REs

Da jeg var aktiv i Hjelpekorpset var jeg med som leder på en del kurs og da dro jeg på tre til fire dagers tur på vinteren med en sekk som var 12 kg + telt og sovepose. Men da hadde jeg muligheten til å få ting kjørt med snøscooter uten at dette ble benyttet for mye. Ved til bål om kvelden fikk vi inn med scooter, noe felles mat og noen termodunker med kakao eller fruktsuppe til kvelds ble også kjørt inn. Mat er viktig på tur, og som regel bytter jeg ut Real med en del ferskvare som trenger litt mer tid til å tilberedes, men så blir jo resultatet helt annerledes også. Men jeg oppserverer stadig folk som kommer til en velutstyrt hytte og sitter og spiser Real til middag. Ja jeg vet ar maten på selvbetjente hytter er litt dyrere enn å kjøpe den på Rema 1000, men jeg tror nok Real blir dyrere så det kan ikke være prisen som er grunnen.

Jeg var noen måneder på Jøkåsen den gang jeg tjente konge og fedreland, og har lengtet tilbake helt siden den gang. Men med familie og en kone som ikke helt forstår vitsen med å gå der det ikke er vei og sove der det ikke er en seng eller et hotell, så er det ikke så lett å få prioritert en tur tilbake. Men når jeg ser sånne bilder så kjenner jeg hvordan hele kroppen lengte tilbake igjen. Det må nok bli en tur snart, med eller uten andre familiemedlemmer, og vis de ikke vil være med så kan de bare ha det så godt. Fortsett å legge ut slike tur rapporter så blir det nok ikke lenge før jeg stikker nordover.

Jeg har en GoPro som nesten ikke er brukt. Denne filmen var inspirerende så jeg får vel skaffe meg litt monteringsutstyr, "selfistang" etc. og ta kameraet med på tur.

Jeg har mange ganger lurt på hvordan f.eks. deltakerne i 71 grader nord klarer å gå dag etter dag, uke etter uke med sekker på over 30 kg. Men vi har jo sett tidligere at noen deltakere har brutt på grunn av smerter i knærne. Jeg gikk en gang en ukestur med alt for tung sekk. Etter tre dager hadde ryggen akseptert situasjonen og etter fem dager begynte knærne å si fra at noe var galt. Den siste dagen spiste jeg mer Paracett og Ibux enn Real turmat, men jeg kom meg hjem for egen maskin. Resultatet av tung sekk var ikke bare ømme muskler, men den ene menisken var sprukket og de andre var så slitt at operasjon var uunngåelig. Man er kanskje stor og sterk, men det er faktisk fysiske grenser for hva kroppen tåler.

Jeg var også nylig i ferd med å pakke "den ultimate tursekken" og valgte en ny vri denne gangen. I stedet for å sette sekken inne på soverommet og hente klær direkte fra garderoben til sekken så tok jeg i bruk kjellerstua. Det er sommerferie og da er det stort sett bare katten som holder til her, ja og så meg da , hver gang jeg stikker innom kjøkkenet her for å hente en kald pils. Spisebordet i kjellerstua ble så benyttet til å legge ut alle tingene slik at jeg kunne på det fulle og hele overblikket. Kjøkkenvekta stod på enden av bordet slik at nesten likeverdige produkter ble veid og valgt på bakgrunn av vekt. Det er ikke lett for en gammel hjelpekorpsmann å ikke alltid tenke "worst case", men det begynte altså å se lovende ut for en tre - fire dager med telt og fiskestang. I sommer var vi en tur innom konas slektninger i Sverige og akkurat da jeg skulle begynne å putte ting ned i sekken så ringer telefonen. "Å så hyggelig". . . . . . . . . . "Ja da det er helt i orden". . . . . . . . . . ."Nei da vi skal ingen steder så det går nok bra." Telefon fra Sverige fra konas slektninger som vil ta barna med for å besøke "Hommereksportør bestefar" og bestemors hus på Kvitsøy og så kan de selvfølgelig bo hos oss, siden kona er ferdig med ferien og snart begynner jo barna på skolen. "Dette passet kjempefint". Nei nei ogatter nei! Hvem skal være vert når kona er på jobb og jeg er i fjellet med fiskestang? Denne diskusjonen kommer jeg til å tape før den har begynt, så nå er spisebordet i kjellerstua full av turutstyr, ryggsekken er tilbake på loftet og humøret er i kjelleren. Jaja, får håpe det blir litt fint vær etter skolestart for jeg er fortsatt uten arbeid og kan bruke tiden som det passer meg.

