REs

Ja da er det tydeligvis endelig farbart uten ski. På tide å hente sko og sekk ned fra loftet.

Jeg kjøper alltid slukene der de er billigst, og hva Kinetic angår så har jeg dårlig erfaring med stengene deres, men slukene funker bra. Bronsefarget med røde prikker, både sluk og spinner, fisker bra i lavlandet der det er litt mørk bunn, men blanke sluker og spinnere fisker bra i klart vann med sandbunn. På høyfjellet har jeg god erfaring med sorte sluker og spinnere med gule prikker. Jeg har sett at noen av Kinetic sine spinnere ligner litt på Meps sine, og jeg ville ikke vert redd for å kjøpe dem. Det er sikker ikke bare meg som bruker de tradisjonelle ørretslukene og spinnerne, men jeg har registrert at Lars Monsen stort sett bare bruker store fiskeimitasjoner og skjesluker. Men så fisker ikke han og jeg på de samme stedene.

Det viktigste for å holde varmen er å holde vinden ute og til det så trenger du bare en tynn vindtett overtrekksjakke. Men når du stopper for å raste eller for å etablere camp så er det viktig å hindre fordamping av svette. Da er det ofte ikke nok med en tett overtrekksjakke, men da har jeg skaffet meg en dunvest. Den er lett å bære med seg og rask å ta på. Du får slike dunvester fra noen hundrelapper og oppover, men kvalitet og pris henger vel litt sammen her som på de fleste andre klesplagg. https://www.stormberg.com/no/stavskar-dunvest.html?io_source=google|cpc&io_utm=350418780|44977342539|pla-298464864840||||1o4|100587&gclid=EAIaIQobChMI0bSY67SL2wIVFIXVCh2vmw5VEAQYBCABEgLGIvD_BwE#10058770020 https://www.swims.com/swimscatalog/man/apparel/m-jackets/portland-vest-3cd52fb9/portland-vest-navy/?gclid=EAIaIQobChMI0bSY67SL2wIVFIXVCh2vmw5VEAQYASABEgKCAvD_BwE

For mange år siden var vi en gruppe på kanotur og på hjemveien kom noen ungdommer i en rask båt og syntes det var tøft å lage bølger rundt kanoene. Båten hadde påhengsmotor og et lite dekk og en vindskjerm / frontrute. Siden jeg var nærmest land så svingte jeg inn og hentet et pat passe store steiner. Jeg la min kano på utsiden av de andre og litt senere kom båten tilbake i god fart. Da den nærmet seg og planla en skarp sving opp mot gruppen med kanoer satt vi, to stykker i min kano, klar med hver sin stein. Heldig vis tok personene i båten hintet og forsvant. Hadde de kommet nære nok og fått et par gode steiner på dekket av båten så hadde det nok ikke vert så mye igjen av vindskjermen kan jeg tenke meg. Det er litt trist å oppleve at det fremdeles er folk uten vett som kjører rundt i båt. En ihuga Darwin tilhenger som meg hadde håpet at evolusjonen hadde fjernet slike individer for lenge siden.

Kjøtt og pølser som har ligget litt for lenge får ofte et slimete belegg på utsiden. Dette er et resultat av bakterievekst og forekommer kun på overflaten. Men dette påvirker ikke kvaliteten på varene og er enkelt å fjerne. Gni kjøttet eller pølsene inn med salt og la dem ligge en liten stund. Så skyller du bort saltet og da er både slimet og lukta borte. Kjøttstykker angripes kun på utsiden av bakterievekst, men kjøttdeig angripes ofte rundt om i hele massen. Kjøttstykker er enkle å fikse, men kjøttdeig bør ikke brukes hvis den har begynt å lukte. Det er ikke alltid at bakteriene er problemet, bakterier er lette å fjerne eller drepe med varme, men noen bakterier produserer toksiner som du ikke fjerner med steking eller koking. Disse toksinene kan gi deg en del kraftig ubehag så vær obs. Unngå kylling hvis du ikke kan oppbevare kjøttet kaldt. Kylling kan inneholde ganske skumle bakterier og er en langt større risiko enn f.eks. oksekjøtt.

