REs

Snart på tide å gjøre sykkelen klar for vinteren? Hos meg vil ikke det si at den blir satt i garasjen, men, d.v.s. at det er akkurat det den blir, men jeg har en sykkel nr. 2 som snart vil få en rask service, en liten behandling med bonevoks og piggdekk før den er klar for vinteren. Den største faren når man er blitt så gammel som meg, hvis det kan kalles gammel, er at kroppen ikke er 20 år lenger, men hodet har ikke innsett dette enda og det kan være en litt skummel kombinasjon.

Nå blir det spennende å se om Oslofolk er like positive til ulven, nå når den lusker rundt hushjørnene deres og ikke bare langt borte i de dype skoger hvor en eller annen smårar bonde forsøker å livnære seg på sauehold.

Jeg kjøpte en slik dehydrator hos Jula og har testet den et par ganger. Fremdeles, lenge etter at min svigerfar døde, så hater jeg å måtte gi ham rett i noen av hans utsagn, men denne gangen var det ingen vei utenom. Jeg innrømmer det, nok en gang har jeg kjøpt enda en ting som sikkert bare kommer til å ta opp plass i kjøkkenskapet og som sannsynligvis kommer til å havne øverst og bakerst på en hylle i kjellerboden om en stund. Ikke fordi den var spesielt dårlig, men jeg kommer ganske sikkert ikke til å bruke den noe særlig. Og da fikk svigers rett igjen. Stort sett hver eneste gang jeg eller min kone hadde kjøpt noe nytt og "revolusjonerende" til kjøkkenet så mente han at det bare var skapfyll.

Jeg har denne. http://www.clasohlson.com/no/OBH-Nordica-Food-Sealer-vakuummaskin/Pr349895000?utm_campaign=bazaarvoice&utm_medium=SearchVoice&utm_source=AskAndAnswer&utm_content=Default Den ser helt identisk ut og virker helt perfekt. Det er bare et problem og det er at hvis du prøver å pakke noe med væske i så trekker den væsken inn i maskinen. Ting med litt væske i, som rått kjøtt etc, kan du pakke ved å brette noe vanlig kjøkken-/ tørkepapir til en pølse og legge i posen mellom kjøttet og maskinen. Papiret fanger opp væsken og alt virker som det skal.

Kommentar: Ta med litt mer sokker. Både tykke og tynne. De veier lite og kan komme godt med. Jeg liker å ta med en sag på tur. I områder hvor det er muligheter for å brenne bål så er det veldig greit med en liten tursag, men jeg er også veldig glad i øksa, selv om den veier litt mer. Ved som kløyves brenner bedre enn rund ved. Stormkjøkken (Trangia?) tar ikke dette litt stor plass i sekken? En liten kjele og en lett stekepanne er kanskje nok i de fleste singelturer, og en lett gassbrenner får lett plass i kjelen. Jeg har en kjele som kan brukes både som vannkjele og gryte. Gassbrenneren demonteres og puttes ned i kjelen sammen med diverse fyrtøy. (Stekepanna på bildet er tung og blir kun tatt med på dagsturer eller kanoturer. Jeg har lettere redskap for lengre turer med sekk.)

Jeg har også krøpet i en jørmeløype / grøft da jeg var i forsvaret. En av soldatene ropte til befalet, en sersjant, at det var glass i grøfta. Svaret var at det skulle være glass i grøfta. Da soldaten så kom opp og sersjanten fikk se skaden han hadde pådratt seg like over kneet, fikk han bare tid til å brøle ut at to mann skulle følge den skadede til legen før han ble hvit som et laken i ansiktet, snøvlet og vrøvlet noe uforståelig før han begynte å vakle og måtte støttes av to soldater for ikke å ramle i bakken. Ja det kan være tøft å være i forsvaret.

Nå har endelig kaffekjelen fått nytt lokk, men jeg måtte beholde knotten på toppen av lokket. Den er laget av solid einer og holder nok noen turer til. Men det kan jo tenkes at jeg forsøker å lage et lokk ut av en tynn aluminiumsplate slik som Koppen foreslo. Alltid litt mer kos å ha noe som man har laget selv. Kanskje jeg skulle feste lokket til kjelen med en tynn liten kjetting så er jeg sikker på at det kommer med hjem.

