REs

Flott, men det går sikkert å printe ut bildene også så slipper du å bære med deg hele pcen. Det var bare en tanke.

Det er ikke så veldig vont å brekke et bein. Ofte smeller det som om du brekker en tørr kvist, eller som å brekke et kosteskaft, avhengig av størrelsen på beinet. Men det blir verre og verre etter hvert. Det er ikke nerver i beinet, men alle beina er dekket av et tett nettverk av nerver og når beinpipene ligger og kutter og skjærer i nerver og vev rundt bruddet så er du ikke i tvil om at noe er galt. Etter 25 års ekteskap så er det ikke mye som overrasker kona mi. Hun er vandt til det meste, og det blir bare verre og verre når hun har en mann hvor kroppen er kommet i reparasjonsalderen mens hodet fremdeles er i tyveårene.

Ja, jeg så den etter en stund. Det hadde vert supert. Jeg tenkte også på noe i de baner, men jeg kjenner ikke til noen som driver med dette her i området. Det er noen pensjonister som driver med dreiing og diverse andre trearbeider på et sted som heter Varatun gård, men jeg tror ikke at de driver med kniver. Hvis du har en slik kontakt så kunne jeg kanskje sende den i posten til deg og så kunne du ta kontakt med dem. Den kommersielle delen kan lett ordnes ved at du bare gir meg et kontonummer og så putter jeg inn de kronene som trengs.

@Blackbrrd. Jeg har opplevd å brekke beinet på en tur i nærområdet. Jeg hadde bare gått ca. 15 minutter fra bilen når jeg skled på isen og brakk høyre leggbein. Jeg hadde telefon og god dekning så derfor ringte jeg hjem til kona og sa at det ikke ble noen tur like vel for jeg hadde brukket beinet. Ikke spør hvorfor jeg ikke ringte etter hjelp, men kanskje det kommer av at jeg alltid har vert en av dem som rykket ut for å hjelpe andre, og når noe skjedde med meg så var det noe i programvaren oppe i hodet mitt som ikke var laget for å takle en slik situasjon. Jeg laget en improvisert krykke av en stor gren fra et furutre, tok min 18 kilo tunge sekk på ryggen og klarte å ta meg tilbake til bilen på ca. 1.5 timer. Så kjørte jeg hjem og fikk kona til å kjøre meg ned på legevakta. Greit med telefon når noe skjer.

Hvem, jeg? Jo det var visst jeg som startet den tråden. Og jeg måtte innrømme overfor meg selv da jeg satt der at det sikkert ikke hadde vert så dumt å ta den med likevel. Den kommer nok til å bli mer brukt etter dette. Kona kom hjem fra jobben i dag og der hadde de diskutert dama som det ble lett etter ved Kjerag. Hun hadde fortalt om meg og selvfølgelig hadde hun forslag til julepresang. "Finnes det ikke en sånn dings som kommuniserer med satellitter og som viser hvor du er til en hver tid?" - jo det gjør visst det. "Det kunne du ønske deg til jul." - Ok, men bare husk at du ikke kjøper slike ting til meg uten å konferere med meg først. Det er greit å få noe som kan brukes og ikke bare noe som en selger er glad for å bli kvitt. Så nå får vi se, men GPSen må nok ut av esken og i god tid før jul.

Jeg ryddet litt i kjelleren og da dukket det opp en samekniv fra A. Mikkelsen. Den var litt ødelagt. Messingringen mellom skaftet og bladet var borte så nå lurer jeg på om noen vet om denne bedriften finnes fremdeles eller om jeg må prøve å fikse den selv. Jeg har søkt på nettet uten å finne annet enn historier om mannen eller kniven.

Jeg hadde et lite problem sist patenten ble brukt. Det lakk gass fra stillskruen i ventilen like over boksen og plutselig så brant det både under kjelen og på toppen av boksen. Nå har jeg skiftet O-ringer og testet den og alt ser ut til å være i orden.

Fleece er ok så lenge det er tørt, men i mitt tilfelle så hadde jeg på meg en helsetrøye av ull pluss en tynn ulltrøye,en Aclima ulltrøye med hette og så til slutt en islandsgenser av ull. Alt var kliss vått når jeg endelig kom meg i hus.

Kjelen kommer fra et loppemarked for lenge lenge siden. Den er veldig tynn i godset og veier nesten ingen ting.

