REs

Jeg fyrer aldri primus inne i teltet. Den kommer aldri lenger inn enn til kuldegropa og da brukes den kun til matlaging og tørking av klær. Å fyre primus i teltet for å holde varmen er for pingler. Ha gode klær og riktig utstyr, da er min erfaring at du i hvert fall ikke trenger noen varmekilde inne i teltet før det er -20.

Hvis primusstøy er et problem: Hva om det ble montert et støyabsorberende belegg på innsiden av vindskjermen? Det brukes jo på innsiden av motorkasser og rom med mye støy. Kanskje dette kunne limes / tapes på innsiden. http://www.biltema.no/no/Bil---MC/MC/Tilbehor/Eksos/Potteullmatte-82661/ Eller denne? http://www.biltema.no/no/Bil---MC/Bilstereo/Monteringsdeler/Lyddempingsplate-369223/

Nei, to trekkhunder bråker ikke dobbelt så mye som en, de bråker mye mer, men kun når de står i ro. Under kjøring så trekker to trekkhunder dobbelt så mye som en, eller - ?

Gå inn på Hilleberg sin side og klikk på "Teltanvending" og så på "Inspirasjonsfilmer". Her er det en film hvor de har satt opp en stor vifte som får det til å blåse ganske bra. http://www.hilleberg.se/sv/inspirationsfilmer Vinterfilmen med vind tar for seg hvordan du setter opp teltet i snø, men de glemmer faren for at gropa som teltet står i fylles med snø og klemmer teltet flatt. De må jo bygge en god levegg. Men det er jo ikke det de vil vise med denne filmen så da er det sikkert greit.

Hvis det var i nærheten av Gramstad, på dyrka mark og så gammelt så har nok bonden registrert tapet. Jeg har funnet noen døde sauer i Lyseheiene opp gjennom årene og de har ofte hatt bjelle eller bare en klave. To av dem hørte til hos en bonde på Forsand og han var glad for å få beskjed for da slapp han å dra til fjells for å lete etter dem etter sankinga på høsten. Sau som dør hjemme på innmark eller kulturbeite blir som regel funnet av bonden før de blir så oppspist som den dere fant.

Jeg ser at man her bruker begrepet støy og lyd om hver andre akkurat som om det var to ord for den samme tingen, men det er det vel ikke. Skadelig støy kan godt være lyd med lav db eller dbA om man vil. Kanskje ikke skadelig for ørene, men kanskje mer skadelig for psyken eller sjelen. All uønsket lyd kan vel strengt tatt defineres som støy, men mange kan sikkert tåle ganske mye lyd fra en primus før det blir støy. Jeg er sikker på at den som kjører rundt i en rånebil med 80 - 90 db på stereoanlegget eller har fest hvor stemningen står i taket ikke oppfatter musikken som støy, men den som sitter og nyter en stille sommerkveld og bare hører bassen som en klubbe i bakhodet opplever nok dette som noe helt annet enn musikk. Men liker mann ikke lyden fra en primus så er det jo bare å kjøpe en spritbrenner. http://www.jebiga.com/trea-premium-alcohol-stove-michael-kononsky/

Hva med seilerhansker? http://www.maritimfritid.no/category.html/hansker Da har du fingertuppene fri og polstring der det trengs for å behandle tauverk.

Ja er det hobby eller næring? Det er Skatteetaten som avgjør dette etter en konkret vurdering av hvorvidt virksomheten din: drives for egen regning og risiko har et visst omfang er egnet til å gå med overskudd over tid tar sikte på en viss varighet. Du kan tjene inn til kr. 4000,- på hobbyvirksomhet uten at du trenger å betale skatt av det, men overskrider du dette beløpet så gjelder alt som skattbar inntekt. Da gjenstår det bare å få taksert verdien av friluftsaktiviteten din og den veden du tar ut under utøvelse av denne aktiviteten. Ligningskontoret er herved informert.

Mottok nettopp boken Norske isbreer og prisen ble ikke mer enn kr. 88,- frakt inkludert. Boken ser fin ut og det skal bli interessant å lese den.

Det er mye energi i plast, men problemet er det som ikke varmer men som går ut gjennom pipa. (En bærepose fra Rimi eller Rema forurenser ca. like mye som et stearinlys når den brenner, men om den varmer mer eller mindre vet jeg ikke.)

