REs

Hadde håpet på en tur i helgen for jeg har en kone som er så snill. Hun tar seg av all Ol tittingen på tv så det slipper jeg. Men så er det en gang sånn at det fryktelige uværet som har vert her den siste tiden, klarte å blåse vann inn gjennom veggen i stua vår så nå har akkurat snekkeren blitt ferdig med å skifte kledning ute, isolasjon, veggplater, parkett og tapet inne. Nå gjenstår bare litt vasking og møblering og det fikk jeg beskjed om at vi skulle gjøre i dag, mellom diverse viktige Ol-øvelser. Men målet er en tur til kvelden så får vi se.

Kanskje bildet er for stort? Da kan du bare åpne det i "Microsoft office picture manager" Så trykker du på "Bilde" i menylinjen og nederst på "rullegardeinet står det "Komprimer bilder" I menyen ute til høyre er det en mulighet som heter "Dokumenter". Dette pleier å være nok til at bildet går inn på forumet.

En baby er vel en baby uansett hvor vi er i verden. Jeg bar mine barn i en Bergans bæremeis fra de var store nok til å kontrollere hodet. På små barn representerer hodet en mye større del av totalvekten og det kan derfor være vanskelig for små barn å kontrollere bevegelsene på hodet hvis de er for små og bæreren går i litt ulent terreng. Se på barn i resten av verden. Noen henger på ryggen til mor fra de er bare noen dager gamle.

Hva med en Hasle kano? En stødig kano som taler å bli skrapt og dunket i steinene langs land. Litt tung for en person til å lempe opp på biltaket, men to personer klarer det fint. Vekt ca. 38 kg. Lasteevne ca. 350 kg. Jeg har to slike Hasle kanoer som har vert i bruk i over 20 år. Fremdeles like gode. http://www.westsystem.no/no/kajakk/hasle_kajakk/tekniske_data/ De kanoene som jeg har har bare to seter, noe som gjør det litt enklere å ha med små barn eller mye bagasje. I dag ser jeg at noen modeller har tre seter, noe jeg ikke synes er så praktisk. Små barn sitter best på en pute eller en sammenrullet sovepose midt i kanoen. Men du kan sikkert få modeller med bare to seter hvis du ønsker det.

Vær litt forsiktig med disse billige kopibrennerne. Jeg kjøpte en fra Amazon i USA, men den ble sendt fra Singapore og skulle være en multifuel brenner. Den lakk i sammenføyningene og brenner rent bare med gass. Sjekk denne tråden. http://www.fjellforum.no/topic/25557-hva-er-dette/

En ting man kan gjøre som barna setter pris på er Muffens. Kjøp en pakke eller pose og lag røra ferdig hjemme. Røra kan du ta med ut i en plastflaske sammen med en litt stor gryte med lokk. Ute så lager du bål og fyller ca. 3 - 4cm sand i gryta. Du kan bruke småstein hvis du ikke finner sand. Så setter du muffensformene med røre i gryta og setter gryta på bålet. Ikke sett formene helt inn til kanten av gryta for da kan de bli litt svidd. Poenget med sand i bunnen er at da unngår du at maten blir brent før den blir stekt. Ferdige muffens på fem minutter. Eller du kan lage muffens på bålet i et tomt appelsinskall. http://friluftsprat.blogspot.no/2012/10/muffins-i-appelsin-pa-bal.html

Vi får spise gulrot og kålrot ( Nordens appelsin)mens det enda er sunt.

http://www.sporton.no/produkt/bekledning/dame/sprak-tynset-fotvarmer

Bergans antarctic expedition får du hos DNT Oslo for 1500,- http://www.prisjakt.no/shop.php?f=18328&lista=prod&view=lb Antar at det er medlemspris.

Lekker den mellom pumpa og flaska eller lekker den ut mellom metallet og plasten på selve pumpen? Hvis den lekker mellom pumpa og flaska så er det helt sikkert O-ringen som er ødelagt, men hvis den lekker mellom metallet og den gjengede plastdelen på pumpa så må du nok bytte pumpa. Dett er helt sikkert en garantisak hvis ikke primusen er veldig gammel. Hvis lekkasjen er mellom metallet og plasten så kan du forsøke å tette med en epoxy lim (araldit e.l.) eller et fuge / tetningsstoff (Tec7 e.l.) Det finnes også pakninssilikon som kanskje kan virke bra. http://www.biltema.no/no/Bilpleie/Tetning/Pakningssilikon-36193/

