REs

Den beste måten å unngå forkjølelse på må vel være å unngå å bli smittet. (Jeg har aldri hørt at Nansen og Amundsen ble forkjølet av å fryse seg til og fra jordens kaldeste steder.) Dette er ikke alltid like enkelt så lenge man er nødt til å oppholde seg sammen med andre mennesker, men et styrket immunforsvar gjør at en eventuell smitte ikke trenger å bety noe særlig. Min kone er av den typen som blir smittet gjennom telefonen og skulle en eller annen nyhetsreporter hoste litt på Dagsrevyen så er hun sengeliggende i tre dager minst. Selv blir jeg nesten aldri forkjølet, ikke en gang da jeg hadde barn i barnehagen. Jeg styrer unna alt som heter vaksiner enten det nå er fugle- eller svineinfluensa, og skulle vi nå f.eks. få en heste- eller kuinfluensa så skremmer heller ikke dette meg. Sundt kosthold og god fysisk form er vanligvis nok. Dette har det norske folk overlevd med i ca. ti tusen år. Et sterkt immunforsvar får man bare ved at kroppen selv får lære seg til å takle mindre eller større virusinfeksjoner. Det er faktisk ingen ting annet som hjelper mot virus. Jeg var en gang innom legen med min lille sønn. Det var en slik vanlig høstinfluensa med hoste og litt feber og min kone beordret legebesøk. Legen konkluderte akkurat som meg selv. VIRUS, uten behandling tar det ca 14 dager og med behandling ca. 2 uker. Jeg kunne da informere ham om at da jeg var liten så ble slik sykdom behandlet med en medisin som alltid virket, og han ble veldig interessert. Jo, behandlingen var å holde sengen et par dager pluss at min bestemor kom på besøk med en flaske brus og litt godterier. Dette virket alltid og det er jeg et levende bevis på. Legen smilte og mente at det nok var alt for liten bruk av denne medisinen i dag.

Tilbake fra Syden med livet i behold og en bekreftelse på at jeg nok kanskje har sett litt for lite på Charterfeber på tv. Kjempefint hotell med en uendelighet av luksus av alle slag. Jeg skulle nok klart å bli vandt til maten hvor det bare var å forsyne seg av en uendelighet av spennende retter og barene hvor det bare var å peke uten å tenke på penger. Alt var forhåndsbetalt. Men strandliv eller soling i kø mellom utrolig mye overvektige soltilbedere og hylende smårollinger ved flere store svømmebasseng var ikke helt min stil, så jeg måtte selvfølgelig ut å gå litt i de knusktørre omgivelsene. Det hadde ikke regnet på over seks måneder så vann var tydeligvis en luksusartikkel utenfor hotellet. Ellers bar stedet sterkt preg av stans i investeringslysten. Tomme betongskall med rustne armeringsjern stikkende opp fra takene stod over alt og mange var til salgs. Jeg så ingen byggeaktivitet noe sted. Men jeg fikk meg et par dager med tur og det var ganske interessant. Skal skrive litt mer pluss legge ut noen bilder når jeg får sortert litt av innholdet fra kameraet. Her er utsikten fra toppen av det første fjellet jeg besøkte. Her på toppen var det, foruten en flokk rapphøns, et stort svensk flagg, så det ser ut som at også svenskene har noen "store tindebestigere".

"Man skal ikke skue hunden på hårene" heter det visst et eller annet sted. Du skulle bare sett alt det rare som tar seg opp til Prekestolen i løpet av en sesong. Vi som både er kledd og skodd for turen er nok i sterkt mindretall. Ellers er det faktisk en del personer som har brukt dette stedet for å "sjekke ut". Etter det paret som i 2000 visst nok fant hverandre på internett, dro til stedet, overnattet i telt og hoppet neste morgen så ble det bestemt at det ikke skulle lages nyhetsoppslag av slike hendelser. Denne spesielle hendelsen hadde en alt for stor signaleffekt. Hvor mange det var som hoppet etter disse vet jeg ikke, men det var noen. Det står i reportasjen at dette var første gangen at det hadde skjedd dødsfall på Prekestolen, men da disse to ble hentet ut så skal det ha blitt funnet en person til som hadde ligget der en del lenger. Selv var jeg på tur her for noen år siden og da stod det et forlatt tomannstelt et lite stykke fra stien, ved et lite vann, en liten halvtimes gange fra selve stolen. Som gammel Hjelpekorpsmann så gjør man seg lett noen tanker rundt et slikt telt uten at det nødvendig vis trenger å bety noe.

