REs

Hvis du er redd for hva en terrorist kunne gjort her så skulle du kanskje tenkt litt på de viktigste anleggene vi har i dette landet og hvor dårlig sikret de er mot terrorister. Det finnes ingen sikring overhode og det er, så vidt jeg vet, ingen planer om å sikre disse. Samtidig så bygger vi bare flere og flere slike anlegg, fremdeles uten noen for for sikring. "Naiviteten lenge leve". Og hvilke anlegg er det jeg sikter til? Jo kraftlinjer. De går på kryss og tvers i landet vårt og er landets nervesystem. Slå ut et par linjer inn mot noen av våre største byer og det går maksimalt tre timer før kaos og panikk begynner å spre seg. De fleste av oss møter jo jevnlig folk med forskjellig nasjonalitet i fjellet og vi spør vel verken disse eller oss selv hva de har i sekken og hva de skal bruke det til. Vi diskuterer om vi bør sikre oljeinstallasjonene i Nordsjøen bedre mot terroranslag, men hvorfor diskuterer vi ikke strømforsyningen som står der uten noen form for sikring? Det er vel kanskje som monsteret i klesskapet. Du vet at det er der men hvis du ikke tenker på det så kommer det sikkert ikke ut, i hvert fall ikke før du sovner.

Mye fokus på soveposen, men husk at en minusgrad ikke er kaldere om vinteren enn ellers om året så sovepose for kaldt vær trenger ikke være annerledes om vinteren enn ellers om året. Der du taper mest varme vinterstid er mot underlaget. Bruk et godt liggeunderlag, ta av deg de varmeste klærne og legg dem under deg i soveposen. Bruk dem som ekstra isolasjon mot bakken. Yttertøyet legger du over deg inne i posen. Hvis du har en tynn innerpose eller lakenpose så legger du klærne på utsiden av denne. Ikke ha på deg mye klær når du legger deg. Langt undertøy er som regel nok, men ha varme klær lett tilgjengelig hvis det skule bli kalt utover natten. Lue er bra for å holde hodet varmt og ullsokker på beina. Jeg har en helt vanlig tresesongers sovepose og en ekstra tynn pose til bruk på hytter etc. sommerstid. På ekstra kalde turer vinterstid så tar jeg den tynne posen inni den tykke og da holder jeg varmen både med og uten telt.

Jeg tror ikke det spiler så stor rolle om fargen er gul eller orange. En så sterk farge som er i bevegelse vil du, under normale forhold, kunne se fra et helikopter på flere kilometers avstand. Jeg var på tur for to uker siden samen med en kammerat. Han hadde på seg en gul sykkeljakke og jeg gikk i en Arcteryx theta SV jakke. Vi møtte en familie på tur og de fortalte at de hadde sett den gule jakken i nesten en halv time før de så meg i min grå jakke.

Hvilken Jura? Produkter fra øyene i vest er jo noe for seg selv, enten de lukter som gammeldags båtpuss eller røkt makrell så er det ikke tvil om hva som har sjel og blir foretrukket av oss som liker denne skotske husfliden. Sitter du en søndag kveld og savner lukten av sur bålrøyk i klærne så ta deg en liten Lagavulin og trekk gjennom nesa så forsvinner nok dette savnet ganske fort. Personlig er jeg litt svak for Laphroaig og Bunnahabhain. Du var heldig som bare fikk gevir på hunden, noen kan faktisk oppleve å få gevir selv også.

Flyulykka på Holteheia i august 1961 var en stygg ulykke. Tenk en hel skoleklasse med lærere + flybesetningen. Jeg kjenner folk som var med og ryddet opp etterpå. En opplevelse som de fleste nok ikke glemmer så lett. En av mine bekjente måtte ta bilder for en journalist, han klarte det ikke selv. Så står det en minnetavle over omkomne etter en flystyrt, en gang i løpet av krigen, inne i Fylgjesdalen i Forsand kommune. Like ved der stien går opp til anleggsveien. Og så ligger det rester av et tysk rekognoseringsfly på Ernstknuten i Forsand. Like nord for Fidjavatnet og litle Fidjadalen. http://ktsorens.tihlde.org/flyvrak/ernstnuten.html

