REs

En av grunnene til at jeg valgte er kuleformet hjul var at den konstruksjonen jeg bygget skulle kunne pakkes sammen og ikke bli stort større enn et fjelltelt. Den skulle også kunne monteres og demonteres uten bruk av verktøy. Dette har jeg klart ved å bruke et oppblåsbart kuleformet hjul. Et sykkelhjul kan ikke demonteres og blir ikke mindre av å slippe ut luften. Et kuleformet hjul går bedre over steiner og tuer siden det ikke kiler seg mellom steinene, men flyter mer oppå. F.eks. et sykkelhjul vil lett kile seg mellom steiner og er ikke konstruert for å ta krefter sideveis. Hvis et hjul kiler seg og det andre beveger seg så vil du ganske lett få vridning og sideveis deformasjon av et slikt sykkelhjul. De fleste konstruksjoner med to hjul, f.eks. kanotraller, har en aksling tvers over mellom hjulene. denne kommer lett i konflikt med terrenget. Skal denne elimineres så kreves det enten unødvendig høye hjul eller en ganske solid konstruksjon for å holde hjulene på plass. Spesielt viktig er kreftene du får sideveis ved vridning av konstruksjonen. Fordelen med å bygge opp rammen med trekanter er at du kan få en lettere og stivere konstruksjon. En tralle som skal brukes i terreng vil få krefter, belastning, fra alle kanter og da vil du måtte bruke mye større profiler for å få samme stivhet med en firkantet konstruksjon. Du kan godt sammenligne med en sekketralle, men den er laget av helt andre materialer og er konstruert for å ta belastning kun i en retning. Den er også veldig overdimensjonert siden det her ikke er behov for å spare vekt i selve konstruksjonen.

Jeg var litt redd for mørket, spesielt i kjelleren og på loftet hjemme da jeg var liten. Nå er jeg veldig trygg ute i naturen for der vet jeg at det ikke er noe som er farlig, Jeg har gått både i skog, fjell og inne blant hus i byggefelt og lett etter savnede personer og dette har nok bidratt til at jeg har opparbeidet en viss trygghet. Jeg er mer skeptisk til byen enn til fjellet etter mørkets frembrudd. Hvis man ikke er troende katolikk så burde man ikke være redd for mørket ute i naturen. (Katolikker tror jo på både djevler og demoner som farer rundt i mørket, men vanlige voksne opplyste nordmenn burde vite at dette bare er fantasier.)

Det finnes mange gode filetkniver, både dyre og billige. Det viktigste, etter min mening, er at de har et langt litt mykt blad og et godt stål, gjerne rustfri hvis du skal ha den med ut. Jeg har en billig fra Biltema. Den ble kjøpt for å brukes i forbindelse med sjøfiske. Skal du ha kniven til noe mer enn bare å ligge i fiskeveska så kjøper du ikke denne. Stålet tåler ikke sjøvann. Unngå kniver hvor det bare står rustfri eller stainless. Stålkvaliteten bør være oppgitt enten på kniven eller på innpakningen. Rustfrie kniver er ikke like lette å holde kvasse som kniver av "svart" stål (karbonstål) men har du et godt bryne så burde det ikke være noe problem. Finn en kniv som ligger godt i hånda og legg gjerne litt penger i en slik kniv. Du kommer sannsynligvis til å ha den lenge. http://www.pentagon.no/pentagon-mix-artikler/den-perfekte-kniven-c-224-1.aspx Mora lager ganske gode og billige kniver. http://www.nofi.no/filetkniv-med-slire.5136106.html Så har du Rapala til ca. 300. http://www.normark.dk/?id=29007&p1098id=9579&w=1098 Eller Global, kongen til ca. 1000,- Disse knivene er veldig gode, jeg har et par stykker, men jeg bruker dem bare hjemme på kjøkkenet. http://www.groupon.no/deals/oslo/JLWEB-ApS/17237067 Slike kniver med smalt blad liker jeg best å kalle utbeiningskniver. De egner sg best til å beine ut kjøtt som f.eks. lammelår, kalkun etc. Til filetering av fisk liker jeg en kniv med litt breiere blad. Den er lettere å styre flatt langs ryggbeinet på fisken. Når du fileterer fisk er det som regel ikke behov for å svinge kniven i flere retninger, inn og ut av kriker og kroker og rundt knoker og bein. F.eks. når jeg skal steke makrell. Jeg renser aldri makrellen, men tar den hjem hel. Så legger jeg den på benken, henter en god kjøkkenkniv og skjærer filetene fra halen og fremover mot hodet. Så skjærer jeg ut en tynn stripe langs nesten hele midten av fileten i lengderetningen. Da får du bort alle de små beina som sitter her. Du kan nappe dem ut med en fikebeinpinsett, men det tar litt for lang tid.(Dette begynte jeg med da jeg fikk små barn i huset som ikke ville ha fisk med bein.) Flyndre er litt annerledes. Her er det enklest med en litt smal myk kniv. Og annen fisk.

