REs

Her er noen ekstra tips for kasser til perleugler. http://www.bioforsk.no/ikbViewer/Content/109599/Haukugle_Perleugle.pdf

Det er tegning/mål til kasser til både perleugle og kattugle. Til kattugle så brukes vanlige kvinandkasser.

Det kan være en fordel å henge fuglekassene på nord og østsiden av trær og hus slik at de ikke henger rett mot solen. Det kan bli ganske varmt inne i en sånn liten kasse hvis den henger midt i solsteiken hele dagen. Ja faktisk så varmt at små fugleunger kan dø.

Her er den tegningen jeg bruker når jeg snekrer fuglekasser. Jeg lager kassene med åpning i front for da er det lettere å gjøre rent i kassen. Gammelt reirmateriale kastes ut og så bruker jeg en malingskrape og skraper ut det som måtte sitte på vegger og gulv. Jeg sikrer fronten ved å sette inn en spiker eller en skrue nederst i frontplaten, inn fra siden. Jeg bruker rustfrie terrasseskruer, men det går helt fint å spikre kassene sammen med galvanisert spiker. Jeg lager også et eller to huller i bunnen av kassen, 8 - 10 mm, for å få litt luftgjennomstrømning når det ikke er reir i kassen. Da dannes det ikke så mye kondens i kassen og den holder seg tørr og fin på innsiden. Spesielt på kassene til kjøttmeis er det greit å sette en metallplate rundt hullet slik at ikke hakkespetten hakker det ut og bruker kassen om vinteren. Min erfaring er at de minste kassene og kassene til stær ikke er så utsatt for å bli ødelagt. De minste kassene er nok for små til en flaggspett, mens kassene til stær klarer den å komme inn i uten noe ekstraarbeid. Jeg maler kassene på utsiden med en mørk beis. Jeg maler også innsiden, nederst der reiret blir bygget. Da råtner den ikke så fort. Taket bør også males på på over- og undersiden (Inn- og utsiden). Det danner seg ofte kondens på undersiden av taket og når kassene begynner å råtne så er det størst angrep i bunnen, på innsiden av fronten under hullet og på innsiden av taket. Jeg bruker stort sett de materialene jeg får tak i. Pakkematerial, gamle paller, bygningsmaterialer og drivved som jeg finner langs strendene. Nå er det stort sett slutt på giftig trykkimpregnert material, så jeg bruker også dette bare det er tørt. Tykkelsen på materialene kan godt variere noe. Det er målet inne i kassen som er viktig. Når jeg henger opp kassene så setter jeg inn en spiker i hvert hjørne av kassen, i bakkant av sideveggen. La spikeren stå litt ut slik at du kan surre en ståltråd rundt. Ståltråden strekker jeg rundt trestammen og surrer fast på andre siden av kassen. (2 - 3 ganger rundt spikeren og så et stykke med tette tørn rundt ståltråden som går rundt treet.) En ståltråd i topp og en i bunn av kassen. Så finner jeg noen passe tykke pinner og presser inn mellom ståltråden og trestammen slik at kassen henger godt fast og slik at ståltråden ikke er i kontakt med treet. Da unngår du at ståltråden vokser inn i treet og skader det. Hvis du surrer ståltråden for løst så vil den gi etter når du presser inn de siste pinnene. Jeg kan ta noen detaljbilder hvis noen har problemer med opphengingen. Her er en link til en side med noen tips til andre typer kasser som ikke står på min tegning. https://www.miljolare.no/aktiviteter/fuglekasser/kassetabell