Ja så var vel denne severdigheten også ødelagt. Hva med å sette opp toaletter hvor folk putter på en tier og gjør det de må på en sivilisert måte? Så slipper vi at ruta får navn som en av de mest populære vandrerutene i Nepal som kalles "The pink highway" på grunn av alt rosa toalettpapiret som henger i busker og trær. Så kan vi ansette rengjøringspersonell som sikkert blir nødt til å kunne kjøre frem til arbeidsplassen sin, og så kan vi like gjerne asfaltere veien helt opp, sette opp gatelys og glemme hele naturopplevelsen. Da blir det sikkert også klar bane for de som både vil bygge heis opp fra Lysefjorden og helikopterlandingsplass på toppen. Og så kan noen bygge suvenirbutikk og overnattingsmuligheter på platået. Da skulle vell alt være som de fleste andre siviliserte turistattraksjoner rundt om i verden. Det er en stund siden jeg gikk denne turen, og det blir sikkert en god stund til neste gang.

Ut fra et markedsførings synspunkt så er det absolutt ikke noe dumt med det, og dessuten så kan det jo bidra til at noen, en og annen gang, treffer blink med produktet sitt. Det var ikke det jeg kritiserte i innlegget mitt. Det var den spisedingsen som jeg la ut bilde av og som jeg ikke fant å være noe blinkskudd sånn brukermessig, men at den selger bra er det vel ingen tvil om.

Det kan godt være at jeg er litt i utakt med flertallet av brukerne av denne tingen, men det er ikke bare designet som avgjør om et produkt selger bra eller ikke. Pris og tilgjengelighet er også viktige faktorer for å selge et produkt. Jeg har prøvd denne tingen og den ble ikke gammel hos meg. Jeg vet at den f.eks. brukes av deltagerne på 71 grader nord, men de har vel relativt liten valgfrihet når det gjelder utstyr. En gang kjøpte jeg et par Ascent Ventigators fra USA. Den gang hadde produktet fem stjerner på de fleste steder som solgte dem og flere rosende omtaler som brukere hadde lagt inn. I dag er dette redusert til tre stjerner, noe jeg godt kan forstå. Produktet funker dårlig på kraftige fjellsko og er ubrukelig sammen med høye jaktstøvler eller på folk som meg med litt kraftig leggmuskel. De er rett og slett for små / smale og jeg som ikke bruker mer enn nr. 42 i sko har, etter to forsøk, endt opp med den største modellen. Hva selgeren av et produkt oppgir som salgstall er en ting, men det er ikke sikkert at antallet positive tilbakemeldinger står i forhold til antallet solgte produkter. Hvor mange som bare ligger i en skuff og samler støv er det umulig for oss forbrukere å vite noe om. Jeg har ikke sagt at det er brukerne som er dumme, det er produktet som ikke funker for meg. Når det gjelder Amazon .com så kan du ikke alltid stole på det som oppgis der. Det er mye rart både av produkter og selgere som bruker Amazon og de står ikke inne for verken kvalitet eller andre ting hos de forskjellige selgerne. Jeg kjøpte en gang en "multifuel" brenner hos Amazon. Selgeren hadde adresse i Hongkong og produktet ble sendt fra Kina. Denne brenneren hadde også både stjerner og positiv omtale så det holdt, men den virket kun på gass, noe jeg forstod med en gang jeg åpnet pakken. Den hadde bare en dyse og til ca. 300 kroner så er vel sjansene små for at kineserne har klart noe som de store anerkjente produsentene av multifuel brennere ikke hadde klart den gang. Jeg skrev en negativ omtale på Amazon og etter det har jeg fått flere meldinger som sier at min anmeldelse av produktet var avgjørende for om kjøperen valgte eller ikke valgte dette produktet. Nå er det lenge siden jeg har sjekket om dette produktet fremdeles ligger på Amazon, men det er mindre viktig. Poenget mitt er at det kan være vanskelig for oss forbrukere å kontrollere sannhetsgehalten i alt som legges ut på nettet, men det betyr ikke at de tallene du oppgir trenger å være feil. Denne dingsen passet bare ikke meg og så kan jeg også nevne at det ikke overasker meg at jeg kanskje er litt i utakt med flertallet, det er ikke så uvanlig. Bon appetit.