I dag ser det ut til å bli en fantastisk dag hva været angår og det ville være synd å tilbringe den på sofaen. Når den er forbi så kommer den jo aldri tilbake. Da må det bli tur. Når man er arbeidsledig så får man bruke tida så godt man kan. Plutselig kan det dukke opp en jobb og da er det armer og bein og lite tid til tur midt i uka. Men hvor? Kanskje Bynuten eller Selvikstakken. Da går i hvert fall denne dagen. Der er det nok ikke mange folk å se i dag. Ikke det at jeg er folkesky, men jeg trives godt i mitt eget selskap, i hvert fall når jeg er på tur. Kanskje jeg skulle ta med et kamera for en gangs skyld. Bildene fra mobilen er jo ikke så mye å skryte av.

Ja det stemmer nok det. Noen plasser blir det noen riktige jørmehull hvis det regner litt, og det gjør det ofte her hos oss. En del folk er jo som kua. De liker å gå i flokk og alle som har vert innom en bondegård har sikkert sett hvordan det ser ut foran grinda der kuene står å venter på å bli hentet hjem til kveldstellet. Slik ser det også ut noen plasser der T har lagt løypene sine.

Hvem er det som har satt ut disse gjeddene på Karmøy? For det er vel ikke naturlige bestander. Jeg har hørt at det er satt ut gjedde i noen vann i Bergensområdet også. Da varer det nok ikke lenge før disse vannene er tomme for annen fisk. Her hos oss har vi heldig vis ikke fått verre ufisk enn sørv. Den er det utenlandske fisketurister som har kommet med. Hovedsaklig tyskere. Litt trist å tenke på at tollerne bruker mer energi på nordmenn som kommer av danskebåten med en flaske brennevin for mye enn på tyske sportsfiskere med plastdunker fulle av levende agnfisk.

Skitne bukser eller ikke. Det kommer nok litt an på hvor man går. Jeg er ikke så flink til å følge T-merka stier, jeg liker å finne min egen vei og da havner mann lett i terreng som ikke passer for finsko. Og så er det forskjell på hvor breibeinte folk er. Jeg er "litt trang i skjæret" som det heter på skøytespråket og da havner søla lett opp etter leggene og er det ekstra mye sølete så passerer den gjerne knærne. Lyng, vierkratt og lavvokst einer kan også være noe dritt hvis du ikke har gamasjer eller bukse som tetter godt rundt anklene. Men man blir heller ikke skitten av å gå en søndagstur i parken.

Jeg skal en tur til Trysil om et par uker og hvis alt går etter planen så hadde jeg tenkt å prøve meg på å fiske gjedde. Den fisken har vi ikke her hos oss og derfor har jeg heller ingen erfaring i å lure denne karen på kroken. Det eneste jeg vet er at den spiser nesten hva som helst. Nå lurer jeg bare på hva jeg bør handle inn for å øke mulighetene for å få tak i "Den aller største gjedda noen noensinne hadde sett".

Jeg var på Sansa for mange år siden og da spurte jeg noen om det var fisk i vannet. Svaret var at det var fisk men det var ingen som klarte å fiske noen. En halv time senere hadde jeg et fint knippe med sølvblank ørret. Vannet var glassklart og så var det lys sandbunn. Fisken var bitevillig, men jeg snek meg ned til vannet som en røyskatt og brukte en liten blank sluk. Om kvelden ble fisken pakket inn i myrmose og stekt / kokt på bålet utenfor. Noen av gjestene som skrøt av at de hadde vert friluftsfolk i nesten en mannsalder hadde aldri laget fisk på bål uten aluminiumfolie. Jeg lurer på hvordan de hadde overlevd i steinalderen. P.s. Dette er den eneste plassen jeg har blitt syk av å drikke vann fra bekken. Jeg tok en kopp vann i bekken nedenfor hytta og etterpå fortalte noen meg at utedoen hadde frosset i stykker i løpet av vinteren og at det lakk diverse uhumskheter ned i bekken. Jeg hadde en fryktelig natt, men ble bedre neste dag. Hva med å sette opp et skilt i slike tilfeller?