Nå er jeg i gang igjen. Selvfølgelig skulle dette vert gjort i høst eller i vinter, men når meisenes første spede sang høres en og annen gang når solen klarer å presse seg gjennom uværsskyene så er det ingen vei tilbake. Fuglekassene må gjøres rene før hekkesesongen starter. Jeg henter frem sykkelen, kobler på hengeren og fyller den med nødvendig verktøy, teleskopstige og diverse reservedeler og så får turgåere i området noe å lure på når de ser denne doningen på veien og i noen tilfeller en mann klatrende rundt i trærne. Det er ikke uvanlig at en og annen hakkespett utvider åpningen i kassene slik at den kan komme inn og finne ly når vinteren er på det hardeste. Det er mange som beskylder kråke og skjære for å være årsaken til at en del fugler har hatt en så stor tilbakegang de siste årene, men hvor mange tenker på at også hakkespetten spiser fugleunger, og ofte henter den ungene rett ut av fuglekassene. Men nok om det. Her hvor jeg nå bor så har jeg de siste 10 - 12 årene merket en kraftig reduksjon av småfugler, og for å prøve å hjelpe litt på denne situasjonen så har jeg nå i flere år hatt ca. 30 fuglekasser av forskjellig type hengende rundt i de få friområdene som er igjen her. Disse må selvfølgelig rengjøres, repareres og i noen tilfeller skiftes ut. Som sagt så herjer hakkespetten ganske flittig med hullet i kassene og i noen tilfeller er noen kasser så tæret av tidens tann at de må skiftes. Jeg har lager av oppkappede materialer i garasjen så hvis jeg trenger enn ny front eller en ny kasse eller to så er det bare å skru dem sammen og gi dem et strøk maling eller beis og så er de klare til å henges opp. Jeg bruker alle typer materialer og det jeg har mest av nå er drivved som jeg fant ute på Jærstrendene en vår for et pat år siden. Det var materialer som sikkert hadde blåst over bord fra en båt og etter en tur i sjøen så var den sånn passe saltet at den sikkert klarer seg ganske godt mot både sopp og råte. I et forsøk på å hindre hakkespetten i å ødelegge kassene mine så har jeg forsøkt flere ting rundt hullet. Metallplate, spiker og i fjord så laget jeg rett og slett noen plater av plast, av et gammelt akebrett. Jeg tenkte at denne plasten var sikkert så geig at hakkespetten ville gi opp, men den gang ei. Plasten er seig nok til å kunne brukes til akebrett, men hakkespett tåler den ikke. Det er rart at ikke disse fuglene sliter med permanent hjernerystelse. Her er noen av de frontplatene som er skigtet ut. En med spiker rundt hullet, en uten noe, en med plastplate og nederst en ny. Det ser ut til at metallflate er det eneste som funker, men disse er det også vanskeligst å lage for meg som ikke har et mekanisk verksted i kjelleren eller i garasjen. Hvis noen er interessert i tegninger av de forskjellige kassene så kan jeg godt legge dette ut her.

Om man bruker 30-06 ( 7,62 x 63 mm) eller 308 (7,62 x 51 mm) går vel ut på ett. Det er samme kaliber, men lengden på hylsa er forskjellig. 308 kommer som 308 Nato og 308 Winnchester. 308 Nato er bygget på 308 Winn , men hylsa er 0.013" (0.3302 mm) lenger for Nato. Kulevekt og ladning kan varieres slik at resultatet i treffpunktet blir det samme. Det er vel anslagsenergien som avgjør hvor mye som ødelegges rundt treffstedet. Høyere hastighet gir høyere anslagsenergi og mer ødeleggelse. Jeg har hørt rådyrjegere som påstår at en 222 med utgangshastighet på ca. 1000 m/s ødelegger like mye kjøtt som en 7.62 med ca. 800 m/s, men dette har jeg ikke sett noen beviser på.

