REs

Jeg hadde ikke tenkt å si så mye mer om den siste turen min enn det jeg skrev under emnet "Hvor har du vert på tur i dag" den 16. august, Men siden resultatet av turen skulle vise seg å bli noe helt annet enn jeg hadde tenkt så skriver jeg en liten epistel likevel. http://www.fjellforum.no/topic/27011-hvor-har-du-v%C3%A6rt-p%C3%A5-tur-i-dag/page-77 Som jeg skrev i mitt første innlegg så dro jeg altså til Lysebotn med sekk som var pakket med telt, primus, fiskestenger, et bra utvalg med sluker og fluer og ellers alt som kan komme godt med på en sånn tur. Turistforeningen kjører transport fra Lysebotn til Nilsebudammen for den nette sum av kr. 750,- Intensjonen var å sykle de drøyt 20 kilometrene opp til Nilsebuvatnet og derfor hadde jeg tatt med sykkel. Veien har en stigning på ca. 700 meter og midt i den første bakken ble jeg klar over at hvis jeg holder fast ved planen om å sykle både opp og ned så vil jeg sannsynligvis ikke være fremme ved første fiskeplass før neste dag. Vel nede igjen i Lysebotn så måtte jeg bare "krype til korset" og få noen til å kjøre meg opp, Min røde turlederjakke ga meg 20% rabatt og så bar det til fjells med sekk og sykkel. Jeg parkerte sykkelen i enden av Klegjadalen hvor jeg beregnet å komme ned når turen var slutt, og så var det bare å ta apostlenes hester fatt innover i fjellet. Mens jeg vandret innover langs Nilsebuvatnet kunne jeg se Nilsebu innerst i motsatt ende av vannet og registrerte også at noen var på vei inn med båt. Kunne det være REJOHN som var på tur igjen. Sist vi møttes på Nilsebu så spanderte han kald pils på en sliten fjellvandrer, noe som sent blir glemt. Men nå var det ikke tid til å tenke på pils siden jeg befant meg en liten dagsmarsj fra Nilsebu og ikke visste sikkert når jeg ville komme dit. Første fiskeplass ble ved utløpet av elva mellom Stohillervatn og Nilsebuvatnet. Her måtte det vel stå noe fisk. På vei inn mot fiskeplassen så jeg meg ut en brukbar teltplass og så var det bare å sette sammen fiskestanga. Jeg hadde med meg en lettspinnstang og en gammel firedelt fluestang som jeg hadde kjøpt brukt i den hensikt å bare bruke den på tur. jeg har flere fluestenger, men de er kun todelte og egner seg ikke til å ha i eller på sekken. Fluestanga var litt gammel og noen av ringene manglet foringer. Det var bare en tynn ståltråd, men den gjorde jobben like vel. Det ble ingen fisk så jeg tok en matbit og fortsatte i retning Stakken. Ingen vits å ligge i telt hvis det ikke er fisk. Jeg gikk langs kanten av Storhillervatnet og selvfølgelig måtte jeg prøve noen kast her også. Det tok ikke lang tid før jeg hadde tre fine ørret og litt lenger notd i vannet fikk jeg en til Den siste fisken fikk jeg i en kulp i elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet. Nå var middagen i boks og jeg bestemte meg for å overnatte på Stakken for så å gå videre mot Nilsebu neste dag. Det er fremdeles noen plasser igjen opp mot Stakkavatnet hvor det hadde vert spennende å prøve flyestanga, men det er greit å ha ha noe igjen til neste gang. Det er ikke så mange muligheter for å fiske på turen fra Stakken til Nilsebu, men jeg prøvde noen kast i et lite vann inne ved Storhiller. Her fikk jeg også 5 ørret, men de var litt for små så de fikk leve videre. Farvell til stakken, Storhiller neste. Her hadde det passet fint med et par fine fisk til lunch, men i mangel av noe bedre så måtte jeg ta til takke med en pose Real. Da jeg nærmet meg Nilsebu så jeg at noen arbeidsfolk drev og monterte nye permanente broer av kraftige stålprofiler i stedet for de gamle som bestod av noen oppspendte stålviere med løse trelemmer som ble tatt bort om vinteren. De nye broene var ikke særlig pene, men vi får håpe at de tåler en vinter eller flere. Like før Nilsebuhytta tok jeg snarveien over ei myr og passerte fremfor en privat hytte som ligger der. Her hadde en gjeng ungdommer benket seg rundt et bor på utsiden av hytta og på bordet stor det rikelig med drikkevarer av den typen som kommer i halvlitersbokser. Og nå tror sikkert noen at de villig spanderte noen av sine godsaker på en trett og sliten fjellvandrer, men nei. Ikke en gang et smil og "hei på deg du trette fjellvandrer, kom hit og få deg en kald pils eller to," klarte de å si da jeg gikk forbi. Bare et svakt og gryntende hei som svar på min hilsen var det eneste de klarte å prestere. På Nilsebu var det noen arbeidsfolk og to dansker som hadde dratt inn hit for å fiske. Den ene var vel ikke helt dansk siden han