REs

Hvor lang tid du bruker opp til Prekestolen er avhengig av hvor vandt barna er til å gå på tur. Jeg vil anta at 2 -2,5 timer er tilstrekkelig for de fleste barn i 8 års alderen. Etter utbedring av stien er det ikke lenger så vanskelig å gå. Men så må man huske på at barn ofte blir mye raskere trøtte i viljen enn i beina. Del turen inn i etapper og premier med en seigemann eller en sjokoladebit. Jeg har gått til prekestolen med en 18 årig jente fra Panama og en .................. (det er visst ikke lov å bruke det ordet mer, men han brukte det om seg selv så ?) fra Etiopia og de hadde ingen tidligere erfaring med slike turer. 2 timer er nok tid for de fleste funksjonsfriske. Det jeg syntes var det verste var å komme til platået og oppleve at en 18 år gammel jente, som jeg hadde ansvaret for, ikke eide verken høydeskrekk eller noen som helst respekt for kanten på platået. Jeg kjente det skikkelig i magen når hun løp begeistret fra side til side og tittet ned. Da jeg kom opp med min kollega fra Etiopia var det tykk tåke og det eneste vi så var en hvit vegg. I et forsøk på å løfte humøret et par hakk så fyrte jeg opp primusen og stekte pannekaker til alle som ville ha. Det var ikke så mange i det været, men før jeg var ferdig så åpnet det seg et hull i tåka og sola tittet frem. Det tok ikke mer enn 10 - 15 minutter så var tåka borte og Lysefjorden åpenbarte seg blank og fin flere hundre meter under oss. Det var en fantastisk opplevelse.

Jeg har Lundhags Syncro og er veldig godt fornøyd, men de fleste støvlene fra Lundhags er kalde om vinteren. Jeg har også et par Alfa Hjerkinn Pro som jeg ikke kan si at jeg er like fornøyd med, men de er mye varmere enn Lundhags når gradestokken kryper under nullpunktet. Men Alfa støvlene har plass til et ekstra par tykke sokker, det har ikke Lundhags. Jeg har tidligere slitt ut et par Lundhags støvler. Det var en modell som ligner på den som i dag heter Ranger. Disse støvlene var jeg også veldig godt fornøyd med. Men de har krympet. Dette var et fenomen som var typisk for Lundhags tidligere. Den gummibelagte delen ble stivere og trangere. Jeg vet ikke om dette gjelder fremdeles. Det eneste jeg har å utsette på Lundhags er prisen.

Vi har en Turistforening som engasjerer seg i diverse ting som kan være negativt for friluftslivet og jeg sendte et spørsmål til dem om de hadde vurdert sikkerhetsaspektet ved dårligere dekning i fjellet med det nye DAB nettet. Jeg sendte dette til Stavanger turistforening og svaret var at de skulle ta dette opp med DNT. Siden har jeg verken sett, hørt eller lest noe om dette hos turistforeningen, Med smått og stort så har jeg sikkert minst ti FM radioer og et par stykker er sånne små som jeg har hatt i sekken når jeg er på tur. Alle de radioene som jeg har må skiftes ut og om lyden blir noe bedre med DAB tviler jeg på. God lyd er ikke det samme som høy lyd og god lyd krever et rent signal, en god forsterker og en god høyttaler. De DAB radioene som jeg har hørt låter langt fra bra, men det gjør heller ikke en liten FM radio. Jeg gleder meg til å høre om det blir noe bedre lyd med DAB når en solid gammel Kenwood FM-tuner som er koblet til mitt gamle stereoanlegg fra 1980 tallet skal skiftes ut. Jeg hare en Pinell radio og det eneste som er bra med den er at jeg kan lytte til radiokanaler fra hele verden. Hvor den henter signalene fra vet jeg faktisk ikke. Om den kobler seg til datanettverket i huset mitt, mobilnettet eller DAB nettet har jeg faktisk ikke tenkt på. Men Lyden er mye dårligere i den enn i mitt gamle stereoanlegg. Men når jeg ser hva ungdommen av i dag bruker å spille musikk på så blir jeg kvalm og får eksem både her og der. Noen små høyttalere som kobles til mobilen og som låter dårligere enn billige japanske høyttalere, eller det er vel akkurat det det er. Billige japanske eller kanskje Kinesiske høyttalere som låter som en tom colaboks. På 1970 og 1980 tallet var det bare et japansk merke som laget høyttalere med akseptabel lyd og det var Yamaha. Ellers måtte det være europeiske eller amerikanske høyttalere. Sønnen min har til og med en høyttaler uten ledning og uten membran. Den bruker det underlaget som den settes på som membran. På salongboret mitt som har en tykk glassplate blir det ganske høy lyd, men ikke god lyd. Men dette har vel ingen ting med DAB å gjøre. Jeg gruer meg til den dagen FM båndet ikke virker mer for da går vel prisen på DAB radioer rett til værs. Og hva med turistene som kommer hit fra land med et aktivt FM bånd?

