REs

Du har tydeligvis ikke lært deg triksene. Et er å huke seg ned i en utforbakke og når jobben er gjort så lar du bare skiene føre deg nedover bakken mens du subber enden ned i snøen. To skispor med en brun stripe i midten er vel ikke så uvanlig, eller . . . Pass bare på at det ligger noe igjen i snøen før du trekker opp buksene, ellers kan du lett få deg en overraskelse. Det fikk nemlig bygningsarbeideren som huket seg ned over en tom spikerpakke. Da han trakk opp kjeledressen og snudde seg for å fjerne spikerpakken så var den like tom. 😬 For en del år siden var jeg i Thailand og der lå vi i telt i en speiderleir. Her var det dusjer og toalett, men i stedet for papir så var det et vannkar med sirkulerende vann på venstre side av hullet i gulvet hvor man huket seg ned. Jeg hadde vert lur nok til å ta med en rull papir, men hvordan resten av teltboerne ordnet seg vet jeg ikke. Det eneste jeg fant ut før vi dro var at jeg alltid valgte det toalettet som var renest og det skulle vise seg å være dametoalettet. Jeg leser ikke thai bokstaver og de hadde visst ikke forstått at resten av verden stort sett bruker piktogram på slike dører.

Nå har vel Turistforeningen innført en minsteavstand fra hytta hvis du skal bo i telt, men hvordan dette vil bli praktisert i denne settingen blir interessant å se. Det plager ikke meg om noen setter opp telt utenfor en hytte og tar for seg av hyttas bekvemmeligheter, koking og matlager etc., bar de rydder og gjør opp for seg før de drar.

Det er vel noe av dette jeg skrev i innlegget mitt i avsnittet før det du siterte. Det jeg antydet kunne bli et problem, og som du har sitert, er den situasjonen som oppstår når Monsen & Co. + diverse følgere ankommer de forskjellige hytter og steder, men som jeg også sa så er nok dette et forbigående problem all den tid dette "reisefølget" vel beveger seg videre neste dag. Langtidseffekten av et slikt stunt vil nok kunne bli ganske positiv, spesielt for turistforeningen. Slike einstøinger som meg vil uansett ikke bo på hytter med for stort besøk uansett når det måtte være. Sist jeg overnattet på en T-hytte så var det litt for mange gjester for meg, og da sov jeg like godt ute på terrassen.

Den totale effekten vil nok bli positiv. Dette kan lett bli en inngangsbillett til friluftslivet for mange som ellers ikke ville hatt mot til å ta steget ut fra sine trygge hjem, gater eller parker. Jeg har mer enn 10 års erfaring som turleder i Turistforeningen og i denne perioden var jeg blant annet turleder på en rekke nybegynnerturer. Mange av deltagerne der var både fysisk og psykisk i stand til å dra på tur alene, men terskelen for å ta steget fullt ut var alt for høy. Disse turene bidro til at denne terskelen ble betydelig lavere og det ble langt mindre skremmende å ta ut på tur alene eller sammen med venner. Noen fant også både nye turvenner og livsledsagere på disse turene. Dette opplegget med Monsen vil sikkert kunne ha litt av den samme effekten, og skulle de med dette trekke folk til fjells som heller burde blitt hjemme, så er nok muligheten stor for at disse ikke blir å treffe i fjellet i tiden fremover. De synker nok tilbake i sofaen og i stedet for å dra på tur så vil de bruke fremtidige anledninger til å fortelle sine omgivelser, til det kjedsommelige, om den gangen da de var på tur med Lars Monsen. Men hvis dette opplegget blir veldig populært så blir nok den umiddelbare negative effekten at du vil få en lokal overbefolkning på Turistforeningens hytter, på stier og fiskeplasser og på eventuelle teltplasser, men dette blir selvfølgelig et lokalt forbigående fenomen.

Det handler ikke om hvor man kommer fra eller hva man er. Bygutt, bondejente, en "maur" fra en drabantby eller oppvokst på en veiløs værbitt knaus ute i havgapet. Det handler om holdninger og erfaring. Dette opplegget vil sannsynligvis trekke mange tur- og fjellvante folk inn på den samme stien, og det er ikke noe problem i seg selv, men det som kan bli et problem er alle de som ikke har verken kunnskap eller erfaring som drar til fjells i Monsens fotefar. Det er slike folk som kan komme til å oppføre seg negativt eller som, etter noen dager, plutselig ikke kommer lenger og må ha hjelp for å komme seg hjem. Noen av dem vil muligens lære mye nytt og få inn en positiv holdning, men det kan lett bli som når mange mennesker er samlet på et sted f.eks. i byen. En festival eller en konsert. Alle som er det vet veldig godt hvordan man skal oppføre seg og hva man skal gjøre med søppelet sitt, men alle vet også hvordan det ser ut når arrangementet er over.