Ja det er riktig. Mine gamasjer veier ca.140 gr. pr stk. Mine Lundhags Synkro veier ca. 950 gr pr stk. og mine lave Salomon fjellsko veier ca. 650 gr. pr. stk. Og så bruker jeg nikkers og da sparer jeg vel ca. vekten av gamasjene i forhold til en lang bukse. Altså hvis jeg bruker lave sko og skipper gamasjene så sparer jeg ca. 300 gr. pr. fot. Men så bærer jeg sjelden eller aldri vannflaske med vann i og her sparer jeg lett 500 - 700 gr. Jeg har ikke med meg telefon eller GPS og allerede her har jeg vel spart over en kilo. Spøk til side. Jeg tar gjerne noen gram ekstra på beina for å oppnå den komforten som ligger i et par Lundhags Syncro og et par gamasjer. (Lette joggesko er for pingler.) Jeg blir ofte skitten på innsiden av beina til over kneet. Når jeg så skal inn i telt, bil eller hytte så tar jeg bare av gamasjene og skoene og så slipper jeg å dra med all denne søla inn.

Satt og så på 71 grader nord i går og det som slo meg var at alle brukte lave sko og lange bokser uten gamasjer. Har aldri disse folkene gått i fjellet før? Med lave sko så samler du lyng og kvist på innsiden av skoen rundt ankelen og uten gamasjer så blir buksa skitten nederst. Enten man bruker lange bukser eller nikkers som meg, så burde lange gamasjer være like selvfølgelig om sommeren som om vinteren. Det er i hvert fall min mening.

Hørte nettopp på radioen at det var mange som var blitt syke av sopp i år. Mye østeuropeere. De som kommer hit er vandt til å plukke sopp hjemme, men er tydeligvis ikke godt nok kjent med hva man kan spise og ikke spise.

Mylar er et bra materiale, det brukes blant annet til å lage seil til seilbåter. De tynne foliene som er gull eller sølvfarget er ganske effektive. De brukes blant annet av redningspersonell i stedet for ulltepper. De reflekterer varme, holder regn ute og veier nesten ingen ting. Det varmereflekterende belegget er det samme som blant annet brukes i visiret på romhjelmer. Produktet ble utviklet på 1960 - 1970 tallet i forbindelse med USA´s Apolloprogram.

Nå vet ikke jeg hva du driver med til daglig, og kanskje vet du dette, men når du skal konstruere en ramme så er trekanter mye mye stivere enn firkanter. Hvis du ser på en etthjuls sykkeltilhenger så vil du se at de fleste åpne felter i rammen som får belastning er trekantet. En høyspentmast, en gammel jernbanebro etc. er bygget opp av trekanter, ikke firkanter. Hvis du skal ha et hjul som går godt i terreng så burde du prøve med et hjul som har form som en kule. Gjerne et oppblåsbart. Jeg laget en gang en kanotralle for terreng. Da testet jeg ut flere hjultyper og størrelser og kuleformen var desidert best. På prototypen brukte jeg en fortøyningsbøye siden det blir alt for dyrt med spesialproduksjon. For noen år siden drev jeg litt som birøkter. Da hadde jeg et bæreredskap for bikuber. Denne var beregnet for to personer, men så monterte jeg på et sykkelhjul og så kunne jeg operere den alene. Jeg menet at det nå finnes ferdige beslag for hjul til disse, men jeg fant ingen bilder. Kanskje det går å hente noen tips herfra.

Alufolie? Mener du vanlig aluminiomsfolie? Aluminium har den egenskapen at den alltid kjennes kald ut når du tar på den. Det er fordi den leder varme veldig godt. Den avgir varme til omgivelsene og vil kun bidra til å kjøle deg ned. Hvis du har aluminiumsfolie i stekeovnen så kan du ta i den nesten med det samme når du har tatt den ut av ovnen. Dette er fordi den leder varmen bort og overfører den til luften rundt. Men kanskje du mener varmereflekterende plastfolie. Dette er noe helt annet enn aluminiumsfolie.

Jeg så på tv nettopp at spanjolene betaler hundrevis av kroner pr. kilo for steinsoppen. kanskje mulig å tjene noen kroner ved å selge til restaurantene. Det skal visst være ekstra mye steinsopp i år.