Nå er min kone så norsk som det går an, men hun har aldri likt å delta på mine fjellturer. Jeg fant en løsning som vel er et lite kompromiss. Jeg valgte en tur som ikke var mer enn ca, 10 km. altså ca. 3 - 4 timer å gå. Så sjekket vi inn på en komfortabel hytte hvor jeg laget et lite herremåltid med alt tilbehør. Mat er viktig for alle turer og helst skikkelig god mat. Her duger ikke Real turmat. Jeg har vert på tur med konemor hvor vi har brukt både bil og telt, men etter tre netter så var meldingen klar. "Nå finner vi et hotell". Jeg tror kanskje det ville gått bedre hvis du prøvde på en sånn hytte til hytte tur med litt god bevertning. På slike hytter møter du også ofte andre likesinnede og det kan bli ganske koselig og sosialt utover i en lys sommernatt.

Jeg er samme årgang som deg og har også en kone som ikke følger meg på mine mange turer. Men jeg er nordmann og gjør ting på nordmanns vis. Altså jeg går på tur alene. I den alderen som vi er kommet i så er vi nok ikke så lette "å gå i bås med", og dette blir nok ikke enklere når den andre part har en helt forskjellig kulturbakgrunn. Jeg har en kamerat som har kone fra Fillepinene. Hennes største problem til å begynne med var ensomhet og da ble det mange og lange telefonsamtaler hjem til venner og familie. For en tid siden var jeg i Thailand. Ikke som turist, men som invitert gjest i forbindelse med dronning Sirikit sin 60 års dag. I denne forbindelsen møtte jeg gjester fra de fleste land i Asia, Kulturforskjellene er veldig små dem i mellom, men mellom oss og dem er det stor forskjell. Det som er hovedforskjellen i denne forbindelsen er nok at de er vandt til å være mange sammen når de har fri fra jobb eller skole. Den litt rare formen for fritid som nordmenn har, den som går ut på å søke stillheten og ensomheten er det ikke så mange utlendinger som forstår. I Thailand gikk ingen ut på tur uten at de var mange sammen og så passet de alltid på å lage mye støy. Enten så ristet de på tomme colabokser med småstein i eller så spilte de musikk på en radio. En del av turen lå vi i telt ute i en stor speiderleir og der hang det høyttalere i trærne som spilte musikk fra tidlig morgen til sent på kvelden. Disse folkene var veldig overtroiske. De var livredde for ånder og demoner som fantes over alt og spesielt når det var mørkt. Utlendinger som kommer til Norge har ofte lag og foreninger hvor de som har samme nasjonalitet samles og har diverse aktiviteter sammen. Jeg har venner og bekjente fra både Frankrike, Nederland, Island, Polen, Romania, Finland etc.etc. og alle disse har en eller annen nasjonal forening hvor de treffer sine landsmenn og driver med forskjellige typer aktiviteter. En arbeidskollega fra en jobb noen år tilbake hadde en kone fra Thailand. Hun var med og drev en forening for andre i samme situasjon som henne, at de var gift med norske menn. Hun var høyskoleutdannet i Sverige og det var der hun hadde truffet sin norske mann. Hun kunne fortelle at det var mange thailandske jenter som kom til Norge med norske menn og som fikk problemer på grunn av at de ikke kjente noen andre enn mannen de var gift med, de kjente ikke til det norske systemet og visste ikke hvordan de skulle forholde seg hvis det ble problemer. Mitt råd vil være at, hvis dere ikke allerede har kontakt med en slik forening, forsøker å få kontakt med andre filipinere og begynner å gjøre ting sammen med dem. Delta på arrangementer med mange deltagere, gjerne i regi av Turistforeningen, men mest av alt tror jeg at din kone vil sette stor pris på å få være sammen med andre i samme situasjon. Hvis du liker sangen til nattergalen så må du oppsøke den der den er og lytte til sangen. Hvis du setter fuglen i bur så vil du hver dag kunne se en nattergal, men du vil aldri høre den synge.

