REs

Du trenger ikke full dekning for å ungå snøblinnhet. Hvis du føler at brillene dekker nok til at du ikke går og myser eller er skjenert av lys fra sidene så er det sannsynligvis nok. Ellers finnes det briller som er beregnet på å ha utenpå vanlige briller, men det forstår jeg at du har forsøkt uten større hell. https://www.sunglassesshop.no/goggles/goggles-valg/over-brillene.aspx Jeg har noen solbriller fra BOLLE som har sidebeskyttelse av tynt lær, men de er ganske gamle. Det finnes løs sidebeskyttelse som er beregnet på å bruke på vanlige briller der det er påbud om bruk av vernebriller. Jeg er avhengig av briller for å kunne skrive og lese og når jeg er offshore på platform så bruker jeg dette på mine vanlige briller. Men de er blanke. Det finnes sikert også solbriller med slik beskyttelse hvor du kan få satt inn glass med styrke.. Du kan jo prøve en optikker, men da må du nok regne med å betale en god del.

Før var sanking av ærfugldun en næring i kyststrøkene nordover i landet, men i dag er det nesten ingen som gidder å drive med dette. Før bygget folk, som drev med dette, små hus som de satte ut til ærfuglene. De passet på fuglene og mange klarte også å holde minken borte fra disse områdene. Nå når nesten ingen driver med dette lenger er duna blitt dyrere og ærfuglbestanden mye mindre. I noen områder hvor dette var vanlig før, var det også store bestander av ærfugl, men i dag er de nesten helt borte. Trist!

Det er i grunnen rart at dette skjer. Det burde ikke være noe problem å finne et stål og en produsent som holder. En del av det stålet som kom til Norge under krigen hadde en slik kvalitet at det tålte det meste, og i dag har vi tusenvis av tonn med stål stående ute i Nordsjøen som også tåler det meste. Alle ståltyper har en oppgitt max og min temperatur som det tåler uten at egenskapene endrer seg. Det som kan være et problem er stål produsert i Kina. Mye kinesisk stål har så mye urenheter at det er umulig å vite hvordan det oppfører seg. Kina kjøper nesten alt skrapjern og stål som vi kan levere og hvis de ikke har en skikkelig kontroll på det de produserer så vet vi aldri hva vi får fra den kanten. Kina kan lage kvalitet, men da koster det også litt mer. Ta f.eks. rustfritt bestikk. Hardangerbestikk er laget av 18/8 stål mens en del billigbestikk som selges bare er oppgitt å være laget av "Rustfritt" (Stainless) stål. Det er ingen stålkvaliteter som bare heter rustfritt, akkurat som det heller ikke er noe som bare heter "spesialstål". Spesialstål og rustfritt er en samlebetegnelse på stålkvaliteter med spesielle egenskaper. En kjøkkenvask er som regel laget av 18/10 stål og hvis du f.eks. legger en kniv av 18/8 stål i vasken, spyler over litt vann og lar den ligge to - tre dager så kan du ta den opp igjen like fin. Hvis du gjør det samme med en kniv merket Stainless så vil du etter noen dager sannsynligvis se at det danner seg rust under kniven. Det vil da være svarte merker på den og i noen tilfeller vil du også kunne se små huller som går inn i stålet. Dette er urenheter av dårlig stålkvalitet som er med på å ødelegge kvaliteten på stålet. Det samme skjer ogå ofte i bunnen på billige rusfrie gryter og panner. Stål til ski bør både være rent, sterkt og seigt for å tale både lave temperaturer, bøyning og slag. Dette burde det ikke være noe problem å få til selv om jeg godt kan tenke meg at dette stålet kanskje kommer fra Kina.

Hvis du skal prøve med whisky så tror jeg ikke at pavens telefonnummer eller adresse eller hva det nå betyr, som er det riktige. Prøv heller en av disse. Etter mange år som whisky elsker har jeg nå hatt noen år hvor det helst ble konsumert Cognac, men så ble jeg anbefalt å prøve denne romen, og det er uten tvil den beste romen jeg har smakt. Den er, etter min mening, langt bedre enn mange dyre Cognaker og Armagnacer.