Som vel de fleste har fått med seg så skal Lars Monsen på tur igjen, og denne gang med et tv team fra NRK på slep. Et "turstunt" i samarbeid med Turistforeningen og NRK. Alle som vil kan henge seg på og det skal bli moro å se hva slags selskap han får. Selv kunne jeg ikke tenke meg å gå på tur sammen med en så tilfeldig sammensatt gjeng som man nok må forvente her, men nå får vi se hvordan dette utvikler seg. Sikkert en fin anledning til å lokke enda flere uerfarne mennesker ut på tur i fjellet. Positivt eller negativt, det vil tiden vise. En tanke som slår meg er hvilket ansvar arrangøren har hvis det nå skulle vise seg at man får en kritisk situasjon, rett og slett på grunn av at noen, som heller skulle ha holdt seg hjemme, tar ut på tur uten verken kunnskap, fysiske forutsetninger eller erfaring. Det eneste som hadde vert litt moro er å ta seg en tur og "tilfeldig vis" krysse Monsens løype, sånn bare for å ha sett litt på "galskapen" med egne øyne. https://www.nrk.no/sommer/bli-med-lars-monsen-pa-tur-1.13809611

Nå er det vel ikke alle som kan påta seg å tråkle sammen større kutt verken på seg selv eller andre, men du kommer langt med en rull sportstape. De fleste kutt og rifter kan ganske enkelt tapes sammen med godt resultat. Et annet problem med å sy sammen en skade ute i felt er faren for infeksjon under suturen. Det har både jeg og min sønn opplevd etter en operasjon. Dette kontrolleres vanligvis helt greit med antibiotika siden det normalt ikke er forårsaket av spesielt "sinte" bakterier, men ute i felt kan man aldri vite hva som kan skjule seg i et sår.

Å ja, det er du som gjør det. Jeg har lurt litt på det.

Noen speidergrupper har også kanoer som det går å få leid.

Ikke ta sorgene på forskudd. Planlegg dine turer som før, men ha en plan B, godt gjemt i baklommen, hvis plan A ikke lar seg gjennomføre. "The sky is the limit."

Med en kreftdiagnose som dominerte tankevirksomheten totalt, dro jeg en gang i desperasjon ut på tur for å oppleve litt av det jeg var livredd for å miste, men det eneste jeg fikk ut av det var et brukket leggbein. En gang, med et kne som hindret meg i å gå på tur, vurderte jeg å selge både telt og fluestenger. Bare en sprukket menisk, en bagatell, men nok til at man begynner å tenke negative tanker. Slike tanker kan lett bli som en spiral som skrur deg lenger og lenger nedover mot et evig mentalt mørke, men en slik spiral går det an å snu. Leggbeinet mitt grodde, kreftsykdommen ble helbredet og kneet ble reparert av en dyktig dansk kirurg i Bergen, og en dag var jeg ute på tur igjen. Min kone spurte meg en gang hva jeg ville gjort hvis jeg ble sittende i en rullestol, men for meg var problemet heller hva hun ville gjort når jeg hadde kjørt meg fast i en myr i Ryfylkeheiene et sted uten telefondekning og bilvei. Jeg har to gutter som både i forbindelse med fødsel og senere oppvekst, i perioder, har tatt både nattesøvnen og matlysten fra meg, men like vel har jeg kjempet mange slag for dem, både de jeg kunne, og de jeg ikke kunne vinne, og i dag ser jeg resultatet av slit og bekymring og det er virkelig noe å glede seg over. Livet er fullt av oppturer og nedturer og ofte fortoner nedturene seg som om livet, enten fysisk eller mentalt, går mot slutten. Men like sikkert som at ingen ting vokser inn i himmelen så er det ingen nedturer som ender i ruin. Tilbaketuren kan være lang og tung, men der det er liv er det håp. Man kommer ovenpå igjen og nok en seier kan settes på premiehylla. Aldri gi opp på forhånd, uansett hvor mørkt det kan se ut. Jeg stod en gang ved frokostbordet på pasienthotellet på Radiumhospitalet og lente meg på en krykke. Matlysten var på bunn og tankene surret kun rundt neste dags operasjon. En dame, en del yngre enn meg, spurte plutselig hvorfor jeg ikke tok for meg av all den gode maten, og jeg svarte at neste dags operasjon tok opp all plassen i hodet og magen. Hun mente at det vel måtte være noe positivt å se frem til. Jo, jeg hadde fått meg ny ryggsekk, en sekk som var brukt bare en gang og da kom jeg hjem med bruket fot. "Ja da har du i hvert fall en god tanke i hodet. Det er mye god optimisme i en ny ryggsekk." Prognosene for mine medisinske plager var gode, men hun, som hadde langt dårligere utsikter til å bli frisk hadde allerede planlagt sine fotturer i både Alpene og Dolomittene i flere år fremover. Hun sa, aldri la sykdom og andre problemer få ta styringen over livet ditt, uansett hvor svart det ser ut. Så lenge det eksisterer liv på jorden så vil solen stå opp til en ny dag med nye muligheter og det er kun deg selv som kan bestemme hva dagen vil bringe. Dette har jeg ofte tenkt på og sannelig fikk hun rett. Jo eldre man blir jo flere plager blir man utsatt for, men uansett hva som skjer så finnes det alltid et lys i tunnelen, og tro meg, det er ikke et møtende tog.