Jeg vet ikke sikkert, men jeg mener å huske at den ble kjøpt på Europris for ca. kr. 300,- for en del år siden. Jeg fant en på nettet som sikkert er samme typpe. http://nyttig.org/produkt/friluftsliv/bal-leir-tur/lett-gassbrenner Det har vert en slik elektronisk tenner på den, men den er borte. Det gjør ingen ting for den virket ikke ute like vel. Her er et bilde som viser en brenner med slik tenner.

@Oddbjørn. Men hvis du deltar i et organisert arrangement så er jo muligheten for å bli savnet i løpet av kort tid mye større enn om du er ute på en 2 - 4 dagers tur alene. I dette området som jeg var kan du bare glemme mobilen. Jeg har hørt at du kan være heldig å få kontakt med Hilleknut som ligger like nord øst for Fidjeland i Sirdal kommune, men da skal du være heldig og helst ha fri sikt.

Etter helgens opplevelse med en ufrivillig overnatting ute så tenkte jeg at jeg ville vise frem mitt lille enkle feltkjøkken som fredag kveld ga meg varm mat når jeg trengte det mest. Det består av en gammel aluminiumskjele, en enkel gassbrenner og en liten gassboks. Gassboksen er ikke større enn den må være, men akkurat stor nok til å kunne brukes som lokk på kjelen hvis det skulle bli for kaldt. Varmen fra kjelen øker da trykket i gassboksen slik at det blir god fres på brenneren.

Ja, samme utstyr om sommeren, men som regel litt mindre varme klær. En sommernatt på høyfjellet med f.eks. brukket ankel kan være kald nok hvis ikke utstyret er i orden. For en del år siden stod daværende formann i Stavanger Turistforening frem i et intervju på tv og nærmest gjorde narr av folk som gikk på fjellet med stor sekk. "Du har jo alt du trenger på hyttene". Men dessverre er det ikke alltid at du når frem til en hytte og kan nyte godt av alt som er der. Da angrer du ikke på at sekken kanskje var litt større enn nødvendig.

Jeg har over 20 år med aktivt medlemskap i Sandnes Røde Kors Hjelpekorps hvor jeg blant annet også har vert instruktør på en del vinterkurs med flere overnattinger ute. Jeg har sovet ute under mange forskjellige forhold, men da har det alltid vert planlagt, og det er noe helt annet enn når du plutselig ikke har noe valg. Når jeg er ute og går alene har jeg alltid med nok utstyr til å klare minst en natt ute. Da er det ikke snakk om komfort, men å overleve. Før denne turen vurderte jeg å ta med min Hilleberg akto, men det ble en vindsekk i stedet. Dette var bra siden det ikke hadde vert mulig å sette opp telt der jeg var. Pluggene som følger med dette teltet sitter dårlig på fjell. Men jeg kunne med fordel hatt en varmere sovepose. Jeg frøs ikke, men jeg var ikke varm heller. Det var synd at jeg verken hadde med telefon eller kamera, for den snøfonna jeg fant hadde en fantastisk form. Det var også et lykketreff at jeg havnet her for oppe på snaufjellet var det ikke ly å finne noe sted. Ja det var her at det gikk galt. I ettertid har jeg funnet ut at jeg overnattet her: Kart, Øvre Sirdal, 1312 I, kartref. 634360 Den første varden jeg så neste morgen står på eller ved høyde 1078.