God tur! Jeg håper på en tur i morgen. Jeg er ikke så lettskremt når det gjelder været, man får bare kle seg etter forholdene. Men jeg har en del arbeid hjemme som skulle vert gjort og en sur kone skremmer nok mer enn surt vær.

Fantastisk! Vi kunne jo gjøre det på samme måte som for storviltjakt. Du kjøper en kvote og når du hugger et tre til bålet så må du henge en lapp på stubben som viser at treet er lovlig felt. Det ville jo være synd hvis det var en mulig avgift staten ikke har klart å drive inn. Uten en slik avgift så går nok Norge konkurs, eller i det minste så blir det ekstrem global oppvarming og hungersnød og krig i verden. http://www.youtube.com/watch?v=sgT-HseHcIQ

Hvis vinden har vert på øst eller sør øst så er det naturlig at den tar godt på Lutsifjellet og på Bjørndalsfjellet. På Vassfjellet er det vel litt mer skog og så går vel stien litt i le for vinden hvis du f.eks. følger kraftlinja opp fra skytebanen på Vatne. Gandsfjorden går nesten rett nord - syd og på turen rundt Lifjell så vil du vel merke vinden fra øst eller syd øst når du kommer over bjørkeskogen etter Dalevatnet. Så blir det litt le vest for Søra-fjellet før du får vind på turen opp og ut til Lifjell. På tilbaketuren langs fjorden går du vel mest i le for denne vinden. I slikt kupert terreng så kan man aldri være helt sikker på hvor vinden blåser mest. Den kan følge daler og søkk, og langs østsiden av Gandsfjorden kan vind fra øst og syd øst gjøre det nesten farlig å ferdes med seilbåt. - Men i dag blåser det visst "nordavind fra alle kanter" så det blir nok å mekke sykkel i garasjen for meg. Turen hjem fra jobb i går var en god bekreftelse på at den trenger litt grundig ettersyn. Vel hjemme fikk jeg også beskjed om at min sønns sykkel hadde begynt å fuske i giret så da er det sikkert arbeid nok. Min sønn snakker om å dra til Bergen på skole neste år, så da er det kanskje lurt å lære ham å fikse sykkelen selv. Jeg har bodd noen år i Bergen, og det er ikke tvil om at sykkel er et perfekt fremkomstmiddel i denne byen - (Ja, jeg har gått 7-fjells turen.)

Når jakken er vanntett og laget i polyester så kan du nok bare glemme pusteevnen. Vanntett og pustende står det stort sett på alt nå for tiden og jeg har til gode å se at det funker utenfor laboratoriet. Når ikke verken Bergans eller Arcteryks klarer å trosse naturlovene så ikke forvent at Biltema skal klare det til en tiendedel av prisen. De fleste kjenner sikkert til et stoff som heter Goretex. Dette stoffet ble oppfunnet i 1966 av New Zealenderen John W. Cropper. En annen betegnelse på dette stoffet er Polytetrafluoroethylene (PTFE) også kjent under betegnelsen Teflon. Dette skulle være et slikt vanntett og pustende superstoff, men fungere heller ikke, som beskrevet av en del produsenter, ute i naturen. Et råd kan være: Gå innom en sports- eller våpenbutikk og prøv en tilsvarende jakke til en tusenlapp eller flere. Gå innom Biltema og prøv deres jakke på. Kjenn på lommer og bevegelighet. Sjekk stramming, knepping og glidelåser, og for all del, ikke gjem å sjekke sømmene. Billige tekstiler er ofte produsert i lavkostland av personer uten fagutdanning. Det som ofte kjennetegner slike plagg er lange løse sting i sømmene, dårlig festing av tråden i enden av sømmen, dårlig taping på innsiden av sømmene på ytterstoffet og dårlig tilpassing av de forskjellige delene. Sjekk at snorer og stropper virkelig fungerer som stramming. Dvs. at de ikke bare er der til pynt utenpå en innsydd strikk. Og så hetta. Ta hetta på hodet, kjenn etter at den er stor nok til hode med lue, at den er lang nok fra toppen, langs nakken og ned til festet ved kraven slik at du kan bøye hodet forover uten at hetta holder igjen. Er det justering på hetta og hvordan er utsikten til sidene hvis du snur hodet litt raskt. Hvis du mener at jakken fungerer bra så er det i hvert fall ikke noe å si på prisen. Mitt motto er at det dyreste ikke alltid er det beste, men det billigste er ofte det dårligste.