Å tommee flaska har vel sine naturlige ulemper, spesielt for meg som tåler så lite. Men en gang gikk jeg lang et vann på vei hjem. Fiskestanga var for lengst pakket ned, og plutselig hørte jeg lyden av en fisk som hoppet. Det var i hvertfall det hjernen min asosierte lyden med. Et plops, som når en stor fisk er oppe og bryter vannflaten. Jeg så meg rundt, men så ingen ringer på vannet. Dette gjentok seg flere ganger helt til jeg plutselig kom på at jeg hadde en halvfull plastflaske med cognac i lokket på sekken. Den lå og klukket hver gang jeg beveget meg litt uregelmessig og klarte faktisk å lure meg flere ganger. Man får jo en liten pulsøkning av dette også.

Noen liker mora og noen liker dattera heter det visst. Noen hiver innpå en shot akompagnert av grimaser som ser ut som de holder på å dø, mens andre kjeler med drammen som om det var kona. Alkohol / etanol er en nervegift og faktisk så virker den på nervesystemet noenlunde på samme måte som antidepresive medisiner. Som sakt, noen drikker på gunn av smaken og noen drikker på grunn av virkningen. Etter en lang dag i fjellet virker en dram eller to ofte veldig avslappende, både på nerver og musklatur. De ytre blodårene utvider seg og hjetet slår litt fortere. Denne avslappende følelsen er det mange som setter pris på etter en slitsom dag og hvis den kan kombineres med god smak så blir det jo enda bedre.

Kanskje pondusen vil avta noe med flere og lengre turer? Jeg er ikke så store karen, ca. 170 cm høy og like i underkant av 70 kg. På en femdagers tur fra Haukeliseter til Lysebotn mistet jeg ca. 4 kg. Hvor de ble tatt fra vet jeg ikke, for jeg består stort sett bare av en ramme av bein og sener som det er trukket noe hud over. Så derfor har jeg det motsatte problemet. Jeg har ingen pondus så hoftebeltet strammes på eller like over hoftebeinet. Dette fører ofte til at nerver kommer i klem eller kanskje det er blodtilførselen til eller fra beina som gjør det, men jeg har en tendens til at høyrefoten, fra hoftebeinet og nedover, dovner bort etter noen timer. Da er det bare å slakke litt på seletøyet og ta en liten pause så virker alt som det skal igjen. På noen sekker er faktisk hoftebeltet så langt at det, på grunn av polstringen, er umulig for meg å få det stramt nok. Jeg har mange ganger lurt på hvorfor det er uhøflig å kommentere at noen har noen kilo for mye når jeg selv har vokst opp med en evindelig masing om at jeg er for tynn. "Nå må du spise, du er jo så tynn". Dette er tydeligvis helt ok. (Jeg vet ikke hva som er verst, å gå på stranden å se ut som en dårlig stivnet pudding eller å se ut som om du kommer rett fra et lengre opphold i Auschwitz.)

Det er ikke ofte jeg støter på folk som liker det samme som meg, men her var det en. Noen av disse whiskyene fra øyene vest for Skottland synes jeg både lukter og smaker av gammeldags båtpuss, men kanskje også tur, i form av sur bålrøyk. Men det hender også at jeg har med noen franske dråper. F.eks. litt De-Luze XO eller en Camus VSOP som er et par av mine favoritter. Jeg har ikke slike sofistikerte lommelerker i metall med jaktmotiv eller lignende. men en plastlerke fra en taxfreeshop. Disse veier ingen ting og tåler en støyt hvis det skulle bli nødvendig. Men en god norsk akevitt er heller ikke å fornekte. Der sverger jeg litt til taffelakevitt til turbruk. F.eks. Simers taffel som er blank og har en utpreget smak av karve og anis. Akevitt nytes av meg alltid temperert. DVS. samme temperatur som omgivelsene, men på tur har man vel ikke så mange valg hva temperaturen angår.