Jeg har ikke vert i Madonna de Campiglio men jeg har vert i Val di Fiemme og også noen andre steder her i Nord Italia. Hvis du liker å gå eller sykle i fjellet så er det nesten ubegrenset med muligheter her både sommer og vinter. Dette området er mer preget av tysk kultur, men naturen her er bare fantastisk. Turismen og tilrettelegging av friluftslivets gleder er stor. Det er mye turister over alt og de aktivitetene som kan friste en naturglad turist er ofte veldig tilrettelagt for at så mange som mulig skal kunne delta. Men det er fullt mulig å ta ut på egenhånd både til fots og på sykkel. Hvis du tenker på å ta deg en tur til dette området så kan det anbefales på det sterkeste. Vi tok fly til Venezia og leide en bil. Etter å ha sett Venezia, ja for er du først i området så er det vel obligatorisk med et besøk i denne byen, så kjørte vi nordover til en liten innsjø som heter Lago di Ledro hvor vi hadde leid en leilighet. Herfra og nordover er det nærmest ubegrensede muligheter, men du må tåle en del kommersiell turistvirksomhet. http://www.fjellforum.no/topic/28427-kanskje-%C3%A5rets-r%C3%A5este-sykkeltur/

Nå er det engang sånn at plast som er et ganske dødt materiale burde tåle mer enn tre, men det er en del plastprodukter som blir sprø når det blir kaldt. Tre er et levende materiale som lett kan finne på å sprekke når som helst. Det opplevde jeg med en trekopp. Den sprakk og måtte da selvfølgelig repareres. Så nå kan jeg bare håpe på at reparasjonen som bestod i å lime den med en tokomponent lim vil vare en god stund. Denne limen er en form for herdeplast som blir hardere og hardere etter som tiden går. Det blir spennende å se om limet løsner fra koppen etter en tids bruk. http://www.fjellforum.no/topic/29667-reparasjon-av-trekopp/

Det er litt info på denne siden angående rallarvegen. Ligger det snø her så må du nok regne med snø en del andre steder i nærheten også. http://www.finse1222.no/nb/rallarvegen/tilstandsrapporter Men det enkleste er nok å ringe til de som driver hotell i nærheten. Så sent som i august burde det vel være fremkommelig i fjellet selv om man ikke skal se bort fra at det noen plasser vil være en del snø som ikke forsvinner og som blir liggende til neste vinter.

Voksen fjellvåk pleier å være ganske lett å identifisere på de mørke flekkene under vingene. Jeg husker en gang da jeg var på rypejakt og midt oppe på snaufjellet kom det en fjellvåk opp fra en ur som lå like nedenfor den fjellskrenten jeg stod på. Jeg stod helt urørlig og fuglen passerte ikke mer enn 10 meter foran meg. Den steg ganske sakte, men så kom den så lang forbi meg at jeg måtte snu på hodet for å se den og da reagerte den og fløy bort. På denne siden er det lydopptak av en hel masse fugler. http://www.fuglar.no/fuglelyder.html