Ja det er vel som med syklistene om våren. Jo nærmere du kommer Nordsjørittet jo flere sykler er det på veien, men så, når rittet er over, så blir det liksom et lite vakuum. Hvor ble alle syklene av?

I dag, første nyttårsdag, våknet jeg opp og trodde at kona var blitt alvorlig syk. Hun foreslo faktisk å gå på tur i stedet for å sitte i sofaen og se nyttårskonserten på tv. Det viste seg imidlertid at det ikke var så veldig alvorlig, men hun tok seg en tur langs sjøen og rundt byggefeltet og det tok ca. 45 minutter. Ikke akkurat noe for meg så jeg tok meg av oppvasken etter gårsdagens feiring og da hun kom hjem så var det min tur. Tradisjonen tro så var været på nyttårsaften det samme som på sankthansaften og første nyttårsdag var ikke noe unntak. Jeg hentet sykkelen ut fra garasjen og på grunn av været tok jeg sjansen på å bruke den lette cyclocross sykkelen som har sommerdekk og som strengt tatt var parkert for vinteren. Jeg begynte turen langs store Stokkavann, men det skulle jeg nok ikke ha gjort. Alt som kunne krype og gå etter nyttårsfeiringen i går var visst ute og gikk tur i dag, men heldig vis var jeg ikke alene. Jeg la meg på hjulet til en offroad sykkel som banet vei, og etter ca, 20 minutter var jeg ute på hovedveien. Det var litt vind fra sydvest som ble litt slitsom på ca. halve turen som gikk sørover forbi Sola. men hjem igjen gikk det hjulet. Jeg klarte faktisk å sykle fra en elsykkel med tilhenger som tydelig vis trodde at han bare kunne passere meg med et overlegent flir uten at det ville få noen konsekvenser, men der tok han feil. Han ble pent nødt til å se ryggen min fra Grannessletta og helt til han skulle en annen vei enn meg ved porten inn til KNM Harald Hårfagre (Madlaleiren). Hjem igjen langs Stokkavannet var det bare noen få joggere igjen og denne delen gikk som en drøm. Det ble en kjempefin tur på ca. 50 km, og noe av det beste med hele turen var en iskald pils som stod og ventet i kjøleskapet da jeg kom hjem.

Bindinger av forskjellig type med gjennomgående hull for vidje- eller lærreimer over tåa var i bruk til slutten av 1800 tallet. Mange modeller hadde et avlangt hull for å tre en flat bred reim gjennom og noen hadde også et flatt metallstykke som var bøyd opp på hver side. Gjennomgående tåjern ble brukt på Fritz Huitfeldt sin binding som fikk verdenspatent i 1894 og P. Tellefsens militærbinding fra 1917. Huitfeldt bindingen ble så, i 1904, utstyrt med Sigurd Høyer-Ellefsens strammeapparat som var regulærbar stropp som gikk rundt støvleheæen. Samme prinsipp som på de bindingene jeg fikk fra deg. Mange steder laget folk sine egne ski og da kunne man ofte bruke det man hadde for hånden uavhengig av hva som var mote eller salgsvare på den tiden. Min bestefar laget både ski og fiskestenger, til familien, av hickory tre både før og under krigen. Her er en interessant link og et bilde av en Huitfeldt binding med Høyer-Ellefsens strammeapparat. (Mangler tårem.) http://vestnorskkulturarv.blogspot.no/2013/05/vestnorske-skitypar-fra-nyare-tid.html

Her er den gamle Devold genseren min. Den var visst ikke 100% ull, men det skulle vel bare gjort den sterkere. Den er ikke så mye brukt siden jeg aldri har vert så veldig glad i den, men hull på den ene albuen ble det like vel.