Vel hjemme igjen fra en litt "heisen" tur som ikke ble helt som jeg hadde tenkt. Jeg hadde beregnet å dra hjemmefra freda morgen og gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn. så videre fra Sandvatn til Blåfjellenden på lørdag og tilbake til Hunnedalen på søndag. Men det var jo fredag så alt kan skje. Det begynte med at svigers trengte hjelp med transport til et eller annet arrangement på bydelshuset og så gikk det en time der. Så oppdaget jeg at jeg trengte ny forsyning med gass til den lille gassbrenneren som alltid følger med kaffekjelen. Den veier ikke stort og kan være fin å ha til å koke en kopp varm drikke underveis. Så gikk det en halvtime der også og til slutt en snartur innom butikken etter litt proviant og så var jeg i gang ca. to timer forsinket. Klokka var vel ca. to på dagen da jeg parkerte i Hunnedalen og etter en liten prat med en rypejeger på vei hjem så var jeg i gang. Det blåste ganske kraftig men ikke verre enn at det gikk fint å gå. Der stien til Blåfjellenden og stien til Sandvatn møtes ble jeg innhentet av en bonde som skulle inn til Blåfjellenden. Han skulle se om det var igjen noen sauer, men jeg forstod snart at det nok bare var et påskudd til å få en en tur til fjells. Så var jeg alene på vei mot Sandvatn. Allerede nordvest for Øyervann begynte problemene. Det blåste sikkert en sterk kuling og flere ganger tok vinden tak i sekken min og sendte meg sidelengs bortover berget. Så kom tåka, som sluppet ut av en sekk. jeg mistet stien et par ganger men kom meg tilbake på rett kurs igjen etter å ha sjekket kartet noen ganger. Så begynte det å mørkne. Jeg gikk på det jeg orket men det ble vanskeligere og vanskeligere å følge stien. Blankskurt berg hvor nesten alle steinene ser ut som varder og ingen sikre punkter å orientere etter. Etter å ha gått så lenge som mulig uten lys, var det ingen bønn. Lykta måtte frem og jeg gikk fra varde til varde. Etter enda en stund var det så mørkt og så mye tåke at lykten min bare laget en tynn hvit stripe inn i tåkeheimen og noenlunde samtidig var det slutt på vardene. Nå var jeg fanget i "nacht und nebel". Jeg gikk i sirkel rundt varden, lenger og lenger ut uten å finne nye varder eller merke. Til slutt tenkte jeg at jeg bare fikk ta en kompasskurs og forsøke å gå i en så rett linje som mulig helt til jeg traff på et sikkert punkt som jeg kunne bruke til å ta ut en ny kurs. Jeg følte nesten at jeg gikk i blinde oppe på Stutaheia, men plutselig begynte det å gå nedover. Det var glatt og isete mange steder og jeg klarte ikke å holde særlig høyt tempo. Plutselig skled jeg på noe is og falt ned på et flatt parti på berget. Dette var også islagt og jeg rutsjet utfor kanten og landet delvis på beina og på sekken ca. 3 - 4 m. lenger nede. Det gikk bra, men det satte en liten støkk i meg siden jeg nå ikke var sikker på hvor jeg var og dette bratte urete terrenget som forsvant ned i et dypt sort gjel stemte ikke med kartet. På den ene siden var det et sort hull nedover og på den andre siden en loddrett fjellvegg oppover. Ja, jeg innrømmer det. Jeg skulle tatt med meg min fine og nesten ubrukte GPS, men den lå altså hjemme. Under slike forhold kom jeg til at videre forsøk på å finne frem var forbundet med alt for stor risiko og jeg bestemte meg for å prøve å finne ly et sted hvor jeg kunne lage litt varm mat og muligens overnatte. På et blankskurt berg med massevis av enkle steiner spredd utover er det ikke lett å finne ly, og nå regnet det i tillegg, men nede i den kløfta som jeg stod i var det en stor avlang snøfonn som hadde ligget over hele sommeren. Den hadde form nesten som en en ca. ti meter lang kajakk og var ca. to meter høy. I den nedre enden hadde vind og vær tert på fonna slik at den nesten hadde form som en bølge rett før den bryter. En slik bølge som det er så populært for surfere å surfr inn i, og helt nederst var det hull rett gjennom. Jeg krøp inn under dette halvtaket og der satt jeg ganske godt i ly for vinden og så var det faktisk litt tak over. Jeg var trett, våt og sulten og hentet opp en brødskive fra sekken. Den ble for tørr. Her måtte primusen frem. Jeg kunne høre at det rant vann nede mellom steinene, men overflaten var frosset med is som jeg ikke klarte å knuse så da ble det å samle sammen noe snø og putte i kjelen. Jeg kokte en pose fruktsuppe som gikk ned på høykant og så var det bare å begynne å forberede natten. Jeg hadde en alt for tynn sovepose og en vindsekk, men etter å ha kledd på meg alle klærne i sekken og skiftet sokker så krøp jeg ned i soveposen og snørte sammen alt som gikk å snøre sammen. Det var ikke særlig behagelig å ligge på steinene uten liggeunderlag, men jeg frøs i hvert fall ikke. Jeg vet ikke hvor mye jeg sov den natten, men det var nok ikke mye. Jeg følte at jeg stort sett var våken og lå og vred meg i et forsøk på å finne en litt behagelig stilling, men det var visst umulig. Da jeg våknet i syv tiden lørdag morgen hadde det kommet to til tre cm. våt nysnø som dekket både sekken og kokeutstyret. Men jeg fikk børstet bort snøen, laget en kopp varm kakao og spist et par brødskiver før jeg begynte å klatre opp steinura i et forsøk på å komme opp på fjellet for å få et overblikk. Jeg bestemte meg for å gå rett østover for da mente jeg at jeg måtte treffe på Øyervann før eller siden og så kunne jeg bruke kartet og kompasset for å finne veien videre, men etter å ha gått mindre enn et kvarter så oppdaget jeg den første varden med en rød T på. Da var jeg ikke så langt ute av kurs like vel. Jeg hadde bare gått litt for langt mot nord. En time senere sank jeg ned på en stol inne på hytta som heter Sannvatn og opp fra sekken kom en iskald boks med bayerøl fra Aass. Den kommer jeg nok til å huske en stund. Alt jeg hadde av klær og annet utstyr var gjennomvått så jeg brukte resten av dagen til å tørke dette og spise opp de to middagene jeg hadde med. De siste gjestene forlot hytta og etter noen timer begynte det å komme nye gjester. Kjentfolk fra fjellturkomiteen i STF som hadde gått inn fra Lortabu. Jeg ble tilbudt skyss neste dag fra Lortabu og ned til Hunnedalen hvor jeg hadde bilen min, ca. en mil med asfaltvei, og det var det lett å si ja takk til. Det ble en koselig kveld på hytta og det så ikke ut som at noen hadde tenkt å bære med seg noe av alle drikkevarene hjem igjen. (De var nok for tunge til det.). Søndag formiddag gikk jeg derfor heller 2.5 timer ned til Lortabu enn 4 - 5 timer tilbake over fjellet ned til Hunnedalen. Så nå REJOHN, nå forstår du sikkert hvorfor jeg ikke kom meg til Blåfjellenden. P.s. Hørte at det hadde vert leteaksjon etter en dame mellom Øygardstøl og Kjerag. Hun hadde visst også tilbrakt natten i ly av en gammel snøfonn. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/ryfylke/Varfast-kvinne-22-funnet-i-god-behold-3556369.html