Det er mange som bruker mye energi og fantasi for å tjene penger på å lage disse tingene, og når de ikke klarer å finne på noe bedre så kommer de opp med denne: Beklager å måtte si det, men hvis ikke dette er det dummeste jeg har sett, så er det ikke mye om å gjøre.

Jeg fikk en gang besøk av brannvesenet da jeg brant rusk i hagen min, men da var det innført lokalt forbud mot åpen ild. Jeg visste ikke dette og i hvert fall ikke i min egen hage og med vannslangen liggende like ved. Men når det står en brannkonstabel der og tror at han eier hele verden så er det inge vits i å diskutere.

En måte å sjekke om området kan være kulturbeite er å se etter ville markblomster. Hvis det er er normalt mangfold av blomster så har ikke området blitt gjødslet med kunstgjødsel og hvis det i tillegg ikke er gjærer så ville nok også jeg vurdert området som utmark. Men noen mennesker praktiserer sine egne lover og er man besøkende så er nok det enkleste bare å si unnskyld og ta med seg sakene og dra.

Det kan jeg være enig i. Bly kommer fra naturen og på sin vei tilbake så vet vi selvfølgelig at det er et giftig tungmetall som kan gjøre skade hvis det ender opp på feil sted. Men oppfordringen om å rydde litt både etter seg selv og andre er en oppfordring jeg kan slutte meg til. Jeg plukker stort sett alltid opp søppel som ligger og slenger i naturen, ikke rundt kebabsjappa i byen, men når jeg går i områder hvor det ikke ferdes så mye folk. På turen til Preikestolen har jeg ofte med mye mer søppel hjem enn det jeg produserer selv og hvis det er turister i området så passer jeg på å plukke opp søppelet mens jeg lirer or meg noen eder og forbannelser over turistene som forsøpler naturen vår. En gang spurte en japansk dame meg om jeg jobbet her, men da hun hørte hvorfor jeg plukket søppel så forsikret hun meg om at de ikke hadde kastet noe og selvfølgelig tok jeg det som en selvfølge at siviliserte mennesker ikke gjorde sånne ting. Hun viste seg faktisk å være en ganske hyggelig dame og da jeg også kunne forsikre henne om at hun trykt kunne drikke vannet i bekken så ble hun ekstra glad og innså faktisk at ren natur var verd å ta vare på i denne verden som stadig blir mer og mer forurenset. Husk at det er bedre å tenne et lys enn å gå rundt og forbanne mørket.

Her nevnes bare utmark og innmark / dyrket mark, men det finnes andre typer mark som ikke er utmark og som heller ikke er definert som dyrket mark og det er noe som kalles kulturbeite. Dett kan både være innegjerdet eller uten noen form for gjerde. Det er nok at eieren gjødsler dette og bruker det som beite for dyrene sine. På innhegnet kulturbeite gjelder ikke loven om fri ferdsel og om ikke området er innhegnet så kan eieren fritt definere dette som kulturbeite og da er det bare å følge det loven sier om innmark eller dyrket mark. https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/ Definisjon av innmark og utmark Med innmark forstås gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått, og kulturbeite eller liknende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet sammen med slikt område, reknes like med innmark.

