REs

Her i Stavanger så vi ingen ting, men jeg har sett dette før så det gjorde ingen ting. Jeg mener det var en gang på 1990 tallet at det var en solformørkelse nesten lik den som var i dag. Jeg og noen arbeidskammerater tok en tur ut midt på dagen utstyrt med sveisebrilleglass og stod og så at sola ble mindre og mindre. Til slutt var den bare en tynn sirkel før det dukket opp noe som kunne minne om en diamant på en ring. Den gang var det klarvær, men i dag var det tåke og regn. Derfor ingen vits å gå ut.

Jeg har en Arcteryx Bora 80L og er veldig godt fornøyd med den. Den har et bra bæresystem, men ikke lommer på utsiden, noe jeg savnet litt i begynnelsen. Den veier kanskje litt ekstra, men det er på grunn av bæresystemet. Arcteryx kommer i tre forskjellige størrelser. Kort medium og lang, og hver størrelse kan justeres og tilpasses ryggen din. Jeg pleier å si at en sekk er som et par sko. Kjøp en som passer for deg og unngå sekker med all verdens justeringsmuligheter. Det er du som skal bruke sekken, andre kan enten kjøpe sin egen eller tåle at den kanskje ikke passer dem 100%. Hoftebeltet på Arcteryx har et feste på midten noe som gir deg bedre bevegelighet når du går i ulent terreng. Prøv alltid sekken i butikken med vekt i. Gjerne 15 - 20 kilo. Gå litt rundt i butikken, opp og med trapper, sett deg ned og reis deg opp og kjøp ikke sekk i en butikk hvor det er dårlig service eller at det første ekspeditøren spør om er hvor mange penger du har. Jeg pleier alltid å si at pris ikke betyr noe, uansett hva jeg skal kjøpe. Da får du ofte bedre service. En siste ting som jeg setter pris på med min sekk er at den har en utsparing / skål på innsiden av lokket som gjør at du slipper å ha noe som ligger og tvinger hodet fremover når du går. Det eneste negative jeg har å si om denne sekken er at spennene på lokket er litt små. De har litt lett for å sprette opp hvis du strammer lokket litt hardt. http://www.moontrail.com/arcteryx-bora80.php

Ta en titt på Kammeret.no- Der er det nok mer erfaring med slike klær enn på dette forumet. Det eneste jeg vet er at fargen ikke betyr så mye. Dyrene reagerer mest på lukt, lyd, silhuett og så reagere de mer på ting som reiser seg opp enn på ting som står i ro eller setter / legger seg ned. http://chat.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=35&t=111628