Et nytt PR stunt fra Ivar Nøttestad, Slik jeg kjenner ham og hans bedrifter, noe jeg har gjort i over 20 år, så synes jeg at han skal være litt mer forsiktig med å stikke hodet frem over alt. "Noen kunne kanskje få lyst til å kappe det av" Hva med å følge spillereglene og lære seg å samarbeide med de som har drevet med både slike og andre ting siden han gikk med bleier. Noen synes sikkert at han har gjort en god jobb når han har gjort en frivillig speidergruppe om til et firma som han selv lever av, men det får så være. Det blander ikke jeg meg opp i. Jeg kjenner ham best fra den tiden da han lå og lyttet på politiets og andre nødetaters radiosamband og når det skjedde noe så dukket han opp med "disiplene" sine og tok seg til rette akkurat som det passet ham selv, uten tanke for at her gjelder det en del lover og regler. Han har alltid tatt seg til rette etter sitt eget forgodtbefinnende og det har i perioder ført til at både politi og andre etater og organisasjoner har fått han ganske ettertrykkelig i vrangstrupen. Når han nå dukker opp i media så er det utelukkende for å få PR. Ved raset i Sirdal, som tok et stykke av veien ved Ortevatn, gjorde han og NRK et stort nummer av at han hadde kommet kjørende her en halv time etter at raset gikk, speidergutten uttalte sg også både om rasets størrelse, de kreftene som hadde vert i sving og hvor lenge veien ville bli stengt. Dette trodde jeg vi hadde eksperter til å gjøre. Og nå er han frempå igjen med stien til Kjerag. Denne stien har sikkert Turistforeningen full kontroll på både når det gjelder reparasjon av wire og jørmehull. Slitasjen i området er stor, men det kan godt tenkes at det bare er å merke om stien noen steder og så får sårene gro til av seg selv. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å dra inn verken entreprenører eller sherpaer for å fikse på skadene, Men slik han kjører ut så tvinger han frem en kommentar fra Turistforeningen og da kan det godt tenkes at denne kommer på bakgrunn av et litt uferdig forarbeid.

Eller kanskje det var en av denne arten. Jeg så et utstoppet eksemplar av arten i Skottland for en del år siden og eieren påstod at han hadde skutt den slik den var, men gevir, og det var derfor den var blitt stoppet ut. Nå er jo skottenes nasjonaldrikk ganske lett tilgjengelig over det meste av landet så da kan man kanskje forstå at ikke alt ser ut som man forventer.

Noen påstår at nordmenn er født med ski på beina, og Øystein Sunde synger i en av sine sanger at hvis han som var sjef den gang verden ble til hadde ment at du og jeg skulle ha bil så hadde alle barn blitt født med parkeringsplass. Begge deler høres ganske slitsomt ut for den som skal bli mor, men her er jeg overbevist om at du må ha blitt født med sykkel. Jeg syntes jeg kunne kjenne igjen noen av stedene du var på, men jeg klarte meg bra uten sykkel.

Den hadde jeg ikke tenkt på. Jeg har en fluestang som er delt i fire eller fem deler. Den bør passe fint i kofferten.

Ikke fordi jeg tror at min sydentur har noen interesse for andre her på forumet, men nå nærmer det seg styggelig og i motsetning til i vår så føler jeg nå at det skal bli ganske greit å komme seg litt vekk for å slappe litt av. Siden i vår så har jeg stått til opp under armene i en arvesak etter min mor. En sak som lenge så ut til å kunne havne inn i rettssystemet men henvisning til både skifteloven og straffelovens bedrageriparagraf. Slike ting går ut over både konsentrasjon og nattesøvn og nå, selv om jeg langt fra er noe sydenmenneske, så skal det faktisk bli litt greit like vel. Jeg har funnet noen mulige aktiviteter som er av en slik art at jeg sikkert vil kunne trives, i hvert fall noen dager, så nå gjenstår bare å pakke noe lett turutstyr av typen Bergans og Fjellreven for dagsturer og "skjorte som mangler de tre - fire øverste knappene, et kraftig gullkjede og solbriller for å passe inn i miljøet på hotellet om kvelden". Badetøy og solfaktor blir det nok lite av i min bagasje. Jeg har sjekket litt kart og diverse nettsider og det ser heldig vis ikke helt svart ut. Stedet vi skal bo på ligger litt øde til ute ved kysten, men i følge min kone så er det gode muligheter for å leie bil så da skal det nok bli muligheter for å komme seg ut til noen mulige turområder. "Fingers crossed", kanskje det kan bli noen interessante bilder når jeg kommer hjem.