Her var det mange forskjellige forslag, men jeg vil råde deg til å forsøke det enkleste først og det er tape. IKKE SY med symaskin. Da perforerer du bare stoffet og neste gang det får litt ekstra belastning så revner det langs hullene i sømmen. Bruk spinnakertape. Den er laget for reparasjon av spinnaker, holder godt og tåler vann. Du får kjøpt denne tapen i en skipshandel, hos en seilmaker eller på nettet. https://www.ivinden.no/products/dr-tuba-nylon-ripstop-spinnaker-tape?gclid=EAIaIQobChMI0dmu34zo2QIVGi0ZCh2fzwCbEAQYAiABEgLkI_D_BwE https://www.watski.no/-115nl De er vanligvis nok med tape på en side, men du kan tape på begge sider hvis du vil gjøre reparasjonen ekstra sterk. Klipp til en bit tape som er 3 - 4 cm bred, eller bruk tapen i full bredde hvis det passer. La bitene være ca. 3 cm lenger en riften i hver ende og klipp endene jevnt runde. Lim biten over riften. (Se video.) Hvis du vil gjøre reparasjonen ekstra sterk så kan du klippe til to runde biter av tapen. Diameteren på bitene må være litt mindre enn bredden på den lange biten. Så limer du en rund bit i hver ende av riften for å hindre at det revner videre innover i stoffet. Etterpå limer du den lage biten over de runde bitene og langs hele riften. Bruk en myk plastskrape eller lignende og gni tapen godt fast.

Kanin er god mat. Det har vert forsøkt å produsere kaninkjøtt her hos oss for en del år siden og det ble også startet opp et eget kaninslakteri. Problemet er bare at en kanin kan produsere ca. 30 kg kjøtt i året, og når noen starter opp med avl så er det mange som henger seg på. Kaniner vokser raskt og du får da veldig raskt en høy produksjon, og ofte blir dette raskt til overproduksjon. Så blir det mottaksstopp på slakteriet og i butikkene og mange produsenter legger ned. Så blir det kanskje ny etterspørsel og det samme gjentar seg igjen. Overproduksjon og mottaksstopp. Dette skjedde her hos oss og nå har det ikke vert kanin i butikkene på mange mange år. Den eneste plassen du kan ha håp om å få svar på hvor kjøttet er produsert er vel i slakterbutikken, hvis det finnes noen igjen av disse da. I en vanlig matbutikk er men heldig hvis betjeningen vet hva som er i den plastemballerte pakken som ligger i kjøledisken. Ofte vet man ikke hva man har kjøpt før pakken åpnes. Man vet hva slags dyr det kommer fra, men hvordan det er skåret opp kan ofte være en gåte. Men grønnsakene er bra merket og der er jeg tro mot lokale produsenter.

Hvis man skal unngå rødt kjøtt så er det vel nesten bare kylling igjen hvis vi ikke skal gå ut med hagla eller rifla. Problemet mitt er bare det at jeg en gang hadde en jobb hvor jeg fikk se hvordan disse kyllingene lever og hvordan de dør, og det var ikke de glansbildene som vises på tv. Derfor spiser jeg veldig lite kylling. Men jeg er glad i fisk.

Men hvilken mulighet har vi til å sjekke hvor kjøttet er produsert? Jeg så nettopp et program om resistente bakterier og der var det en del om dansk svineproduksjon. Dansk svinekjøtt er billig, smaker godt og er fullt av antibiotika og ofte også resistente bakterier. Heldig vis er det ikke mye av dette kjøttet i Norge, men så er også kiloprisen på norsk svinefillet ca. tre ganger så høy som i Danmark. https://forskning.no/bakterier/2010/11/vi-holder-pa-tape-krigen-mot-resistente-bakterier Og hva med biffen? Skal vi kjøpe den som er produsert i Norge hvor dyrene står inne hele livet og fôres med kraftfôr og silo, eller skal vi kjøpe den biffen som er produsert i Argentina og Uruguay hvor dyrene går fritt ute på pampasen og spiser gress rett fra bakken. Hva er det som har det mest bærekraftige fotavtrykket? Kraftfôr der råstoffet ofte er fraktet lange strekninger med båt før fôret blir produsert og fraktet ut til bonden med bil, silofôr som slås og kjøres inn med traktor og hvor press safta enten kjøres ut som gjødsel eller forurenser vann og vassdrag, eller "grass fed" biff som er fraktet halve jorden rundt med båt før den havner i butikken vår. Det er ikke lett for vanlige forbrukere å ha kontroll med produksjonsmetodene for den maten vi kjøper i butikken. Selv prøver jeg så langt som mulig å kjøpe lokalprodusert mat, men av og til så er det prisen som avgjør, uavhengig av produksjonssted. Men så er det jo noen land, f.eks. Israel og Tyrkia, som ikke selger en eneste reddik eller potet til meg, men jeg er ikke sikker på om lille meg har så stor innvirkning. Men jeg håper jo at jeg ikke er den eneste som er litt selektiv når jeg handler mat. Her hos oss har vi en produsent av grønnsaker, egg og jordbær som begynte å sitte i veikanten som barn og selge poteter for sin bestefar. I dag har han en svær gårdsbutikk hvor mesteparten av det han selger er egenprodusert eller produsert et sted i nærområdet. Der handler jeg i hvert fall med god samvittighet. https://www.facebook.com/Gardsutsalg/

