REs

Jeg har gått Haukeliseter - Lysebotn alene. Jeg hadde hørt at Mostøl ikke var så interessant å besøke så jeg svingte av fra stien og gikk østover ved Krokvasstølen, langs krokvatnet og inn til Kaldevatn. Her hadde jeg håpet å treffe på reinsdyr, men jeg var litt for sent ute. Snøfennene her var fulle av spor og skitt så det hadde vert en del dyr her. De står gjerne på snøen når det er varmt. Jeg lå i telt ved Kaldevatn og neste dag gikk jeg ned mot Krossvatn, langs Midtvatnet og Kringlevatnet. Ved Krossvatn fisket jeg noen fine ørret til middag. Sør for Krossvatn, der stien krysser Pøyleåa var det et fantastisk fiske. Fem flotte bekkerøyer i løpet av ca.10 minutter. Jeg overnattet på Krossvatn, men gikk forbi Vassdalstjønn. Så lå jeg over på Hovatn. Neste dag gikk jeg forbi Storsteinen og videre til Eiavatn. Storsteinen - Eiavatn går over et høyfjellsterreng som ser ut som et månelandskap. Lite faste holdepunkter hvis du ikke følger merket sti. Hovatn til Eiavatn er en ganske lang tur. Jeg husker ikke sikkert, men du må nok regne med minst 8 - 10 timer, kanskje mer. Siste dagen gikk jeg fra Eidavatn til Nilsebu og videre ut Klegjadalen til veien ved Nilsebudammen. Jeg startet en fredag morgen med buss fra Stavanger. Samme ettermiddag gikk jeg fra Haukeliseter og hadde lovet å være hjemme i Stavanger neste fredag. Det gikk greit. Fredag morgen tok jeg båten fra Lysebotn til Stavanger. Hvis dere skal gå til Nes så er det sikkert lurest å gå fra Eidavatn til Nilsebu eller til Grasdalen og videre til Stakken. Eiavatn - Nilsebu er en fin tur. Bare husk på at stien er lagt om og hvis du følger den gamle stien så kommer du for langt ned i Storådalen og kan få problemer med å krysse elva. Stakken - Viglesdalen er også en helt grei tur. Men jeg har ikke gått Eiavatn - Grasdalen - Stakken så jeg vet ikke hvordan denne turen er.

Da jeg vokste opp så ble alltid seien stekt. Kokt sei var et fremmedord for meg helt til jeg fikk meg jobb i Bergen for mange år siden. Der heter denne fisken pale, og en kveld etter mye sen jobbing ble jeg og noen kollega invitert på middag av sønnen til eieren av en restaurant på Bryggen. Jeg tror den het Traktøren eller Traktørstedet eller noe slikt. Denne mannen hadde vert ute og fisket dagen i forveien og lagt fangsten inn kjøle- eller fryselageret på restauranten. Han tok en prat med kokken og litt senere stod et et kjempefat med kokt pale, poteter, grønnsaker og jeg tror det kan ha vert persillesmør på bordet. Så god sei hadde aldri jeg spist før. Og så helt gratis tilogmed. (Kanskje jeg skulle ta meg en tur med fiskestanga i kveld?)

Turen gikk forholdsvis greit, men det gikk med et par sterke "apotekerdrops" på hjemturen. Jeg tror den gamle stien går litt fortere siden du slipper noen motbakker, spesielt på hjemturen, men i dag så vi ikke på klokka så jeg er ikke sikker.