Jeg kjøpte denne jakken til min sønn for over to år siden og han har ikke tatt den av siden den gang. Den brukes både til hverdag og fest, hjemme og på tur. Jeg lurer på om han sover med den også. http://komplettfritid.no/product/bergans-sekken-jacket-blackred Jeg vet ikke om jakken er i salg lenger, men det finnes sikkert en tilsvarende jakke å få tak i. Det kan se ut som om Bergans Trolltind er ganske lik. De tekniske egenskapene er stort sett de samme for alle jakker som er laget av GoreTex. Du bør bare finne en som passer bra og som har de lommene, lufte- og strammemulighetene som du ønsker. test også om hetta er bra. Stenger den for utsikten til siden, er det plass til lue og har den tilstrekkelig med justeringsmuligheter. Noen hetter er litt korte i nakken når du bøyer hodet fremover. Jeg har slitt ut to Bergansjakker laget av Dermisax. Dette er uten tvil de beste all round jakkene jeg har hatt. Jeg har også en Arcteryx theta SV jakke av Gore Tex. Den er kald og kondenserer veldig lett i litt kaldt vær, men er en god jakke i regnvær sommerstid. (Jeg hadde forventet mer av denne jakken sett i forhold til prisen.) Du finner helt sikkert en topp skalljakke fra Norrøna eller Bergans til mellom 3- og 4000,-

Hvorfor importere kliss fra USA når vi har ti ganger bedre stoff her hjemme på berget? Seigemenn. Settes på en pinne og grilles til rett før de smelter. Ungene elsker det.

I går hadde "Stavangergutten" Aslak Sira Myre en kommentar i NRKs lokalsending i Rogaland. Han påstod at Rogalendinger, og da spesielt Stavangerfolk ikke kunne gå på ski. Han derimot hadde bodd så lenge i Oslo at han hadde lært seg den riktige diagonalgangen, skaffet seg de riktige klærne og bygget om garasjen til en nødvendig og tidsriktig smørebod som inneholdt alt det en slik smørebod skal inneholde. Tydeligvis en nødvendighet hvis man skal gå på ski i disse dager. Slike oppgulp får selvfølgelig ikke stå uimotsagt og i dag tok "erkesiddisen" og advokaten Helge Bjørnestad til motmæle. Han har vært leder av Stavanger turistforening, og nestleder og styremedlem i Den Norske Turistforening og skal være godt vandt til å gå på ski i Suldals- og Ryfylkeheiene. Han ga østlendingene det glatte lag og med erfaring fra turistforeningen kunne han fortelle hvor lite en østlending hadde å stille opp med i våre heier med fjellski og sekk på ryggen. Her kommer man ikke langt med tettsittende "kroppskondom", rumpetaske og smale langrennsski. Nei man skal ikke komme her og plukke på vestlendingen, men er dert ikke flott at litt friluftsliv kan skape slik engasjement?

Jeg tror kanskje at vi er litt for mye opptatt av å se etter spor fra sko. Moderne mennesker som beveger seg i naturen har en tendens til også å sette andre spor. Brukket kvist, avrevne blader på trær, gress som bøyer seg feil vei, stein som er beveget på etc. etc. Og når det gjelder stier som ikke lenger synes så er det en grunn for at de gikk akkurat der de gikk. Stiene ble ofte laget der det var lettest å gå og hvis du er litt over middels vandt til å ferdes i naturen så har du sannsynligvis innarbeidet en viss teft for hvor det er best fremkommelig. Jeg har gått på fjellet med mange slags folk og veldig mange følger stien slavisk. Jeg er ikke så flink til det og velger ofte min egen sti. Som turleder i T får jeg ofte litt kjeft for dette. T legger ikke alltid stiene der det er lettest å gå, men ofte der det er mest å se. Over en topp, langs en elv, forbi en foss etc. I gamle dager gikk ikke folk i fjellet uten at de var nødt og da gikk de som regel den raskeste og letteste veien.

Det er ikke bare på fjellet at fuglene forsvinner. Vi bygger ut boligfelt og byer, dyrker opp våtmarker og driver moderne jordbruk og skogbruk og da blir det ikke plass til fuglene lenger. De fleste fuglene er veldig spesialisert og lever bare i en spesiell biotop. Når denne forsvinner i løpet av noen få år så klarer ikke fuglene å tilpasse seg nye områder og endre levesettet sitt slik at de overlever. Det kan ta opp til ti tusen år eller mer hvis evolusjonen skal tilpasse en art til en ny biotop. Noen arter er såkalte opportunister og overlever hvor som helst. F.eks. kråka, og derfor får ofte denne fuglen skylda for at andre arter forsvinner. På Jæren har et effektivt landbruk fjernet både åkerrikse og en hel rekke vadefugler og når så vipa, Jærens nasjonalfugl, er i ferd med å forsvinne så får kråka skylda. Bonden har selvfølgelig ingen skyld selv om han har gjort mesteparten av Jæren om til dyrket mark som nesten kan sammenlignes med en park. Menneskene invaderer, koloniserer og utnytter de fleste steder på jorden og hvis vi oppdager noen som fremdeles lever i pakt med naturen så påfører vi dem først vår religion, så vår sivilisasjon og kultur og til slutt våre sykdommer, og snipp snapp snute så var også disse "primitive" menneskene borte. Hvis vi vil ha fugler i naturen så må vi gi dem muligheter til å leve der. En enkel ting som alle kan bidra med er fuglekasser. Dette hjelper i hvert fall noen arter og kan være en interessant hobby. Men vi har også eksempler på det motsatte. Menneskene som bodde langs kysten vår har i generasjoner bygget små hus som ærfuglen brukte som hekkeplass. Når så hekkesesongen var over så kunne eierne hente mye god dun til å stappe i puter og dyner. Nå avfolkes disse områdene og svære ærfuglkolonier er i ferd med å dø ut. "Men det gjør kanskje ikke så mye. Vi har jo så mye god mikrofiber til å varme oss med" .