Da blir det Blåfjellenden på lørdag. Selv om værmeldingen ikke er den beste så planlegger jeg Sandvatn på fredag, altså i dag, og så går jeg over til Blåfjellenden på lørdag. Sanvatn til Blåfjellenden har jeg bare gått litt av på ski. Vi måtte snu på grunn av dårlig vær. Og så har jeg jaktet litt i området. men nå skal det bli kjekt å gå hele strekket.

Ja dette er vel unntaket som bekrefter regelen. Bier som er ute og flyr for å sanke pollen og nektar stikker bare for å forsvare seg. F.eks. hvis du tråkker på dem eller, som du nevner, at de treffer et menneske ved et uhell og havner f.eks. i håret eller som her i øyet. En bie har ingen ting å vinne på å stikke siden både brodden og giftkjertelen blir sittende igjen etter stikket og bien dør da etter kort tid. Men kommer man i nærheten av en bikube, ofte nærmere enn 20 m. så kan man bli angrepet av vaktbier. De sitter i åpningen på bikuben og har kun en oppgave, å forsvare kuben. Alle arbeidsbier har en periode som vaktbie, nesten som militærtjeneste. Disse dør også etter at de har stukket, men overlever de perioden som vaktbie så blir de arbeidsbie og flyr ut for å finne nektar og pollen. Da flyr de så lenge vingene holder og så faller de ned og dør. Et bistikk er vanligvis mindre giftig enn et vepsestikk, men hvis brodden får stå i lenge nok så får giftkjertelen tid til å pumpe inn maksimalt med gift og da kan noen få en relativt kraftig reaksjon. Veps er et rovdyr og bruker stikket til å drepe andre insekter. De stikker igjen og igjen og mange ganger stikker de mennesker bare fordi de har en litt dårlig dag og er litt småsure eller hissige, spesielt om høsten.