Jeg har vert turleder i Turistforeningen i over 10 år og på de turene jeg har vert med på så går flertallet på lave fjellsko, men så går stort sett disse turene langs T-merkede løyper. Selv bruker jeg Lundhags Syncro, som er ganske stive. Jeg liker en stødig sko, men det kommer nok mye an på hva man er vant til. Jeg har også et par Alfa Hjerkin pro , men disse brukes skjelden hovedsaklig på grunn av vekta. De aller fleste turgåere driver nok ikke bevist trening for å styrke ankler eller knær, men hvis man gjør dette så er nok dette en bonus som man vil nyte godt av uansett hvilke sko man går med. Torsjonsstive sko har nok i mange tilfeller mindre fleksjon, men jeg tror ikke at dette nødvendigvis henger sammen. Da mine barn var små kjøpte jeg en gang fjellsko til dem i Italia. Mange av de skoene jeg fant her hadde liten torsjonsstivhet og var alt for myke etter min smak, men jeg fant også sko med god torsjonsstihet som også hadde god fleksjon. Banesko er jo en del kortere enn sko til voksne og derfor har disse skoene oftr mindre fleksjon kun på grunn av størrelsen. Lundhags Synkro er stive i alle retninger, men Alfa Hjerkin er ganske torsjonsstiv men har bedre fleksjon. Dette avhenger nok av konstruksjon og hvilke materialer de er laget av.

Du nevner ingen ting om hvor alvårlig skaden var. Min fetter tråkket over en gang i ungdommen. Han kom løpende gjennom gangen på skolen og tok trappa i tre steg, ja det var det som var meningen, men da han landet i trappa etter første steg så røk ankelen. Den ble ikke bare hoven, men den var nesten dobbelt størrelse med en stor veskefylt utposing på den ene siden. Den var ikke brukket. Han humpet runt på krykker i flere uker før han kunne gå tilnermet normalt. Han har gitt begge anklene sine denne behandlingen og måtte etter dette blant annet slutte med å gå på skøyter. Leddbånda i anklene er rett og slett for slakke. Eneste muligheten får å endre på dette er, i følge legen, operasjon. En skal være litt forsiktig med ankler og knær, men det som beskytter best er nok trening, helst før skaden skjer. God fysikk reduserer faren for uhell bedre enn dyre sko. http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/ankel-ustabil-2742.html http://www.teressorlandsparken.no/behandlinger/ortopedi/ankel/leddbandskade-i-ankelen

Ja, faktisk i noen tilfeller har jeg diskutert dette med geologene selv om jeg selv ikke er geolog. Et firma skulle, for en del år siden, ta opp igjen og analysere den tilgjengelige informasjonen fra en del tørre borehull i Danmark. Hvis du ikke allerede vet det så går det en stor forkastning fra Oslofjorden og sørover mot Danmark. For noen er denne forkastningen veldig interessant, mens andre "forkaster" en hver spekulasjon om at det finnes noe av interesse her. Jeg jobbet sammen med flere geologer i dette prosjektet og ut fra de karter og profiler som ble lagt på bordet her, og den informasjonen jeg hadde fra andre prosjekter i Nordsjøen, så var jeg meget skeptisk. Og som dere ser. Det er fremdeles ingen boretårn eller "nikkepumper" i Danmark. Bare vindmøller. Da det første amerikanske oljeselskapet kom til Norge og ville kjøpe rettighetene til å lete etter olje i Nordsjøen så et samlet geologisk miljø at under Nordsjøen finnes det bare grunnfjell., men det fantes noen få skeptikere som mente at hvis amerikanerne var så ivrige etter å bore her, så vet kanskje de noe vi ikke vet. Og resultatet av denne skepsisen kjenner vi i dag. Men hva har dette med klimaet å gjøre? Svært lit, men det jeg ser av denne diskusjonen er stort sett det samme som jeg har opplevd i forbindelse med at jeg har vert inne på VGnett og ytret meg negativt / kritisert f.eks. kristendommen og staten Israel. Det som da skjedde var at jeg ble angrepet fra folk som selvfølgelig mente det motsatte av meg og argumentasjonen følger et kjent mønster. Når jeg trekker i tvil aksepterte sannheter innen religion så forlanges det bevis, men selv baserer de sine meninger på to tusen år gamle eventyr som har vert revidert nesten like mange ganger. Men hvis jeg ikke har gode nok beviser så har jeg selvfølgelig feil. "Det mennesket ikke kan bevise må være Gud". Det samme gjelder Israel. Folk baserer sitt syn på bibelske skrifter. men finner all verdens andre argumenter for å dekke over hva de baserer sitt syn på. Og hvis det er noen argumenter de ikke klarer å motsi så beskyldes jeg for å være antisemitt. De fleste meninger enten det gjelder ovennevnte saker eller miljø er stort sett basert på tro. Man tror på noen men ikke på andre. Hva det er som avgjør hva man tror på er ikke alltid så lett å se, men det viser seg at jo oftere en mening blir forkynt jo flere tror på den, og ofte ser det ut som om hvis påstandene kommer fra folk eller organisasjoner med stor autoritet så er det lettere å tro. Og noen ganger refereres det til at flertallet mener det samme eller i hvert fall hvem og hvor mange som mener dette. Altså: "Hestemøkk må smake godt, ti tusen fluer kan umulig ta så feil". Om mange ting er det ikke akseptert at noen mener noe annet enn den gemene hop, uansett hva man begrunner sin tro eller tvil med. Det fikk de bittert erfare som første gang påstod at jorda var rund og gikk i bane rundt sola. Mange av de autoriteter her i landet som roper høyest om global oppvarming er folk med autoritet, f.eks. politikere, men har de lest forskernes rapporter eller har de bare noen rådgivere som informerer dem? Ting som fremheves av politikerne er ofte ting som er fordelaktige for deres syn og deres muligheter til fortsatt å beholde de posisjonene de har. F. eks. så var det for en del år siden veldig inn å prate om hull i osónlaget. Dette er ikke like popp lenger. Så ble det hevdet at hvis isen på Nordpolen smeltet så ville havnivået stige flere titalls meter. Men isen på Nordpolen flyter jo og hvorfor renner ikke drinken ut av glasset når isbitene smelter. Denne påstanden er også tydeligvis lagt død. Hvor lenge skal vi vente på at også andre etablerte sannheter innen miljøforskningen blir lagt døde? Det må da for fa . . . være lov å tvile på utsagn fra noen bare fordi de roper høyest eller selv mener at de har monopol på den rette tro. Jeg er en tviler og jeg innrømmer gjerne at jeg er medlem av foreningen skepsis, og det er ikke sjelden at jeg i ettertid har kunnet reise meg og si, "HVA SA JEG? http://skepsis.no/ Et ordtak sier at det er så sikkert som at 1+1=2, men er det nå så sikkert at 1+1=2? De som har greie på kjmi kan kanskje forklare hvorfor en liter vann + en liter sprit bare blir ca. 1,8 -1,9 liter. Jeg kommer nok til å tvile på denne saken også en god stund til.