Det finnes også en del små firma som lager slike hundebur. Da er det også ofte mulig å få gjort diverse tilpasninger uten noe særlig tillegg i prisen. Her er et eksempel fra mitt område. http://www.bonzobur.no/Priser/index.html Bare sjekk opp blikkslagere, ventilasjonsfirmaer eller andre som jobber med aluminium og tynnplater der du bor.

Men litt tilbake til trådstarters poeng. Det er et faktum at havet absorberer mye CO2 og at havet derfor blir surere. Dette påvirker skalldyrenes og korallenes evne til å danne skall og kan være en trussel for mange arter i havet. Arter som er med på å danne fundamentet i næringskjeden i havet. Dette bekymrer også meg som har brukt mye av fritiden min på fisking og dykking i havet. Kanskje det beste hadde vert om mennesket som art hadde blitt redusert med 50 - 60% eller mer på jorden.

Ja det hadde kanskje hjulpet litt hvis vi ikke hadde brukt olje og gass, ikke kjørt bil, ikke hatt kuer som ga oss melk og biff, ikke varmet husene våre med ved og ikke hadde laget strøm med annet enn vind og vann. Men hadde det vert noe morsomt å være menneske da? Det er også en del gasser som er verre enn CO2. Når det blir varmere så smelter permafrosten i nordområdene. Da slipper det ut store mengder metangass som har ligget innefrosset i bakken. Dette bidrar til en sterkt økende drivhuseffekt som igjen fører til økt smelting av permafrost som slipper ut mer metangass som er en drivhusgass som fører til at kimaet blir varmere og da smelter mer av permafrosten og . . .osv. osv. http://www.aftenposten.no/klima/Permafrosten-slipper-enorm-gassbombe-6580588.html#.Uk6nvdIvneA Men det er fremdeles en del faktorer som må tas med i dette bildet. Jorden roterer rundt sin egen akse som står litt skrått i forhold til jordas bane rundt sola. 23.4 grader. Denne vinkelen er ikke konstant og variasjoner i vinkelen fører til variasjoner i jordas klima. http://www.cicero.uio.no/fulltext/index.aspx?id=2203 Solas solflekkaktivitet virker også inn på jordas klima. Denne aktiviteten har en syklus på ca. 11 år og kan ha stor innvirkning på om vinter og sommer blir varm eller kald. http://www.forskning.no/artikler/2010/april/247760 Hvis flere faktorer opptrer samtidig får vi selvfølgelig ekstra store variasjoner. Nå har vi akkurat passert en periode med stor solflekkaktivitet, noe som skulle tilsi at vintrene fremover vil bli kaldere og kaldere og sommeren blir vel også deretter. Det kan bli et godt marked for klær av ull, fleece og dun fremover.

For over ti tusen år siden lå det et tykt islag over hele Nordkalotten. I sommer så jeg en diger morenerøys som ligger like nord for Val di Fiemme i Norditalia. Dette var sørgrensen for denne isen. Denne isen har siden den gang trukket seg lenger og lenger nord. En tilbaketrekning som har gått raskt i noen perioder og saktere i noen. Slike istider har det vert åtte stykker av de siste en mill. år og det er denne isen som har gravd ut våre vakre fjorder. Hva var det som smeltet denne isen? Hva var det som gjorde at klimaet her i landet har hatte en svært varierende gjennomsnittstemperatur opp gjennom historien, og hva var det som var årsaken til at både Grønland og store deler av nordpolområdet har vert isfritt. Det var vel ikke uten grunn at vikingene kalte dette landet for Grønland. Island var også en frodig øy med et rikt dyreliv da de første vikingene kom dit. Mellom England og det europeiske fastlandet var det for ca. åtte til ti tusen år siden tørt land, og hele Østersjøen var tørrlagt. Ekofiskfeltet hvor det i dag står plattformer på ca. 70 meters vanndyp har en gang vert tørt land. Hvorfor smeltet denne isen og hvorfor steg ikke havet mer enn det har steget. Med all den isen som var her i siste istid så skulle havet ha steget ganske mye mer hadde det ikke vert for at landet også hever seg, både fordi isen forsvinner, men også fordi jordskorpa er i konstant bevegelse. Til og med Himalaya har en gang vert grunnfjell langt under bakken og har i løpet av 30- til 50 mill. år blitt skubbet opp til det den er i dag. Inge ting på jorda er statisk, alt forandrer seg. Noen ganger sakte og andre ganger raskere. Sånn er det bare!

