REs

Hvis du skal til Island om vinteren så må du nok regne med mye vind, men jeg ville ikke vert så redd for været hvis du skal dit om sommeren. Sommeren kan være veldig fin på Island og da jeg var der i 2011 så hadde vi kjempefint vær og vi så mange som var på sykkeltur og sannsynligvis med telt i tilhengeren. På Island er det veldig populært med slike små kombicamp tilhengere som du trekker etter bilen. Disse tåler nok mye mindre vind enn 63 mph. Jeg mener at det helt sikkert holder med et vanlig tre sesongers telt. Dette bildet er sikkert tatt ved Seljalandsfoss. Seljalandsfoss ligger sør på Island like ved den store hovedveien, men hvis du har tenkt deg bort fra vei og folk så er faktisk terrenget ganske kupert og det er ikke så vanskelig å finne brukbare teltplasser som ligger litt i le for vinden. http://www.transitionsabroad.com/publications/magazine/0801/hiking-in-south-iceland.shtml Hvis du googler tent og/eller camping i kombinasjon med Iceland så kan du se hva slags telt som blir brukt av turister i Island. (Islendingene foretrekker visst å si i Island, ikke på Island som jeg er vandt til.)

Jeg så hvor de var i Hunnedalen, man kunne jo se veien ikke langt fra der de ble satt av. Men hvis mann ikke har peiling på å bruke kart og kompass så kan det nok være vanskelig å finne frem om vinteren hvis man ikke er kjent. Men bare man klarer å orientere kartet så vet man retningen og da er det bare å begynne å gå. Da skal man gå mye i ring for ikke å treffe veien i Hunnedalen før eller siden.

Mennesket er vel den mest vellykkede arten, utenom insektene, som har levd på jorda, men vi har etter vert blitt så spesialiserte at vi tåler svært lite før vi får problemer. En plutselig stor klimaendring eller f.eks. at energien vår plutselig forsvinner så ville de som ble igjen kanskje levd i Afrika, Amazonas og på noen øyer nord for Australia. En skikkelig solstorm som slår ut telenettet og strømforsyningen i noen uker eller måneder i store deler av den nordlige halvkule kunne få katastrofale følger for oss. Vi distanserer oss mer og mer fra naturen. Det vises tydelig når vi leser om slike inngrep og hvilke holdninger en del mennesker med makt og myndighet har til naturen.

Jeg synes også at programmet var bra. Turen de gikk første dagen er nok ikke et område der folk ferdes uten grunn. De fleste som skal til Blåfjellenden fra den siden starter vel fra Frafjord / Eikeskog og går opp Fidjadalen. Området rundt Vallersknuten er ikke lett å orientere i og vi som bor her vest og har ferdes i disse heiene vet hvor fort været skifter og hvor små marginene er hvis man ikke er forberedt. Jeg var ikke med på denne leiteaksjonen hvor far og sønn forsvant, men både Per Arne og Egil fra Røde Kors Hjelpekorps som var med i programmet er gode venner av meg og jeg har hørt ganske mye om hvordan forholdene var da de var ute og lette. At det er trist når noen forsvinner i fjellet og med et slikt utfall kan også jeg skrive under på. Jeg har vert med på mange leiteaksjoner i disse heiene og kunne sikkert fortalt historier om tilfeller hvor det gikk bra, men det er ofte de som får et så tragisk utfall som denne man husker best. Det er en veldig god følelse når folk blir funnet i god behold, men de tilfeller hvor det gikk galt sitter ofte som en liten stein et sted inne i magen og den begynner ofte å vokse når disse tilfellene blir rippet opp i. Hvorfor forlater folk familie og jobb for å være med å lete etter fremmede mennesker som forsvinner enten i fjellet eller andre steder? Jo fordi de bryr seg. De bryr seg om hvordan andre mennesker har det. Det er visst det som heter empati. De aller fleste mennesker blir preget av det miljøet de vokser opp i og for meg ble det Røde Kors. Jeg vokste opp midt mellom to bedehus på vestlandet, men jeg kan dessverre ikke si at de av mine venner som vokste opp i miljøet på disse bedehusene har fått den samme holdningen til andre mennesker som jeg har fått. De er stort sett mest opptatt av seg og sine og sitt forhold til sin skaper. Jeg ser frem til neste program. Det blir spennende å se hva de finner på da.