Jeg husker fra en kort periode i speideren som barn at vi laget kjøleskap ved å grave det ned i bakken. Poenget var at det som oftest er mye kaldere nede i bakken enn på overflaten, og hvis bakken er litt våt og ligger i et lite søkk, uten at hullet renner fult av vann, så blir det ekstra bra. Et søk på nettet ga disse alternativene. Kanskje ikke akkurat det man tar med seg på en ryggsekktur, men prinsippet er jo greit nok. https://kmspeider.no/aktiviteter/kjoleskap-sy-til-leirbruk-article1649-871.html https://www.coolstuff.no/Kjolebronnen-Cool-Well https://www.tek.no/artikler/olkjoleren-du-graver-ned-i-hagen/160323

Fra spøk til revolver. Jeg sverger til ull, hele året. Jeg bruker vanlige tynne ullplagg både sommer og vinter, litt tykkere om vinteren.. I sommerhalvåret så er det ofte nok med en tynn ulltrøye under skalljakken. Jeg har forskjellige tynne billige ulltrøyer, både med lang og kort arm og et par boxershorts fra Devold som brukes ganske ofte. Vanlige T-skjorter av bomull blir ofte litt klamme når man svetter mye og så blir de iskalde når man tar en hvil eller en matbit. Jeg eier ikke syntetisk undertøy av typen super eller lignende så det kan jeg ikke uttale meg om. Jeg sykler en del og hvis tynne sykkeltrøyer av lycra blir for kaldt så bruker jeg ulltrøyer også her.

Tynne ullplagg pleier å være det mest behagelige i varmen, men hva med bodypaint? Du får ikke noe luftigere enn det.

Kanskje jeg har nevnt det før, men diesel er veldig effektivt til å rense kjede med. Den er så fet at du ikke behøver å spyle den bort. Bare la kjedet tørke og så kan du gi det noen dråper ny olje.

Voksen du bruker minne mye om min bartevoks bare med den forskjellen at jeg bruker bivoks og vaselin. Stearin er ikke voks, men mest organisk fett og glyserol. Rent stearin er ofte veldig sprøtt og derfor er stearin som brukes til stearinlys ofte blandet med parafinvoks. Men det kan bli interessant å se hvordan dette fungerer. For å finne ut om dette kan erstatte olje så burde du vel hatt et kjede som var oljet å sammenligne med og målt slitasjen ved et gitt antall kilometer.

Det er dessverre fremdeles noen som er så bibel tro at de følger skriftens ord bokstavelig, og i 1. Mosebok står det blant annet: 14 Da sa Jehova Gud til slangen:+ «Fordi du har gjort dette, er du forbannet blant alle husdyrene og alle de ville dyrene. På buken skal du krype, og du skal spise støv så lenge du lever. 15 Og jeg skal sette fiendskap+ mellom deg+ og kvinnen+ og mellom ditt avkom*+ og hennes avkom.*+ Han skal knuse* ditt hode,+ og du skal hogge ham i hælen.» Men heldig vis er de fleste her i landet så pass opplyste og fornuftige at de forstår at alle dyr i naturen har sin berettigelse. Men jeg vet ikke hvordan det ville vert hvis huggormen ble flere meter lang og begynte å spise sau. Kanskje dette en dag blir en realitet siden klimaet stadig blir varmere og det blir mer og mer akseptert å holde slanger som kjæledyr. En rømt Boa Constrictor eller en Anaconda ville kanskje være glad for å få seg en lammestek eller to.

Huggormen er, i likhet med de fleste andre ikke jaktbare dyr i vår natur, totalfredet og det er direkte straffbart å drepe huggorm. Så enkelt er det.