Da ble det Blåfjellenden på lørdag og hjem igjen i dag. Vi kom litt sent hjemmefra og det ble ikke bedre at guttene ville ha nytt påfyll av mat da vi nærmet oss Bykjedalstunet. Minstemann ville ha middag, storebror satte til livs ei megastor "Bykjedalssjeva" med kylling og bacon mens jeg endelig fikk meg en god porsjon rømmegrøt. Men kl. 14:20 var vi på vei oppover gjennom hyttefeltet ved Futasetet. Været var bra og det ble ganske varmt oppover bakkene, men like etter toppen begynte det å buldre i øst og ikke lenge etter måtte vi på med vanntett jakke. Forandring fryder så vi tok den gamle ruta på østsiden av Leitesvatn og med gjennomvåte bukser var vi inne ved hytta ca. kl.17:30. Utrolig lite folk. Bare fire personer før oss og vi ble de siste den dagen. Dagen ble avsluttet med helstekt svinefillet surret med bacon, ristede Amadinepoteter med sjalottløk, soterte grønnsaker og whiskysaus. (I it!) I dag tok vi T merket løype hjem igjen. Været var perfekt med en lett bris og god temperatur. Vi satte stor pris på litt vind da vi sakte men sikkert stabbet og svettet oss opp de bratte bakkene fra hytta, men vel over toppen gikk det ganske lett hjemover. Da vi var kommet så langt at vi nesten kunne se Hunnedalen så begynte værgudene å morske seg til igjen. Hunnedalen så ut som en mørk grå skygge der fremme og tordenskrallene jallet mellom fjellene. Hele turen ned gjennom hyttebyen gikk i styrtende regnvær og da vi endelig satt i bilen på vei hjem regnet det så kraftig at det nesten ikke var forsvarlig å kjøre. Men hjem kom vi i god behold alle tre. P.S. Håndtaket på den ene steikepanna var av og på den andre var det løst slik at panna roterer helt rundt når du løfter den opp. Maten havner lett på gulvet hvis man ikke er obs. Kanskje en jobb for REJOHN neste gang du tar turen inn.

Nå er selvfølgelig ikke dette forumet et sted hvor hypokondere kan drive og klage over hvor forferdelig de har det, men av og til blir man så frustrert at det kommer en og annen klagesang. Jeg syklet Nordsjørittet på trass og nå har jeg bestemt meg for å ta meg en tur inn til "hytta di", Blåfjellenden, og så får vi se hvordan det går. Er jeg heldig så får jeg kanskje med meg en eller begge guttene mine på turen. Det er sikkert mye folk på hytta så jeg regner med at det kanskje er best å satse på å sove ute. Så får vi se om jeg bare går hjem igjen på søndag eller om jeg kanskje tar turen innom Langevann og Sandvann. Det hadde vert fint om jeg kunne fått meg en litt lengre tur.

Jeg har ofte brukt sykkel når jeg skal innover til Taumevann eller Storevann. Da er det bare å parkere ved bommen og trille inn flatstøldalen, svette seg opp bakken før veien inn til Dyngjane og så parkerer jeg sykkelen, litt ute av syne, der stien starter i enden av Elsvatnet. Jeg var forresten inne ved Dyngjane og fisket en gang. Det var mye vann i elva og jeg fikk et skikkelig knippe med fin ørret.

Hadde du nøkkel til bommen eller tok du bare en sjanse? Det kan være litt skummelt å kjøre inn i Flatstøldalen uten å ha nøkkel. Sauebøndene lar ofte bommen stå oppe når de kjører inn, men de stenger når de kjører ut igjen og da kan du bli innelåst. T har nøkkel men det er ikke lett å få låne den.

Går ut fra at du ikke gikk langs veien. Har du en liten rutebeskrivelse?

Kanskje jeg skulle prøve meg på en tur inn til Blåfjellenden likevel. Blir det for varmt så kan jeg jo bare snuble innom en bekk eller to og om natten så går det vel greit å sove ute.

Etter alt skriveriet som kom etter en programserie på NRK om jakt der to søstre nordfra bannet og skjøt seg gjennom en jaktsesong, har nå NRK 1 sendt en svensk dokumentarserie (SVT) hvor vi fikk følge Lotta fra hun begynte på jegerkurs og til hun avsluttet en allsidig jaktsesong med et villsvin. Her må jeg bare ta av meg hatten og gi honnør for en fantastisk programserie. Når laget sist NRK noe lignende? Hvis ikke disse programmene bidrar til å øke interessen for jakt såp vet ikke jeg. http://tv.nrk.no/serie/paa-jakt-med-lotta-og-leif/koid32003914/sesong-1/episode-7

Nå har jeg sjekket opp kartene Høle og Frafjord. Disse kartene er ikke lenger i salg, men er erstattet av blå kartserie 10008 Stavanger og 10009 Lysebotn.