Et lite tankekors når det gjelder kalsium. Nordmenn er på verdenstoppen når det gjelder inntak av kalsium, men vi er også ledende når det gjelder beinskjørhet. Japanere spiser nesten ikke melk og melkeprodukter og inntar svært lite kalsium i forhold til oss, men de har nesten ingen beinskjørhet. Det er ikke nok å spise kalsium, men du må også få i deg nok D-vitamin. Uten nok D-vitamin så har du liten glede av kalsiuminntaket. Du trenger ikke melk og melkeprodukter for å få i deg kalsium, men disse produktene representerer en stor del av vårt inntak av kalsium. Skal du kutte ut disse produktene av en eller annen grunn så kan du spise f.eks. bønner, nøtter, grønnsaker som brokkoli og blomkål, sardiner med bein og en del skalldyr. For å få nok D-vitamin kan du drikke tran. Vanlig Møllers tran smaker nesten ingen ting, men har en veldig god effekt på leddene. http://www.apotek1.no/kost-og-ernaering/vitaminer-mineraler/kalsium http://erdetsunt.wordpress.com/2013/08/15/kalsiumkilder-melk-sesampalegg-tofu-gronnsaker/

Ser ut som denne preikestolen har gjort det som vår preikestol heldig vis har ventet med, nemlig forlatt fjellet og beveget seg nedover i ura.

Hvis du plukker dem for tidlig, mens de er grønne, kan du risikere at nøttekjernen ikke er ferdig utvokst og da får du bare en liten tørr nøtt hvis du venter til jul med å spise dem. Hvis kjernen er ferdig utvokst så kan de selvfølgelig spises mens de er grønne, men personlig synes jeg de er best når de er ferdige og brune.

Jeg bare sier det igjen. Selv om jeg gjentar meg selv. Du bør få sjekket ut hva årsaken er og hvis det skulle vise seg at du trenger å la noen titte inn i kneet og fikse diverse ting så kan jeg anbefale en spesialklinikk på Nesttun utenfor Bergen. "Teres Bergen". http://www.teresbergen.no/behandlinger/ortopedi/kne Her ble jeg operert for ca. to år siden og er blitt helt 100% igjen. En tidligere arbeidskollega av meg har fått operert begge sine knær her og er bare et stort smil. En dame jeg kjenner fra en tidligere arbeidsplass fikk sitt vonde kne operert på SUS, Sentralsjukehuset i Stavanger, og ble aldri bra igjen. Nå har hunn begynt å spille golf i stedet for å gå turer i fjellet. Ikke en gang små kveldsturer eller dagsturer i terrenget rundt der hun bor er mulig lenger. På en liten spesialklinikk vet du hvem som gjør jobben og du vet at det er en lege med god erfaring, men på et stort sykehus går ofte jobben til den som har vakt den dagen, og vaktlister lever ofte sitt eget liv inne på et stort sykehus. Og så har du ventelistene som ofte er kilometerlange på de store sentralsykehusene.

Ikke bry deg om at det er litt vanskelig å få tak i eikenøttene. Du trenger bare å smake på en og så er du sikkert fornøyd med at du ikke plukket flere. Hasselnøtter derimot er noe helt annet. Hassel vokser ofte i kulturlandskap, langs veier og steingjerder og er som regel lette å høste. De er best like før de faller ned, men kan også hentes på bakken. De bør helst være brune, men smaker også ganske godt før de er blitt så brune som vi er vandt til å se dem rundt juletider.

Ja nå var det ikke akkurat i dag jeg var på tur, men i går var jeg ute en sving med kanoen for å se etter årets siste kantareller. Jeg trakter ikke etter traktkantarell, men jeg fant noen vanlige kantareller og noen fine eksemplarer av arten blek piggsopp. Inspirert av sist helg som ble tilbrakt på Trysil, Radison blu resort, så prøvde jeg også noen kast med stanga, men dessverre ingen fisk. Men hva gjør man når man kommer til Trysil, har lyst til å fiske, men mangler kunnskap om lokal fisk og fiskemuligheter? Jo man ringer "Call of the wild" og snakker med Espen. For de som ikke forbinder "Call of the wild" (Når villdyret våkner) med annet enn Jack London og hans historie om tøffe menn, hundesleder, Klondike og gullfeber i Yukons barske natur så kan jeg opplyse at i Trysils natur handler det om helt andre ting. Guidede fisketurer. http://callofthewild.no/ Jeg fikk en fisketur hvor jeg foruten å lære en helt ny fisketeknikk også fikk gleden av å lande min første gjedde. Ikke særlig stor, men gjedde var det og min første og det var godt nok for meg. Og en ting er sikkert: Kommer jeg til Trysil igjen så skal du ikke se bort fra at jeg tar kontakt og prøver meg på noen av de andre tilbudene som Call of the wild kan levere. Men Trysil har også mange andre ting å by på. Det ble en hyggelig kanotur på en rolig elv og senere en litt våtere opplevelse med gummiflåte ned strykene som vi hadde fått beskjed om å holde oss unna med kanoen. Men det beste var vel at jeg klarte å lokke konemor med ut i frisk luft. Både med kano og med gummiflåte. Mitt kamera liker ikke vann så her er en link hvis andre, spesielt de som har barn, skulle tenke seg på tur til Trysil. http://www.trysilguidene.com/index.php/no/rafting/item/160-familie-rafting