Nå er det en stund siden jeg var i forsvaret, men min erfaring er at det avhenger veldig av hvilket befal man har når slike ting skal læres og unngås. En ting er å forelese fra en bok eller brosjyre, men en annen ting er å få folk som kanskje ikke er topp motivert til å ta til seg slik lærdom. Under en øvelse er ofte soldater overlatt til seg selv i kortere eller lengre perioder og hvis forholdene er de rette og man ikke passer på så er det lett å bli nedkjølt. Kulden kommer snikende " som en tyv om natten", og det er ikke alltid lett å oppdage at en av kameratene begynner å bli sløv. Forsvaret har også tidligere hatt folk som er blitt alvorlig skadet på grunn av lokal nedkjøling / forfrysning, så dette er ikke noe nytt.

En ting som er bra med speideren her i distriktet er at det er kommunen som eier hyttene og de forskjellige speidergruppene disponerer og driver dem. Derfor kan hvem som helst leie dem hvis de vil dra på tur med f.eks. en gjeng unger fra en eller annen klubb eller forening.

Ja du vet at:''Om svunne tiders gleder bringer tomme flasker bud''.

Ja det var synd at jeg ikke fikk med meg åpningen. Jeg har alltid ønsket å få klippe eller skjære en slik snor / bånd som disse ''proffene'' ofte plundrer slik med. Det er også tradisjon at de som f.eks. døper en båt eller åpner en vei etc. får en fin gave etterpå. Jeg regner med at jeg har gått glipp av noe stort her. Hadde vi reist opp på fredagskvelden så kan det godt tenkes at vi hadde tatt turen innom Blåfjellenden, men det var et sosialt arrangement hos Aker på fredagskvelden så derfor kom vi oss ikke i gang før på lørdag formiddag. Det er sikkert lurt å forsøke å stenge litt for sauene når de kommer tilbake neste år. Det var allerede tegn til at de hadde begynt å bruke stedet som sauefjøs.

Da må du nok starte noe selv eller så kan du sjekke med Turistforeningen og se hvilke aktiviteter de har for barn. Barnas turlag er nok litt mer ''laid-back'' enn det du er ute etter.

Litt sent kanskje for jeg har ikke vert på tur i dag, men i helgen som var. Fantastisk temperatur på fjellet. Noe vind, men å stå opp tidlig en søndag morgen, på over 900m over havet, i september og det er nesten 12 grader ute må vel være helt topp. Gikk fra Lortabu ca. midt på dagen lørdag og satte kursen mot Sandvatn. Skulle bare ha en rask tur for å nyte det fine høstværet. Det er ikke så langt inn så vi tok en avstikker inn til Mohidler siden det er ganske lenge siden jeg har vert der. http://ut.no/tur/mohidler-beskjeden-ute-imponerende-inne Åpningen var ganske bra i år så det gikk greit å komme inn. Min danske venn var nok litt imponert. Han kommenterte flere ganger hvor heldige vi var som hadde slikt et vakkert land. Vel fremme på Sandvatn viste det seg at dansken hadde husket på det viktigste. Fire danske bokser øl, og de smakte veldig godt. En kjenning fra turistforeningen var inne på hytta for å montere en ny Ally kano som T. hadde kjøpt inn. Han hadde gått inn til hytta klokka ett natt til lørdag, og de som husker hvordan været i Stavangerområdet var da synes sikkert at det var litt over streken dristig, men det var faktisk ikke så ille i fjellet. Stavanger hadde vel nesten rekord i nedbør og lynnedslag den kvelden. Han holdt på med kanoen da vi kom på lørdagen, og var ikke kommet så mye lenger søndag morgen da vi gikk. Hvordan det endte vet jeg ikke for han så ganske oppgitt ut. Det ble litt for mye middag, vok med indrefillet, grønsaker og østerssaus, men min danske venn syntes at det var for ille å kaste det så det ble blandet med resten av nudlene, pakket inn i plastposer og tatt med i sekken neste dag. Turen tilbake gikk via Urdalega. Det er greit å slippe å gå tilbake i samme sporet som vi kom. Noen har gjort et forsøk på å gjenoppbygge de gamle driftelegene (gamle overnattingsplasser for gjetere) og vi klatret litt rundt i ura for å se hvordan det stod til her. Kanskje jeg kan få minstegutten min med inn her for en overnatting neste sommer. Lenger nede ble det kryssing av elv, og mine nye Lundhags Syncro gjorde jobben knirkefritt. Verre var det med min danske venn som gikk på langt lettere fottøy. Men vannet var ikke kaldere enn at det gikk greit uten sko. Senere ble det en liten stopp og litt mat, og da ble restene fra lørdagens middag varmet i min eminente kaffekjele, som jeg ellers bare koker vann i. Nedturen til Lortabu gikk som en drøm og da vi igjen satt i bilen på veg hjem var vi ikke trettere enn at vi lett kunne tatt en ny tur. Men vi hadde forhåpentligvis fått ladet batteriene litt for uken som lå foran oss.