Skiene på veggen var vel litt for fine til å henge på veggen ute? Her vest hos oss så hadde nok vær og vind gjort ende på dem ganske snart. De ser ut som en type Telemarkski, men bindingen var litt spesiell. Den kunne i prinsippet ligne litt på Skomaker H.A. Solbergs tåbinding fra slutten av 1800 tallet, men den virker noe enklere og sikkert også noe eldre. Gamle Telemarkski hadde vel stort sett tåstropp og bakbinding rundt hælen av vidje. Fridtjof Nansen beskriver i boken "På ski over Grønland" en ekspedisjonski som lignet denne bare med denne forskjellen: "Paa oversiden av skierne løb en rygg efter lengden saavel foran som bag fodpladen - derved gaves dem den fornødne stivhed, uden at de blev for tykke og tunge". Med kandahar på "gammelskia" så blir det nok en annen dans i bakkene. Disse skiene er kanskje fra perioden 1920 - 1930? Tuppen er det man kaller "enkel med fortykning". Denne typen tupp forekommer på sameski og Rana-ski fra slutten av 1800 tallet og på ski fra 1920 - 30 årene og fremover. Hva var det han sa gamle Sunde? "Den som har kandahar kan da ha kandahar så mye han vil for meg". http://www.woodenskis.com/classic_brands.htm

At fuktighet kjøler ned huden kommer av at fuktigheten forsøker å gå over til damp og da trekker den varme ut av kroppen. Ull med fleece utenpå er ingen dum kombinasjon og det er nok riktig at det føles tørt og mer behagelig med en ulltrøye innerst. Det er fordi det er et så stort varmeoverskudd når du er i bevegelse at du har nok til å transportere ut fuktigheten. Denne fuktigheten kan da lett kondensere på skalljakken og hvis den da trekker inn i fleece jakken når du sitter i ro så vil du nok merke etter en stund at det blir kjøligere, men det skal en del fuktighet til før dette skjer. F. eks. en real regnskur og ikke vanntett ytterbekledning. Men nå står jeg i fare for å starte en diskusjon om de forskjellige skallmaterialenes pusteegenskaper, og det er ikke meningen. Da risikerer vi bare at produsentenes påstander står mot de fysiske lovene og det kommer det ikke så mye godt ut av. "Det er noen ting man ikke finner seg i å få kritikk for, og det er kona, bilen og den nye skalljakken".

For å flytte fuktigheten utover fra kroppen så trengs det energi. Energi i denne sammenhengen er varme og den varmen henter syntetplagget ditt fra kroppen din. Jeg hadde en gang en tykk ullgenser som hadde et tynt bomullstoff på utsiden av "bærestykket". (Over skuldrene og øverste del av ryggen og brystet.) Dette stoffet stoppet en del vind, men var nok til at genseren føltes iskald når den ble våt. Hvis du kombinerer ull og syntetisk stoff så kan du oppleve noe av den samme effekten siden en del syntetiske stoffer virker som kjøleaggregatet i et kjøleskap når de blir våte. De henter energi i form av varme fra et sted for å transportere fuktighet og avleverer den et annet sted. (Fra innsiden til utsiden.) Dette fungerer helt ypperlig så lenge du er i bevegelse og produserer mer varme enn du trenger, men hvis du blir værende i ro så fortsetter disse syntetiske superstoffene å transportere fuktighet og da ender du lett opp med et varmeunderskudd. Varmeunderskudd er jo, som vel de fleste vet, det samme som å fryse. Det mest ideelle ville vel være å bruke syntetiske stoffer når man er i bevegelse og ull når man er i ro, men dette er ikke alltid så lett å få til i praksis.

Denne Devold genseren er nok litt gammel, men lite brukt siden jeg alltid har hatt andre gensere som er blitt foretrukket foran denne. Jeg kan se om jeg finner den og sjekke hva som står på lappen.

Jeg tror jeg har en skibrenner med en blå gassboks et eller annet sted. Beregner å rydde i garasjen som en god start på det nye året, kanskje den dukker opp da. Men terpentin er nok enklere. (Skifter ut min gamle Buddy elbil med en ny VW e-up så jeg trenger mer plass i garasjen.) http://www.vg.no/bil-og-motor/artikkel.php?artid=10140780

Nei ikke bare snø. Jeg må jo ha staver også. Jeg får sjekke på loftet om det er noen som passer, eller så får jeg lage meg en god kjepp.

Ja, fyr deg et bål. Det kan godt tenkes at det blir en miljøkatastrofe. Vi vet hva som skjedde for ca. 8 - 10 000 år siden da steinalderfolkene laget maten sin på åpne bål. Isen som dekket ikke bare Norge, men som lå kilometertykk like syd til Alpene smeltet og det er ikke mye igjen av den nå.