Jeg bruker både bestikk og tallerkener av plast. Bestikket er denne typen: https://speider-sport.no/coghlans-turbestikk.html Kopp og tallerkener er av typen Tupperware. Konemor har skapene fulle av all verdens rare ting av dette merket. Det eneste er at noen av disse produktene begynner å flasse etter lengre tids bruk, men da er det bare å bytte dem. De som "pusher" disse tingene hevder at det er nærmest livsvarig garanti. Det bestikket jeg bruker er billig, men bra. Kona bruker en gaffel av denne typen når hun steker vafler. Stål riper opp non stick belegget på vaffeljernet, men det gjør ikke denne gaffelen. Ikke tar den skade av varmen heller. Jeg har aldri vert redd for å få farlige stoffer i maten fra de tingene jeg bruker på tur, for uansett så brukes disse tingene veldig sjelden i forhold til de plastmaterialene vi omgir oss med til daglig. Det er nesten umulig å kjøpe matvarer uten at de er pakket i plast og det er faktisk noen av disse plasttypene som avgir giftige stoffer selv om de er godkjent brukt til matemballasje. På nettet kan du "lese til øyet blir stort og vått" om disse tingene: http://www.erdetfarlig.no/Produkter/Husholdning/Plastbeholdere/?tab=2 http://www.nrk.no/livsstil/mange-oppbevarer-maten-feil-1.11075028 http://europalov.no/rettsakt/plastforordningen-plastmaterialer-og-gjenstander-i-kontakt-med-matvarer/id-4341 http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/produksjon_av_mat/matkontaktmaterialer/plast_i_matkontaktmaterialer.3214 Det meste av kokeutstyr til turbruk er vel laget i aluminium. Før var også de fleste gryter som ble brukt i husholdningen av aluminium og de var for det meste laget på aluminiumsverket i Høyanger. Merket var HØYANG. Nå er nok mesteparten av disse skiftet ut med rustfritt stål, men til turbruk er det fremdeles mye aluminium. Det eneste jeg kan huske i farten som er sagt om aluminium i forbindelse med mat er at det visst nok skal være målt ekstra høye konsentrasjoner av aluminium i hjernen på folk som har Alzheimers sykdom. Men aluminium og andre beslektede metaller har også vert brukt i syrenøytraliserende medisiner og da kan det vel ikke være så veldig farlig. http://www.klikk.no/helse/helseguiden/article908131.ece http://www.hydro.com/no/hydro-i-norge/om-aluminium/aluminium-og-helse/ http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6496&Main_6157=6261:0:25,8580&MainContent_6261=6496:0:25,8585&Content_6496=6178:105677:25,8585:0:6562:4:::0:0 http://www.vg.no/forbruker/helse/helse-og-medisin/mattilsynet-advarer-mot-deodorant-bruk/a/10141554/ Ja ja, det er vel her som med alt annet vi putter i oss. "Det er helse i hver dråpe, men gift i hver liter."

Nå er det så lenge siden at jeg var i forsvaret at verken Gore-tex i klær eller glassfiber i ski var en realitet. Vi hadde til og med anklets i stedet for høye sko. Jeg har faktisk enda noen plagg igjen fra den tiden og nå er det vel bare jakken som er i bruk fra tid til annen. Jakken bruker jeg når jeg henger opp eller gjør rent i fuglekassene mine. Den tåler at jeg klatrer i trær og den tåler en tur i vaskemaskinen etterpå. Jeg hadde også et par M77 som jeg brukte til jakt- og fjellturer. Disse byttet jeg et par ganger da jeg var inne på rep.øvelse, men da sålen løsnet på det siste paret så ble det sivile sko. Sivile sko var så mye bedre at det aldri blir aktuelt å skaffe seg nye M77 igjen, De gamle M77 skoene stod i kjelleren en stund etter at sålen løsnet og da jeg en dag hentet dem for å kaste dem så var sålen på begge skoene begynt å gå i oppløsning. Sålen var akkurat som en gammel loffskive. Den drysset ned som et grovt pulver når jeg tok i den. Som sagt så blir det aldri M77 igjen. Det finnes mye bedre sivile sko til ca. samme prisen. Da jeg var i forsvaret så pleide vi å si at gjennomsnitts levetid for en infanterist i krig var kun noen få minutter så det var ingen vits i å gi oss gode dyre klær og sko.