i utgangspunktet var amerikaner med dansk kone og nå bodde han i Stavanger. Den andre dansken bodde i Danmark. De var fluefiskere og var ikke særlig imponert av min Shimano Beastmaster med en Mitchel Avocet gold som stort sett fisker mye bedre enn all verdens fluer inne på fjellet. Men danskene var hyggelige og spanderte middag på meg den første kvelden. Det var jo greit for da kunne jeg risikere å bære mesteparten av maten min hjem igjen. Det er jo vanligvis maten som veier mest i sekken og planen var jo at sekken skulle bli lettere og lettere etter som dagene gikk. Neste dag dro jeg oppover Storådalen for å fiske. Her er det mange fine fiskeplasser og ryktene vil ha det til att det skal være mye fin fisk her. Det var en fin dag med blå himmel og god temperatur, men fisk ble det lite av. Jeg forsøkte med både det ene og det andre, men noe særlig med fisk verken fikk eller så jeg. Jeg fikk bare en av den størrelsen som raskt og skånsomt slippes tilbake i vannet igjen. Men jeg kom over en sau som bar tydelig preg av at noen hadde startet fårikålsesongen litt vel tidlig. fire ravner flakset opp og satte seg på noen fjellknauser da jeg nærmet meg, men de spiste sikkert videre når jeg var forsvunnet. Tilbake på Nilsebu kunne jeg bare konstatere at de fluefiskende danskene ikke hadde hatt bedre fiskelykke enn meg, bortsett fra at den ene hadde greid å knekke fluestanga si ca 10 cm ovenfor håndtaket. Flua hadde satt seg fast og i et forsøk på å få den løs så hadde altså stanga brukket tvert av. Litt trist siden han bare hadde denne stangen med seg og hadde tenkt å fiske i flere dager. Neste morgen var det regnvær og vind så jeg bestemte meg for å ta turen hjemover. Planen var å fiske i Heiavatnet og i elva som renner gjennom Klegjadalen og kanskje det kunne bli en fisk eller to å ta med hjem. Danskene hadde begynt å gjøre seg klare for fisketur, men med bare en stang så det ikke ut som om humøret var på topp. Jeg hadde fortalt at jeg hadde en ekstra fluestang og da jeg kom ut på terrassen foran hytta kom det spørsmålet som jeg hadde ventet på helt siden dagen før da de fortalte om den brukne stanga. Om jeg kunne tenke meg å selge den fluestanga som jeg hadde ekstra? Nå ja,- - - - Stanga er gammel og ikke mye verd, men i denne situasjonen steg jo verdien betraktelig. Problemet var bare at hvis jeg solgte den til en grei pris så måtte jeg jo kjøpe en ny og den ville sannsynligvis bli en del dyrere enn det jeg ville få for den gamle. Jeg er ingen god kremmer, så det endte med at jeg lånte bort stanga med lovnad om at han som bodde i Stavanger skulle komme og levere den når de kom hjem. Vi utvekslet navn, adresser og telefonnummer og så dro danskene på fisketur mens jeg begynte på hjemturen. Været ble etter hvert så dårlig at jeg ikke brydde meg med å fiske der jeg hadde tenkt, men konsentrerte meg om å komme raskest mulig ned til sykkelen som skulle ta meg tilbake til Lysebotn. Turen på sykkel var en fornøyelse. Stort sett bare nedoverbakker, men med en tunnel som var så mørk at det var så vidt jeg klarte å sykle igjennom. Min lille hodelykt fra Biltema lyste akkurat nok til at jeg skimtet refleksene på begge sider av veien. Neste gang må jeg nok ha med en bedre sykkellykt. Vel hjemme begynte jeg å tenke på de som var igjen i fjellet med min fiskestang. Ville jeg få den tilbake, eventuelt når ville jeg få den tilbake, og ut fra den gleden jeg opplevde hos dansken som fikk låne stanga mi så vanket det kanskje en liten "takk for lånet presang". Dagene gikk og ingen stang dukket opp og når det var gått litt over en uke så syntes jeg det var på tide å høre om de hadde glemt meg eller om de kanskje lå igjen inne på fjellet. En SMS til ham som bodde i Stavanger gjorde meg ikke noe særlig klokere, og når jeg ikke hadde hørt noe på ca. et døgn så gikk der en SMS til Danmark. Her var det raskere respons og han lovet å komme tilbake med et svar i løpet av dagen. Dagen gikk, og mens jeg satt foran tv og fikk med meg de siste nyhetene så tikket det inn en ny melding. Dessverre hadde alt regnet ført til at det var blitt så mye vann og sterk strøm i elvene at utstyret som de fisket med nok var litt for spinkelt. Den lånte fiskestanga var nok brukket den også. Så kom det noen ord om hvor hyggelig det hadde vert å møte meg før det til slutt ble informert om at ny tilsvarende stang var innkjøpt og allerede sendt til Norge. Så nå er det bare å vente på pakke med ny fiskestang og fortsette planleggingen av ny tur.

