REs

Hva med flue i slike grunne vann. Var på Island og fisket litt for en tid siden og der var jeg innom noen små fjellvann. Håpløst med sluk. Islendingene brukte stort sett bare flue, Hvis du kjører fra Akureyri og opp til Myvatn så er det mange fine fiskeplasser langs veien. Både like etter at du har passert Laugar og oppe ved Myvatn. Her var det bare fluefiske. Spesielt der det er grunt er det en fordel med flue. Men da må selvfølgelig fisken gå inn på grunna, ellers nytter det jo lite samme hva du bruker.

Nå var jeg akkurat innom et firma som bygger ventilasjonsanlegg og diverse andre ting i aluminium, og det er utrolig hva som kan fikses når man bare snakker med de rette folkene. "Det viktigste er ikke å vite, men å vite om folk som vet". Det ble et standard utvendig Ø80 endelokk for ventilasjonskanal. 0.7mm godstykkelse, men med litt for høy kant. Denne kanten er det bare å kutte til passe høyde, sette på en knott og så skulle alt være i orden.

Det er ikke tvil om at det er en jungel av gode og mindre gode telt på markedet. Faren med å drive å lete etter det perfekte teltet er at "det beste lett kan bli det godes fiende". Jakten på det ultimate teltet kan lett føre til at man ender opp med et supertelt som koster en "arm og et øye" og så viser det seg at man kunne klart seg med halve prisen og hatt et telt som fungerte like bra men som kanskje var en snau halvkilo tyngre. Mitt forslag er å gå for et tunneltelt med stormklaffer og god plass i forteltet. Vekt ca. 1 kilo pr. person + 1/2 kilo for plugger og barduner etc. som det ofte er mulig å minimalisere siden hvis det skulle være nødvendig. Jeg kjøpte en gang et telt fra ELLOS. Et iglotelt til under tusenlappen. Dette teltet har vert med må utallige turer både sommer og vinter og har fungert helt fint, bortsett fra at det er litt liten plass i forteltet. Det er til og med tapet etter at en telemarkskjører satte skien sin inn gjennom taket. Her er et bilde fra en av turene.

Komplett fritid har tilbud på telt. 20 - 30% Kanskje du kan gjøre et lite kupp her. http://komplettfritid.no/nettbutikk/turutstyr

Var det denne? http://biltema.no/no/Fritid/Hestesport/Hest/Selvklebende-bandasje-45685/ Er ikke denne beregnet på hest? Men den kan jo fungere bra for det.

Vinterstid er stormmatter og god plass i forteltet viktig og så må du beregne at du må redusere med en soveplass vinterstid.

Mener å ha hørt at Yellowknife er det kaldeste stedet på det amerikanske kontinentet vinterstid , men det kan jo være fint der om sommeren. God tur.

Er ikke litt mat på en turistforeninghytte litt lite å gjøre seg til tyv for? Hadde det vert en gjenglemt pose med noen millioner kroner så kan jeg forstå at noen kan la seg friste, men for slike småpenger? Ja ja, fenomenet er kjent også fra STF sine hytter. Ikke forstår jeg hvorfor noen ikke skriver seg inn i boka og stikker uten å gjøre opp for seg, men det er mange ting jeg ikke forstår.

Sikkert gode sko, men siden du linker til viser to forskjellige sko med samme navn ?. Nå skal du bare ta deg en god tur ut for å prøve dem. XXL har 100% fornøyd garanti så hvis det skulle vise seg at du angrer så er det bare å oppsøke butikken igjen. Jeg var litt usikker etter å ha kjøpt nye Lundhags Syncro. hadde hatt en ca. 5 timers tur en dag og en tredagers tur helgen etter. Jeg lurte på om jeg hadde kjøpt dem for små, men etter å ha prøvd et nummer større i butikken så kom jeg til at det nok var riktig nummer. Ingen sure miner når jeg antydet at jeg ville bytte brukte sko.

Nå var jeg nettopp i kontakt med et firma som leverer tynnplateprodukter til ventilasjonssystemer etc. De var veldig interesserte i å vise oss hva de kunne levere, og siden vi kanskje kan være en åpning for dem inn til oljeindustrien så var de veldig imøtekommende. Selvfølgelig nevnte jeg da også kaffekjelen min og det var bare å ta den med bort på verkstedet deres så skulle de se hva de kunne gjøre. Kaffe skulle vi også få. Kanskje det nå skal vise seg at løsningen er nærmere enn jeg trodde i utgangspunktet.