Til en overnatting ville jeg tatt med følgende: Telt, sovepose, liggeunderlag, kokeapparat, gryte / stekepanne, (Telt og sovepose kan ofte veie litt avhengig av hvilken type du har.) Klær utenom det du har på deg: Her pleier jeg å si at du bør ha et komplett sett ekstra av alt du har under skallbekledningen, men på en så kort tur trenger du ikke så mye. Et komplett sett ullundertøy og hvis vær og værmelding var bra så trenger du ingen tykk genser. Ullundertøy kan brukes i soveposen hvis denne er litt i tynneste laget. Men sommer og fint vær så kan du også kutte ut ullundertøyet og ta med litt vanlig undertøy og en fleecegenser. Dette er nok det lureste siden denne genseren er fin til å ta på når du f.eks. stopper og tar en matpause. Ekstra sokker, gjerne 2 - 3 par mer enn det bu beregner å bruke. En lett lue og noen tynne hansker. Det kan lett bli kaldt før du legger deg om kvelden. En ekstra bukse. Gjerne en lett overtrekksbukse som du kan bruke når du har satt opp teltet så slipper du å krabbe rundt i teltet med den buksa som du har gått med hele dagen. Den blir ofte litt skitten nederst. En lien pose med noen plasterlapper og litt sportstape. Fiskestang og noen få spinnere / sluker. Så er det maten. Det er ofte den som veier mest, men på en så kort tur så ville jeg laget en matpakke til hvert brødmåltid og en pakke til middagen. Antagelig trenger du bare en middag. Det kan også være en fordel å ha en hund som kan bære sin egen mat, men hvis ikke så kommer jo hundematen i tillegg. Det er ikke så mye du trenger på en så kort tur om sommeren. Ta det du har puttet i sekken og legg ut over sengen så ser du ganske fort hva det er du ikke trenger. Fjern alle "kjekt å ha" ting og se om du ikke kommer litt ned i vekt. For en del år siden var jeg med i en skredredningsgruppe og kjørte rundt med sekk og ski i bilen hele døgnet. Denne sekken var pakket for å oppholde seg ute i snøen et døgn og var ikke mer enn 12 kilo, men da hadde jeg ikke med telt og mat. Så det burde være mulig å ta seg en overnattingstur sommer uten å ta med for alt for mye.

Bare for å ha nevn det så finnes det mange slike diskusjoner på dette forumet og her er en av dem: http://www.fjellforum.no/topic/31109-valg-av-sekk/ Jeg kan være enig i at det aller beste er å ha tingene i sekken i stedet for på utsiden, men noen ting, som f.eks. liggeunderlag, telt og fiskestang kan nok med fordel festes utenpå. Og selvfølgelig kan jeg være enig i at ting utenpå sekken med fordel kan festes vertikalt (stående) i stedet for å feste det på tvers. Men hvis du har en stor sekk så er det lettere å ta med litt for mye bagasje. En kilo til eller fra trenger ikke å bety så mye, men en kilo for mye kan tære kraftig på både kreftene og humøret.

Det heter visst et sted at det bare er speidere som har bæreposer og kokekar hengende og dingle utenpå sekken, men hvis du skal ha en sekk som rommer både telt, sovepose og kokekar så blir den vanligvis ganske stor for en nybegynner. Hvis du kjøper en ikke alt for dyr sovepose så blir den ganske stor sammenpakket selv om du bruker kompresjonstrekk. Her ender du nok opp med en sekk på 80 - 100 liter. Nybegynnere går nok mer på småturer enn på de helt store ekspedisjonene og f.eks. ved en hytte til hytte tur så kan det være greit å ha en sekk som ikke er alt for stor. Jeg pakker telt utenpå og resten inne i sekken, men så har jeg flere sekker å velge mellom alt etter hva slags tur jeg skal ut på. @Johann 2000 Jeg var også ganske skeptisk til gass i ganske mange år, og det har resultert i et lite lager av diverse parafin (fotogen) og multifuel brennere, men etter hvert så har jeg begynt å bruke gass mer og mer, og hvis brenneren har forvarming så går det greit også om vinteren. Men jeg har opplevd å være i fjellet og fått minusgrader i begynnelsen av august. Da satt jeg og byttet på å ha vannkjelen og gassboksen på brenneren. Lufttemperatur og trykkfall i boksen førte til at det frøs is på utsiden av gassboksen og da forsvant hele trykket. Da var det bare å sette boksen på brenneren til trykket var tilbake og så havnet vannkjelen på brenneren. Den største fordelen med gass er at det finnes en del fult brukbare brennere til lav pris og så er det veldig renslig. Ingen lekkasje i sekken og så slipper du å sitte der og forvarme brenneren og risikere at den ikke er varm nok og da med et "Sankthansbål" som resultat. Multifuel brennere er dyre greier og for en nybegynner så passer multifuel brennere veldig godt under juletreet. (Som julklapp.) Til: Nybegynner Fra: Krøsus God Jul. https://no.wikipedia.org/wiki/Kr%C3%B8sus