Fin video, det er vel det vi kaller et HV-bål. Jeg husker noen slike tilfeller fra min egen tid i forsvaret. Det var noen som fikk svidd både skjegg og øyenbryn da primusens gåte skulle knekkes.

Du får bare håpe på et lite snøfall. Da plukker de av seg de brune fjærene for å bli hvite. Når snøen så forsvinner igjen, noe den ofte gjør tidlig på vinteren, så sitter de og lyser hvite og fine rundt om på toppene.

Tekst fra denne siden: http://finsehytta.turistforeningen.no/trip.php?fo_id=5361&gr_id=305 Tur til Hardangerjøkulen, 1850 moh Tid opp/ned 5 timer. Tung, men fin tur i isødet. Følg T-merket sti over demningen i østendenav Finsevannog merket sti mot Jøkulen. Gå over sommerbroensom fører over breelven. NB! broen ligger nå ca. 500 m nord for T-merket løype. Ta til høyre og følg merkingen mot Appelsinhytta i bunnen før selve stigningen til Jøkulen. Gå opp Danskeskaret med minnestein over omkomne danske speidere. Videre oppover og via en flate opp selve snøbakken opp til Jøkulhytta (tilh. Finse Røde Kors). Hytta har åpent rom for besøkende. Ikke beveg deg inn på breen uten brefører og nødvendig breutstyr! Lengde ca. 14 km. http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10097217

Jeg har aldri gått noen pilegrimsled, og jeg har heller ingen planer og derfor kan det tenkes at jeg ikke er tilstrekkelig informert. Men mitt inntrykk er at disse turene stort sett følger veier og stier langs bebyggelse og sivilisasjon. De bilder jeg har sett både på tv og andre steder viser mange folk med minimal utrustning og nesten uten oppakning og dette skulle vel også tyde på at det ikke er langt til mat og hus. Hva er da vitsen med å gå en slik tur når man kan ta buss eller tog. Hvor er naturopplevelsen, friheten og stillheten, og så ender man opp på steder som f.eks. ved en kirke i Trondheim, et sted hvor man verken kan telte, tenne bål eller fiske? Nei, jeg kjenner hvordan instinktene fra tidenes morgen trekker meg mot fjellet, mot ørret, rype og rein og et enkelt telt eller en hule til vern mot vær og vind.

Jeg har de siste 10 - 15 årene hatt og brukt flittig to Hasle kanoer. Dette er, etter min mening, noen kjempegode farkoster. De ligger lagret i et lite naust ved et vassdrag og da er det bare å trekke dem rett ut på vannet når de skal brukes. Men når det er sagt så er de litt for tunge og "uhamslige" til å frakte med seg på ryggen eller på biltaket. Det kreves to personer for å få dem sikkert opp og ned fra biltaket, noe som i den senere tid har blitt mer og mer aktuelt. Det er her Ally kommer inn i bildet. At ting forandres og utvikles etter som tiden går er nok noe vi bare må lære oss å leve med, og mange slike forandringer er vi nok også ganske fornøyde med. F.eks. Ryggsekken, sykkelen og en del high tech klær og sko. Ally er nok også en slik ting som er blitt tatt veldig godt imot av de aller fleste.

Pakk sekken et par dager i forveien. Vei den, med vann, og plukk ut ting til sekken får passe vekt. En slik tur vil nok ikke gå så langt fra sivilisasjonen og da er det ikke så mye du trenger. Vekta er viktigst. Damer, ca. 15% av kroppsvekta og menn ca 20%. Så kan du legge til eller trekke fra alt etter hvor sterk du er og hvor vandt du er til å bære sekk.