Historien har vel vist at kjernefysikere en gang ikke var klar over hva de holdt på med, eller hvilke krefter som skjulte seg bak det de drev og forsket frem. Jeg kjenner noen geologer og jeg har vert med på en del "exploration" i forbindelse med oljeleting og det var nok en del jettning der også. At leger mange ganger er overbevist om at de vet hva de holder på med opplever vi til staadighet, men jeg har også opplevd flere ganger at de har tatt styggelig feil. I hvert fall i tre slike tilfeller ville resultatet vert anderledes hvis de hadde fornedret seg til å høre på en lekmann. (Jeg har tilbrakt mange unødvendige døyn ved min sønns sykeseng på grunn av at legene ikke ville høre på foreldrene.) Innen all forskning er det en god porsjon usikkerhet og svarene avhenger da ofte av hvordan testresultater og data tolkes. Noen forskningsresultater viser seg enten å være feil eller å være riktige ved at tiden går og vi kan se hva som skjer, men andre ting må vi bare velge å tro på eller ikke. Det finnes fremdeles mange ting vi ikke har klart å finne en naturlig forklaring på. Jeg velger å tro at alt har en naturlig forklaring, en forklaring vi nok finner eter som tiden går. Det er mange som har et nermest religiøst forhold til miljø og jeg finner ofte samme måte å argumentere på blant disse som det du finner hos religiøse som diskuterer religion. "Jeg har ikke altid rett, men jeg tar aldri feil."

Om man tror og hva man eventuelt tror på kommer vel helt an på hvilke kunskaper man har i tillegg til det som blir servert. Jeg tror f.eks. ikke på mesteparten av det de forsøkte å overbevise meg om da jeg var liten og ble tatt med på søndagsskolen. I dag har jeg tilegnet meg nok kunskap fra historiske kilder og forskning til at jeg har kommet til et annet standpunkt. Hvor vidt man kan stole på FNs klimapanel og de forskerne de bygger sitt standpunkt på vet jeg ikke og så lenge jeg ikke selv er i stand til å vurdere deres arbeid så sier jeg verken ja eller nei, Jeg sier bare at jeg ikke er overbevist, eller skeptisk. Når det gjelder jordens kalde og varme perioder så har jeg skjelden høret dette nevnt i klimadebatten og jeg har heller ikke hørt noen forklare disse periodene i forbindelse med denne debatten, men det finnes en del literatur om emnet. Jeg velger uansett å være litt skeptisk siden historien gjentatte ganger har vist at det ikke nødvendigvis trenger å være flertallet som har rett. http://skepsis.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=1639&sok=1