Her hos oss har vi Prekestolen som besøkes av tusenvis av mennesker hvert år. Dette er faktisk et av de mest besøkte turistmål i Norge. Her har Turistforeningen leid inn folk fra Nepal for å flytte på svære steiner slik at det skal bli lettere å gå. Noen steder der det før var en uryddig ur er det nå en uryddig trapp. Disse folkene er spesialister på å håndtere stein og ble leid inn for å slippe å bruke maskiner. Jeg må innrømme at jeg kjente en del ubehag når jeg hørte om dette, men hva skal man gjøre når så mange mennesker som verken har kunnskap, erfaring, kondisjon eller fottøy kommer hit hvert år og benytter seg av allemannsretten. Det er også laget klopper og enkle broer med rekkverk for å få folk sikkert frem til målet. Alternativet var kanskje å bygge landingsplass for helikopteret til luftambulansen. Hver år er det folk som skader seg, går seg bort, får hjertetrøbbel eller lignende på denne turen og de aller fleste må vel være enige i at noe måtte gjøres for å forsøke å redusere tallet på folk som bli hjelpetrengende. Dette er også inngrep i naturen som litt konservative folk som meg selv godt kunne vert foruten.

Jeg så dette på tv i dag og jeg er ikke så sikker på om Turistforeningens stålwire langs noen bratte partier langs deres T merket løype er så mye bedre. "Men fordi om naboen min maler huset sitt selvlysende så trenger ikke jeg å gjøre det". Det jeg reagerte mest på var at de setter opp et permanent anlegg ute i en natur hvor alle har adgang og så tar de penger av de som ønsker å bruke anlegget. I et slalåmanlegg kan du kjøre gratis så lenge du vil, du må bare betale hvis du tar trekket opp. I skogen eller på fjellet hvor du har fri adgang sommerstid kan du også gå gratis i oppkjørte løyper om vinteren. Jeg kan se at et slikt anlegg kan ligge i grenseland i forhold til allemannsretten men hvis du leier sele og guide så synes jeg at det er helt greit å betale, men hvis du har din egen sele og hjelm og mener at du ikke trenger guide, hva så? Det er slike anlegg over hele Europa og de tar seg også betalt for utstyr og guide, men om det er forbudt å ta seg en tur på egenhånd kjenner jeg ikke til.

I dag er vel mesteparten av sytråd syntetisk og til innerteltet er det kanskje ikke så viktig om den er uv-bestandig, men dette kan kanskje være greit uansett. Hvis du går i en butikk som selger sytråd så er kanskje ikke dette det damene bak disken vet mest om. Men her er en side med noen alternativer. http://www.symaskiner.no/trad/symaskintrad-sytrad Her er en tråd som er UV-bestandig, men den er kanskje i tykkeste laget til det du skal sy. http://www.marineudstyr.dk/sytraad-raahvid-stor-rulle.aspx Jeg vil tro at nål 70 - 90 vil være passe til å sy innertelt med.