Finnes de ikke i butikken lenger? Jeg har dem i min samling. Har du prøvd på Turistforeningen? 1212 I, Høle, har bestillingsnummer 87 1312 IV, Frafjord, har jeg bare i den gamle hvite utgaven fra 1971. Kan det være et Frafjord kartet erstattes av Frafjord og Bjerkreimsheiene eller Lysefjorden? http://www.kartbutikken.no/produktdetaljer.php?visprodukt=4814&ref_url=fs&pg=/kunder/kartbutikken.no/www/turkart-50000 http://www.kartbutikken.no/produktdetaljer.php?visprodukt=8490 Hvis du ser på kartbutikken.no så er det et udekket område over Stavanger og Høle. Det må da finnes kart over disse områdene. http://www.kartbutikken.no/turkart-50000.php Jeg beregner å ta en tur innom T i dag, kan spørre om de har dem. Men du kan jo prøve her om de har flere igjen: http://forhandler.nordeca.com/produkt/87/ http://forhandler.nordeca.com/produkt/197/

Er det virkelig så bratt opp dit?

Litt sent kanskje, men turen var en søndagstur for å teste formen. Siden før jul har jeg slitt med helseproblemer og hver gang jeg har vert innom helsevesenet så har jeg bare blitt sendt videre til en eller annen ny instans med et skuldertrekk og ønske om god bedring. Men savnet av fjellet er nok det verste så på søndag tok jeg meg en tur for å se om jeg kanskje kunne planlegge noen dager i fjellet siden jeg likevel har en del ferie igjen. Kunne godt tenkt meg en tur fra Lysebotn, inn til Stakken og Nilsebu og kanskje et par andre steder hvis været holdt. Været på søndag var utrolig bra, noe det vel har vert for de fleste her i de sørlige delene av landet den siste tiden. Jeg tok med et par stor flasker drikke og dro opp til Gramstad like øst for Sandnes. Utrolig lite biler på parkeringen til å være en søndag med så fint vær. Vanligvis så går folk i kø til Dalsnuten på slike dager, men i dag var det ikke mange å se. Det er ferietid og da bruker vel folk tid og penger andre steder. Turen gikk mot Bjørndalsfjellet, men jeg svingte av til venstre noe tidligere enn vanlig og gikk opp gjennom skogen på nordsida av Lutsifjellet. I denne varmen var det sikkert kø opp den vanlige ruta i sørenden av Lutsifjellet og det kunne jeg godt unngå, men på toppen av Lutsifjellet var jeg faktisk helt alene. Jeg fulgte ryggen nordover og i bunnen av Bjørndalsfjellet traff jeg de første turgåerne. En mann med en liten jente som kunne fortelle at de bare hadde mødt to andre personer som var på vei opp da de var på vei ned. På toppen møtte jeg de samme to turgåerne, men de var da i ferd med å venne nesen hjemover. Det er fin utsikt fra toppen av Bjørndalsfjellet og fremdeles var det nesten ingen turgåere å se i området. Med så bra vær så ville det være synd å bare gå hjem igjen så jeg gikk like godt videre, rundt Fjogstadvatnet og opp på Skjørestadfjellet. Her ligger restene etter et gammelt tysk bombefly, Heinkel He 111 (1H+HK) som bommet på flyplassen på Sola eller Forus, 4. november 1940, etter et bombetokt over Skottland. Det er ikke mye igjen, men litt av den ene vingen ligger her fremdeles. Så gikk turen via Resasteinen, over mot Dalsnuten og tilbake til Gramstad. Nå var det en del mer folk på vei opp og ned til Dalsnuten, men fremdeles mye mindre enn det som er normalt på en søndag med fint vær. En fin og rolig tur på ca. fire timer i et terreng som var så tørt at dert sikkert hadde vert nok å tenke på et bål for å starte en brann. Dessverre tror jeg nok ikke at jeg tør å prøve meg på noen lengre turer enn dette enda, men håpet er at det snart må finnes en eller annen medisinmann der ute som kan få meg i gang igjen litt kvikt. Kunne godt tenkt meg et besøk på Blåfjellenden også i det fine været.

Det er helt normalt at en nettbutikk er billigere enn en vanlig butikk. De har mye lavere driftskostnader og kan tjene det samme på en lavere pris. Ikke alle butikker har en slik "prisgaranti" at hvis du finner varen billigere et annet sted så får du den prisen hos dem også. De fleste nettbutikker legger på frakt og da øker lett prisen med en hundrelapp eller flere, men noen nettbutikker har en slik ordning at du kan bestille på nettet og hente varen i en butikk i nærheten. Da sparer du frakt og får en god pris.