Jeg ble nettopp tipset om at en turglad Jærbu hadde en egen turside på nettet. Faktisk så var denne oppdagelsen ganske interessant selv for meg som har vert høyt og lavt i disse områdene. http://turinspirasjon.net/index.html

Ellers så er det ikke så langt fra Vatsø til Passvik. Du trenger vel bare en bil. Jeg var i militæret på Høybuktmoen og på Jøkåsen sør i Passvik. Et fantastisk turområde.

Vårtegn? For oss som nesten ikke har hatt vinter var vårtegna ganske tidlige i år. Vipa pleier alltid å komme så tidlig at det nermest er sikkert at den vil oppleve å få snø på beina før våren setter inn for fult, men ikke i år. Det er vel et par uker siden gransangeren ble registrert og i går ble det søndagstur med innslag av både løvsanger og linerle. Kjøttmeisen er i full gang med årets produksjon i fuglekassen i hagen og de siste kassene blir hengt opp i dag. Litt sint kanskje, men hvis de skal være ledige til svart og hvit fluesnapper så kan de ikke henges opp så mye tidligere. Da flytter bare kjøttmeisen inn og hvis fluesnapperen mener at den kassen var hans så blir det gjerne slossing til en av dem er død, og det blir ofte fluesnapperen. Her på Jæren var vel de første lammene ute på barmark før påske, men det raporteres fra en bonde på Randaberg at årets første poteter kan bli litt forsinket. Dette bekymrer ikke meg, men siden det er en tradisjon at årets første poteter alltid havner på kongens bord så må vel sikkert kongen og hans familie smøre seg med litt tålmodighet.

I dag måtte jeg bare ut. Langhelg med fantastisk turvær uten tur går ikke an! Det var faktisk "konemor" som spurte om jeg hadde vert på Husafjellet på Veraland. Det hadde jeg ikke,men jeg har vert på Hesthammaren eller Kjølleknuten en gang med noen speidere, men ikke på Husafjellet. Hun hadde lest en reportasje i avisen om hvor fint det var å gå på tur der og det ville hun prøve. Det var bare å parkere på Veraland og så var vi ute i tuerterenget. Siden min kone skjelden eller aldri vil være med meg ut på tur så slo jeg til. Vi kjørte til Veraland bare for å konstatere at vi ikke var alene som hadde lest avisen. Det var umulig å finne en parkeringsplass så vi dro like godt videre, opp på Seldslsheia der man parkerer for å gå til Bynuten eller Selvikstakken. Konemor har vert på Bynuten en gang før og jeg tør ikke foreslå det en gang til. Men det ble en nesten fire timers rundtur i området og det var i hvert fall tur nok for henne. Jeg kom over et bjørketre som hadde gitt etter for naturens krefter, men utrolig nok var det fremdeles liv i noen greiner.

Problemet er vel at du ikke kan være sikker på hvor langt hunden din klarer å gå. Når den blir trett så kan du risikere at den bare ikke vil gå lenger og da må du enten bære den eller sette opp telt der du er. En bekjent av meg var på tur med en lite Daks. Disse hundene har ganske korte bein og etter et par timer oppdaget han at hunden hadde gnagsår under brystkassen. Resultatet ble å sette hunden i sidelommen på sekken. Du kan jo kjøpe deg en "Babybjørn" og modifisere / tilpasse den til hunden. http://www.ebay.tv/sch/i.html?_sop=10&_nkw=dog+front+carrier