Jeg har hatt en ombygget Mauser M98 med buelersikring. Et solid og rimelig våpen. Det sies at de som ble produsert før 1940 er det nesten umulig å slite ut, men opp mot 1945 og senere så var det ikke på langt nær den samme stålkvaliteten. Min mauser var en 308. (7.62x51 Natokaliber) Jeg valgte 308 i stedet for 30-06 på grunn av at det var mye lettere å få tak i billig ammunisjon i dette kaliberet. Både gjennom forsvaret og en del skytterlag kan du få rimrlig ammo til treningsskyting. Når det gjelder treffsikkerhet og samling av treffpunktet så er min oppfatning at skytteren nok betyr mye mer enn både våpenet og ammunisjonen. Eneste forskjellen på 308 og 30-06 (7.62x63) er vel at du kan bruke litt tyngre prosjektil hvis du lader 30-06 selv, ellers mener jeg at butikkammo vil være veldig lik. Det er uansett kruttladning og prosjektilvekt som er avgjørende for anslagsenergien. Flere rådyrjegere som jeg har pratet med har sluttet å bruke 222 på rådyr til fordel for 308 eller 30-06. Hastigheten på 222 prosjektilet er så høy at du ødelegger like mye kjøtt med denne som med 7.62 som har en lavere hastighet. 222 er også mer følsom overfor vind og gress / kvist enn et tyngre prosjektil. Men hvorfor har du ikke vurdert 6.5x55. Det er vel ingen våpen som har et bedre renommé enn de gamle Krag - Jørgensen riflene. I dag er det nok andre våpenmerker som selger mest, men det ble sagt at under krigen så var de norske Krag-Jørgensen riflene mer treffsikre enn tyskernes Mauser og Steyr-Mannlicher En ting de tyske soldatene fryktet var når de beveget seg bort fra bebyggelsen og ut i den norske naturen, for da kunne de risikere at det plutselig smalt et skudd fra en norsk motstandsmann som traff en tysk soldat og etter det ene skuddet så var alt helt stille. Ingen ting å høre og ingen ting å se. Dette ble jeg en gang fortalt av en eldre tysk herremann som jeg kom i prat med på et tog i nærheten av Mannheim i Tskland. Han begynte å snakke med meg på grunn av at han mente jeg hadde nesten lik bart som Keiser Wilhelm. Han hadde vert soldat både i Norge og på østfronten under krigen. Men dette har lite med dagens jaktvåpen å gjøre. Kaliber 6.5x55 ble forbudt til storviltjakt i en periode, men i dag er både kulevekt og ladning stor nok til at anslagsenergien holder i masse vis. 6.5x55 er i dag lovlig å bruke på alt storvilt i Norge. Til dette kaliberet får du billig øvingsammo i de fleste skytterlag.

Et år med stopp i jakta trenger ikke å gjøre noe fra eller til. Rypa er ganske følsom overfor været i klekkeperioden. Mye av årets produksjon kan gå dukken hvis det er mye dårlig vær når de har små kyllinger. Men fem år ville nok monne noe mer. Det ble f.eks. registrert en god tilvekst på elgstammen på Sørlandet etter fem år med menneskejakt i stedet for elgjakt fra 1940 til 1945. Rev, røyskatt og rovfugl tar nok mer kyllinger i perioder med lite smågnagere, men naturen takler nok dette bedre enn en del av det rypejakta tar ut, spesielt i svake år.

Den 20. mars er av FNs generalforsamling satt til å være den internasjonale dagen for glede. For meg startet dagen med å lese om at det er planlagt nye «monstermaster» fra Lysebotn til Stavanger og utbyggeren tenker kun penger. Ødeleggelse av store uberørte naturområder betyr visst ingen ting for disse papirflytterne i Lyse og Statnett. De klarer å legge kabel fra land og ut til oljeplattformene i Nordsjøen og de klarer å legge kabel fra Norge til Danmark, men noen få kilometer med kabel i fjordene rundt Stavanger, Sandnes og Forsand klarer de ikke. Er det viljen eller evnene til disse menneskene det er noe i veien med? Men noen gladmeldinger finnes det tross alt. En utryddningstruet orkide hadde slått seg ned i en midtrabatt på motorveien like sør for Stavanger, og selv om de som nå bygger noen av verdens lengste undersjøiske tuneller mellom Stavanger og øyene i Ryfylke kutter ned verneverdige trær og ødelegger naturperler i området rundt så hadde de faktisk både vilje og evne til å forsøke å redde en lite fiolett blomst. Vi naturelskere får forsøke å glede oss over det lille som finnes av positive ting i en ellers så trist og grå hverdag. http://www.vegvesen.no/Vegprosjekter/ryfast/Nyhetsarkiv/vellukka-flytting-av-sjeldan-orkid%C3%A9 http://mostun.no/rogaland/nytt-fra-mostun-og-mosvatnet/sjelden-orkide-flyttes-til-mostun-article32796-3077.html