Syrefast går helt fint. Jeg er ikke redd galvanisk korrosjon siden lokket sitter på i så korte perioder mens kjelen er i bruk. Når den står på lager hjemme er den vanligvis tørr og rengjort så da skjer det sikkert ikke så mye. Jeg har tenkt på å forsøke å brenne ut plastpakningen, men lokket er lakkert innvendig så da må jeg nok fjerne all lakken også. Jeg antar at jeg vil ende opp med å pusse hele lokket med stålull eller noe slikt for å få det bra igjen etter oppvarmingen og det var liksom denne jobben jeg hadde håpet å unngå. Kanskje jeg til og med risikerer å brenne i stykker hele lokket hvis jeg legger det på primusen eller bruker en blåselampe. Men slike lokk finnes det jo nok av over alt, så kanskje jeg skulle forsøke like vel.

Og hvorfor tenkte jeg ikke på bokfinken? Kanskje fordi den er for vanlig. Er det ikke ofte slik her i livet at det som virker litt fjernt og eksotisk er mer interessant enn det vi har rundt oss hele tiden. Her er en side med noen flotte bilder. http://goran-hafstad.blogspot.no/2010/05/kamikazedumpapp.html

Jeg bor ikke i Finnmark, og selv mener jeg at jeg har begge beina trykt plantet på bakken. Når det er sagt så har jeg faktisk opplevd å se slike ting som noen mener er gjenferd eller spøkelser, men jeg tror ikke at slike ting eksisterer likevel. Kan mann drømme merkelige ting om natten så kan nok hjernen spille en noen puss når man er våken også. Men jeg har vert på Island og der har jeg til og med vert på et spøkelsesmuseum. Du vil ikke tro alt det rare de tror på der. http://skepsis.no/index.php?page=avisen

Det burde ikke være så vanskelig å se hvorfor den heter rødvingetrost når den flyr.

Det første jeg tenkte på var en ringtrost, men den er helt svart med en hvit bue over brystet. En hvit strek under vingene var litt fremmed, men det kan ha vert en ungfugl fra årets kull og da kan det lett være noen små uregelmessigheter. Ellers har du jo steinskvetten som det er en del av, men den er ikke så veldig lubben og den har jo en markert hvit overgump som nesten lyser når den flyr. Men hunnen er ganske brun og viser ikke så godt igjen som hannen. http://www.helhetsverkstedet.no/natur/innhold.php?side=seksjon&seksjonid=158 Hvis den lignet på en fossekall i størrelse og flukt så har du fjellerka, men den er ikke sørlig vanlig her og så er den markert gul i ansiktet. http://kjernebitern.blogspot.no/2011/10/strandbilder-del-ii-fjelllerke.html Sistemann som dukker opp er snøspurven, men den er kanskje litt mindre enn fosekallen. Snøspurvens hunnfugl har ikke så mye hvitt på seg og den får også en ganske brun vinterdrakt, men den har store hvite felt på vingene som burde vise godt når den flyr. Snøspurven har nok begynt å skifte fjær nå og om vinteren opptrer den gjerne i flokker. En typisk høyfjellsfugl i Sørnorge. http://www.luontoportti.com/suomi/no/linnut/snospurv Men hvis det kan ha vert en vadefugl så er vel Boltitten en god kandidat. http://www.fugleforum.no/index.php?app=gallery&image=2169 Eller en myrsnipe? I sommerdrakt har myrsnipa en stor sort flekk under magen og da kan det godt tenkes at det kan se ut som om den har en hvit sripe langs siden når den flyr. http://mofugler.net/o_gul/v_s_myrsnipe.html Bekkasiner er det også en del av på de underligste stedene nå på høsten, men de er ganske karakteristiske i flykten. De flyr opp nermest som en rakett, noen i sikksakk og noen skriker litt i det de flyr. Ellers er det ikke så godt å si siden en del fugler nå har begynt å trekke og da kan det godt hende at det kan være en lavlandsfugl som bare har mellomlandet.

Fikk mail fra en tidligere kollega på fredag, en danske som har slått seg ned i Stavangerområdet. Han kunne tenke seg en søndagstur, ikke for lang siden han skulle fikse en sykkel som måtte være i stand til mandag. Ja vel, når man jobber i Aker Solutions så er det nok sykkelen som er det rette fremkomstmiddelet. (Tenk å bygge nytt kontorbygg til flere tusen personer og så lager man 2 - 3 hundre parkeringsplasser.) Ok, en rask søndagstur, jeg foreslår Gramstad, over mot Lutsi, opp Paradisskaret, over Mattisrudlå, Kuheiå og opp på Bjørndalsfjellet. Her ble det matpause og siden været var så fint så ble det primus, smørbrødgrill og varme ostesmørbrød. Pausen ble nok litt lengre enn vanlig i det fine været så vi tok snarveien ned til Fjogstadveien og videre ned til bilen. En akkurat passe søndagstur i et uvanlig fint høstvær. P.s. Planen var å henge på et par bilder, men de var tatt med mobilen min og den sa faktisk takk for seg da jeg kom hjem. Nå vet jeg ikke hva som blir igjen på den når / hvis den blir reparert.