Den speidergruppa som vi drev i sin tid var en humanetisk speidergruppe. Faktisk den eneste i landet. Vi konsentrerte oss utelukkende om friluftsaktiviteter og selv om vi var en undergruppe av Humanetisk Forbund, så hadde vi ikke annet med HEF å gjøre enn at vi fikk en del av driftsmidlene derfra. Religion og livssyn var 100% fraværende som tema i vår aktivitet.Vårt største problem ble etter hvert tilgangen på ledere og de som drev denne gruppen måtte til slutt kaste inn håndkle på grunn av familie og jobb. Det var også litt trist for våre medlemmer,som var fra 7 til 12 år, at de ikke fikk delta verken på leire eller andre speideraktiviteter som deres venner i den kristne speideren fikk. Det hadde vert spennende hvis noen hadde klart å starte opp noe tilsvarende et eller annet sted. Vi deler gjerne våre erfaringer med de som måtte ha interesse av det.

Speideren burde jo ha alle muligheter til å drive med slik aktivitet, men det er riktig som du sier, speideren bærer mer og mer preg av å være en religiøs organisasjon, mer enn en friluftsorganisasjon. Det å starte en slik villmarksklubb kan være ganske tungt hvis du ikke er medlem av en større organisasjon. Jeg har selv vert med og drevet en speider / friluftsgruppe som ikke hadde noen form for religion, men vi ble nektet medlemskap i Norges Speiderforbund, vi ble nektet å delta på noen av speiderens aktiviteter og vi ble nektet en hver aktivitet sammen med andre speidergrupper. Da blir det ikke så lett for de som er ledere å kunne tilby tilsvarende aktiviteter for barn som gjerne vil være med på speiderleire og tilsvarende aktiviteter. Noen steder driver Ungdommens Røde Kors slike grupper og så har du barnas turlag i Turistforeningen. Ellers vet jeg ikke om noe slike grupper.

Riktig, det er hengjanenibbå. Et fascinerende sted å besøke hvis du er lei av å gå til Preikestolen eller du er på tur langs nordsida av Lysefjorden.

Kan tenkes at bildet er for stort/tungt. da må du redusere det litt så sklir det rett inn. (Dette var en kommentar til et bilde som ikke kom inn, men hvor ble det av innlegget?) Når jeg først er her så kan jeg jo legge inn et bilde fra mine hjemtrakter. Et sted med flott utsikt, men som de fleste stort sett bare går eller seiler forbi.

Jeg har et søskenbarn som hadde en labrador som ikke tålte at vi badet i sjøen. Da kom den uti for å hente oss i land. Kanskje hunden din rett og slett ikke liker at du kaster ting i vannet. Er ikke Labrador en jakthund som ble brukt til å hente ender og lignende som ble skutt på vannet? Dyr kan ofte oppfatte ting litt annerledes enn oss mennesker. Jeg har en katt som synes det er helt greit at jeg kjører bil eller sykler, men hvis jeg går ut fra eiendommen vår så kommer den løpende og jamrer seg noe helt fryktelig.

Som en hovedregel bør skaftelengden og ikke totallengden være avgjørende for lengden på åren man velger,uansett om man velger en åre med rett eller vinklet skaft. Skaftelengden bør være lik lengden fra skulder til vannlinje. Seteplassering kan altså påvirke lengden på skaftet. Den enkleste måten å finne skaftelengde er å sitte rett opp og ned på en stol og måle lengde fra hake til sete, legge til 15cm og man har ca skaftelengde. Det vil si at en person med lengde fra hake til sete på 70cm skal ha en åre med skaft på 85cm. En åre med vinklet skaft, og blad på 50cm skal da ha totallengde på 135cm, mens en oterhaleåre med blad på 70cm skal ha totallengde på155cm Hentet fra denne siden: http://www.kanokajakksiden.info/Bygging%20seter.htm