Her om dagen da jeg hentet posten fikk jeg et eksemplar av bladet «Rygjavern». Medlemsbladet til naturvernforbundet i Rogaland. En rask titt på overskriftene og jeg stoppet opp ved en overskrift som fortalte at rypa stod i fare for å havne på rødlista. Det er visst ikke så stor krise som overskrifta skulle tilsi, men vi vet jo at vi har en lang tradisjon for å benytte oss av føre var prinsippet så da kan det vel være på sin plass å spørre om rypejakta også snart bare blir gode minner fra en svunnen tid. http://www.njff.no/nyheter/2014/Sider/rypa-kan-havne-p%C3%A5-r%C3%B8dlista.aspx http://forskning.no/biologisk-mangfold-fugler/2015/02/rypa-havner-pa-rodlisten

Jeg har en Arcteryx Bora på 80 L. Litt for stor om sommeren og litt for liten hvis det er snakk om telttur vinterstid. Ingen problem med litt stor sekk om sommeren. Du tar bare med deg litt mer enn du trenger. Vinterstid er det verre. Litt for lite på denne årstiden kan lett bli litt stusslig. Men når det er sakt. Hvilken sekk som passer din rygg er ofte viktigere enn hvor stor den er. Sekk er en like personlig ting som sko.Du kjøper ikke sko for at de skal passe andre enn deg selv, så hvorfor gjøre det med ryggsekken. Ikke la deg lure av sekker med massevis av justeringsmuligheter. Kjøp en sekk som passer uten for mye justering så har du sannsynligvis en sekk som passer like godt når du starter turen som når du kommer i mål.

Var ute en tur og syklet sammen med kona i dag. Hun sykler ikke mye så for at det ikke skulle bli for stor forskjell så tok jeg min ti år gamle Bross sonic hybrid som fremdeles er utstyrt med piggdekk. Vi syklet ikke så langt og det gikk ikke så fort, men selv om denne sykkelen har vert godt vedlikeholdt så merket jeg tydelig at gaffelen ikke lenger var som den en gang var. Alle roterende deler på sykkelen har vert skiftet minst en gang, noen også flere ganger, men gaffelen har jeg aldri gjort noe med. Vel hjemme i garasjen gikk jeg i gang med å demontere den. Det skulle vel gå greit, men den gang ei. Noen av delene som til gjengjeld var laget av plast nektet plent å la seg demontere med det resultatet at de ble ødelagt og umulige å bruke på nytt. Er det noen som har erfaring med slike ting. Nytter det å prøve å få tak i reservedeler eller bør jeg bare kjøpe ny gaffel. Det ligger noen brukte på Finn.no, men hva bør jeg passe på hvis jeg skal kjøpe en brukt gaffel. Hvilke mål er det viktig å sjekke. Den gamle gaffelen var en Manitou lux comp og hjulene er 28". Eller kanskje jeg bare skulle kjøpe en stiv gaffel i stedet for en dempegaffel. jeg sykler jo stort sett bare på veien like vel.

Jeg henger meg på helgetilbudet til XXL. Bergans compact winter 3. Ordinær pris 4599,- Tilbudspris 2499,- Dette må vel være et godt tilbud. http://www.xxl.no/helgekupp?utm_source=communicator&utm_medium=email&utm_content=Untitled34&utm_campaign=R%C3%A5tt+v%C3%A5rutvalg!+%2bBergans+turbukse+til+299%2c-!