Frukt tåler lett noen dager i sekken. Bare pakk frukten i en matboks eller lignende så den ikke blir most utover all annen bagasje.

Vi har et uttrykk som sier: Hva ville du på gjerde, du visste det var piggtråd? Men vi vet jo at det som er uforsvarlig oppførsel av noen godt kan være forsvarlig for andre. Hvem skal avgjørde dette?

Finnes ikke denne skien også i en sivil utgave? Jeg mener å huske at jeg har lest dette et sted.

Til trådstarter vil jeg bare si at hvis han lurer på å melde seg inn i et Hjelpekorps så er ikke det noe å lure på. Det er bare en liten hake og det er at hvis du, i likhet med meg, får Røde kors hjelpekorps i blodet, så blir du aldri kvitt det. Du lærer ikee bare å sette plaster på skrubbsår, men den ativiteten de driver med blir lett en livsstil Vokser du opp i et bedehusmiljø så vil det som regel prege deg hele livet på et eller annet vis, og sånn er det også med Røde kors. Ingen hjelpekorps er helt like, og jeg kan bare uttale meg om det hjelpekorpset jeg ble medlem av da jeg var 17 år og hva jeg har fått ut av det. Jeg er fremdeles medlem, men ikke aktiv, og jeg er snart 60 år. Men hva har jeg så fått av ballast i løpet av de ca. 25 årene da jeg var aktiv medlem? Først lære du førstehjelp med en del tillegskurs for å kunne utføre noe mer enn ren førstehjelp i situasjoner der folk er alvorlig skadet. Så har jeg lært å kjøre ambulanse og snøscooter, bruke forskjellige typer sambandsutstyr, massevis av kunskaper for å kunne leve, overleve og å hjelpe andre ute i naturen både sommer og vinter pluss en unik opplæring innen snøskred og skredredning. Du kan få lederopplæring og instruktøropplæring og du vil i løpet av den tiden du er aktiv tilegne deg en livsstil og holdninger som gjør deg i stand til å se en del ting fra flere sider. I Røde kors er et menneske et menneske uansett hvem det er, hvordan det ser ut, hva det gjør eller hvor det kommer fra. Du vil sannsynligvis også oppleve et vennskap som ikke er en selvfølge i em del andre lag og foreninger som tilbyr aktiviteter for barn og ungdom, og du skaffer deg venner for livet. Er du friluftsinteressert og kommer inn i et hjelpekorps som har tjeneste i fjellet så er det nesten ikke grenser for hvilke aktiviteter du kan få drive med. Men det finnes tilsvarende grupper både hos Norsk Folkehjelp og Rovernes beredskapsgruppe i speideren. Noen steder er disse gruppene like aktive som Røde Kors Hjelpekorps. En annen ting som ble nevnt i denne tråden er om de som tilkaller hjelp uten å være i reell nød eller de som oppfører seg uansvarlig skal måtte betale for "unødvendige" redningsoppdrag. Dette spørsmålet ville ikke en gang bli stilt i et hjelpekorps. Og siden vi nå står foran et valg så kan jeg nevne at jeg personlig ikke kan forestille meg at du finner mange som stemmer FRP i et hjelpekorps. Til slutt en liten selvopplevd episode i disse dager når hele Europas øyne er rettet mot flyktninger som prøver å finne veien til et bedre liv. Det trenger ikke være verdensproblemer før et problem eller en ulykke kan virke uoverkommelig for den eller de det rammer. En påske ble hjelpekorpset som jeg var medlem i alarmert og beskjeden var "liten unge gjennom isen". Vi rykket ut og kom til et lite tjern like ved noen hytter. Isen var snødekt med en liten åpen råk et stykke ute fra land. I snøen var det spor etter små barneføtter og noen unger kunne fortelle at kammeraten deres hadde forsvunnet ned i hullet. Noen hadde klart å skyve en båt mesten ut til råka, og jeg og to andre personer kom oss opp i den båten. Jeg festet et tau rundt livet og var klar til å "bade". Det var nå nesten en time siden ungen ble meldt savnet og i slike situasjoner så kan det stå om minutter og sekunder. Noe