Hvilken oter er det du har og har du montert den riktig? Jeg bruker en vanlig murersnor til drag. Den fester jeg til oterfjøla med en litt stor svivel som glir lett frem og tilbake på bøylen. Så bruker jeg noen mindre svivler som jeg monterer mellom to knuter på draget. i disse fester jeg et stykke tynn sen, ca 0.25, som flua festes i. Fluene henger jeg ca. 1 - 1.5 meter fra hverandre. Når du ruller snøret inn på håndtaket så stopper du ved hver flue og ruller denne motsatt vei inn på håndtaket. Da kommer den av uten problemer når du skal sette ut oteren. Jeg bruker ikke disse T-svivlene eller tredelt svivel som de visst heter. Jeg synes det funker bedre med min metode. Når du setter ut oteren så er det bare å dra litt sakte mens du gir ut mer og mer line. Hvis den er montert riktig så skal den gå lenger og lenger ut. Den oterfjøla som jeg har heter "Valdresfjøla" og når den er montert så har den en svak bue bort fra draget. Dette og skråkuttene i endene skal være nok til at den styrer seg utover fra land. Hvis du trekker for hardt så vil fjøla steile opp av vannet og legge seg over på siden. Når du snur så gir du bare litt god slakk i draget et lite øyeblikk og når du begynner å trekke igjen så går oteren andre veien. http://www.klikk.no/produkthjemmesider/vimenn/friluft/article489786.ece

Vanlig bacon får saltvann, og sikkert noen flere kjemikalier, sprøytet inn i seg. Så dusjes det med noe brun væske som er en slags konsentrert røyk. Hvis du skal ha godt bacon så bør du kjøpe tørrsaltet bacon som er røkt i en røkeovn. Dette får du bare hos slakterforretninger som lager dette selv eller i spesielle butikker. Det koster "en arm og et øye", men smaker bedre og holder seg bedre.

Hvor har du dette fra? Det er alltid selgeren som bestemmer betingelsene for en handel og så er det opp til kunden å si ja eller nei. Når en vare er merket med en pris, enten det er på hylla i butikken eller i en annonse på nettet så er det den prisen butikken tilbyr deg å kjøpe varen for. Hvis du aksepterer denne prisen så er det å betrakte som en avtale og da kan ikke butikken trekke seg. Du kan forsøke å forhandle om en lavere pris, men butikken kan ikke plutselig, etter at du kar akseptert tilbudet, finne ut at de skal ha en høyere pris. Hvis kassadamen i butikken skanner varen og får en høyere pris enn den prisen varen er merket med så er det merkingen som gjelder.

Sorry, ministerskifte har visst gått meg hus forbi, men fremdeles lukter hele saken temmelig likt den industrifisksaken for en del år tilbake. At man jobber på en reketråler blir vel temmelig likt det som skjedde da forskerne en gang ropte varsko for torskebestanden mens fiskerne mente det var torsk nok i havet. Den gang fikk forskerne rett, men vi får bare håpe at de også har rett denne gangen for hvis det er forskning og ikke penger de baserer sine utsagn på så burde det være reker nok til alle. Reker egner seg nok dårlig som turmat, men er man en fjellmann så er man vel også litt opptatt av natur generelt. Naturen er som en lang kjetting. Uansett hvilken av lenkene man svekker så gjør det hele kjettingen svakere.