Jeg så hele første programserien og har også sett det første programmet fra USA. Det som jeg var mest spent på var hvordan amerikanerne forholdt seg til språkbruken deres. De piper jo bort alt som minner om kraftuttrykk på tv. (Da forstår man sikkert hvorfor det var kø utenfor en butikk i Stavanger hver gang det var krusskip i byen med amerikanere ombord. Butikken hadde det velklingende navnet Skitt.) Men disse personene som de møtte "Ower there" var en type mennesker med ganske høy Rambofaktor. Kniver på størrelse med et gjennomsnittlig romersk sverd og kjøretøy og skytevåpen av samme kaliber. Å jakte villsvin med hund er vel ikke så mye verre enn den engelske revejakten med hund. Forskjellen her var bare at i stedet for at hundene river offeret i filler så ble det holdt i sjakk av en velvoksen pitbull og avlivet med et knivstikk mot hjerte- lungeregionen. Bladet på kniven som ble brukt var nok godt over 30 cm langt. Noe i likhet med denne: Å fiske alligator med fiskestang for deretter å avlive den med et velrettet rifleskudd mot nakken er vel ikke så forskjellig fra å fiske laks eller andre store fiskeslag. At alligatoren var noe omkring tre hundre kilo gjør vel bare spenningen litt større. Noe av den jakten som ble vist og også noe av den vi vil få se i senere programmer er fra områder / parker hvor det holdes dyr kun for å selge jakt til velstående personer som ønsker et skinn på gulvet eller et trofé på veggen. I traileren til neste program protesterer en av jentene mot å skyte bison som beiter fredelig som vanlige husdyr og hvor guiden har med skytevåpen og støtte. Her er det bare for gjesten å sende skuddet avgårde. ikke et snev av jakt, men ren slakt i likhet med jakt på visent i Polen. http://www.safarimax.no/jaktreiser/polen.html At jakt i USA er kommersialisert til de grader burde ikke være overraskende på noen og det er forståelig at folk som er vandt til å jakte i Norge reagerer på dette. Jeg synes ikke at programmet er rent søppel, men det viser litt av den amerikanske virkeligheten som styres nesten 100% av penger. At jaktmetodene er noe uvanlig for oss er vel ikke mer enn det vi burde forvente fra et land hvor man skyter bjørn med både luftgevær og pil og bue. Det er ikke så lenge siden at det var tillatt med fellefangst av flere typer dyr i Norge og det var ikke alltid at denne jakten var så mye mer human enn det vi har sett i dette programmet. Jeg vil oppfordre de som har meninger om programmet til å se alle programmene før de kommer med alt for bastante utsagn. Det kan jo tenkes at det ikke er så veldig ille like vel.

Løkbriller må vel være den ultimate oppfinnelse.

Og jeg som trodde at speiderne bare holt seg til tyrkerknop og apehånd.

De er nok ikke alene om dette. UK har også et "Vasaskip" som hette Mary Rose. Jeg har vert dykker for Norsk sjøfartsmuseum og Stavanger sjøfartsmuseum og vert med på noen utgravinger av sunkne skip. En av dem som jeg møtte i denne tiden hadde vert med på utgravingen av Mary Rose. Den første jobben han hadde var å stå ved en oppvaskbenk og vaske hodeskaller. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABMary_Rose%C2%BB Jeg har også dykket en del sammen med en som var med på utgravingen av slagskipet Kronan i Sverige. http://no.wikipedia.org/wiki/%C2%ABKronan%C2%BB Han fortalte at han hadde vert med å grave frem en av kanonene og under kanonen som var veltet lå et sjilett med brukket lårbein. En trist sjebne for en ung soldat. Jeg har også dykket sammen med de som fant vraket av vestindiafareren Samson av Kristiansand utenfor Homborsund.Kaptein Randulff klarte å berge seg i land, men skipskisten med hele hans formue stod igjen på skipet. Han sprang derfor tilbake for å hente denne og ente sine dager sammen med båt of kiste på bunnen av havet utenfor Homborsund. Vraket og kisten med sølvmynter ble senere funnet av noen sportsdykkere etter mange års leting og ble gravet ut i 1989. http://www.maritimt.net/skip/samson/samgjen.htm Men nå ble det veldig maritimt her. Det er snart påske og da er det vel "de norske fjelle" som står i fokus. Enten det blir skitur eller barmarkstur så får vi i det minste håpe på godt vær.