andre mannskaper tok et raskt søk langs bredden av vannet, menst for ikke å stå uvirksomme å se på oss som var i båten. Rett før jeg hoppet i vannet hørte vi en stemme som ropte: "SE HVA JEG FANT!" Og der stod en av våre mannskaper med en liten unge som han hadde funnet sovende i en grop i snøen. Jeg mistet min far da jeg var 12 år og trodde lenge at det ikke fantes noe som var verre en det. Nå har jeg barn selv og vet at det nok ikke finnes noe som er verre enn å miste et barn, selv om jeg heldig vis har sluppet å oppleve dette, og da kan jeg godt forstå hvordan de foreldrene hadde det som trodde at det mest verdifulle de hadde lå nede i det mørke kalde vannet. Hvordan de opplevede å få barnet sitt tilbake må vel kanskje oppleves for å kunne forstås, men vi som var medlemmer i hjelpekorpset den dagen hadde også en veldig god opplevelse. Jeg har vert med å redde mennesker som garantert ikke hadde levd i dag hvis ikke hjelpekorpset hadde eksistert og jeg har gått i timer og dager i fjellet på leting etter mennesker som var forsvunnet. noen ganger med positivt utfall og andre ganger uten resultat. Men det har aldri vert stilt spørsmål om verdien av innsatsen eller om noen skulle gjøres økonomisk ansvarlige etterpå. Hvorfor vet jeg ikke, men det kommer vel av at jeg er så preget av holdningene til Røde Kors etter alle disse årene. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Hvis du ikke allerede har lest denne testen så kan du ta en titt og se om valget blir lettere. Jeg bestemte meg ut fra denne siden da jeg kjøpte mine Nansen ski. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet Og her er også en side du kan se på. http://www.skandinaviskhoyfjellsutstyr.no/artikkel/les/179/16_Verdensrekord+p%C3%A5+fjellski/

Hvis du skal vestover fra Setesdalen så kan veien mellom Brokke og Suleskard være et greit utgangspunkt. Den bringer deg inn i terrenget, og så slipper du å gå opp fra Setesdalen gjennom bjørkeskogen.

Jeg har en transportsekk/bag som også kan brukes som regntrekk. http://www.mountainexperience.it/presta/en/travelling-backpacks/660-ferrino-luggage-two-way.html Kanskje ikke noe for de som teller gram, for den veier ca. 400 gr men den rommer ca. 130 liter. De som stuer bagasje på flyplassene er ikke så veldig glade i ryggsekker med en masse reimer som henger ut i alle retninger og som kan henge seg fast i annen bagasje. Fjellreven har også noen typer. http://www.fjallraven.no/flight-bag-50-65-l

Dette er vel ikke så lett å håndheve på ubetjente og selvbetjente hytter? En påske for noen år siden var det noen som mistet en irsk setter på en skitur i Sirdalsheiene. Hunden ble funnet neste dag og da hadde båndet festet seg i et vierkratt og hunden var frosset ihjel i løpet av natten. Noen år senere var jeg vakt på Røde Kors hytte på Sinnes en påske. En kveld kom noen og ville levere inn en Gordon setter som de hadde tatt med hjem fordi den løp rundt på egenhånd inne på fjellet. Naturligvis ble det stilt spørsmål ved om dette var en oppgave for Røde Kors, men med kunnskap om en ihjelfrosset hund noen år tidligere skar jeg igjennom og tok hunden inn. Hunden fikk vann og litt mat og lensmannen ble varslet. Et par timer senere så kom eieren. Vi visste at det var eieren lenge før han ringte på døren. Hunden kjente igjen lyden på bilen og stod klar da eieren kom inn. Da var det ikke bare halen som logret, men hele hunden logret så den nesten ikke kunne stå på beina. Det er ikke alle hunder som er som Lars Monsens hunder og kan sove ute i all slags vær. Mange hunder er vandt til en helt annen luksus der de bor og mange tåler nesten ikke en regnbyge en gang.. https://hundeskolensyd.wordpress.com/2014/01/07/hunder-og-kulde-del-1/