Jeg kjøpte nettopp en Aclima Warmwool Hood sweater, var på tilbud med -40%. Jeg har noen plagg fra Devold, bukse kort og lang + en ballaklava millitær type, og Aclima virker både tykkere og grovere i stoffet. Men det brukes Devoldprodukter som arbeidstøy på mange av plattformene i Nordsjøen og det burde vel borge for at de kan levere bra kvalitet. Devold er jo kjent for god kvalitet, men kanskje de plaggene som er beregnet på oss "luksusturister" blir laget tynnere og mykere og derfor taper litt slitestyrke. Ikke vet jeg. Ellers har jeg god erfaring med ull fra Janus. Janus selges på Sparkjøp og er ganske billig i forhold til mange andre merker. Jeg har noen langermede trøyer som har vert brukt under sykkelklærne i flere vintre på rad og de viser ingen tegn på slitasje verken i stoffet eller i sømmene. Sykkelklær vaskes et par ganger i uka og hvis ikke kvaliteten på Janus hadde vert god så hadde de nok ikke vart mer enn en eller to sesonger, men det gjør de definitivt hvis de vaskes riktig.

Jeg var en gang på tur med en gruppe speidere i området rundt tv-senderen på Bokn. Det var midt i hjortejakta og vi skulle ligge i telt i jaktområdet Jeg ringte til grunneieren og informerte om hva vi skulle ut på, og han satte stor pris på at vi sa ifra. Vi tenkte mest på sikkerheten for oss selv, men grunneieren tenkt tydeligvis mest på at vi kunne forstyrre jakta. Det var heldig vis ikke planlagt jakt den helgen så det ble ingen konflikt. Men godt synlige klær kan nok være en fordel og hvis du, om mulig, innhenter litt info om hvor og når de forskjellige jaktlagene skal ut så burde du være trygg. Jeg har hørt historier om at fjellvandrere har blitt beskutt under reinsdyrjakta og at kula stoppet i steikepanna som lå i ryggsekken. Ikke sats på at en steikepanne redder deg hvis du blir skutt på. Ingen steikepanner er laget av 15 - 20 mm tykt stål og en turpanne i aluminium blir som et ark papir i møte med en geværkule. Alle som har et minimum av kunnskaper om skytevåpen vet at slike historier bare er tull.

Var en tur innom Turistforeningen og der var det 40% avslag på Aclima Warmwool Hood Sweater. Jeg tok med en til meg selv og en til kona.

Jeg har nettopp vaket den i vaskemaskinen og kjørt den i tørketrommelen. Den ser helt fin ut etter denne behandlingen.

"Han blæse i dag" er en vanlig kommentar å høre her på Jæren. Alt vær har sin sjarm, og når man er oppvokst på Jæren så tåler man litt vind i ny og ne. Det sies at på en stille dag på Jæren så blåser det bare av tre høns. - Hvorfor kan man aldri stole på vinden? - Fordi den har løyet før. Ikke akkurat på fjellet, men like vel: Hørte nettopp på radioen at det er meldt vind over 18 m/s i Nordsjøen til helgen og Statoil "evakuerer" mannskaper fra flere plattformer. Jeg tror nok ikke at de evakuerer, men de sender i land overflødig personell og kjører på minimumsbemanning. Det minner meg om en tur jeg hadde ute på Snorre A plattformen. Da blåste det orkan og all aktivitet utendørs som ikke var helt nødvendig ble stoppet. Snorre A eller Snorre TLP (Tension Leg Platform) som den også kalles er en litt spesiell opplevelse i slikt vær siden den beveger seg på en litt spesiell måte. Følelsen kan kanskje sammenlignes med å være lettere beruset. Man forsøker å gå over gulvet i en rett linje, og man gjør faktisk det også, men likevel kolliderer man med stoler og bord uten å ville det. Min kone jobbet en gang ute på Gullfaks B, dette er en GBS plattform (Gravity based structure) og da målte de over 60 m/s vind i perioder. Hun har tidligere opplevd orkan i Biskaia ombord på en tankbåt, men ble litt nervøs når en plattform som veier mange tusen tonn, er bygget av stål og armert betong og står sementert fast på bunnen, beveget seg slik at lampene inne i "sky-lobbyen" hang og dinglet frem og tilbake. "Men vi står han av, ingen fare".