Svenskene bygget en gang en båttype som de kalte folkbåt. Ikke så ulik den du har bilde av, men jeg tror de var klinkerbygget. (Klarer ikke å se av det bildet du har lagt ut om din båt er Klinker eller kravelbygget.) De var veldig populære før glassfiberen gjorde sitt inntog for fult. Jeg og noen kamerater drev aktiv seiling for en del år siden. Skipperen var svensk og hadde seilt både folkbåt og H-båt, men da vi var mest aktive seilte vi en 30 fots halvtonner med 7/8 rigg som var bygget av Hero i Sverige. Det var en gammel OL-båt som det bare fantes en stykk av. Den var visst bygget i håp om at den skulle gjøre suksess i OL, men så vidt jeg vet så hadde den aldri vunnet noe som helst som det stod respekt av. Den bar derfor det klingende navnet "Illusion". Det var ganske spennende for det fantes ingen fasit på hvordan den skulle seiles så det ble litt prøving og feiling. Mest feiling, men av og til fikk vi den til og da gikk det unna. Slike gamle seilbåter som så ut som et glanspolert møbel måtte vi bare se etter med lengsel. Ingen av oss hadde verken penger eller tid nok til å satse på et slikt prosjekt, men det er vel ingen ting som er finere enn disse båtene. Det største jeg har vert med på å seile er ei Innheradsjekt som hette Pauline. http://www.jektapauline.no/ Vi gikk fra Høllen vest for Kristiansand til Stavanger + noen korte sveip inn i Ryfylke. Det er helt fantastisk å kjenne hvordan disse båtene går i sjøen. Lista og Jærens rev gikk som en drøm. Det er litt rart, men jeg tror ikke at jeg kunne bodd et sted hvor jeg ikke så havet. Jeg er nok litt som disse puslingene som Aleksander Kielland skriver om i romanen Garman og Worse. “Ingenting er så rommelig som havet, ingenting så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslingene som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant, at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte – det siste sunne i den syke verden. . . . . . . . . http://www.forlagsliv.no/utensperrefrist/2011/06/21/fritt-rent-og-uforfalsket/

Jeg skulle nok fått det til for jeg har laget noen fiskefluer hvor kroppen ble laget på ca. samme måten bare ved hjelp av en heklenål.

Jeg er han som ikke er på facebook så derfor drypper det, fra tid til annen. noen små kommentarer av uvesentlig art inn på dette forumet. Denne gangen på grunn av at jeg nettopp stod i vinduet mitt og så på en av arvtagerne til de gamle jektene og skjøytene som i generasjoner har slitt seg frem langs en værhard kyst med folk og last i all slags vær, eller de gamle fjordabåtene som kjente hvert skjær og smalt sund inn og ut av milelange fjorder med ferdafolk og melkespann kuer, hester og høns og kanskje også en dresskledd emissær i ny og ne. Nå er disse gamle sliterne for lengst gått over i historien og de som er igjen av de Norske sjømenn står nå på dekket på nye moderne båter som frakter forsyninger til oljeplattformene i Nordsjøen. Jeg lurer på hva min svigerfar, gamle kaptein Vaage, som hadde seilt et langt liv på de syv hav, ville ha sagt hvis han hadde fått se det som flyter på sjøen i dag. Den gang da Rosenberg verft i Stavanger bygde verdens største tank- og LNG båter da hadde båtene linjer og stil, men hva kan man si om det som bygges i dag. Her er den båten som fanget min oppmerksomhet i dag. Sikkert praktisk og god i sjøen, men kan det kalles båt? Ikke vet jeg. Men noen har tydeligvis også sett det humoristiske i de nye skipene og litt moro i hverdagen skader vel ingen. P.s. Jeg blir ikke sur hvis innlegget havner i søppla. Det har jo ikke så mye med fjell å gjøre.