Det finnes mye morsomt i både tre, plast og metall som er laget for turbruk, og jeg, som sikkert også mange andre, har massevis av slike ting både i skap og i kjeller. Men jeg har endt opp med en enkel løsning. Dette er ting som jeg finner blant min kones rikholdige samling av produkter fra Tupperware. Til skåla er det også et lokk som er tett og som holder ganske bra uten å falle av. Skåla kan derfor også brukes til å oppbevare / transportere ting i. Bestikket kommer fra XXL og har vist seg å være veldig slitesterkt. https://speider-sport.no/coghlans-turbestikk.html

Ikke det at det betyr noe, men jeg har opplevd at hvis du kommer inn i en butikk som selger slike ting i løsvekt, ikke i pakker med 3, 5 eller 7 og muttere i pakker med 2, 4, 6 eller 8, og du kjenner alle spesifikasjonene på det du skal ha så får du vanligvis en kjempe service. http://www.profischrauben.com/pi-412907683.htm?categoryId=739 http://www.profischrauben.com/pi587370707.htm?categoryId=841 http://www.deepri.com/din_specifications/DIN-7991-Flat-Socket-Head-Cap-Screws.html P.s. Hvis du ringer til f.eks. TOOLS på Moss så sender de deg helt sikkert en gratis skruekatalog. http://www.tools.no/avdelinger/moss/ Eller kanskje de har en til deg hos Ahlsell. (Men er det ikke rør og rørdeler Ahlsell er best på?)

Var det DIN963 eller DIN965? Kvalitet 4.6 El.sink eller A4? Eller kanskje det var DIN7991, kvalitet 10.9 sort eller A4? Ja for du fikk vel med materialsertifikat?

Kona hadde kjøpt klær til minstemann, som forresten nå er lenger enn faren sin, fra Stormberg sin nettbutikk, og selvfølgelig var det noe som ikke passet. Stormberg har da den greie ordningen at varene kan byttes eller returneres i Stormberg sine butikkutsalg og derfor befant jeg meg i dag i en sånn butikk. Vi fant ikke noe som passet minstemann så da benyttet jeg muligheten til å gjøre en god handel. En Stavskar dunvest ble resultatet og jeg slapp unna med å bare betale kr. 200,- Resten var allerede betalt av kona for varer som ble levert i retur. Så i dag fikk jeg ikke bare lov av kona til å kjøpe turutstyr, jeg fikk faktisk kona til å betale halvparten. Ikke verst det.

Nå skal ikke jeg starte noen diskusjon om blyhagl, men i de områdene jeg har jaktet mest vil nok ikke blyet fra hagla bety så veldig mye. Hundre tusen mål og 5 -10 haglpatroner i året kan vel ikke sies å være et forurensningsproblem. Men andre steder som f.eks. Grudavatnet på Jæren hvor det kanskje fyres av noen tusen patroner hver sesong innenfor et begrenset område og hvor svaner og gressender plukker småstein på bunnen av vannet hele året så kan nok bly representere et større problem. Det er funnet døde svaner på Jæren som tydelig er døde av blyforgiftning. Men fordi om naboen min gir blanke i å holde naturen ren så trenger ikke jeg gjøre det samme, og fordi om naboen min bidrar til utslipp av nok CO2 til at han kunne startet en brusfabrikk, så trenger ikke jeg å gjøre det samme. Det er hver enkelt sin samvittighet det kommer an på og jo mer kunnskap folk får om farene ved forurensning jo større er muligheten for at de tar til vett.

Kloke ord. Da jeg var liten ferierte vi noen ganger på en øy som heter Finnøy. (Kanskje noen har sett sommerbåten til NRK som nettopp var der.) Da vi skulle ut for å fiske rodde min far en ekte færing laget av tre og i den båten var det et øsekar som det som regel alltid var bruk for. Jeg har to kanoer og i begge to ligger det et litt mer moderne øsekar, nemlig en stor svamp. Denne er fin å ha når det skvetter litt fra bølger eller regner. I kanoen blir det sjelden så mye vann at det er nødvendig å øse, men det lille vannet som kan samle seg på bunnen er nok til at bagasjen kan bli våt eller at det blir lite trivelig å stå på kne og padle.