Huggormen biter vanligvis ikke gjennom tykke klær eller høye sko, men du kan jo være uheldig å uforvarende ta på en ved klatring i bratt terreng. En tommelfinger regel er at hvis du reagerer kraftig på vepsestikk og biestik så bør du være forsiktig. Det er tilnærmet samme gift i huggormen og reaksjonen på denne giften er stort sett allergisk. Huggormgift er ikke som en del ander utenlandske slanger at den angriper og ødelegger nervesystemet, lammer åndedrettet eller bryter ned cellestrukturen i hud og muskelvev. Reaksjonen på huggormgift er allergisk og da kan vanlige allergimedisiner som antihistaminer brukes for å dempe reaksjonene. I tillegg så vil også en EpiPen kunne være effektiv. https://www.felleskatalogen.no/medisin/epipen-epipen-jr-meda-558712 I de alvorligste tilfellene så antar jeg at helsepersonell vil sette en god dose adrenalin, men da er det stort sett kommet så lang at du selv ikke har noen innvirkning på det som skjer. Er du av den typen som kan dø av et vepsestikk så forholder du deg til huggorm på samme måte som veps. Men de aller fleste som blir bitt av huggorm får bare en smerte som etter et kraftig vepsestikk, kanskje litt høy puls og litt kaldsvette, men dette er som regel kun en psykisk reaksjon. Men uansett. Blir du bitt av huggorm og er innenfor dekningsområdet til telefonen, så ring 113 og du vil få de beste rådene om hvordan du skal forholde deg. Det selges fremdeles noen steder snake bite kit som anbefaler å snitte i bittet og suge giften ut. Dette er en av mange gamle myter som bare er tull. En annen gammel myte er at huggormens barn er giftigere enn de voksne ormene, men giftigheten avhenger av mengden gift og voksne ormer har mer gift enn "ormeyngel". Men når det er sagt så er det ikke alle huggormbitt som er giftige. For at giften skal komme inn i den som blir bitt så må giftkjertlene i overkjeven klemmes sammen og det er ikke sikert at dette skjer selv om en orm setter tennene i leggen på deg. (Se bilde.) https://www.lommelegen.no/forgiftninger/artikkel/huggormbitt/69076230 http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/stikk-og-bitt/huggorm-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning https://www.apotek1.no/bitt-og-stikk/huggormbitt

Jeg ser av henvisningen at jeg nok må si meg enig i at UD har bommet. Jeg har en 10 meter høy flaggstang og en skuff full av flagg. Noen av dem er ganske gamle, og jeg stoler mer på fargene på disse gamle flaggene enn på UDs anbefalinger, og her er det stor forskjell.

Det er en god tradisjon å bruke flagget, hvor som helst og når som helst. Du skal være stolt av flagget vårt og bære det og bruke det med respekt. Flagget er det eneste symbolet vi har som symboliserer alt landet vårt står for. Ser vi oss rundt i verden så er det ikke en selvfølge å ha det som oss. Kanskje jeg er litt gammeldags, men jeg plukker opp flagg som ligger igjen på bakken etter 17 mai tog eller feiring og jeg reagerer litt når flagget brukes til bordduk, klesplagg eller lignende, og jeg reagerer også når noen butikker, selvfølgelig en svensk, selger flagg med feil farge. Selv etter at jeg flere ganger har gjort Jula oppmerksom på at de selger flagg med feil farge og de har lovet å fjerne disse, så fortsetter de å selge dette søppelet. Og da er det vi nordmenn som må gå rundt på landets nasjonaldag og se på disse kvasiflaggene. En oppfordring fra meg er at alle som liker å "riste litt" i de som ikke følger god norsk tradisjon sender en mail til Jula og ber dem fjerne dette flagget fra hyllene sine. https://www.jula.no/catalog/hage/utemiljo/hagedekorasjon/flaggstenger-og-flagg/flagg-792032/