Noen mennesker har et nermest religiøst forhold til klima, global oppvarming og CO2 utslipp. Dette fører til at de er bort imot 100% uimottagelige for motargumenter. Jo mindre de vet jo mer påståelige og urokkelige er de i sin tro. Enkle forklaringer og løsninger blir da ofte resultatet uten at dette nødvendigvis vil gi noen positive resultater. Eks. På 1970 tallet fikk vi en dramatisk tilbakegang i hummerbestanden. Ikke nødvendigvis fordi denne tilbakegangen var noe helt nytt, men fordi det da ble gjort en del undersøkelser som påviste dette. Noe måtte gjøres og det som ble gjort var å legge skylden på sportsdykkerne og så ble det forbudt for dykkere å ta hummer. Min kones morfar var hummereksportør på Kvitsøy nord for Stavanger, og kjøpte hummer fra fiskerne og solgte denne videre til blant annet Skottland og Holland. Hvis vi ser på de hummermengder som passerte gjennom hans lille bedrift på 1950, -60 og -70 tallet så er det ingen tvil om hvorfor hummerbestanden ble redusert. Han var ikke alene om å drive med dette. På slutten av 1900 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang av fisk langs Norskekysten og særlig stor var reduksjonen av kysttorsk. Vi fikk også en sterk tilbakegang av sjøfugler som terne og alkefugler. Noe måtte gjøres, og det ble innført kvote for utenlandske fisketurister. På Jæren er det i de senere årene registrert en stor tilbakegang av vipe, Jærens nasjonalfugl. Noe måtte gjøres og noen kommuner innførte skuddpremie på kråke. Kråke og måke spiser egg og unger og da måtte jo årsaken ligge her. Tar du poenget mitt? Fiskerne er selv skyld i at hummeren forsvinner, men det får alt for store økonomiske konsekvenser å redusere eller stoppe hummerfisket. Reduksjonen i kystfikbestanden har sin helt klare årsak. Et overdimensjonert fiske av industrifisk, lodde, tobis og kolmule, til blant annet oppdrettsfor har ført til at hele matfatet for kystfisk og sjøfugler er borte. Da forsvinner også fisken og Røkke flytter industrifiskeflåten sin sørover til kysten av Søramerika. Fisketuristene får skylda for det får alt for store økonomiske konsekvenser å redusere eller stoppe kystfisket. Og for ikke å snakke om fiskeoppdrettsværinga som stort sett får gjøre som den vil. På Jæren forsvinner vipa, men ikke bare denne fuglen. Alle vadefuglene på Jæren er sterkt redusert på grunn av at landbruket effektivt har fjernet nesten alt som fantes av våtmarksområder. Beite og hekkemulighetene for vadefuglene er borte og da forsvinner også fuglene. Kråka er en opportunist som kan leve av nesten hva som helst og den er derfor en av de siste artene som forsvinner. Det er derfor mye enklere og billigere å skyte kråke enn å ta grep i landbruket. Nå har Røkkes fiskeflåte også fisket havet utenfor Søramerika tomt for industrifisk så nå har de satt nesen sørover mot Antarktis for å fiske krill. I de store dalførene på Østlandet har vi de siste årene fått store flomproblemer og noen steder mener myndighetene at det kanskje ikke lenger er mulig å bo. Og hvem får skylda? Jo, global oppvarming. Basert på foregående eksempler, er det ikke da rimelig å stille spørsmålet om det kanskje kan være en annen årsak, men at denne årsaken kanskje kan være litt for lite politisk korrekt og kanskje litt for dyr å fokusere på. Langs våre største vassdrag var det tidligere store myrområder og naturlige skogsområder som fungerte som en diger svamp når nedbør og snøsmelting produserte stor vannmengder. I dag er disse områdene dyrket opp, drenert og beplantet med moderne drevet skog. Vannet blir derfor ikke værende i denne enorme naturlige svampen, men blir sendt direkte ut i elvene. Selvfølgelig blir det problemer av slikt. Men for all del, missforstå meg rett. Jeg mener aldeles ikke at vi ikke forurenser og ødelegger naturen, men jeg tror det er viktig å se hele bildet og ikke bare fokusere på en ting. CO2 utslipp og global oppvarming får alt for stor oppmerksomhet. Sannsynligvis fordi det "selger bra" og er foreløpig ganske billig å holde på med, spesielt siden vi bruker mer resurser på å diskutere tiltak enn å gjøre noe. Hvor stor betydning den menneskeskapte påvirkningen av klimaet har diskuteres i vienskaplige kretser, men politikere, aktivistgrupper, presse og media ønsker ikke å høre sannheten. De driver bare med det de har størst gevinst av selv. Hvis du stiller et spørsmål om CO2 utslipp til f.eks. Belona så vet du hvilket svar du får og hvis du stiller et spørsmål om Guds eksistens til Det vestlandske Indremisjonsforbund så vet du også hvilket svar du får, men du har ingen garanti for at disse svarene er riktige og basert på seriøs forskning.