For en tid tilbake kjøpte jeg meg et apparat som skulle kunne tørke all slags mat, og det var mange fine lovord å finne om denne maskinen her på forumet. Men jeg beklager å måtte si det: "Waste of time and money". Jeg endte opp med å gi den bort til en her på forumet som tydeligvis var mer interessert i tørket mat enn meg. Med utgangspunkt i det du beskriver at du kan spise så kan du lett lage deg mye god mat. Hvis du skal ha mat med på en ukestur så kan du f.eks. prøve å vakuumpakke en del ting. F.eks. brød og grønnsaker i porsjonspakker. Grønnsakene kan godt være så hele som mulig siden de utvikler en del gass som blåser opp pakken etter et par dager. Hvis du bruker grønnsaker som ikke er skrellet eller kuttet opp så blir denne gassutviklingen mye mindre. Brød holder ikke en hel uke. Jeg forsøkte en gang å ta med et ferdig oppskåret brød med ekstra lang holdbarhetsdato, men den 5. dagen var skivene så sure at de ble kastet og forhåpentlig vis spist av sauer eller andre dyr, eller kanskje de rett og slett ble til kompost. Kjøtt og fisk holder mye lenger hvis du steker eller koker det hjemme og vakuumpakker det før det blir kaldt. Egg med helt skall holder vanligvis fint en uke, men hvis du er redd for å knuse dem så er det bare å koke dem hjemme før du drar. Da holder de garantert en uke. Ikke vær redd for å spise mat som "har gått ut på dato". Mange matvarer holder mye lenger enn det som står på pakken og husk at matvarer som er merket "best før" ofte holder seg bra både uker og måneder etter den best før datoen som står på pakken. Best før angir bare den tiden produsenten garanterer varen 100%. F.eks. så har honning nærmest ubegrenset holdbarhet i lukket emballasje, men mattilsynet forlanger datomerking og Norges Birøkterlag og Honningsentralen anbefaler best før 18 måneder etter høsting. Mat er ofte det tyngste du har i sekken på en ukestur og det finnes en del poser fra f.eks. Toro, hvis du kan spise det, som med litt fantasi og tilsetninger kan gi god mat. F.eks. Bergensk fiskesuppe + et par nyfiska ørret blir kjempegod mat. Gul ertesuppe med hjemmelaget fårerull og litt ekstra timian er et lite herremåltid. Ellers er jeg litt svak for indrefillet. Det trenger ikke være så dyrt som det høres ut til. Du får førsteklasses indrefillet fra Uruguay eller Argentina til like over 200,- pr. kilo hos Rema 1000. Skjær den i tynne skiver og stek skivene raskt i olje på litt høy temperatur i en stekepanne. Så kutter du diverse grønnsaker i tynne biter og gir dem samme behandlingen. Vakuumpakk kjøtt og grønnsaker hver for seg og de vil holde fint i flere dager i ryggsekken. Når godsakene skal spises så blander du dem bare med en ferdigkjøpt saus, østerssaus, voksaus eller hva som helst med god smak. Spises med ris eller nudler hvis du kan ha det. Jeg vet ikke om du kan spise havregryn, men havregryn kan lett erstatte en del brødmat. Havregrøt kokt på vann med en liten klype salt og lit sukker, rosiner og gjerne også litt gresskarfrø, solsikkefrø etc. gir en bra start på dagen. Det finnes også porsjonspakker med havregrøt, men jeg personlig synes de er litt små. Det går lett både to og tre pakker til frokost. http://www.klikk.no/helse/kosthold/tester/article753266.ece

Du bør også se litt på hvor mye plass det er i forteltet. Det er her du skal ha sekken / sekkene om natten, og det bør være så mye plass at det er mulig å komme seg inn og ut uten at du må klatre over en haug med ryggsekker. Jeg pleier å si at et telt som skal brukes vår, sommer og høst bør veie maks et kilo + - pr. person som er ment å sove i det. Skal teltet brukes om vinteren så bør du minst ha plass til en person mer enn de personene som skal sove i teltet. Om vinteren har du mer bagasje og mer klær og sovepose inne i teltet. For vinterbruk så er det også bra hvis forteltet er så stort at du kan grave en kuldegrop stor nok til at du kan stå oppreist i den. Da kan du stå og skifte klær, du kan sette primusen i bunnen og tørke klør over og du har plass nok til å kunne lage mat i forteltet. De fleste nybegynnere starter med et greit sommertelt og etter som du får mer erfaring så blir også turene mer og mer krevende. Da kan du godt investere i et dyrere og mer egnet telt for vinterbruk. Jeg har holdt på med denne "galskapen " i mange år og jeg har fem forskjellige telt. Noen av teltene dekker det samme bruksområdet og da blir det alltid litt diskusjon med meg selv om hvilket telt som får bli med på tur. Hvis du har flere venner som deler samme interessen så ikke kjøp telt til alle. Kjøp telt til deg selv og la de andre også innse at det er bedre å ha sitt eget telt i stedet for å satse på at ditt telt er stort nok.