Sannsynligvis vepsestikk. Det er ikke mange som blir stukket av bier. Sannsynligvis bare birøktere eller en og annen luring som beveger seg for nær en bikube. Kanskje du dør av kjedsomhet hvis du er på dem. Sneglefeber. http://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/schistosomiasis

Den gamle Jack London klassikeren "Call of the wild" finnes som lydbok på norsk. Norsk tittel, "Når villdyret våkner" Jeg har den på cd og sist sommer når vi skulle på ferie så trengte vi noe tidsfordriv til min 14 år gamle sønn som hater lange flyturer. Den ble da kopiert over på en Ipod. Jeg måtte gå via et program som konverterte lydfilene over til filer som Ipoden kunne lese, men slike programmer finnes gratis på nettet. P.s. Kanskje det går å kopiere ut disse filene fra Ipoden min hvis noen er interesserte.

Nå er vel disse tallene hentet fra hele verden og når vi tenker på den store utbredelsen ulven har så er det ikke så rart. Ulven finnes ikke bare i noen områder i Nordnorge og langs svenskegrensen. Den finnes også i nesten hele Sentraleuropa, Østeuropa, Russland,Asia, Alaska, Canada, USA,og store deler av Søramerika. Ja ulven finnes nesten over hele verden så da skulle man kanskje kunne forvente enda større tall. I USA er det til og med registrert tilfeller av at ulv har angrepet sovende mennesker på tur. I Norge er vel dette det siste, dokumenterte dødsfallet forårsaket av en ulv - se midt i kolonne 1 på pag.279 her Akershus fylke, Sørum, Ministerialbok nr. 2 (1759-1814), Døde og begravede 1799-1801, side 278-279 : Den 7 år gamle Anne Monsdatter ble "ihielreved af en graabeen ulv ved årsskiftet 1800/1801 i Sørum på Nedre Romerike. I Norge tror jeg det er veps som dreper flest mennesker. Flott regnes kanskje av noen som et av de farligste vesener i norsk natur, men jeg tror ikke den dreper så mange. Har aldri hørt om "slagflott". Krig er vel også forbundet med livsfare. I krigen mellom Danmark - Norge og Sverige i 1808 -1809 døde 3 eller 5 soldater av direkte krigshandlinger, men ca. 3000 soldater døde i denne perioden, på kasernene, av sykdom og dårlig kosthold.

Det er visst farsdag på søndag og et forslag til "presang" fra familien var at far fikk en fjelltur etter eget ønske. Jeg bestemmer selvfølgelig alltid selv hvor og når jeg vil gå på tur, men det hørtes sikkert finere ut på denne måten. Vi får nå se om det blir fredag eller lørdag. Får vel sjekke litt værmelding. Ser ut som både Storm og Yr melder litt regn og fare for snø i høyden. Lørdag og søndag ser kanskje ut til å bli best.

De bildene REJOHN har lagt ut fristet faktisk meg også. Høsten er en fin tid,men nå er vel de fine høstfargene skiftet ut med en trist brunfarge. Men så kommer det litt snø og da er det plutselig ikke så trist lenger. Det hadde vert kjekt å få til en tur, kanskje lørdag - søndag.

Hvis kneveggen, nr. 1, står rett over husets yttervegg så får du bare et litt ekstra stort takutstikk på sidene. Men hvis du må bruke en hanebjelke, nr.2, så stjeler jo den en del høyde. Denne trenger ikke kles inn og kan da f.eks brukes til å henge opp diverse ting i for å unngå museskader når hytta ikke er i bruk. Men som sagt, det er lenge siden jeg holdt på med disse tingene så det er sikkert mange som er bedre enn meg til å finne gode løsninger. Jeg har et hus med valmet tak og kaldt loft bygget med takstoler. Fri høyde på midten er 1,9m, akurat nok til at jeg som ikke er mer enn 1,70m så vidt kan gå oppreist.

Hvis du lar bjelkene i gulvet under hemsen stikke noe ut på siden av hytta og setter kneveggen rett over ytterveggen så kan du nok klare å vinne noen cm på høyden, men skulle jeg få det helt riktig måtte jeg nok hentet frem mine gamle permer med byggdetaljer fra NBI. Det er snart en halv mannsalder siden jeg satt på et arkitektkontor og tegnet hus, men folk som er i bransjen tar dette vel nesten på øyemål.

Mitt første telt kjøpte jeg fra Ellos. Iglotelt med stormklaffer og et lite fortelt. Dette teltet fungerte veldig bra under alle forhold selv om det hadde litt dårlig lufting.