Det ser ut som at du har lagt opp snø på ene siden av teltet. Er dette på Lo side i forhold til vindretningen? Hvis hensikten er å dempe presset fra vinden så oppnår du sikkert det, men du risikerer at teltet ditt snør ned og kollapser i løpet av natten hvis det er mye fokksnø. En levegg hadde nok fungert bedre. En levegg ca. like høy som teltet og plassert like langt fra teltet som teltet er høyt. Da ville fokksnøen som bygger seg opp på lesida av leveggen ikke nådd teltet og vinden ville strøket over toppen av teltet. http://www.gamme.no/artikler/item/1278-sn%C3%B8mur---levegg Beklager, nå ser jeg at det er nettopp det du har gjort. Jeg måtte bare studere bildet litt nermere.

Jeg var leder for et vinterkurs en gang og vi gikk på ski fra Solheim i Sirdal og inn mot Kvinen. Da vi kom til Mjåvatn blåste det så kraftig at vi hadde problemer med å gå. Det ble en pause på Mjåstøl. Da vi senere kom til østenden av Mjåvatn var det nesten umulig å bevege seg . Vinden stod rett i mot. Noen av deltakerne hadde store problemer med å gå. Vi svingte da av nordover der "høyfjellsløypa" kommer ned og satte opp telt etter alle kunstens regler. Tre dager senere da vi kom tilbake til sivilisasjonen fikk vi høre et det hadde blåst ca. 20 sm. vind, kanskje den var litt sterkere oppe i fjellet hvor vi var. Konklusjonen min den gang stemte ganske bra med hva jeg også hadde lest, altså at det er bort i mot umulig å gå på ski i vind sterkere enn serk kuling - liten storm. En annen gang gikk jeg og noen venner fra Blåfjellenden og mot Hunnedalen. Dagen i forveien forsøkte vi å gå fra Hunnedalen til Sandvatn, men måtte snu på grunn av vinden og da gikk vi heller ned til Blåfjellenden. Da vi skulle hjem neste dag måtte vi passere en veldig høy skavl øst i Letesvatnet. Her ble jeg stående å vente på at de andre skulle klatre opp og plutselig kom en vindkule som løftet meg opp fra bakken og slengte meg et par meter bortover snøen. Jeg hadde ski og stor sekk og sporene i snøen viste at jeg hadde vert i luften over to meter. Hvor sterk vinden var vet jeg ikke, men vi klarte i hvert fall å gå til Hunnedalen. Jeg har ofte hørt at folk sier at de har gått på ski i snøstorm, men jeg tror ikke at det har blåst mer enn en stiv til sterk kuling.

Plukker opp igjen denne tråden etter en artikkel i Stavanger Aftenblad i dag hvor kommunelege Robert Tunestveit i Ål i Buskerud advarer mot å drikke vann fra bekken når du går i fjellet. http://www.aftenbladet.no/nyheter/innenriks/Leger-advarer-turfolk-a-drikke-vann-fra-bekken-3516666.html Er dette et lokalt problem eller gjelder dette over hele landet? Er det noen som vet mer om dette problemet.

Jeg har en slik jakke og den er en kjempefin jakke til å bruke om sommeren. Jeg bruker en tynn ulltrøye under og den er utrolig god når det blåser. Den virker faktisk ganske varm når du tar den utenpå en slik tynn ulltrøye. Men den erstatter ikke en god skalljakke når været rusker seg til. Den tåler ikke så mye regn og er etter min mening litt for lett til vinterbruk. En annen fordel er at den nesten ikke veier noen ting og tar liten plass i sekken. Det eneste negative er kanskje prisen, men det gjelder vell de fleste slike produkter nå for tiden. Her er en test. http://www2.turistforeningen.no/files/DNT/Utstyrstester/test_vindjakker_FoV_508.pdf

Børsteinen er et fint sted når man har små barn. Mine gutter startet også sin fjelltur karrière på denne hytta. Denne hytta er også et fint utgangspunkt for lengre turer som f.eks. Langevatn eller til Grautheller. Jeg gikk en gang en tur sammen med noen arbeidskollega fra Børsteinen over Grytdalsheia og ned til Dyngjane hvor vi lå i telt og brukte kano ned elva tilbake til veien. En kjempefin tur.