Da antar jeg at utsagnet i Friluftsliv nr. 4, 2015, i likhet med diverse plakater som henger rundt i populære turområder, ikke er riktig og jeg vil fortsette å tenne bål som jeg alltid har gjort. Men kommunene står jo fritt til å innføre totalforbud når forholdene tilsier det og da blir nok dette kunngjort i både media og presse.

Satt og leste i bladet Friluftsliv nr. 4, 2015, og på side 65 presenteres noen nye papir og stearinruller til bruk ved opptenning av bål. Dette er vel gammelt nytt, men at noen klarer å produsere et salgbart produkt av denne typen er vel bare bra. Pengene skal jo sirkulere for at staten skal få sitt. Artikkelen er skrevet av Bjørn A. Esaissen og slutter med følgende: Sitat: Husk at det er generelt bålforbud i Norge i perioden 15. april til 15. september. Dette har vel vert flittig diskutert her på forumet tidligere og konklusjonen er vel, hvis jeg ikke husker feil, at dette ikke er riktig. Det magiske ordet her er vel "SKOGMARK", eller . . . . . http://klabuindustrier.no/?page_id=404 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn § 8-2.Bruk av ild utendørs Det er forbudt å gjøre opp ild eller behandle ting som representerer en brannfare utendørs under slike forhold eller på slik måte at det kan føre til brann. Oppgjort ild må ikke forlates før den er fullstendig slokt. Ved flatebrenning eller brenning av hogstavfall i skogmark samt gras- og lyngsviing i eller i nærheten av skogmark, skal det være en ansvarlig leder som skal utarbeide planer, og sørge for at brenningen gjennomføres på en forsvarlig måte. I god tid før brenningen foretas skal det sendes melding til leder av brannvesenet. Med unntak av brenning som nevnt i annet ledd er det i tidsrommet 15. april - 15. september forbudt å gjøre ild i eller i nærheten av skogmark uten tillatelse fra kommunen. Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift fravike dette forbudet dersom lokale forhold tilsier det. http://www.nblf.no/replies.asp?offset=40&ID=948 https://www.politi.no/nord_trondelag/natur_miljo_og_sjotjeneste/friluftsliv_og_ferdsel/