Jeg har også gått en del langs et vann like i nærheten av der jeg bor, og siden hensikten min var å se til en del fuglekasser som jeg har hengt opp så går jeg hovedsaklig utenfor sti og vei. Dette vannet er et populært sted både for mosjonister og turgåere og veien rundt vannet er ca. 8 km lang. Poenget mitt er at det er helt utrolig hvor mye søppel, plast, isopor, leketøy og garnblåser som ligger i strandkanten der folk vanligvis ikke går. Der hvor folk går og raster er det ingen ting. Jeg har en mistanke om at garnblåsene kommer fra roklubbens banemarkeringer som blir lagt ut hver vår og tatt inn hver høst siden det nesten ikke blir fisket med andre ting enn stang i dette vannet. Men hvor kommer alt søppelet fra i et område hvor det er folk hver eneste dag, men hvor det nesten aldri ligger søppel langs veien der folk ferdes? Her er det også flere strategisk utplasserte bosspann som tømmes regelmessig. Kan det rett og slett komme av at det som ligger langs vannet er samlet opp gjennom mange år og siden disse tingene ikke forvitrer så blir det etter hvert store mengder selv om det gjennomsnittlige utslippet er lite? Her kan vi i hvert fall ikke skylle på at vestavinden tar søppel med fra UK og Skottland. Kanskje jeg burde sette et lite fokus på at det også er mye søppel der folk ikke ser dette på sine daglige spaserturer, så kanskje noen finner ut at det også bør ryddes litt her. Jeg klarer nok ikke denne jobben alene selv om jeg må innrømme at jeg noen ganger har tatt med diverse plastprodukter og plassert dem i dertil egnede bosspann.

Noen av våre matbutikker har begynt å bruke papirposer i stedet for plast, men "hvor lenge var Adam i paradis", for plutselig er det da noen som kan fortelle at produksjon av papirposer slipper ut mage ganger så mye CO2 som produksjon av plastposer. Nå vet ikke jeg om dette regnestykket har tatt med produksjonen av det råstoffet som plastposene lages av og all den CO2 som skogen papiret lages av har bunnet opp i tidens løp, men for meg er dette helt uinteressant. Papirposer som ligger og forurenser i fjæra kan lett brennes opp under en kaffekjele eller lignende og hvis ikke dette skjer så går vanligvis papir tilbake til naturen i løpet av overskuelig fremtid, mens plasten blir værende i naturen i uoverskuelig fremtid. Mitt poeng med å nevne andre land i verden som er mestere i å slippe ut plast i havet var ikke at det er deres plast som dominerer langs vår kyst, men det er deres plast som dominerer i havet globalt. Noen, f.eks. MDG, mener at vi må fase ut oljeproduksjonen for å berge miljøet, og det er kanskje et poeng i dette, men selv om dette kanskje gir oss noen miljøgevinster så har vi en utfordring siden sikker rundt 90 % av alt vi omgir oss med inneholder plastprodukter i en eller annen form som er laget av olje. For uten asfalt til veiene våre så er både bilene, syklene klærne, skoene, mobiltelefonene datamaskinene osv. osv, ja så og si alt vi har både inne og ute er i større eller mindre grad laget av plast. Ikke bare unødvendig emballasje. Ja vi kan lage klær av trefiber, f.eks. viskose eller "bambus" som noen liker å kall det, men fiskesnøre og mobiltelefon av papir er kanskje ikke akkurat det vi kunne tenke oss. Men det er helt sikkert mulig å redusere unødvendig plast. Da jeg var liten så kjøpte vi melk og brus i glassflasker som ble pantet og brukt på ny. (Men rengjøring og transport av disse flaskene krevde sikkert mer energi som igjen ga mer forurensning.) Frukt og grønt kom i løs vekt og ble tatt hjem i papirposer som ofte ble igjenbrukt. Mange hadde en kjeller hvor de lagret vinterens forbruk av poteter, gulrot, kålrot etc. etc. Mor laget syltetøy og saft som ble lagret på glass og flasker som ble brukt igjen og igjen hvert år. Far skifte barberblader i barberhøvelen som var av metall i stedet for å kaste hel barberhøvelen som nå er av plast. Fjellanorakken var laget av bomull i stedet for Goretex og skiene var, i likhet med småbåtene, laget av tre. Ja listen kunne blitt meterlang av ting som var bedre før, den gang alt var så mye verre, men det er ikke poenget. Det er et ordtak som sier at det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg hele haken, og jeg har en mistanke om at hver gang noe skjer på miljøfronten som får litt stor oppmerksomhet, så blir det skåret helt til roten i stedet for å være litt edruelige og se på hva som på sikt er mest fornuftig. Det er kjempeflott at vi rydder på strendene og i naturen ellers, men dette har kun en lokal og midlertidig effekt. Vil vi bli kvitt overflødig plast så bør vi nok se på hele livsstilen vår og forbruket vårt, ikke bare lokalt, men også globalt. Det var ikke så mange plastposer hos torghandlerne på 1950 tallet da verden var i svart - hvit.