Og så har vi som bor her vest kanskje et litt annet klima enn danskene og vi trenger derfor også kanskje litt andre klær for å kunne fungere både på sykkelen og på jobben etterpå. Dette med riktige klær er vel noe vi her på forumet har litt erfaring med.

Kan det tenkes at vi nå ser konsekvensene av at vi ikke gjorde med samene som amerikanerne gjorde med indianerne? (Vi prøve å kristne samene mens amerikanerne prøvde å utrydde indianerne.)

Mye er nok gjort hvis du ikke har mat og frukt liggende åpent rundt om på kjøkkenet eller andre steder. Egg og larver fra disse fluene er så små at du nesten ikke ser dem og de kan leve på alt fra potteplanter til frukt og brødsmuler. Vi kildesorterer avfallet og da har vi en liten brun avfallsbøtte med organisk avfall i skapet under vasken. Det er lokk på den, men dette lokket er ikke tett nok så jeg regner med at det kommer en del fluer fra denne. Nå blir den tømt hver kveld og jeg håper at det hjelper.

Ja, insekter skal visst være ganske rikt på proteiner har jeg hørt.

Jeg mener at vi brukte ca. 9 timer. Det ble litt langt for et par av de minste jentene som var med, så jeg løp i forveien og satte igjen sekken min på Langevann. Så gikk jeg tilbake til jeg møtte dem og tok sekkene deres. Vi var to ledere og jeg tror de siste brukte litt over 9 timer.

Det er ingen tvil om at risen i Fidjadalen fra tid til annen gjør sitt beste for å hindre ferdsel. For noen år siden kom jeg oppover dalen og i sørenden av Fidjavatnet like før Stølavika lå det en del store steiner som hadde kommet ned. De hadde trillet ned mellom bjørkene og et par tre var slått tvert av nesten to meter over bakken. Dette viser tydelig at disse steinene ikke hadde rullet ned bakken, men var blitt kastet. Dette hadde nok skjedd ganske nylig for det luktet fremdeles av sprengt stein i området. En annen gang satt jeg og noen kamerater og hadde matpause ved Fidjavatnet og da begynte det å rase på motsatt side. Det var fint vær og verken nedbør eller vind så da må det nok ha vert risen som hadde begynt å røre på seg igjen. Selv om risen sikkert stapper ørene fulle av bjørkeris før han kryper under skinnfellen sin inne i Fidjanuten eller hvor han nå holder til, så bør man nok ferdes med varsomhet i dette området slik at han ikke våkner og kommer ut. Jeg er heller ikke sikker på om sola er noen garanti på dagtid. Denne risen er nok ganske gammel og evolusjonen kan godt ha gjort ham immun mot sollys. Ikke verd å ta for store sjanser.