Du kan begynne med en sekk som rommer ca.15% av kropsvekten din. Noe særlig mer trenger du ikke å dra på til å begynne med. De fleste sekkene som selges til rund tusenlappen er helt greie sekker til dagsturer, hytte til hytte, eller helgeturer med en til to overnattinger. Det viktigste er at sekken passer. Det er med ryggsekk som med sko. Det er viktig at den passer og den trenger ikke ha en masse smarte innstillinger, da blir du bare gående å justere sekk hele turen, og spesielt når du begynner å bli litt sliten. Prøv alltid en ny sekk med vekt i. Hvis ikke butikken har vektmateriale, sandsekker eller lignende, til å legge i sekken så er det enklest å gå til en annen butikk. Det som tar mest plass i sekken er ofte soveposen og derfor kan det være greit om sovepose og telt kan festes på utsiden av sekken. Ta en titt på disse sidene: http://www.xxl.no/tips/hvordan-velge-riktig-ryggsekk http://artikkel.ut.no/slik-velger-du-rett-ryggsekk-1.8013117 http://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-finne-riktig-rygglengde-593.aspx http://www.fjellrevenshop.no/a_velge_ryggsekk Telte bør ikke veie mer enn ca, en kilo per person som skal sove i det. For enmannstelt og tomannstelt så må du kanskje legge til en halv kilo ekstra. Telt er dyrt og du kan spare en del penger hvis du kjøper brukt, men da skal du helst vite hva du ser etter. Her er et greit 3 manns telt hos XXL til en helt akseptabel pris: http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/telt/helsport-nordmarka-3-camp-telt/p/1013719_1_style#details http://www.xxl.no/tips/villmark/valg-av-telt Så må du ha et kokeapparat. Hvis du satser på vår - sommer - høst med bra vær så ville jeg valgt en gassbrenner med slange mellom brenneren og gassboksen. Jeg foretrekker kokeapparat med en stor brenner. Dvs. at den delen der gassen kommer ut bør ha så stor diameter som mulig. Da ungår du at f.eks. stekepanna bare blir varm i et lite område midt på. Kokeapparat er også ganske dyrt hvis du skal ha litt kvalitet, men det er med kokeapparater som bed biler. Du betaler en del for navnet. Her er en god brenner med forvarming på gassen. Forvarming trenger du bare når gradestokken kryper ned mot- og under 0 gader. http://highpoint.vikingweb.no/friluftsutstyr/gass-og-kokeustyr/gravity-ef-gassbrenner.html Men velger du et rimelig alternativ så kommer du langt med Biltema. http://www.biltema.no/no/Fritid/Friluftsliv/Primus/Kokeapparat-26-kW-2000033193/ Her har du min favoritt for dagsturer og helgeturer når jeg bare trenger å varme vann og kanskje steke en fisk. http://www.fjellforum.no/topic/34015-enkelt-lite-feltkj%C3%B8kken/ http://nyttig.org/produkt/friluftsliv/bal-leir-tur/lett-gassbrenner Det kan være greit med en vindskjerm rundt brenneren. Vind stjeler veldig mye varme fra brenneren. http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article448065.ece http://www.fjellforum.no/topic/35096-sm%C3%A5-lette-turkj%C3%B8kkenbrennere/ Sko: Til å begynne med ville jeg satset på en lav og litt stødig sko pluss et sett med høye gamasjer. Det finnes mye bra på markedet som ikke koster en arm og et øye. Det er en del tråder her på forumet som tar for seg de forskjellige tingene du trenger, men husk at folk som har drevet med denne "galskapen" en stund ofte bruker utstyr med dyr prislapp. I begynnelsen kan det være lurt å starte litt forsiktig og heller satse på at en julepresang eller fødselsdagspresang kan inneholde noe av det utstyret som du ikke har råd til selv. "Never trust a man with shiny gear" (Gammelt jungelordtak")

Hvis du reiser innenlands så tror jeg ikke at innsjekket bagasje blir kontrollert og da er det ingen som vet hva du pakker i kofferten eller sekken. Jeg vet ikke om norske flyplasser sjekker utgående bagasje, men noen land sjekker all bagasje som kommer inn fra andre land.

Men hvorfor gir de da rabatt til medlemmer av T ?