Det kan være at du ikke har vert i et spesielt godt kantarellområde. Kantarellen liker ikke så godt bartrær. Den vokser ofte i forbindelse med bjørketrær, litt fuktig skogbunn og gjerne nord- eller østvendt og ofte nær vann hvis det er mulig. Litt generell soppinfo for de som måtte ha interesse av det. Birøktere er ikke særlig glade i sopp, nærmere bestemt gjærsopp. Den vokser på honning som har høyere vanninnhold enn 20%. Der spiser den kun sukkeret og produserer vann som avfallsprodukt. Dette vannet bidrar så til at vannprosenten i honningen øker og da vokser gjærsoppen bedre. Mange av de soppene som vokser i skogen vokser på og rundt trerøtter. Her kalles de sopphyfer. Her suger de plantesaft ut av treet, men bruker bare sukkeret i plantesaften og leverer vann tilbake. De tar også næring fra andre levende og døde plantedeler i jorden og bidrar derfor til at treet kan ta opp mer vann enn det ville klart på egenhånd. Det vi spiser er bare formeringsorganet til soppen som kun er der for å spre soppsporer. Disse sporene spres i enorme mengder så lenge soppen er voksen / frisk. Noen råtesopper spiser kun sukker uten å gi noe tilbake og da vet vi hvordan det ser ut når de har fått holde på en stund. Kantarellen liker godt å vokse på bjørkerøtter og derfor finnes den ikke så ofte i barskog. Noen sopper kan også vokse inne i levende insekter. Insektet dør da sakte ettersom soppen spiser det opp fra innsiden. Når tiden så er inne vokser soppens formeringsorgan ut av insektet og soppsporene spres rundt i naturen i håp om å havne inne i et nytt insekt.

Det er vel med speideren som med trafikken. De fleste følger reglene, men så er det noen som ikke gjør det og det er da det går galt. Det er disse få som ødelegger for alle de andre jeg vil gjøre noe med, ikke alle de som passerer som lit bålrøyk. Du merker at de er der , men når de er dratt så er det ingen ting som røper at de har vert der.

Her hos oss er også graden av åndelig påfyll avhengig av hvem som er leder i de forskjellige gruppene, men da jeg var med som leder så slet jeg litt med å få de andre lederne til å gå med på at det var viktigere for barna å komme seg ut i naturen i helger med fint vær, enn å delta som "korgutter" ved søndagsgudstjenesten i den lokale kirken. Flere av lederne hadde verv i menigheten eller satt i menighetsrådet og det var de ganske flinke til å få frem også i speideren.

Bare pass dere for "Sandsabillene". Det er ganske mange av dem der inne hvis ikke noe har endret seg siden jeg var der sist. (Det er en stund siden.) De kan nok ha vokst seg ganske store på den tiden.

De fleste typer mennesker etterlater forskjellige typer "footprints" avhengig av hva slags type mennesker de er. Det er f.eks. ikke uvanlig å finne engangsgriller og ølflasker / bokser sammen og da gir dette en viss indikasjon på hvem som har vert her. Byggverk av den typen som jeg refererer til er nok ganske typiske for speiderens aktiviteter i området, og at speiderne bruker disse områdene vet jeg med stor sikkerhet siden jeg også ofte har sett dem når de er ute på tur. Jeg kan nok være enig i at noen av de som blir patruljeførere, hvis det er det disse lederne fremdeles kalles, kan være litt unge og ha litt liten kontroll over en gruppe jevnaldrende, men da burde de kanskje passe på å kurse disse noe mer eller kanskje heve aldersgrensen noe.

Det var ikke meningen å forsøke å blåse liv i en ny religionsdebatt om speideren. Speideren er en privat organisasjon, i motsetning til offentlige foretak, og er i sin fulle rett til å praktisere så mye religion som de måtte ønske uavhengig av hva jeg måtte mene. Grunnen til at jeg brukte betegnelsen "bedehusforening" er at jeg faktisk har en del kjennskap til speideren og speiderens historie. Jeg har også vokst opp midt mellom to bedehus og mener "å kjenne lusa på gangen". Det er ikke sikkert at jeg synes at ungdommer og voksne fra disse miljøene er så mye bedre enn andre mennesker, men det er en helt annen diskusjon. Min far var speiderleder på 1960 tallet da jeg enda var for liten til å være med. Senere, når jeg ble gammel nok, så var jeg medlem av en annen lokal speidergruppe. Den min far drev var da lagt ned / slått sammen med en annen. Jeg har også vert med som leder i speideren i noen år og har gjennomgått speiderens lederutdanning. (Jeg har til og med lært speidere å bygge "Leonardos bro") Jeg vet også at det for en del år siden skjedde noe som noen kanskje vil kalle et kupp på et landsmøte i NSF hvor flere sentrale posisjoner ble inntatt av personer med begge beina solid plantet i den kristne lære. Etter dette skjedde det en merkbar endring av speiderens fokusområder. Men det var ikke dette jeg ville ta opp. Det jeg ville fokusere på er vandaliseringen av naturområdene rundt der jeg bor, og når dette gjøres av speiderne så synes jeg det er ekstra ille. Hva som bør gjøres for å få slutt på dette vet jeg ikke, men jeg får veldig lyst til å ta et initiativ til at noe blir gjort, jeg er bare ikke sikker på hva som er rette måten å angripe problemet på. Kanskje jeg kunne lage et lite foredrag med bilder og tilby meg å komme på noen speidermøter og vise dette for medlemmene? Ikke vet jeg, men jeg kommer nok på noe. P.s. Hva jeg mener med feil surringer? Jo, surringer som ser ut som de er laget av en som ikke en gang klarer å knytte skoene sine. Bare en hel masse tau surret rundt to stokker uten mål og mening og så noen solide kjerringknuter på toppen. Det er vel helst slike surringer som vises på disse skissene som burde være speidergutters varemerke.