Min kone har en sånn jobb hvor hun med jevne mellomrom blir invitert ut til slike firma som selger alle slags nyttige og unyttige ting beregnet på firmaer som liker å dele ut gaver til ansatte og andre ved visse anledninger. F.eks. så kommer det alltid en slik invitasjon like før jul, en like før sommerferien og nå også like før påske. I dag var en slik dag og da er det alltid like spennende hva hun har fått med seg hjem. Disse firmaene er ganske rause når det gjelder å dele ut vareprøver, og det vanker både drikkeflasker, kaffekopper med og uten isolasjon, diverse skåler, tallerkener og til og med et par spesialbriller for ikke å få tårer i øynene når man kutter løk. Det er ikke ofte at posene inneholder ting som er av interesse for meg, men i dag var det faktisk en ting som kona triumferende overleverte meg nesten før jeg var kommet inn døra. "Endelig en nyttig ting som passer for deg" var budskapet, og en liten eske med oransje lokk ble satt på bordet foran meg. Utrolig at jeg har overlevd i skog og fjell, sommer og vinter i så mange år uten denne fantastiske tingen. Et kjapt søk på nettet bekreftet mistanken. Den selges på nettet til den nette sum av €3.46 pr. stk. hvis man kjøper minimum 50 stk. Elliott emergency paracord bracelet http://www.pascogifts.com/en/promotional-products/promotional-items/slap-wraps-bracelets/elliott-emergency-paracord-bracelet I følge bruksanvisningen så er det nesten ikke grenser for hva den kan brukes til, ja du kan til og med bruke den til å lage en bue som kan brukes til å lage ild i en nødssituasjon. Løp og kjøp! Det eneste som manglet var en forklaring på hvordan man hekler den sammen igjen etter bruk.

Ja det kan være en fordel for de fleste at de kan puste, og når disse i tillegg er telt så er kanskje ikke pustebehovet like åpenbart. Men hvis et telt bare rulles / pakkes sammen, i det trekket som det ble levert i, etter turen, så kan du risikere at det ikke er helt tørt og da ender du opp med jordslag, eller andre typer muggsopp som i første omgang setter farge på stoffet som er vanskelig å få av, og i noen tilfeller kan også stoffet bli ødelagt. Jeg hadde en gang et telt med innertelt som var laget av noe de kalte aeroplanduk. Det minnet om tettvevd bomull, og etter at teltet hadde vert på utlån en sommer ble det levert tilbake, et stykke ut på vinteren, med store gråsvarte mønster som jeg aldri fikk vasket bort. Det kan være en fordel for både soveposer og telt at de lagres tørt uten den medfølgende posen.

Kom over denne på Amazon.com. Den hadde forvarming på gassen noe som kan være en fordel om vinteren. http://www.amazon.com/Burner-preheat-fire-maple-Fms-118-Volcano/dp/B00B6824V8

Interessant spørsmål. Hos meg er det å finne frem utstyr før en tur blitt en del av moroa. Nå er det ca. åtte år siden vi kjøpte nytt hus og da hadde jeg et håp om at jeg skulle klare å samle alt turutstyret mitt på et sted, men den gang ei. Jeg har et stor koffertloft, ca. 170kvm gulvflate, og det ser ut til at vi som bor i huset tror at dette loftet har uendelig med lagerkapasitet. Jeg har klart å få plass til telt, soveposer og skiutsyr på loftet mellom all verdens med esker og poser med julepynt, påskepunt , lego og gamle barneleker, esker som ingen vet hva inneholder, kofferter og bager, avlagte klær og min svigerfars gamle kapteinuniform som er samlet og lagret opp gjennom tiden. (Altså et loft egnet for skattejakt,) På soverommet har jeg tre flate plastkasser med hjul under. Disse står under sengen og inneholder det meste av ulltøy og sokker , votter etc. som bare brukes på tur. I underetasjen har jeg en snekkerbod hvor jeg har et dobbelt garderobeskap med noen skuffer i og det inneholder det meste av fiskeutstyret mitt og er ganske fult. Så har jeg en kjellerstue med et lite kjøkken og i skapene her har jeg, mellom konas juleservice og sønnenes pizza og øl service, alt som brukes til koking og bålfyring. På gjesterommet er det et dobbelt garderobeskap som inneholder turklær og diverse seilerklær fra en tid da seiling stod høyt på listen av fritidsaktiviteter og til slutt har huset mitt et fyrrom hvor et gammel oljefyrt sentralfyringsanlegg er blitt byttet ut med moderne varmepumpeutstyr. Det ble da en del plass til overs og her står det meste av tursko og støvler. Med andre ord så har jeg det meste av turutstyret mitt fordelt over det meste av huset og derfor er også pakking før tur et lite prosjekt i seg selv. Håpet er at jeg en gang skal få bedre system på sysakene, men når det blir er ikke så godt å si.