En ting som jeg også har nevnt tidligere er hva som skjer under foten. Her hos oss er det fryktelig mye stein. Dette kommer ikke bare av at siste istid la igjen disse steinene, men forvitring av fjellet i de tusener av år etter at isen forsvant. Steinene som ligger igjen etter isen er ofte slipte og avrundet, men de som er kommet fra forvitringen senere er skarpe og kantete, Her i Ryfylkeheiene er det stort sett stein over alt og når du beveger deg i slikt terreng så er det mest effektivt å gå på toppen av steinene- Hvis du har for tynne eller myke soler på skoene så tar det ikke lang tid før du begynner å få smerter under føttene. Her betyr det lite om skoene er høte eller lave. Det som tar knekken på anklene er hvis du tråkker over noen ganger og strekker leddbåndene i ankelen. Disse leddbåndene blir aldri helt som de var etter et slikt uhell og etter hvert som leddbåndene i ankelen blir slakkere er faren for nye uhell økende. Er du ung og sterk og ikke har sparket for mye fotball så vil nok anklene holde en god stund før du begynner å få problemer. Det andre problemet du nevner er at når du går med tung sekk så vil den belastningen som foten utsettes for bli overført til kneleddet. Hvis du ikke er passe "hjulbeint" og går med litt bøyde knær så vil kneleddet ta opp alle disse kreftene med det resultat at menisken ryker. Dette har jeg selv erfart på en ukestur hvor menisken i venstre kne sprakk og jeg måtte gå i tre dager med for tung sekk og sprukket menisk, Dette kan skje uansett hvilke sko du bruker. Det jeg ser på mine mange turer i fjellet er at de aller fleste går på lave fjellsko. Det er ikke ofte jeg ser at noen går på joggesko, men om sommeren når det er varmt og tørt så hender det at noen velger å gå joggesko. Stort sett så har jeg inntrykk av at de som bruker høye fjellsko er folk som enten driver med jakt eller som liker å bevege seg utenfor stier og løyper. Vi lever i et relativt fritt land og hver enkelt kan jo velge sko etter hva de selv synes er best. En gammel bekjent av meg fra tiden med Røde Kors pleide å svare på denne måten når han fikk spørsmål om klær og sko. " De som selger slike ting sier at . . . . . . . . . . ., Men erfarne fjellfolk bruker . . . . . . . . .".

Skal du gå rundt Storavatnet og Lutsivannet? Hvor går du da? Starter du på Ims eller Dansen og går øst og syd for Storavatnet og videre langs Forenesvatnet og inn til Furenes? Fra Furenes er det vei ut til Lutsi. Det er mye landbruk i dette området og det er ikke alle bøndene som er like fornøyd med at folk tråkker ned markene deres. Det er nok ikke så vanlig å gå rundt disse vannene som det er å padle kano.

Litt tileggsinfo for de som måtte være interesserte. http://www.gamlenaboar.uib.no/b_e_stein3_1_5_1.htm http://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8fastlandet http://www.abcnyheter.no/nyheter/2007/05/06/45255/norges-naboland-forsvant-10.000-ar-siden http://illvit.no/fortiden/geologi/var-det-istid-bare-paa-den-nordlige-halvkulen