Jeg har også hørt at hver 7. bølge skal være størst. Dette har jeg fra noen som driver med bølgesurfing. Jeg vet ikke om det stemmer for som kav nevner i et av sine innlegg, så er det mye gammel overtro forbundet med tall som f.eks. 3, 7 og 13. Jeg var en tur ute på Balder som er et oljeproduserende skip som ligger ute i Nordsjøen. Da jeg ankom var det en signifikant bølgehøyde på 12 m. https://metlex.met.no/wiki/Signifikant_b%C3%B8lgeh%C3%B8yde Jeg er alt annet enn sjøsterk og selv om dette er en svær båt så beveget den seg nok til at jeg fikk problemer. Men etter et par besøk hos "medikken" så fikk jeg nok dôp til at jeg kunne gjøre jobben min. Frisk luft hjelper noe på sjøsyke så jeg hadde noen små perioder hvor jeg stod ved rekka og så på havet. Tanken på at hver syvende bølge var større enn de andre streifet meg, men jeg var ikke i stand til å verifisere dette ved å telle store og små bølger. Jeg har en del erfaring både med kano og seilbåt og jeg sliter litt med "Tiur 3" sin teori om at en kano bør krysse opp mot vinden for å få bølgene litt til siden for bauen. Jeg har seilt en del seilbåt i dårlig vær og siden jeg var den letteste om bord så var det jeg som gikk på fordekket. Med en god "krysshøyde" så kommer sjøen inn litt på siden av bauen og en tur på fordekket i slikt vær kan lett oppleves som en svømmetur med klær på. Der har jeg opplevd at bølger er forskjellige, men jeg har aldri talt dem. Når du sitter på kne fremme på fordekket for å fikse et eller annet og seilebåten går opp og ned i sjøen så er det ikke alle bølgene som kommer inn over dekket. men en og annen bølge oppleves som om du satt på bauen av en ubåt. Jeg har også blitt skyllet av dekket av bølger som har vert så stor et det føltes som om båten gikk rett gjennom og da ble jeg hengende i sikkerhetslina på utsiden av båten. Jeg har også opplevd hva som kan skje når en seilbåt seiler platt lens men en diger spinnaker over fordekket, altså med vinden rett bakfra, og når båten plutselig surfer fremover på en svær bølge som kommer rett bakfra med en sånn fart at vannet i bølga og båten har samme fart fremover. Og hva skjer da? Jo da virker ikke roret lenger siden det står helt stille i forhold til vannet rundt og hvis spinnakeren da begynner å pendle en smule fra side til side så tar det bare sekunder før det kan se sånn ut. Men det er en annen historie. En kano er ofte noe høyere midt fremme i bauen enn på sidene og min Hasle kano tar bølgene mye bedre midt forfra enn hvis de kommer litt inn fra siden. Det største problemet er å holde kanoen rett opp mot vinden. Er jeg alene i kanoen så er det nesten umulig å padle rett mot vinden uansett vindstyrke, men med to som padler går det litt bedre. Hvis bølgene kommer inn litt til siden for bauen så skal det ikke mye til før store deler av bølga kommer inn i kanoen. Men i slikt vær bør man kanskje ikke være på vannet hvis det kan unngås. Vi får si som treneren til karatekidd: "The best block is not be there".

En ting du kanskje bør ta med er at en del folk, journalister, forfattere etc. som ikke har friluftserfaring har en tendens til å kalle alle bål for en nying. "Så tente de en nying og fant frem kaffekjelen". En nying er ikke et hvilket som helst bål, men en spesiell type bål. Her vest er vi ikke så utskjemt med godt vær og tørr ved er ofte en luksus som vi sjelden kan glede oss over. Derfor blir det ofte en form for firkantbål eller pagodebål som fyres fra toppen. Da drysser glørne ned gjennom bålet og forvarmer / tørker den veden som ligger nedover i bålet. Jeg pleier alltid å kløyve / splitte all ved som er tykkere enn en finger. Da tørker den raskere og brenner mye bedre. Jeg unngår om mulig bjørkeved med bark på. Den er som regel våt uansett vær. Furu er mye bedre. Vinterstid blir det ofre samme type bål bare da legger jeg et par lag med tykke vedskier / stammer nederst for at ikke bålet skal forsvinne ned i snøen. Bålet smelter nok noe snø og synker litt nedover, men det kommer litt an på hvor mye fuktig / våt ved som ligger i bunnen av bålet. Hvis jeg f.eks. er på kanotur og bare skal lage en keffeskvett så kan det hende at jeg tar med en tørr kubbe hvor det er skåret et kryss eller et stjernemønster med en motorsag fra toppen og ca. 3/4 nedover i kubben. Litt tørr opptenningsflis og så brenner denne kubben lett en time. http://www.andersdk.dk/sider/indhold/skovkomfur/skovkomfur.htm En slik kubbe kan også lages ved at det bores et hull med diameter tilsvarende et T-lys fra toppen og ca. 3/4 ned i kuben. Så bores et eller gjerne 2 - 3 luftehull med samme diameter, fra siden og inn mot bunnen av det vertikale hullet. Denne kubben kan tennes opp med flis eller en lysestump. Slike kubber er fine til å sette kaffekjelen på. Tørr opptenningsved kan være medbrakte tyrifliser, "Tendersticks", bjørkenever eller hvis alt annet er vått så så plukker jeg de tynneste tørre kvistene på en einerbusk. Både bjørkenever og tynne einerkvister brenner ofte uansett vær. Her er noen båltyper som vi lærte bort til ungene da jeg var speiderleder. http://home.hib.no/ansatte/ker/uteskoleaktiviteter/lage_b%C3%A5l.htm