Syrefast går sikkert bra. 316L? Syrefast og aluminium går ikke så bra sammen men det går sikkert helt fint siden det bare er et løst lokk. Jeg har ikke så mye erfaring med slike tynnplater, men jeg har laget en del slike tynne plater til bruk som shim plater. "Ja laget og laget fru blom", jeg lager bare tegninger og beskrivelser, jeg har lite og ingenting med den fysiske produksjonen å gjøre. Men hvor tynne plater får du tak i? Jeg vet at det finnes 1.0 mm, men jeg tror de finnes ned i 0.7.

Jeg har en liten kaffekjele av aluminium som jeg bruker mye på tur, men for en stund siden mistet jeg lokket. Det ble erstattet av et lokk fra et syltetøyglass, men dette fungerer dårlig siden det har en plast eller gummipakning på innsiden som ikke er så glad i varme. Nå skulle jeg så gjerne hatt et nytt lokk, men hvor får jeg det fra. Jeg kunne jo kontaktet en blikkenslager og spurt om han kunne lage et til meg, men med de prisene de oppererer med så kan jeg sikkert like godt kjøpe meg en ny kjele. Derfor prøver jeg heller å invitere til en liten dugnad. Jeg vet at det finnes mange kreative og nevenyttige personer som fra tid til annen er innom dette forumet og nå tenkte jeg rett og slett at jeg ville høre om det er noen der ute et sted som er i stand til å lage et slikt lokk til meg. Oppgjøret skal vi helt sikkert klare å bli enige om. Kjelen er laget av tynn aluminium, kanskje 0.3 eller 0.4mm, men lokket kan sikkert være opp til ca. 0.5mm. Åpningen på kjelen er Ø75mm og lokket kan da være ca. Ø80mm innvendig. Kanten rundt må være ca 5mm høy. Det trenger ingen håndtak, det setter jeg på selv. Jeg ser for meg at dette lokket kan presses ut av en plate og det tar sikkert ikke mer enn noen få minutter å klippe det til å presse det til riktig form. Er det noen som kan hjelpe meg?

Crispi sine fjellsko er det veldig vanlig å møte ute i fjellet. Populære sko som du sikkert ikke vil angre på hvis de bare passer din fot. Apropos joggesko: I dag hadde jeg en ca. fire timers tur, matpause inkludert, i relativt lett fjellterreng, med en hel del stein. Lett dagstursekk og mine lite brukte Viking Anaconda GTX. (Gramstd Bjørndalsfjellet + + +.) http://www.klikk.no/helse/dinkropp/trim/article471695.ece En fin anledning til å få testet ut sålene på disse skoene som også er kjent fra 71 grader nord.. Som tidligere nevnt så er jeg ingen tilhenger av å gå i fjellet med joggesko, men denne skoen er nok noe mer enn det. Men hva var det jeg sa? Skoen har en litt spesiell snøring som fungerer greit en stund, men må strammes med jevne mellomrom. Den strammer dårlig bak hælen og skoene har en tendens til å glippe bak. Kanskje derfor de har endret noe på strammingen på de nyere modellene. Den er også litt smal for min fot. (Jeg kjøpte dem på nettet og det skulle være en herremodell, men jeg har en misstanke om at det kan være en damemodell siden andre jeg har snakket med mener at den er bred nok.) Sålen er relativt kraftig med godt mønster som sitter bra både på stein og mykt underlag, men når det er steinete og du går på toppene av spisse steinblokker så kjenner du hver eneste stein like inn i fotsålen. En joggesko er sannsynligvis ikke bedre enn denne skoen som jo er laget for turbruk og ikke til småløping på flate veier. Nei, jeg holder fremdeles en knapp på fjellsko med stiv såle.

Nå kunne jeg jo satt i gang en stor diskusjon rundt dette, men det skal jeg ikke gjøre. Jeg vil bare presisere at etter å ha drevet med birøkt en del år så lærer man også vepsen å kjenne. Vepsen er for en birøkter som reven eller kanskje ulven for en sauebonde og som birøkter så tilegner man seg kunnskap både fra egen erfaring og fra bøker og ikke minst internett. At veps undersøker alt som lukter er ikke bare et sesongfenomen, men noe den gjør så lenge den er aktiv. Den spiser hva som helst. Andre insekter, kjøtt, fisk, frukt, bær, honning og sukker. Denne maten spiser den hele sommeren og prioriterer stort sett det om er lettest tilgjengelig. Men om høsten er den nok mer aggressiv mot oss mennesker enn resten av sesongen. Senest i dag hadde jeg en like inne i håret.