Jeg har denne øksa. Jeg kjøpte min for mange år siden og det som undrer meg litt er at dagens utgave av denne øksa faktisk er tyngre i hodet enn den jeg har. Den nye utgaven har dårligere balanse og det kan lett virke inn på nøyaktigheten når du hugger. Det er jo greit å treffe treet i stedet for å sette øksa i kneet. Øyo sin turøks er oppgitt å ha en vekt på 0.5 kg. Min øks veier 0.596 kg. jeg stoler ikke på denne vekta som er oppgitt for jeg synes at de nye øksene virker tyngre enn min når jeg tar i dem i butikken. Hodet virker også større. Kanskje den oppgitte vekta er vekta på hodet, ikke på hele øksa. XXL har en utgave av Øyo sin øks til kr. 199,- http://www.xxl.no/jakt/kniver-og-okser/ks-og-sag/yo-sportsoks-0-5kg/p/9002645_1_style

Dette har vi diskutert før. http://www.fjellforum.no/topic/15646-fiskars-%C3%B8ks/page-2 Jeg har bare dette å si om dette temaet. Ikke kjøp en øks som du ikke har holdt i hånda. Kjenn at den er passe tung, har god balanse ( Ikke for ting eller for lett i hodet) og har en form som egner sg til å kløyve ved med. Mange turøkser er alt for smale i hodet og har en lei tendens til å sette seg fast i stedet for å kløyve veden. For å vurdere dette må du se øksa forfra, ikke bare fra siden. Den bør ikke være for lang fra skaftfestet og ut til eggen og så bør den være bred på tvers av hullet hvor skaftet er festet, med en jevn stigning fra eggen og bakover. Skaftet bør være festet gjennom øksehodet, ikke utenpå som f.eks. Fiskars. Fiskars sine økser har, etter min mening, alt for smalt hode. De er egnet til å kviste med men ikke til å kløyve ved med. (Ref. Samekniv.) Her er to gode eksempler på bred og smal egg. Nr. 1 er til å kløyve med , Nr. 2 er for smal. http://www.gransforsbruk.com/nb/bruke-oks/velge-riktig-oks/ http://www.hultafors.no/produkter/om-vare-produkter/okser-smidd-med-tradisjon/sliping-lagring-og-bruk/

Noen timer på sykkel langs kysten av Nordjæren i et fantastisk høstvær. (Svingte innom noen gamle kolleger og la igjen en CV i tilfelle de skulle trenge litt hjelp.) En kald pils på terrassen etterpå var ikke dumt det heller. (Ja det er grusomt trist å være arbeidsledig. )

Vanligvis er det tre dyser til en multifuel brenner. En til gass, en til bensin og en til parafin. Denne har bare to. Jeg kjøpte en gang en billig multifuel brenner fra Amazon.com Den hadde bare en dyse og brant derfor kun gass. (Altså ingen multifuel.) Den hadde forvarming på gassen og jeg kjøpte den for å brenne gass om vinteren. Men etter bare en sesong begynte den å brenne ujevnt. Problemet kan være for dårlig materiale i dysa slik at den deformeres når den blir varm. Jeg kjenner ikke denne brenneren som du refererer til men det er alltid grunn til å være litt skeptisk når prisen er unormalt lav, og det er den her. Men brenneren har to års garanti så da er det jo mulig å få prøvd den litt uten å risikere for mye. Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er som regel alltid dårligst.

Balanse er ikke noe man er født med, det må øves inn. I dag vokser veldig mange barn opp i et miljø som enten er støtsikkert, planert eller asfaltert og alle trær på offentlige plasser blir kvistet slik at det ikke er mulig å klatre i dem. Resultatet er en oppvoksende generasjon uten balanse. Jeg har vert leder for et par speidergrupper og det er utrolig å se hvor dårlig balanse barna har. Bare det å balansere på en 2" bred plank som ligger på bakken er et problem, og en 4" plank, med opplager på midten slik at den vipper når du går på den, er nærmest et uoverstigelig hinder. Jeg kan godt tro at gåstaver svekker balansen. Når jeg går i fjellet så er det helt normalt for meg å få på toppene av steiner og stubber som ligger i veien, enten det er på stien eller i en steinur, men det er tydelig at ikke mange gjør dette. Hvis steinene ligger på en sti så er det alltid tråkket sti rundt dem selv om det er raskere å gå over. Gåstaver ble veldig populært da de kom, spesielt blant eldre folk, men det blir mindre og mindre staver å se i fjellet.