Jeg visste ikke at det var gjeting av sau i disse heiene lenger. Den siste gjeteren jeg har hørt om hette Lukas og bodde på Åseheimen like sør for Sandnes før han ble gift for første gang ca. 80 år gammel. jeg mener det var tidlig på 1970 tallet. Ellers er det riktig at reveskabb holder reven tilbake, men skabben følger økning og reduksjon av rev. I gode gnagerår så øker revebestanden og når gnagerne forsvinner blir det lite mat og dårlig helse på reven. Da kommer skabben tilbake og reduserer revebestanden. Et par kalde vintre med reveskabb og revebestanden er tilpasset mattilgangen. Når rype og andre "snille" arter går tilbake får ofte rovdyr, rovfugl, kråke og skjære skylden, men sannheten er at slike dyr og fugler svinger i takt med tilgangen på mat og da vil det helt naturlig være for mye rovvilt når maten blir borte. Kråka er litt spesiell siden den er en opportunist og kråkebestanden kan ofte holde seg noe lenger før den går tilbake. Rovdyr har tatt sin del av viltet helt siden tidenes morgen og uten menneskets innblanding så hadde naturen balansert dette selv, og hadde vi gjort som for flere tusen år siden og bare tatt ut det vi spiste og ikke drevet jordbruk så hadde det helt sikkert vert overflod av vilt til både mat og klær.

Jeg har jaktet dette terrenget for en del år siden med elendig resultat, og det jeg hører er at situasjonen nå er den samme som den gang og kanskje enda verre. De første som jakter dette terrenget har en liten mulighet for å få noen få fugler hvis de bruker hund, men senere i sesongen er terrenget tomt. Jeg gikk Lortabu - Sandvatn tur retur for et par uker siden og så ikke en eneste fugl. Snakket med noen sauebønder som var på sanking og en av dem hadde sett 3 - 4 ryper i retning hundefjell. Ellers har jeg jaktet fra Langevann og ut mot Kjerag, i den tiden da Forsand Jeger og Fisk hadde terrenget. Jeg har også jaktet Strålaus og Blåfjell mot Blåfjellenden, men generelt er det så lite fugl i disse fjellene at hvis man jakter for maten så er det både raskere og billigere å sjekke et par frysedisker i distriktets butikker. I disse heiene er det gnagerår / lemenår hvert 10. - 12. år noe som kan ha sin årsak i det enorme beitepresset som dette området utsettes for fra sauenæringa. Lite gnagere er som regel ensbetydende med lite småvilt, og i gode gnagerår så er det merkbart mer småvilt. Jeg har hatt flere turer i Njardarheim og Lyseheiene i år og har neten ikke sett gnagere. Jeg husker ikke hvordan været var i vår - sommer under klekkinga, men stort sett så har sommeren vert fin så det skulle i hvert fall være muligheter for god overlevelse for kyllingene. Men når det er sagt så har jeg hatt mange fine turer i dette området, både med og uten gevær. Skulle du få litt fint høstvær så kan du få en fantastisk tur selv om du ikke får fugl. Hvis du beregner å ligge i telt så kan du f.eks. sjekke ut Urdalege helt nord øst i terrenget. Her, i dalen vest for Sandvassknuten, kan du ligge under steinene her hvor gjeterne pleide å overnatte for et par generasjoner siden. Her er et bilde av en av "hulene" hvor du kan sove.

Jeg passerte her for noen år siden. Jeg kom fra Hovatn og skulle til Eiavatn. Jeg var innom på Storstenen og spiste lunch. Jeg husker denne steinhaugen, men jeg tenkte ikke så mye over hva det var den gangen, men da hadde jeg ikke sett filmen om trolljegeren. Jeg kommer nok til å være mer forsiktig neste gang.