Det er flott at så mange nå engasjerer seg i å få ryddet bort søppel langs kysten vår, men hvor kommer dette søppelet fra? Langs Jærstrendene blåser det stort sett alltid i en eller annen vestlig retning, og plast er det alltid nok av, spesielt etter en periode med litt kraftig vind. Da kommer det fiskekasser og rester av fiskeredskaper, plastflasker, poser og en masse uidentifiserbar plast. Men hvor kommer det fra? Fiskekassene er som regel fra UK og Scottland og fiskeredskaper er det vel de store fiskebåtene ute på havet som produserer, men en gang fant jeg noe som lignet en stor bønne. Denne rariteten lå lenge på en hylle, men så en dag tok jeg den med og viste den til en biologilærer jeg hadde på videregående. Han hadde kontakt med et museum i Danmark og i løpet av kort tid hadde dette frøet vert en tur i Danmark og da ble det klart hva dette var. Det var et frø fra en belgplante som vokser i Nigeria, Kamerun og deromkring, altså på vestkysten av Afrika. Dette frøet hadde da sannsynligvis fulgt med havstrømmene over Atlanterhavet til Karibia og videre med Golfstrømmen opp til kysten av Jæren hvor den var skyllet i land. I disse dager med fokus på plast, så dukker denne historien opp i hodet mitt, og hvis et lite frø kan reise så langt så kan sikkert både små og store plastprodukter lett ta den samme veien. Vi her i Norge er stort sett veldig flinke til å ta hånd om søppelet vårt, og det er derfor mange turister, spesielt de fra Asia og deromkring, skryter av hvor rent og ryddig det er her hos oss. Men de som har reist i land utenfor Europa har sikkert lagt merke til hvor glade disse menneskene er i plastprodukter av alle slag og hvor flinke de er til å slenge alt av søppel der det måtte passe seg. Dette søppelet havner ofte, før eller siden, i havet, og da er ikke veien lang opp til våre kyster. I stedet for å drive med en uendelig ryddeaksjon her hos oss, hvorfor går vi ikke til kilden og forteller disse landene som virkelig produsere dette svineriet, MED STORE BOKSTAVER, at de vær så god har med å slutte med dette. Vi sender både uhjelp og handler med disse landene så en viss innflytelse kan vi sikkert ha. Da kunne vi kanskje klart oss med en ryddedag i året i stedet for den endeløse ryddingen som vi nå driver med.

De fleste kanoer kan du padle solo. Det kommer nok mer an på padleren enn på kanoen. Hvis du synes at den steiler for mye så er det bare å legge et par gode steiner eller noe annet som veier litt helt fremme i bauen, det gjør jeg ofte med mine Hasle kanoer hvis jeg er alene.

Det kan godt stemme at stor lasteevne også innebærer god stabilitet, ellers ville det være rart om en produsent ville oppgi stor lasteevne hvis du risikerte å rulle rundt. Men de aller fleste som har en kano kjenner sannsynligvis ikke til hva som er anbefalt lastevekt for den kanotypen, meg selv inkludert, og jeg vil tro at mange bare tenker volum og glemmer vekta. Jeg pleier aldri å ha mye vekt i kanoen, men hvis det skulle bli aktuelt så ville jeg tatt en stabilitetstest før jeg la ut på åpent vann.