Nå er vel dagens mennesker flinkere til å sette andre spor enn de som lages av beina. Vi brekker og hugger i greiner og trær, vi tramper ned gress og planter, kyllinger og egg i reir. Vi fyrer bål som ryker som en dampmaskin og forlater en raste- eller overnattingsplass som om vi hadde bodd der i ukevis. Men det kan være vanskelig å avgjøre alderen på et spor etter en Vibramsåle. Jeg har forsøkt med på dette i forbindelse med ettersøking etter savnede personer, men det er ikke enkelt. Spesielt ikke langs T-merkede løyper. Dyrespor er derimot noe enklere. Å se hvilket dyr som har gått forbi er ikke så vanskelig, men hvor gamle spora er kan være verre å bestemme. Det eneste er det dyra legger igjen på bakken. Dette kan du ofte lett se om er ferskt eller flere dager gammelt. Og så kan det ofte være ganske lett å se hvem som har spist av kongler eller planter og trær. Det finnes en del grei litteratur om slike ting. Her er noen eksempler: http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8711162325 http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8712032719 http://www.naturogfritid.no/830308/Dyrespor http://www.adlibris.com/no/product.aspx?isbn=8203390951

Bare husk på at returmulighetene ikke er helt de samme når du handler fra USA. Du kan selvfølgelig returnere en vare, men hvis den er tollklarert inn i Norge så er det et innfløkt system hvis du skal forsøke å få tilbake momsen. Har staten først fått tak i pengene dine så slipper den ikke taket så lett. Hvis du har betalt varen via PayPal eller med kredittkort så pleier det ikke være noe problem å få tilbake kjøpesummen, men fraktutgiftene tur - retur får du ikke igjen.

ja noe sånn kunne nok passe ganske bra. Min yngste sønn på 14 liker ganske godt å kjøre i slalåmbakken, men hos min eldste sønn på 19 er nok ski et fremmedord.

Foreløpig er det litt usikkert om vi reiser vinter eller sommer, men vi finner nok på noe. Jeg kan like gjerne slippe kaninen, eller var det katten, ut av sekken. Noen husker sikkert at Polarbrød hadde en konkurranse om beste polarbrødoppskrift på høsten i fjor. (Finn din favoritt.) For å gjøre en litt lang historie litt kortere, JEG VANT! En weekend på Trysil til en verdi av 20 000,-

Hva gjør mann hvis noen vil spandere en weekendtur til Trysil med verdi kr. 20 000,-? Dett er min situasjon, men jeg kjenner lite til området bortsett fra at det er kjent for skisport. Ser ut som at jeg må ta med kona og kanskje også mine to tenåringssønner.

Eller så kan du opprette en postadresse hos JetCarrier. http://www.jetcarrier.com/ Det koster deg litt ekstra men ellers så fungerer det helt perfekt. Jeg har brukt JetCarrier flere ganger uten problemer.

Hvis dette skal vises i USA så vil nok programmet bli en eneste lang pipetone.

Ikke så mye tur, men jeg klarte å få konemor med på en tur rundt store Stokkavann. Ca. 8 km, med grusvei, men alt er bedre enn at hun skulle tilbringe dagen i sofaen med sport på tv. (Hos oss er det hun som er sportsidiot så ting er litt omvendt hos oss enn det som vel er vanlig.) Og for at det ikke skulle bli for mye venting så hentet jeg ned sekken fra loftet og på veien ut var jeg innom kjellerboden og tok med noen pakker hvetemel, noe sukker, et par kartonger appelsinjuice og noen hermetikkbokser. Totalt ca. 15 kg. Det var en grei spasertur en søndag formiddag, men jeg var nok den eneste med ordentlige turklær og stor sekk. Stort sett så er det vanlige klær eller lette joggeantrekk som dominerer.

Det var koselig å se et tvprogram fra min egen "bakgård". Men hvor i all verden har de det fra at nordmenn bruker harpiks i maten? Kanskje fra en full sjømann på tur i Jomfru Ane gade?

Jeg er kanskje litt utålmodig så løsningen ble å bore tre små hull og sette i tre popp-nagler. Det holder sikkert noen turer og hvis det skulle gå galt så får det bli nye staver. De gamle har nok hatt sin sid og gjort sin jobb.