Tror du ikke bare at det er en morenerøys fra siste istid som er blitt litt ekstra jevn i kanten? Vi har mange slike her på vestlandet og det var jo her isen gravde ut daler og fjorder før den trakk seg tilbake. Ellers kan det kanskje være et signal fra det ytre rom. Kanskje en ufo har passert og laget disse for å sende oss en hilsen. Dette skjer jo stadig vekk både her til lands og spesielt i England. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/jaeren/--Forste-kornsirkel-pa-Vestlandet-3257097.html#.Uj6ME4Z7La4

Kanskje du finner svar her. Ikke så lett å lese, men noen har påstått at et bilde forteller mer enn tusen ord. Du kan forsøke google translate fra japansk til norsk. Det blir en elendig norsk, men kanskje det hjelper deg litt. http://minkara.carview.co.jp/userid/173781/blog/11487358/

Den digre steinrøysa som ligger like nedenfor breen var helt dekket av is da jeg var der for første gang for ca. 20 år siden. Da var det ingen ting som tydet på at det var noen steinrøys her i det hele tatt. En person lå i telt like inn til iskanten da vi kom forbi på tur opp.

Jeg har hatt et par høye Lundhags som ligner på Ranger. De varte i veldig mange år og er noe av det beste jeg har hatt. Så kjøpte jeg et par lave Salomon sko. Bare sorgen. Så ble det Alfa Hjerkin Pro. Fremdeles ikke fornøyd. I sommer ble det, etter en del frem og tilbake, et par nye Lundhags Syncro. Disse skoene passet med en gang og jeg har ikke hatt et eneste gnagsår. Første turen var på ca. 5 timer og skoene føltes som om de var laget spesielt til min fot. Tidligere har jeg alltid hørt at Lundhags tar det lang tid å gå inn. Dette ser det nå ut til er blitt historie. Lundhags ranger er ikke polstret i skaftene og burde derfor være ganske enkle å gå inn. Det er stort sett bare området rundt ankelen som former seg og dette tar vanligvis ikke lang tid. Til mine gamle Lundhags brukte jeg en impregnering som, hvis jeg ikke husker feil, heter Dry skin. En stor flat boks med en litt fast impregnering som jeg masserte inn i læret med fingrene, og mest på sømmene. Hva du bør gjøre med gummien vet jeg ikke, men det lå et lite hefte i esken til mine nye Syncro. Jeg får vel sjekke om det står noe her. Hvis du bruker Lundhags egen impregnering så burde det ikke være noen fare for at du gjør noe galt. Bruk fingrene og masser impregneringen inn i læret og la støvlene stå og hvile seg en stund før du tørker bort overflødig impregnering og pusser overflaten litt blank. Tidligere hadde gummien på Lundhags en tendens til å krympe noe og bli hard. Dette har skjedd med mine gamle støvler, men da jeg kjøpte nye så mente ekspeditøren i butikken at dette ikke var noe problem lenger. Derfor kjøpte jeg ikke mine nye støvler et nummer for store, noe som ble anbefalt for en del år siden. Nå blir det spennende å se om dette stemmer.

Det såkalte "nedenfra og opp" grepet på staven er ideelt ved vanlig diagonalgang. Du trenger nesten ikke holde i staven, men bare la den bevege seg fritt, pendle, mellom tommel og pekefinger eller resten av fingrene. Det jeg reagerte mest på i dette programmet var lengden på stavene. De så ut som slalåmstaver. Med så korte staver så fungerer staven stort sett bare som en sidestøtte og du har nesten ingen mulighet for å bruke staven til å skyve fra med. Når du trekker pulk så trenger du all den kraften du kan få for å bevege deg litt effektivt fremover og da er litt lange staver en god hjelp.

Jeg likte best den episoden for et eller to år siden da halve gjengen fikk hotell med god mat og drikke mens de andre måtte ligge i lavvo og spise Real turmat. De på hotellet syntes åpenbart synd på de andre og inviterte dem til å dele mat og fornøyelse med seg. Men det har jo vert noen tilfeller av vonde knær som følge av alt for tung sekk, og basert på egen erfaring vet jeg hva dette er. Ødelagt menisk, noe som kun kan repareres av en dyktig kirurg. Jeg har også reagert på at de tar med fysisk sterke folk, rett fra treningsstudioet, uten noen form for friluftserfaring. De kan ikke bruke kart og kompass, ikke fyre bål og ikke ta vare på seg selv ute under vanskelige forhold. Er programmet i ferd med å bli en "tøffasversjon" av "Paradice hotel"?