Et gammelt ordtak sier at det er like ille å fortie sannheten som å lyve. Jeg skal ikke påstå at noen lyver eller forsøke å ta Siv Jensen i forsvar, men selv om det sies at alle gode diskusjoner kan ødelegges ved at noen bringer inn fakta så tar jeg sjansen på å se på hva vi vet om klimaet på jorden de siste 1 mill år. Å benekte at klimaendringene ikke er menneskeskapt kan vel sammenlignes med å stå i en kirke og benekte Guds eksistens. Politikkere og andre ikke vitenskapsfolk uttaler seg med så stor sikkerhet at man nok bør begynne å lure. Hvor er denne overbevisende forskningen som ikke levner noen tvil. FNs klimapanel er overbevist heter det, FNs klimapanel kan vel i denne saken sammenlignes med et kirkemøtet. Du finner ikke mange deltagere på kirkemøtet som tviler på at kristendommen er den eneste riktige religionen, ja til og med den eneste rene sannhet. Skal man finne ut om kristendommen serverer den hele og fulle sannheten så hjelper det ikke å bare lese bibelen, man må nok se like mye på historiske og vitenskaplige kilder. Når det er sagt, det er ingen tvil om at klimaet forandrer seg til det varmere, men det har klimaet gjort i lengre eller kortere perioder så lenge jorda har eksistert. Hadde jorda stått i ro så ville sannsynligvis klimaet vert ganske stabilt etter ca 5 milliarder år, men slik er det ikke. La oss bare se på de siste en million år i jordas historie. I løpet av disse årene har vi hatt åtte istider, istider hvor den nordlige halvkule er blitt dekket av kilometer tykk is like syd til Alpene. Det er f.eks. disse is-tidene som har gravd ut og formet fjorder og landskap her i landet. Hver istid varte i ca hundre tusen år og mellom hver istid så var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. I disse varmeperiodene trakk isen seg så lang tilbake at Grønland har vert isfri og det kan også tenkes at nordpolen har vert nesten eller kanskje også helt isfri. Hva er det som forårsaker disse endringene i klimaet på jorden? Trekker vi en akse gjennom jorda fra nordpol til sydpol så ser vi at denne står med en vinkel i forhåld til rotasjonsretningen rundt sola. Denne vinkelen er ikke konstant og selv små variasjoner her vil gi relativt store temperaturutslag i nordområdene. Vi er nå ca ti tusen år etter siste istid. Altså burde vi etter all sannsynlighet begynne å merke at klimaet blir varmere all den tid ismassene i nord blir mindre og mindre og da vet alle som har hatt en isbit i et glass med drikkevarer, at jo mindre isen blir jo fortere smelter den. De første menneskene som kom til Norge kom fra et område ute i Nordsjøen som kalles Nordsjølandet. Det var omtrent der hvor Ekofiskfeltet ligger i dag og hvor det er ca. 70 meter med vann. Det er også funnet rester etter reinstyr og mennesker sør i Frankrike. Det er funnet rester av bosetninger langs kysten av den engelske kanalen og sannsynligvis har både denne kanalen og størstedelen av Østersjøen vert tørt land. Hva forårsaket issmeltinga etter siste istid? Vi har også hatt kalde og varme perioder etter siste istid. F.eks. den lille istid mellom 1500 og 1800. http://no.wikipedia.org/wiki/Den_lille_istid Jeg husker også fra min barndom at NRK Lørdagsbarnetimen var med på et treplantingsprosjekt som ble kalt "Stopp ørkenen". Det skulle bidra til å stoppe Sahara i å utvide seg sørover, en utvidelse som det senere viste seg ikke eksisterte. Aksjonen tok utgangspunkt i en overflyvnin som ble foretatt en gang på 1950 tallet og sammenlignet med en tilsvarende overflyvning en gang på 1970 tallet. Det viser seg at Saharas sydgrense ikke er konstant men vandrer sørover og nordover med jevne mellomrom. På 50 tallet lå denne grensen relativt langt nord, og på 70 tallet var den på full fart sørover for så å begynne å trekke seg tilbake. At det faktum at menneskene forurenser natur og miljø kan ha en viss innvirkning på oppvarmingen er jeg ikke i tvil om, og etter hva jeg har lest meg til så snakker vi kanskje om 5 - 7%. Min mening er at alt som kan bremse utnyttelsen og forurensningen av natur og miljø er positivt, og om vi blir nødt til å akseptere at "skremselspropagandaen" blir litt heftig i perioder så får vi heller tåle dette hvis det kan hjelpe folk til å begynne å tenke.

Denne "duppeditten" virket jo ganske genial i dette tilfellet. Fikk faktisk litt lyst til å kjøpe en sånn selv, ikke på grunn av manglende finmotorikk, men siden jeg i årenes løp har fått mer og mer behov for briller når slike småting skal fikses.

Jeg henger meg på forslaget til Vrimmel. Tidligere, før jeg fikk den sekken som jeg har i dag, så pakket jeg alltid på denne måten siden jeg bor på et sted hvor det sjelden er fint vær, og en velbrukt sekk er sjelden vanntett. Hvis du skal fløte sekken over vann så blir jo selve sekken våt og en moderne sekk vil nok, på grunn av polstringen i bæresystemet, binde opp en del vann. Men innholdet i sekken burde holde seg tørt. Alternativet er å pakke hele sekken i en pose / søppelsekk. Jeg har et trekk til min ryggsekk som kan brukes både som regntrekk og som innpakning hvis du f.eks. skal reise med fly. Men jeg vet ikke om denne er vanntett nok til å kunne brukes på vannet. http://www.ferrino.it/en/catalog/travel/72019-luggage-two-way

Det skulle selvfølgelig vert "ingen tvil, våren er her for fult". Men i dag regner det "kattunger" her og akurat i dag da jeg skulle levere bilen på verksted og satset på sykkel fra verkstedet til kontoret. Ankom jobben våt som ei kråke. Men nå er det langhelg og de nye skiene står klar i gangen.