Jo mer plass man har jo flere ting samler man på. Det er i hvert fall min erfaring. Til og med badstua mi er omgjort til lagerrom, men det er kanskje fordi kona ikke liker badstue. Men det gjør jeg!

Hvordan kan en person med seriøse friluftsinteresser klare å bo i en liten bygård i Oslo. Jeg får eksem bare av å gå inn på et kjøpesenter hvor det er litt mye folk, og snakker vi om julehandel så blir jeg nesten sengeliggende. Jeg bodde et år i Oslo og senere tre år i Bergen. Det var nok for meg.

Man trenger ikke bo langt ute på landet for å bo i enebolig eller en leilighet med tilstrekkelig plass. Det er faktisk så enkelt at hver kommune kunne gjort det som Sandnes kommune gjorde da jeg bygget mitt første hus. I stedet for å la profitthungrige utbyggingsselskap ta seg av boligbyggingen og selge disse til blodpris så kan kommunen kjøpe opp tomtearealer som de klargjør med vei vann og kloakk. Så selger de tomtene til kostpris og lar hver enkelt få bygge det huset de ønsker, innenfor de rammer som reguleringsplanen setter. Hver enkelt kan da legge inn en god del egeninnsats, hente inn anbud på bygging, muring, rør, elektrisk arbeid etc. og da er det fullt mulig å få seg en respektabel bolig til en akseptabel pris. I dag bygges boligene stort sett av selskaper som har et eneste mål: Bygge så billig som mulig og selge så dyrt som mulig. Det er en stor skam i et land som Norge at ikke de som ønsker det skal få lov til å bygge sitt eget hus. Men dette er en helt annen diskusjon som hører hjemme helt andre steder.

Et lite spark til de som designer dagens boliger, hvis vi skulle ha noen av den typen her på forumet. Nå er jeg sikkert ganske heldig som har et stort hus med mye plass å boltre meg på, men jeg er en smule bekymret når jeg ser hva slags boliger som bygges i dag. Jeg startet min yrkeskarriere på et arkitektkontor på slutten av 1970 tallet og da kunne vi bygge hus, men hva slags boliger er det som bygges i dag? Små trange leiligheter hvor det stort sett ikke er plass til annet enn å sove og spise. Lagerplass til turutstyr, ski, dykkerutstyr, julepynt, barneleker, barnevogner, akebrett, hagemøbler, grill, sykler, bilhjul etc. etc. er det visst ingen som tenker på. Hvordan skal dette ende!? Er dette kanskje en direkte trussel for det norske friluftslivet? Ps. Et lite tips til de som kanskje er så heldige at de har et ekstra rom som kan brukes. Jeg er nettopp ferdig med en liten oppgradering av snekkerboden min, og da jeg, for noen måneder siden, hjalp en bekjent med å skifte kjøkken, så tok jeg vare på noe av den gamle kjøkkeninnredningen som han skulle kaste. Den passet akkurat inn i snekkerboden min og bidro til en vesentlig økning av husets lagerkapasitet. Det står ofte fine kjøkkenskaper på finn.no, og ofte helt gratis.