Jeg har kanskje litt mer enn bare egne erfaringer med fottøy i fjellet. Jeg har drevet som turleder i Turistforeningen i over 10 år og da ser mann mye rart som folk har på beina når de går i fjellet. Men nå skal det også sies at våre fjell her vest kanskje er lit mer steinete og bratte enn det du f.eks. finner på Hardangervidda og en del steder østpå.

Hvis du hørte skritt utenfor teltet, hvorfor stakk du ikke hodet ut for å sjekke? Du kan aldri vite hvem som tusler rundt i nattemørket. Det kunne jo være en "hulder" som hadde gått seg bort og så kunne du kanskje fått litt koselig selskap i teltet. Ellers har jeg hørt at du ikke skal sette opp telt på en gammel sti eller vei. Da kan du risikere at det blir litt mye trafikk i løpet av natten. Jeg har ingen erfaring med dette, jeg tar selvfølgelig mine forholdsregler, men kanskje andre har. Og et lite tips angående veps. Veps er veldig glad i alt som lukter, og spesielt hvis det lukter søtt. Damer med parfyme er derfor ekstra interessante for vepsen. Bare husk på det dere damer som liker å pynte dere.

Da jeg var i militæret var det en kar som laget nytt håndtak på en ødelagt samekniv. Han brukte bjørkenever som ble lagt lagvis med lim mellom og presset sammen. Etterpå ble håndtaket formet og pusset. Det ble veldig fint og veldig behagelig å holde i. Det finnes en kniv fra Helle hvor skaftet er laget på samme måten bare med lær i stedet for never. På samekniven ble det brukt messingplate i hver ende av skaftet, men på hellekniven har de brukt bein.

Hvis du går i område med en del stein og ujevnt berg bør du ha sko med stive soler. Hvis du går med joggesko så risikerer du at du utsetter deg selv for noe som ligner "fotsoneterapi", og alle som har vert borti det vet hvor vont det gjør. Det er naturlig å gå på toppen av steinene og hvis ikke solene er stive nok så får du garantert smerter under føttene etter kort tid. Joggesko går bra på fine tur- og skogstier, men er vanligvis ikke noe tess i høyfjellet. Ellers bør du velge en sko som passer bra til foten din. Lærsko former seg mer etter foten enn syntetiske sko og i dag selges det mye syntetiske sko. Disse er ofte like gode som lærsko, men ikke forvent at de skal forme seg noe særlig etter foten.

Selvfølgelig er det riktig å be om hjelp, men da er det personalet ved AMK sentralen som avgjør hva som skal gjøres og hvilken type hjelp du får. Folk kan ikke selv bestemme at de f.eks. skal hentes med helikopter. En gang for mange år siden var jeg på rypejakt i området sør for Kjerag. På formiddagen så vi en gruppe turister som var på vei ut mot Kjeragplatået, noe som ikke er uvanlig en søndag med fint vær. Ut på dagen trakk det over og ble lavt skydekke og tåken begynte å bygge seg opp over Lysefjorden, men det hadde ingen betydning for oss. Sikten var bra nok, og så skulle vi jo hjem til kvelden like vel. På slutten av dagen da vi var på vei hjem møtte vi en ambulanse på vei opp mot Øygardsstølen som er det vanligste utgangspunktet for turen ut til Kjerag. Det var "vår" ambulanse, altså våre venner fra Røde Kors Hjelpekorps. Vi lurte litt på hvorfor de var der, men en rask telefon neste dag ga svar på det. En fotturist på vei tilbake fra Kjerag hadde brukket ankelen. De ringte da til AMK og ba om hjelp. AMK vurderte forholdene slik at det ikke var forsvarlig å fly, og de alarmerte da Røde Kors. Seks personer fra Røde Kors brukte da ca. en halv time til å få ut bilen, min. 2.5 timers kjøring opp til Øygardsstølen, ca. en time inn til pasienten, ca. to timer tilbake til bilen og ca. 2.5 timer i bil til sykehuset. Dette blir da nesten 9 timer fra alarmen går til pasienten er på sykehus. Et helikopter hadde sikkert gjort unna turen på maks et par timer. Hva som bør gjøres er det altså AMK som avgjør og da blir det litt feil å si at folk, på grunn av at de ikke gidder å gå hjem selv, bare kan ringe etter helikopter.