Knute som anbefales på Barkley fireline.

Jeg jobber for tiden i en sykkelbutikk som blant annet selger og reparerer både vanlige sykler og el-sykler. Tidligere jobbet jeg som ingeniør tilknyttet oljeindustrien, men i dag blir det langt mindre dimensjoner på det som skal skrues sammen og på bolter og skruer. Et problem som har dukket opp er løse skruer. De fleste nye sykler er i dag laget av aluminium, og skruene som holder skjermer etc. er av rustfri kvalitet min. A2. Problemet er at disse skruene som er skrudd rett inn i et gjenget hull i aluminiumen har en tendens til å løsne. Når de så blir strammet noen ganger så slites gjengene i aluminiumen og skruene blir løsere og løsere. Det finnes en del "Reodor Felgen" måter å unngå dette på, men nå tenkte jeg at jeg kanskje kunne bruke lock tight eller lignende på skruene. Dette stoffet var bannlyst i mitt tidligere yrke, men ikke der jeg er nå. Det finnes mange fine Lock tight produkter, men er det noen som kjenner til disse Lock tight produktene og hvilke av disse som kan brukes på små skruer, M4 - M6, og som er slik at det er mulig å åpne skruene igjen uten å varme med blåselampe eller lignende.?

Nå er det endelig et faktum. Bål eller ikke bål er ikke lenger opp til hver enkelt å avgjøre, men nå er det forbudt å bruke åpen ild utendørs i Rogaland, uansett type åpen ild. Til og med den gassdrevne Weberen hjemme på terrassen er det nå forbudt å fyre opp opp. https://www.rogbr.no/nyhetsarkiv/totalforbud-mot-å-gjøre-opp-ild

Jeg husker fra min mest aktive perioder med sportsdykking, da fikk klubben jeg var med i, hvert år en oversikt over årets dykkerulykker med årsak og utfall, fra Norges Dykkerforbund. Interessant lesning og et godt tilskudd til det lokale sikkerhetsarbeidet. Pressen hadde og har sikkert enda en tendens til å kalle alle ulykker, der dykkerutstyr har vert innblandet, for dykkerulykke, men mange av disse ulykkene er faktisk ikke noe annet enn vanlig drukning.

En lokal trubadur sa en gang i en av sine sangtekster: " Når naturen slår i fra seg vil det alltid gjera vondt, men verst av alt i verden er når mennesket slår mennesket sondt."

I går skiftet jeg bremsklosser og justerte bremsene på min sønns sykkel. Hydrauliske skivebremser. Det gikk som en lek og resultatet ble bra. Men i dag tok jeg fatt på bremsene på en av mine sykler, mekaniske skivebremser. Et plunder uten like å få justert kalipperne slik at ikke klossene gnisset og slik at de ikke bøyde skivene når jeg bremset, men det gikk til slutt. Men jeg sliter med dårlig bremseeffekt. Har forsøkt både rasin og metall klosser, men synes bremseeffekten er dårlig på en sykkel som er laget for ganske høy fart. Sykkelen er en Vipere cyclocross sykkel og bremsene er Avid BB7 mekaniske skivebremser. Er det noen som har noen erfaringsdata å bidra med, enten angående bremsecaliperen, klossene, eller mekaniske skivebremser generelt?

Det får du helt sikkert i Reykjavik, men hvis du skal handle kart i Norge så bør du kanskje prøve en velutstyrt bokhandel. Gass og bensin må du kjøpe på Island, eller i Island heter det visst, ellers så får du bare problemer på flyplassen før avreise.