Nå er jeg så heldig at jeg har både et stort loft og en kjellerstue hvor jeg kan tørke det meste, og i tillegg så var huset mitt utstyrt med en diger oljefyr da jeg kjøpte det. Denne oljefyren er selvfølgelig fjernet til fordel for nyere teknologi og da ble det plutselig ledig et rom som tidligere hadde vert fult opp av oljefyren, men som nå bare har en stor tank med varmt vann. I tillegg så har dette rommet en pipe som ikke er i bruk lenger pluss en kanal utenfra som leverte forbrenningsluft til oljefyren. Hvis jeg åpner hullet der oljefyren var koblet til pipen så blir det så god gjennomtrekk at jeg kan tørke det meste som går inn gjennom døren og som ikke er over fire meter langt. Men det har ikke alltid vert sånn. Min kone snakker enda om den gang da vi leide en kjellerleilighet og jeg slo opp telt på kjøkkengulvet. Kjøkkenet hadde gulv som tålte vann og jeg syntes at det egnet seg godt til å slå opp et vått telt på. Den gang jobbet min kone på en oljeplattform i Nordsjøen og hvis jeg reiste på tur mens hun var på jobb så var det ingen problemer, men men med to uker på jobb og vekselvis tre og fire uker hjemme så var det ikke alltid like enkelt å beregne turene slik at det passet når hun var på jobb. Bardunene ble festet i skuffer og skapdører og det var, forståelig nok, ikke alltid like populært å komme hjem til et kjøkken som var okkupert av et vått iglotelt som tok opp hele gulvplassen på et lite kjøkken.

Lysrør kan ødelegge mange gummi og plast produkter på grunn av UV stråling. Mange slike stoffer tåler ikke UV lys over lengre tid og det er blant annet derfor at alle slanger, pakninger, membraner etc. som brukes på installasjoner i Nordsjøen må være merket "UV resistant". Jeg hadde en gang en svart Viking sport dykkerdrakt som pleide å henge i en bod i kjelleren, i en svart søppelsekk. En vinter ble den hengende uten sekken og lyset fra vinduet var nok til at den ene siden på drakten, neste vår, var helt full av små sprekker. Altså helt ødelagt. UV lys kan kanskje også svekke det stoffet som er brukt på pulken din og da har du enda en faktor som er med på å korte ned levetiden. Ta noen gode bilder og send dem til produsenten så får du se hva de sier.

Det er litt typisk at stoffet revner i sømmene der hvor det får litt ekstra belastning. Når stoffet blir sydd sammen så lager nålen på symaskinen en perforert stripe, en linje med små huller, der sømmen er. Dette svekker stoffet ganske betraktelig og hvis ikke styrken på stoffet er beregnet med tanke på dette svake punktet så er det helt naturlig at dette vil skje. Jeg husker fra min tid som sportsdykker at vi unngikk å kjøpe engelske våtdrakter siden disse var sydd sammen med sømmer som perforerte stoffet. På f.eks. amerikanske drakter var stoffet, neopren, presset sammen og limt og sømmene var sydd horisontalt, med en søm på hver side, slik at nålen ikke gikk gjennom stoffet. Dette er nok ikke mulig med det tynne stoffet som Fjellpulken bruker, men hvis de f.eks. hadde sydd delene sammen med en god forsterkning som sprer belastningen over et større område pluss at sømmene hadde blitt tapet med en sterk og bred tape, slik det gjøres med seil til seilbåter, så hadde nok stoffet holdt mye lenger.

Ja men det må man vel ikke? Det er bare å gjøre som små barn når du spør dem om hvor store de er. SÅÅ stor!

Ellers så er ofte årsaken til at man fryser, på fingre og eller tær, dårlig blodsirkulasjon. Hvis problemet hos deg har samme årsak så finnes det medisiner for dette. Jeg mener det heter Viagra. Du kan sikkert få en ladning hvis du snakker med fastlegen din.