NEI, fordi om betjeningen har en dårlig dag så har de ingen rett til å ødelegge gjestenes dag. Jeg er milt sagt rystet over å lese hva gjester ved denne hytta tidvis blir utsatt for. Disse menneskene driver vel denne hytta i et samarbeid med Turistforeningen og slik jeg kjenner Turistforeningen så er det ikke dette som er deres varemerke. Det heter seg at en fornøyd kunde er mer verd enn et innslag i kassen og det burde vel disse menneskene ha fått med seg for lenge siden. Jeg hadde en gang en litt uventet opplevelse på Elveseter hotell i Bøverdalen. Min kone og meg skulle gå til Galdhøpiggen, men kom så sent frem at det ikke var ledige senger på Juvasshytta. Vi kjørte da ned til Elveseter hotell og spurte om de hadde et rom. Det hadde de og middag kunne vi få hvis vi kunne gå inn og spise med en gang. Bilen min, en ganske ny Mercedes stod parkert rett utenfor resepsjonen og jeg spurte om jeg skulle flytte bilen først siden det stod et parkering forbudt skilt like ved. Vi fikk beskjed om å la bilen stå, "Det kommer ikke flere busser i dag, så du kan bare stå der mens dere spiser middag". Vi spiste middag og så gikk jeg ut for å flytte bilen over på en annen parkeringsplass og for å hente inn bagasjen. Men da hadde noen malt et stort parkering forbudt merke med rød maling og bred kost på frontruta på bilen min. Og hva gjør man så? Jeg gikk inn igjen i resepsjonen og fortalte hva som var skjedd, og resepsjonisten kunne fortelle at det nok var "gamlefar" på bruket som hadde sett seg lei på at folk ikke respekterte P-forbudt skiltet. Men hva hjelper det å bli forbannet, banne og skrike? Malingen går ikke bort uansett hvor mye man skriker. Jeg ga da høflig men bestemt beskjed om at jeg ville gå inn i stuen deres og drikke en kopp kaffe og når jeg kom ut igjen så skulle malingen være fjernet. Malingen forsvant og betjeningen på Elveseter visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss på grunn av denne litt ubehagelige episoden. "Kundepleie." Dagen etterpå var vi på Galdhøpiggen sammen med en del andre turister og en guide. En del av de andre turdeltakerne var noen finner som gikk i joggedress og seilerstøvler. På toppen var det mer enn to meter snø og under hele turen hadde vi regn og sludd så det holdt. Min kone og jeg var utstyrt som seg hør og bør i den norske fjellheimen så vi led ingen nød, men vel nede i enden av Styggebreen ble jeg oppmerksom på en dame med en liten unge som var så våt og kald at hun bare stod og stirret rett frem for seg og reagerte ikke når jeg snakket til henne. Sønnen hennes kunne kanskje være 6 - 7 år. Han satt på snøen og skalv og gråt, men ingen gjorde noe som helst. Guiden var mest opptatt av at han måtte få de kald og våte Finske gjestene ned til hytta før bussen gikk og derfor lot han bare de andre være igjen i bunnen av breen. Jeg og et par andre deltagere måtte låne bort tørre klær til mor og barn og så hadde jeg en termos med varmt vann og noen poser med sjokoladedrikk som vi fikk heldt i dem før vi fulgte dem ned. Vel nede gikk jeg inn i resepsjonen og fortalte dem hva jeg mente om denne saken, men selv om jeg var ganske "voksen" og bestemt så brukte jeg ikke "utestemme" inne. Betjeningen la seg helt flate og lovet å ta saken opp med guiden. Noen år senere var vi tilbake igjen med to barn for å gå den samme turen, og aldri har vel klær, sko og sekk blitt sjekket mer nøye av en turleder enn det jeg opplevde her. To av gjester måtte inn igjen på hytta og skifte sko eg en måtte hente litt ekstra klær til å ha i sekken. Førsteklasses guider som forstod hva de holdt på med. Kundepleie hete det. Det er kundene slike steder lever av og dette gjelder også for Spiterstulen, men det kan se ut som om de som driver dette stedet ikke har forstått dette. Noen nevnte at TV2 hjelper deg skulle tatt en titt på dette fenomenet, men siden de som driver Spiterstulen sikkert oppfatter seg som en "monopolbedrift" så er det ikke sikkert at det hadde gjort noen forskjell. Den første plassen jeg ville henvendt meg er Den Norske Turistforening. Kanskje de ville ha interesse av å få vite om disse tingene.

Dette kan jeg bare skrive under på. Ikke gjør som mange fiskere gjør, spaserer ned til vannkanten og hopper ut på den ytterste steinen for å få sluken så langt ut som mulig. Snik deg inn på fiskeplassen som om du var på rypejakt. Gå i skjul bak busker eller store steiner og sitt gjerne på huk når du kaster de første kastene. Her er en liten skisse over hva fisken ser:

Denne boken kan kanskje være til litt hjelp. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=10682188

Det er en del turoperatører som selger fotturer i dette området, men de sidene har du sikkert sjekket ut allerede. Det eneste jeg vet er at de lager god vin i dette området. Rioja, Navarra og Ribero del Duero er noen av mine favorittområder. Men nå er ikke jeg noen vinekspert, jeg vet bare hva jeg liker å drikke nå det skal være vin og ikke øl. http://varldensviner.se/2014/11/de-basta-vinerna-fran-rioja-och-navarra/ P.s. Jeg var nettopp på en liten sommerfest sammen med gamle arbeidskamerater og siden jeg er ganske glad i øl så ble jeg invitert på øl-tur til Brussel en gang ut på høsten. Det kan nok bli spennende. Regner ikke med å få bruk for fjellsko og primus, men det tåler jeg sikkert.

Jeg hadde en gang en kollega på jobben som flyttet til Canada. Han var noe over gjennomsnittet glad i friluftslivets gleder og på grunn av dette så fikk jeg, i en periode, jevnlig små oppdateringer på mail. En morgen like etter at han hadde flyttet inn i sitt nye hjem så skulle han ut med søppla før han dro på jobb, og der stod det en svartbjørn og inntok frokosten i hans søppelspann. En litt skremmende opplevelse for en nordmann som aldri hadde møtt bjørn før. Men dette var visst ikke så uvanlig i dette området.