Hvis du ankommer Island med fly så kommer du sannsynligvis til Keflavik. Keflavik er en gammel amerikansk militærbase som nå er overtatt av diverse sivile aktiviteter, men du finner ikke så mange butikker av den typen som du trenger. Fra Keflavik er ikke veien lang inn til Reykjavik hvor du finner det meste og litt til. Jeg vil anta at du vil finne både gas og renset bensin / miljøbensin på bensinstasjonene, men hvis du med "renset bensin" mener heptan, så må du nok på et apotek. Island har det meste av det du trenger til både camping og andre friluftsaktiviteter, men selv om landet ikke er så stort og hovedveien er en stor ringvei som går rundt hele øya så er det ganske store avstander mellom tettsteder og byer som er så store at de har spesialbutikker for friluftsliv. Hvis du skal ut med fjellsko og sekk så er det vel områder lang sørkysten og gjerne området rundt Landmannalaugar som er mest attraktivt og da passerer du Selfoss. Der er det også kanskje muligheter for at du finner slike ting, men hvis du drar nordover så vet jeg at Akureyri er en så stor by at du med stor sannsynlighet finner slike ting. De har i hvert fall en sportsforretning som selger fiskeutstyr. Hvis du i tillegg til å bruke primus også beregner å fiske så er det lurt å ta med fluefiskeutstyr.

Når det er snakk om familie med barn så ville jeg gått for et tunneltelt. Med barn blir det ofte mye inn og ut av teltet og da er det lurt å ha et telt med god bagasjeplass i forteltet slik at man slipper å klatre over bagasje, primus etc. for å komme inn og ut. For noen år siden var jeg med som leder i en speidergruppe og vi kjøpte inn noen firemanns tunneltelt fra Fjellreven. Jeg husker ikke hva de hette, men de var overraskende billige i forhold til andre tilsvarende telt. Jeg mener at de hette noe med "scout" og det var et stor Fjellreven logo like ved åpningen. Disse teltene fungerte perfekt for små speidere som aldri kunne være i ro.

Tomme gassbokser har vi diskutert før.

Det å vite når mann IKKE skal tenne fyr er like viktig som å vite når, hvor og hvordan. Det er faktisk en del av det å bruke hodet.

I mai 1970 veltet en primus, jeg mener det var i Melsheia, et par mil syd for Stavanger, og satte fyr på skogen. Et enormt gnistregn ble ført med vinden og skogen på motsatt side av E39, flere hundre meter unda, tok fyr og Norges største skogbrann var et faktum. De som hadde forårsaket brannen fikk en bot på kr. 4000,- for uaktsom omgang med ild. Granskogen i Melsheia ble plantet på ny samme år og i dag er det startet et stort arbeid for å få erstattet denne granskogen med lauv- og furuskog. Granskog er ikke naturlig nok lenger. Kanskje noen burde tenkt litt lenger den gang i 1970 da de plantet ny granskog? Nå er det igjen så tørt i Rogaland at det er innført totalforbud mot åpen ild. https://www.nrk.no/rogaland/totalforbud-mot-apen-ild-utendors-1.11502001

Nå er vel jeg en av dem som bare MÅ tenne bål, men jeg bruker selvfølgelig hodet mer enn fyrstikkene. (Engang speider, alltid pyroman.) Nå i helgen hørte jeg en nyhetssending hvor det ble opplyst at det nylig hadde vert flere lyng og gressbranner rundt om i Norge og at det var svært stør skogbrannfare, spesielt på Østlandet og videre vestover på Sørlandet til og med Vestagder. Her i Rogaland er situasjonen stort sett den samme. I helgen var det varmt og fint vær, akkurat som vi har hatt i hele mai måned, og i tillegg var det en del vind. Perfekte forhold for en storbrann. På slutten av nyhetsinnslaget ble det opplyst at det er totalforbud mot å tenne bål ute fra 15. april til 15. september, men dette vet jo vi her på forumet, og vi vet også at det i tillegg til forbudet også er et stort MEN!. I lovens § 3 står "Det er likevel tillatt å gjøre opp ild der det åpenbart ikke kan medføre brann". Unntaket gjelder for eksempel etablerte bålplasser og andre steder som er helt trygge. Vi her vest vet godt at selv om folk på Østlandet er i ferd med å tørke opp, så kan vi traske rundt med paraply eller oljehyre og da forstår jo alle at skogbrannfaren vanligvis er minimal. Derfor bruker jeg hodet mer enn fyrstikkene og har ingen problemer med å unnskylde nyhetsoppleseren hennes mangel på kunnskap.

Ja da er det vel bare å få pakket sekken snarest mulig.