Min kone har i lenger tid klaget over en del små fluer som til stadighet dukker opp alle steder i huset hvor det konsumeres mat. Vi har et kjøkken hvor hovedmengden av mat blir tilberedt og konsumert, pluss at vi har en kjellerstue med kjøkken til hvor en del ungdommer til stadighet sitter foran to til tre digre tvskjermer og spiller og spiser pizza og diverse andre mer eller mindre usunne hurtigmat retter bed diverse drikkevarer til. Spesielt i kjellerstua er det nok så som så med rydding og renhold siden ansvaret for dette her ligger 100% på brukerne. Flere metoder er forsøkt, f.eks. skåler med eddik med en dråpe zalo som visst nok skal vær det beste. Fangsten her på en uke ble 0.0 fluer. Rødvin ga en flue, men en skvett billig hvitvin i et glass ga et brukbart resultat. Men fluene forsvant ikke av den grunn. Så var det at husets jeger og friluftsmann ble rådspurt. Med mine kunnskaper om jakt og fangst skulle det vel ikke by på særlige problemer å fange noen fluer. Jeg har også noen års erfaring fra birøkt og det har også gitt meg en del kunnskaper om insektenes liv og levned. Fellene ble ganske enkelt laget av tomme brusflasker av plast. Toppen ble skåret av og satt tilbake i flasken med åpningen ned mot bunnen. Åpningen er litt for stor så den ble innsnevret med en bit papir formet som en spiss og tapet på den opprinnelige åpningen. Hullet ble da akkurat stort nok til at en liten flue kunne komme gjennom. Så ble fellene matet med litt gamle bananrester og plassert der hvor flueplagen var størst. Tre dager senere var det full fest i alle fellene og ingen fluer igjen i rommet. Så ble fellene plassert i fryseboksen natten over og så var problemet ute av verden. Nå, ca. en uke senere er det fremdeles ingen fluer å se så effekten av fangstmannens innsats må ha vert bedre enn all verdens kjerringråd både fra internett og ukeblader. http://no.wikipedia.org/wiki/Bananflue

http://daniel.amfibi.no/Pakboats.htm En Ally kan man gå på butikken og kjøpe når som helst, men hvem selger Pakboats?

Børsteinen er et fint alternativ for de minste. Jeg har også hatt en del turer hit da mine barn var små. Ellers er denne hytta et greit utgangspunkt for andre turer. F.eks. så gikk jeg en gang fra Børsteinen til Langevann med en gruppe ungdommer i konfirmasjonsalder. En gang gikk jeg også, med en gruppe kollegaer fra jobben, inn til Børsteinen en fredag kveld. Så startet vi her lørdags morgen og gikk over Grytdalsheia og inn til Dyngjane. Her lå vi i telt og brukte kano ned elva tilbake til veien på søndagen. Kanoene ble kjørt inn til Dyngjane fredags ettermiddag og lå klar med mye god mat og drikke da vi kom frem lørdag ettermiddag.

Ja slike elger kan nok være et problem hvis de opptrer i store mengder.

Jeg fikk en gang dette spørsmålet fra en danske: Hvorfor nordmenn måtte se ut som om de skulle delta i Tour de France når de skulle ta ut sykkelen mens danskene syklet ikledd samme klær som de brukte ellers om dagen. Jeg kunne ikke svare på det, men selv bruker jeg sykkelturen til og fra jobben som erstatning for en time på SATS eller deromkring. Elisabeth-81: Jeg har opplevd å sykle på sykkelsti, eller rettere sagt en ca. en meter bred rødmalt stripe langs kjørebanens høyre side, som er laget for sykler. Dette var til og med på forkjørsvei. Når du sykler her så gjelder samme trafikkreglene for sykkel som for bil. Men dette vet du selvfølgelig siden du har lappen på bil. Like foran et veikryss ble jeg forbikjørt av en Toyota Hiace som like etterpå svingte til høyre i krysset. Resultatet ble selvfølgelig en sykkel i siden og en syklist på legevakten. Så kom Onkel Politi og en stund etterpå kunne bilisten betale inn en liten månedslønn til statskassen i tillegg til å reparere bilen og betale for rep av sykkel og syklist. (Men det siste dekket sikkert forsikringen.) Jeg hadde klart meg veldig godt uten brukket albu og ødelagt sykkel og hun som kjørte hadde sikkert også klart seg veldig godt uten alt det hunn måtte gjennom. Nettopp derfor har vi noe veldig smart som heter trafikkregler. Hvis alle følger disse så slipper vi både uhell og lange meningsløse diskusjoner i aviser og på nettet hvor det tydelig fremgår at veldig mange som har førerkort ikke skulle hatt det på grunn av at de ikke kan trafikkreglene. En forutsetning for å få førerkort på bil er at du kan trafikkreglene, og en forutsetning for å få beholde førerkortet er at du følger disse reglene. Når syklister opptrer som kamikazeryttere så er det nok bare fordi de ikke har opplevd nærkontakt med bil i stor fart. Etter en slik opplevelse så blir de fleste ganske tamme.