I den senere tid har det vert diskutert hvor vidt vi kan spise reker fra Skagerak med god samvittighet eller om vi bør unngå disse små bøyde delikatessene på grunn av overfiske, bifangster etc. Naturvernforbundet har ropt et varsko, mens fiskeriministeren beroliger folket og mener at det ikke er noen grunn til bekymring. Hva skal en stakkar tro? Jeg husker en tilsvarende diskusjon for en tid tilbake og da gjaldt det industrifisk, tobis, lodde og kålmule, som noen mente var truet. Næringa mente at det var fisk nok, men i dag er denne fisken så godt som borte fra Norskehavet og Atlanterhavet. Dette er en viktig del av fundamentet i næringskjeden i havet og resultatet er at kysttorsk og andre kystnære fiskearter sliter, alkefugler og andre sjøfugler sliter. Bestanden av fiskemåke er redusert med over 90% siden midt på 1970 tallet, terna er nesten borte, terneungene sulter ihjel i reiret og lundefuglen kommer inn fra havet med tomt nebb. Røkke flyttet først trålerne sine til kysten av Søramerika, men nå er også disse områdene tomme for industrifisk så nå ligger flåten hans nede ved Antarktis og fisker krill. Men kan vi ikke stole på vår egen fiskeriminister hun som har store eierinteresser i oppdrettsnæringen? Fiskeriministeren har tidlige uttalt at oppdrettsnæringen ikke er et forurensningsproblem i fjordene våre, og hun har også påstått at lakselus ikke er et problem for oppdrettsnæringen og vil derfor heller ikke være et problem for villaksen. Jeg tror ikke at hun har dykket under et oppdrettsanlegg og sett hvordan det ser ut der. Hun har sikkert heller ikke fisket villaks tettpakket med lakselus, det har jeg. Jeg har både sett hvordan bunnen i fjordene våre preges av oppdrettsanleggene, hvordan villaksen sliter med lakselus, hvordan villfisk i sjøen er uspiselig på grunn av for fra oppdrettsanlegg, og hvor var det nå Gyrodactulus salaris kom fra? Er det noen som mangler troverdighet så er det vel fiskeriministeren. Så jeg stiller spørsmålet en gang til: Kan vi spise reker fra Skagerak med god samvittighet eller bør vi heller ta en ekstra pils? Hva mener folket?

Interessant. Hva er fordelen med denne åretypen? Ut fra prisen så skulle jeg tro at det må være noe å hente.

Vinkel i hvilken retning? Jeg kan ikke huske å ha sett kanoårer som ikke er rette, men jeg har hørt / lest at det finnes. Det finnes også kombiårer for kano / kajakk som i noen tilfeller har litt krumning på årebladet. Hva mener du eventuelt at denne krumningen skal bidra med? Her er en tidligere tråd om dette temaet. http://www.fjellforum.no/topic/23408-lengde-kano%C3%A5re/

Jeg bruker stort sett billigste type gass, eller den som er lettest tilgjengelig når jeg trenger den. Sett i forhold til de mengder gass jeg bruker så virker nok heller ikke prisforskjellen inn på familiens økonomi. (Bensinstasjoner og båtutstyrsforretninger tror jeg nok er de dyreste.) Om det skule være noen forskjell på effekten så tror jeg du må teste dette i et laboratorium for å kunne finnen noen forskjell. Under gryta eller kaffekjelen er det nok helt andre faktorer som spiler inn. F.eks. så vil påvirkningen av vind bety mye mer enn både gasstype og brenner.

Jeg kjenner ikke Geiranger fjorden men de fleste lange fjordene i Norge er vel temmelig like. Kano er lite brukt i sjøen og det er nok derfor du ikke finner så mange beskrivelser om dette. Det eneste som skulle kunne hindre deg i å padle denne fjorden med kano er vel bølger fra alle krus skipene som kan gjøre deg sjøsyk. En kajakk tåler kanskje litt mer bølger enn en kano, men det er vel sjelden så mye vind eller bølger her om sommeren at du ikke skulle kunne bruke kano. P.S. Har forresten tenkt litt på hvorfor det heter Geirangerfjorden. Geir kommer fra gammelnorsk og betyr noe som er langt og rett, som et spyd, og anger betyr fjord. Da skulle det vel f.eks. bli noe slikt som "Den rette fjorden fjorden". Stavanger betyr Tømmerfjord. Stav som i stavkirke og anger som betyr fjord, men det er ingen fjord som heter Stavangerfjord.

Før i tiden brukte man fiskeskinn (klareskinn) i kaffen for å gjøre den klarere. Har aldri hørt at dette satte fiskesmak på kaffen. Jeg har en kokebok fra 1889 og der koker mann kaffe tre ganger på samme kaffegruten. Så tar man den gruten som er igjen og lar det koke i rent vann et kvarter for deretter å koke ny kaffe på dette vannet. Dette må vel sies å være god utnyttelse av en vare som sikkert var ganske dyr i de tider.