Du kunne kanskje be bestemor eller noen andre strikkekyndige om å strikke en modifisert utgave av denne? Fra spøk til revolver. Felles for de fleste undertøytyper av ull som selges i dag er at de er ganske tynne. Da jeg vokste opp så brukte vi hjemmestrikkede lange underbukser av ull hele vinteren og jeg stiftet bekjentskap med noe tilsvarende da jeg var i militæret. Disse var ribbestrikket og ble kalt Anna. Kanskje du kan undersøke om det er noen i bekjentskapskretsen din som kan strikke et sånn plagg til deg.

Jeg kom bare på et lite triks som jeg brukte på min sønn da han fikk vannblærer på hælene etter et treningsforsøk på å gå til det militære marsjmerket. Ta en synål med en trå i og stikk gjennom vanblemma. Trekk tråden gjennom slik at den henger ut på hver side. La tråden være over natten. Neste morgen vil sannsynligvis væsken i blemma være borte og skinnet klistrer seg til underhuden. Trekk ut tråden og sett på gnagsårplaster eller sportstape.

Jeg har vert birøkter i noen år og da ble jeg anbefalt, faktisk av fastlegen min, å ha en sånn penn med meg i verktøykassen. Det ble aldri til at jeg kjøpte en sånn, de går jo ut på dato. Men kanskje det er en god idé for turledere.

Etter over 20 år med aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps hvor vi hadde det meste og litt til med oss i førstehjelpsveskene så har jeg lært meg at, når jeg er på tur alene eller med andre, så trenger jeg stort sett bare kunnskap og enkeltmannspakke. Det er som regel ikke behov for annet enn det som trengs for å utføre livreddende førstehjelp. Annen hjelp kan proffene ta seg av. Men når det er sagt så har jeg selvfølgelig med litt utstyr til å behandle småskader og sår med. Noen sterile kompresser, litt gnagsårplaster, sportstape og av og til kommer det med en støttebandasje. Småsår trenger vanligvis ikke å renses, og hvis de må renses så holder det lenge med vann og av og til litt såpe. Slike sår behandles lett med litt gasbind og en bit sportstape. Ved større kutt eller andre sår som må behandles hos lege eller på sykehus så er det bare å stoppe store blødninger, tape det godt sammen og komme seg hjem. Rengjøring og sammensying fikser legen. Hvis det oppstår brudd i armer, bein eller andre steder så er det ikke så mye en kan få gjort med dette mens man er ute. Jeg knakk leggbeinet en gang jeg var ute på tur, og da laget jeg meg en stokk, krykke eller hva vi nå kan kalde det, og så humpet jeg, et par timer, tilbake til bilen. Nå vet sikkert noen at leggbeinet ikke er så viktig. Du klarer deg godt uten leggbein, men det er ganske smertefullt når det er brukket, og da kan det være greit å ha med et par "painkillers" av den litt kraftige typen. Strengt tatt ikke nødvendig, men det gjør livet litt lettere.

Hva med en sånn? Mye enklere å ta med på tur enn en vanlig paraply.

Det har sikkert minimal praktisk betydning, men forskjellen er, for en masse som ikke produserer egen varme, om den befinner seg inne i eller utenfor kroppen. Hvis massen befinner seg inne i kroppen så vil den ikke avgi varme til omgivelsene siden omgivelsene har samme temperatur, og den trenger da ikke å få tilført ny varme. Men hvis denne massen befinner seg utenfor kroppen så vil den avgi varme til omgivelsene som er kaldere og må derfor få tilført varme fra kroppen eller et annet sted for å opprettholde 37 grader. Men den eneste praktiske fordelen jeg kan se ved å holde disse stoffene inne i kroppen er at du etter hvert vil bruke ganske mye muskelaktivitet for å holde dette inne, og muskelaktivitet produserer varme. Men da trenger du også tilførsel av ny energi for å produsere denne varmen.