Det man må være oppmerksom på er at hvis kanoen lastes for tungt så er det ikke faren for å synke som er størst, men stabiliteten blir sterkt redusert jo mer lass man har i den. Når kanoen trykkes ned i vannet så har du tilsvarende store krefter som virker oppover mot undersiden av kanoen og hvis den da krenger litt over til den ene siden så kan disse kreftene lett sørge for at den kantrer, og det kan skje ganske fort. Ta deg en liten sving på vannet, men fullastet kano og to voksne, og rugg den lett fra side til side, så vil du kunne få en liten føling med stabiliteten. For å få barn til å sitte i ro i kanoen, noe som i utgangspunktet er et naturstridig fenomen, så vil jeg foreslå fiskestang. Gi barna hver sin lille fiskestang så har de noe å holde på med. Men ikke gi dem fiskestengene i starten av turen, men vent til de begynner å bli litt urolige og utålmodige. Min fetter skulle kjøre bil med campingvogn, fra Stavanger til Kroatia. Da de passerte Ålgård, etter ca 20 minutter, så var ungenes dagsrasjon av godteri spist opp og den eldste datteren lurte på om de ikke snart var fremme. Små unger har vanligvis ikke begrep om tid og når det ikke skjer noe interessant lenger så er plutselig tålmodigheten brukt opp.

Var på nippet til å kjøpe meg en Oprey Atmos AG 50 til bruk på dags- og weekendturer hvor min Arcteryx Bora 80 blir litt for stor. Hadde en nesten ubrukt sekk fra finn.no på hånd til en akseptabel pris, men hoppet av i siste øyeblikk. Årets jobbsituasjon tilsier at det kan bli lite tur i tiden fremover og da er det kanskje lurt å vente litt og se an behovet.

Det er vel med whisky som med akevitt, den skal nytes temperert, eller "lommevarm". Det sies at dansk akevitt skal være kald eller fra fryseboksen, men det er bare for å kamuflere de smkene som helst ikke skal være i en akevitt. Jeg har vert innom noen whisky brenneri opp gjennom tiden, og det er klart at de fleste aksepterer å blande med litt vann, men is vil de ikke høre snakk om. Når whisky blir laget så brennes den to ganger. Etter at malten, eller det som var malt er silt av så brennes whiskyen første gang. Etter denne brenningen så sitter man igjen med en del gammel død gjær som enten kastes eller brukes som gjødsel på markene. Den brukte malten fra whisky- eller ølproduksjon brukes ofte til dyrefôr siden kornet da inneholder skall, protein, litt fett og noen tungt oppløselige karbohydrater som ikke gjæren har spist opp. Whiskyen som nå ikke holder mer enn ca. 15 - 20% blir så brent en gang til og får nå en alkoholprosent på mellom 45- og 60%. Det som da blir igjen er stort sett bare destillert vann som enten går rett i sluket eller så blir det tappet på flasker og solgt som blandevann. Min mening er at friskt fjellvann er et like bra blandevann til whisky som det produsenten selger på flaske, men man skal være forsiktig og spare på vannet når det brukes til å blande ut whisky med. Bare en ørliten skvett til å fjerne den skarpeste kanten på smaksopplevelsen.

Hasle kanoen flyter selv om den ikke har tette luftlommer foran og bak. Det er bare de nyeste modellene som har dette. Det er materialet som den er laget av som teller. Det plastmaterialet som Hasle kanoen er laget av flyter, men en del kompositt materialer som f.eks. glassfiber er tyngre enn vann og synker. Men flyteevnen er ikke bedre enn at den synker hvis den er full av vann og du forsøker å komme opp i den. Ved kantring så må du øse ut ganske mye vann før du kan entre den uten at den synker. Det er ikke så lett å tømme en kano for vann hvis du er alene, men hvis det er flere i følge så kan du trekke den kantrede kanoen, med bunnen opp, på tvers over en flytende kano og da renner vannet ut. Så er det bare å sette kanoen på vannet og holde den fast inn til en av de andre kanoene mens "svømmeren" entrer kanoen sin. Det kan være lurt å øve på slike ting under kontrollerte forhold.

Hva så med småbåttrafikken langs kysten vår om sommeren. Mesteparten av denne kjøringen er ikke nyttekjøring, men kun for å ha det gøy eller for å forflytte seg og sin familie fra sted til sted i sommerferien. Det er nok ikke mange som plages av å høre en og annen båt passere, men når leia blir som en motorvei og smårollinger ligger og freser rundt i små hurtiggående joller, time etter time, bare for å ha det gøy. Det skal visst være ekstra fint å ha hytte ved Blindleia, men er ikke dette nesten som å ha hytte ved motorveien?