Med så mange gode forslag som er kommet frem i denne tråden så blir det interessant å se hvilken brenner som blir den heldige vinneren. P.s. Jeg kom plutselig på at jeg hadde en lett gassbrenner til et sted. Men denne må vel snart være en antikvitet. Det største problemet med denne er nok at du ikke kan ta av gassboksen etter at den er montert, og så har den ganske lett for å velte.

Jeg har en liten let gassbrenner som jeg pleier å ta med på sommerturer med lett oppakning. Den gjør jobben helt greit. Brenner når den skal, men i likhet med de fleste andre brennere så må den skjermes for vinden. Hvis det blåser og du får vind på brenneren så forsvinner det meste av varmen ut i intet. Fant samme type brenner her: http://nyttig.org/produkt/friluftsliv/bal-leir-tur/lett-gassbrenner Ellers har jeg kjøpt en billig kinesisk multifuel brenner som viste seg kun å være brukbar med gass. Den hadde forvarming av gassen og brenner derfor gass om vinteren. Jeg har lagt ut noen bilder her på nettet både av testen jeg gjorde med kinabrenneren og noen bilder av min lille gassbrenner som får plass i kaffekjelen. http://www.fjellforum.no/topic/25557-hva-er-dette/ http://www.fjellforum.no/topic/34015-enkelt-lite-feltkj%C3%B8kken/

Jeg går på Lundhags syncro high med knehøye gamasjer. Jeg har slitt ut et par med Lundhags sko før og har vert innom noen andre merker etter disse. Blant annet Alfa hjerkin, men endte opp med nye Syncro high for et par år siden. Ingen over og ingen ved siden for meg. Vet ikke om naturen i Ryfylkeheiene kan sammenlignes med dine trakter, men vi pleier å skryte av at vi har landets fineste og røffeste natur. Mye ulent terreng med stein og myr.

Jeg var en gang på en landsleir som leder for Ungdommens Røde Kors og før vi reiste fikk vi beskjed fra arrangøren av leiren at alle skulle ha med propanapparat til å koke med. Vi hadde ikke slike camping greier så vi tok med et par Optimus 111 som jeg mener kom fra et militært overskuddslager. Jeg har alltid ment at parafin er mye bedre enn gass, og jammen fikk jeg rett. Etter tre dager på leir var det en deltager som skulle skifte gassbeholder på et av de mange campingapparatene som andre deltagere hadde tatt med, noe han sikkert ikke var kvalifisert for. Men gass var jo sikrere enn parafin så beholderen ble montert etter flere mindre heldige forsøk og så var det bare å tenne på blusset. Utstyret stod i et koketelt som var laget som en slags gapahuk med ståhøyde og denne dagen var det selvfølgelig varmt og vindstille. Forsøket på å tenne på var i høyeste grad vellykket. All gassen som hadde lekket ut før beholderen var forskriftsmessig montert lå fremdeles inne i teltet og fant det selvfølgelig passende å eksplodere rett i fleisen på kokken. Ja ja, så trengte i vert fall ikke han verken frisør eller sol på en stund. Stusset lugg, avsvidde øyenbryn og en kledelig rød farge i ansiktet og på armene. Jeg holder fremdeles en knapp på multifuelen, men hvis speideren skal ha en primus som tåler en støyt så er det fult mulig å kjøpe noen Optimus 111. De er laget for å tåle en krig og du får dem sikkert til en del under tusenlappen hos en av de mange som selger overskuddsmateriell fra forsvaret..