Jeg har ved flere anledninger kommentert hvordan speideren i den senere tid har gått mer og mer over fra å være en friluftsorganisasjon, slik jeg og sikkert mange med meg har oppfattet denne organisasjonen, til å bli en "bedehusforening". Friluftslivet får mindre og mindre plass i forhold til andre mer urbane aktiviteter. Dette ble på nytt, til de grader, bekreftet for et par dager siden da jeg var ute og lette etter kantareller. Flere steder kom jeg over spor etter fugler og dyr i naturen. Ja noen plasser hadde også noen geitebukker både gnaget barken av noen unge trær pluss at de også hadde forsynt seg av soppen min. (I den grad det er min sopp da.) Men dette var ingen ting i forhold til de sporene jag fant etter speiderens aktiviteter. Trær var kappet, eller forsøkt kappet, med kniv eller øks, ca. en meter over bakken, bålplasser var etablert i hytt og pine, gjerne i nærheten av hverandre, og rundt disse så fløt det med halvbrent ved, hermetikkbokser glassbiter og annet søppel. Rundt om i terrenget fant jeg tomme brusbokser, potetchipsposer, rester av tauverk, tomflasker (både glass og plast), plastposer fra Rema og Rimi, suppeposer, pølseemballasje og tomme Real turmat poser. Det eneste jeg ikke fant var engangsgriller og ølflasker. Og hvordan vet jeg at dette er speidernes verk? Jo ingen andre forsøker å lage diverse mer eller mindre vellykkede byggverk av trestammer og greiner som er surret sammen med tau, og ofte med helt feil surringsteknikk. Disse byggverkene står ofte her som sprikende skjeletter eller ligger halvferdige eller halvveis nedrevet utover i terrenget. Noen ganger også kastet ut i vannet. Det er veldig trist å se at noen medlemmer av denne organisasjonen rett og slett oppfører seg som vandaler når de kommer ut. Ja selvfølgelig finnes det unntak, men disse ser man jo sjelden spor av. Hvorfor lærer ikke barna i speideren hvordan de skal oppføre seg i naturen? Noen vil kanskje hevde at de gjør det, men hvorfor praktiseres da ikke denne lærdommen når de kommer ut? På min sopptur her om dagen, som varte i ca. tre timer, fant jeg ikke mindre enn fire slike steder. En del av søppelet ligger nå i min søppeldunk, men det er jo grenser for hvor mye ansvar en tilfeldig forbipasserende kan ta for andres ugjerninger. Kanskje jeg burde melde meg som frivillig leder i Speideren, men jeg har ingen religion så det kan kanskje tenkes at de ikke er så interessert i ha meg med. Eller så kunne jeg kanskje ta en prat med mr. Nøttestad som er leder for Madlaspeiderne og har gjort speiding til både en heltidsbeskjeftigelse og et yrke. Noe bør i hvert fall gjøres enten det nå blir det ene eller det andre. Hvis det er noen speidere her på forumet, eller hvem som helst for den del, hva synes dere?

Ja det går sikkert også bra. Jeg husker at jeg fikk en del vørterøl av morfaren min da jeg var liten. Det smakte ganske godt.

Det med forvelling kan kanskje ha en effekt. Det er noen små brune sopper som vokser på kirkegårder, i parker og i noen plener hvis det går noen tid mellom hver gang plenklipperen passerer. Det er noen som liker denne soppen ganske godt, men jeg har lest et sted at den helst må spises så fersk som mulig. Hvis den varmebehandles eller tørkes så forsvinner en del av de stoffene som gjør at den er så populær i noen kretser og da har vel kanskje hele soppturen vert forgjeves. http://no.wikipedia.org/wiki/Spiss_fleinsopp Jeg tror jeg holder meg til kantarellen foreløpig.