Ta en liten test. Bland ut litt klorin i lunkent vann og slipp et par dråper på det misfargede stoffet. Følg med å se hva som skjer. Sannsynligvis forsvinner fargen ganske raskt. Jeg tror ikke at klorin ødelegger membranen i jakken. Disse jakkene er helsyntetiske og klorin / klor angriper vanligvis ikke syntetiske stoffer. Klorin ødelegger bare fargestoff og jakken er jo hvit på innsiden likevel. Hvis klorin kommer i kontakt med fargen på utsiden så kan det tenkes at denne blir bleket. Du kan kanskje begynne med å teste med vanlig vann med en dråpe Zalo og se om det trekker gjennom stoffet. Hvis ikke jakken blir våt på fremsiden og hvis vanlig vann med Zalo ikke virker, så ville jeg prøvd med litt svak klorin. Ellers er jeg litt enig med de som mener at dette ikke burde bety noe, men jeg har også forståelse for at du synes det er litt leit at en så ny og dyr jakke skal ende opp på denne måten. Jeg opplevde dette med et par Lundhags Syncro støvler. Mine grønne Sokker ble helt brunrøde på fremsiden av leggen på grunn av farge fra læret i støvlene. Jeg sendte et spørsmål til Lundhags om de kjente til dette problemet, og de svarte med å sende meg et nytt par sokker. Send et spørsmål til Fjellreven og si hvor skuffet du ble, så får du kanskje et lite plaster på såret.

Nå har jo norsk politikk i de senere årene fostret en del politikere som helt tydelig hater alt som er grønt og har med miljø å gjøre. Vekst og utvikling er viktigst, koste hva det koste vil. Vi har jo f.eks. en mann som Ola Borten Moe. Skulle ikke tro at han kommer fra en bondefamilie. Problemet er bare at noen av de som tar dette på alvor er så små at de har vanskelig for å bli hørt når flertallet roper på mer vekst og mer utbygging. Du vet, "penger er makt". Men vi skal aldri si aldri. Vi så hvordan det gikk i filmen "Musen som brølte" da det lille hertugdømmet Grand Fenwick angrep USA. Jeg har dykket i nærheten av et stort oppdrettsanlegg noen ganger og det er utrolig å se hvordan sjøbunnen ser ut. Helt død. Et tykt lag med råtnende matrester kveler alt liv og det eneste du ser av liv er frittsvømmende fisk som er innom for å spise kraftfôr. Vi får håpe at vi snart klarer å flytte dette uvesenet opp på land. Landbaserte oppdrettsanlegg produserer også fisk med langt bedre kvalitet enn de anleggene vi har i dag. Kravet til vanngjennomstrømning i landanlegg er så stort at fisken stort sett blir stående i strømmende vann og da blir det også mye bedre kondisjon på fisken.

Så på Ut i naturen, NRK, om noen karer som jaktet på Norges største røye. Noen av de røyene som ble dratt opp lignet veldig på den seien som fra tid til annen forekommer i fjordene her hos oss. Oppblåst mage, lite hode, smellfeit og smaker kraftfôr. Utrolig å se at det er lov å ha oppdrettsanlegg i ferskvann. Har vi ikke problemer nok i fjordene våre om vi ikke skal ødelegge miljø og fisk i våre ferskvann også. Men det er vel det som blir resultatet når Norges fiskeriminister er medeier i denne galskapen.

Alle AIDA båteneer dekorert på samme måte. Hvorfor er ikke så godt å si. Kanskje bare en måte å få oppmerksomhet på. Det samme gjorde et lokalt busselskap for en tid siden. Ikke akkurat vakkert, men de viste godt igjen over hele Europa.

Fin utsikt. Nesten den samme som jeg har fra stuevinduet mitt, bortsett fra naturen da. Jeg mener at dette er AIDAsol som b.a. besøkte Trondheim den 17. og 27.8.2013 mellom kl. 08:00 og 17:30. Den var også innom Stavanger den 10. og 20. august. http://www.shipparade.com/az/AIDAsol/AIDAsol.htm Og hvordan vet jeg det? Jo, jeg har en kone som er litt mer enn gjennomsnittet interessert i disse cruisebåtene som kommer og går, og når hun også her arbeidsplassen sin slik at de også passerer forbi vinduet hennes når hun er på jobb, så gjør ikke det saken bedre. Sikkert ikke mange på dette forumet som kunne tenke seg en uke eller to om bord på disse båtene. Observasjonene fra vinduet mitt tyder på at passasjerer i aldersgruppen godt over middagshøyden er sterkt dominerende ombord på de fleste cruiseskipene som besøker Stavanger.

Ut fra størrelsen på fisken så er det ganske tydelig at du ikke har vert på den "Gaukhei" som jeg kjenner og som ligger i Setesdalsheiene et sted ca. midt mellom Sirdal og Bygland.