Det vet jeg. Da jeg var i militæret hadde vi et aggregat som stod like utenfor brakka vår. Vi fikk mye strøm fra Russland og den var ikke alltid like stabil. Hvis strømmen forsvant i mer enn 20 -30 sekunder så hørte vi at dieselen startet og lyset kom tilbake. Mange sykehus har bittert fått erfare at aggregatene ikke virker når det trengs, men heldig vis er det mye back up batterier på medisinsk utstyr, men jeg er mest bekymret for kaffetrakteren. Hva skjer hvis en by blir uten strøm i tre timer. Ingen ting virker. Ikke dører, heiser, rulletrapper, betalingsterminaler, kassaapparater, kjøle og frysedisker, bensinpumper, jernbane, alarmer, telefon, mobiltelefon, lys, varme, ventilasjon, datamaskiner, kaffemaskiner osv, osv. Og etter en stund så ville vann og avløpssystemet begynne og svikte. Det ville blitt KAOS, men gode tider for speidere og andre kreative friluftsfolk som kunne gjort god butikk på å selge vafler og pannekaker stekt på primus, mot kontant betaling, så lenge røra varte.

Alle vet vel at kaffemaskiner og kopimaskiner er de to viktigste tingene som holder Norge gående, men disse trenger strøm, uansett hvem som har ansvaret for å sikre jevn og sikker tilgang. Hvis sikkerheten rundt strømforsyningen ligger under den sivile beredskapen så er vel sivilforsvaret satt opp med noen saftige mobile strømaggregat til bruk i situasjoner hvor strømforsyningen til f.eks. Oslo eller Bergen blir slått ut. "Kan du ikke se for deg en liten gruppe gråkledde med et gigantisk aggregat på vei innover i fjellheimen", eller de kan kanskje bare koble seg inn på nettet med en skjøteledning. Vi snakker tross alt om en anseelig mengde strøm hvis noen tar en av de store forsyningslinjene.

Men pleier ikke elgen å si fra hvis den er sinna?

Er du sikker på at det ikke var elgen som hadde fått et par skottske brune for mye da? Slikt kan jo være fristende etter en lang og hard arbeidsuke.

De bilistene som tar hensyn til syklister er sannsynligvis syklister som av en eller annen grunn må bruke bilen, og de bilistene som garantert ikke er syklister er drosjesjåfører. Sykler du over et fotgjengerfelt så vil de aller fleste bilistene respektere dette, men kommer det en taxi så ikke forvent annet enn "krig". Enten så passerer den like foran eller like bak sykkelen, så nære at det akkurat ikke blir skade på lakken, og i en fart som skulle tyde på at han hadde "styggen sjøl" i hælene. Er det noen bilister som man skulle forvente var oppdaterte på trafikkreglene så burde det være yrkessjåfører og spesielt drosjesjåfører siden de transporterer levende last og er på veien nesten hele døgnet. Men det er ikke alltid at det ser ut som de vet hva de holder på med. Men ellers er det lite nytt hva konflikten mellom syklende og gående angår. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Her-blir-det-asfalt-i-skogen-3200119.html#.UkklmNIvneA http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6888233.ece

Det er i grunnen et fantastisk høstvær vi har her vest for tiden. Normalen skulle ha vert kuling og regn, men slik været er nå så skulle det i grunnen vært straffbart å sitte inne. I går ble det en sving med kano på Lutsivannet. Var i land på noen holmer og fant noe kantarell. Det er ikke mye kantarell igjen så sent i sesongen, men de vi fant var unormalt store og fine. Det ble en full "langpanne", et slikt dypt brett som hører til i stekeovnen. Normalt så skulle kantarellen vært råtten nå, men i stedet har den noen steder begynt å tørke og da ser den ut akkurat som den du får kjøpt i butikken. Jeg hadde med sønnen på 13 og han fikk prøve å fiske med oter for første gang. Jeg tenkte at dette måtte da være noe for ham som har slik erfaring med å spille Playstation, men det var ikke så lett like vel, og fisk ble det heller smått med. Det var utrolig mye skarv i vannet. Kan det ha vert storskarv? En del av dem var veldig lyse i brystet, eller kanskje det bare var ungfugler. Dette har jeg ikke opplevd her før. Noen enkle fugler pluss en flokk på ca. 25 stk. Dette er fugler som hører til på havet og som vanligvis sitter og tørker fjærene sine på holmer og skjær ute i havgapet. Ellers kommer de bare inn i fjordene og i ferskvann når det er dårlig vær, men det er det jo ikke nå. Kan det være matmangel i sjøen eller kanskje de bare har funnet ut at det er lett å finne mat i dette vannet. Ikke vet jeg.