Hvis du tar deg bryet med å ta kjedet av sykkelen for å rengjøre både kjede og tannhjul så er det mange, også de som sykler konkurranser, som bruker diesel. Diesel og en oppvaskbørste fjerner gammelt fett og smuss og når det er gjort så ligger det igjen en tynn dieselfilm som virker smørende på kjedet. Det finnes flere typer avfetting som kan brukes på sykkelen. F. eks. hos Biltema finner du en hel rekke vake og avfettingsprodukter som gjør en god jobb på sykkelen. Noen av disse stoffene inneholder syre og kan skade lakken hvis de får tid til å virke en stund. Dette kan du lese mer om på boksen. Bruk gjerne voksshampo når du vasker sykkelen, eller gå over den med vanlig bonevoks for bil etter vask. Da holder lakken seg fin lenger og det er mye lettere å spyle eller vaske bort skitt og støv. Jeg har to sykler hvor en brukes om sommeren og en om vinteren når salt og asfaltstøv blandet med vann legger seg på både kjede, tannhjul og andre deler som befinner seg under knehøyde. Sommerstid bruker jeg dette smøremiddelet: https://www.gsport.no/produkt/357549/weldtite-teflonspray-tf2-400ml Det holder ikke så lenge som olje, men samler mye mindre støv og skitt. Om vinteren bruker jeg en vanlig tynn kjedeolje som jeg kjøper på sykkelbutikken. Olje holder lenger enn spray, men den samler også mer skitt som gjør at den blir tykk og svart etter en liten stund. Om vinteren spyler jeg sykkelen med vanlig kaldt vann etter hver tur. Da unngår jeg at salt og asfaltstøv tørker og virker som fint slipemiddel på både kjede, tannhjul og bremser.

På siste turen jeg hadde til Stakken og Nilsebu så registrerte jeg at det var hunderom i sikringsbua på en av hyttene. Jeg husker ikke hvilken hytte. Kan det ha vert Stakken? Der er det bygget ny sikringsbu etter et den gamle brant ned. Men jeg har alltid sagt at hvis jeg skulle ha en hund så måtte den være så stor at den minimum kunne bære sin egen mat på fjellet og da kunne den sikkert også klare et lite telt som den kunne bo i på utsiden av hyttene, F.eks. en Backpacker 1? http://www.xxl.no/villmark/telt-og-lavvo/camping-telt/campx-backpacker-1/p/1049759_1_style Det er vel ikke nødvendig at eieren sover sammen med hunden?

Kanskje lurt å ta en tur for å sjekke om Urdalslega er brukenes, Sist jeg var der så hadde noen satt lemmer foran åpningen sånn at ikkesauene skulle komme inn. Men jeg trodde det var plass til flere inne i Mohedlaren. Det er et år eller to siden jeg var der sist, men selvfølgelig kan det være at jeg husker feil. På kart 1312 I Øvte Sirdal finner du "Urdalega" på kartref. 665367 Det er noen svære steiner som ligger slik at du kan komme under dem. Her er det lød opp noen enkle steinvegger og laget til noen enkle soveplasser. De var i svært dårlig stand for en del år siden, men jeg var innom i fjor sommer og da var det noen som hadde begynt å reparere litt på veggene. Du får ikke så mange treff hvis du gugler Urdalega, men det er noen få. http://faktaark.statkart.no/SSRFakta/faktaarkfraobjektid?enhet=17097 http://www.yr.no/sted/Norge/Vest-Agder/Sirdal/Urdalega/

De fleste kan stå oppreist midt i hulen og jeg vil tro at det er plass til 6 - 8 personer Her er et bedre bilde av åpningen som jeg tok sist høst. Jeg er litt usikker på hvilket vann det er. På kartet på Gule sider så står det mohedlartjørn på det vannet du går rundt for å komme til åpningen når du kommer fra Sandvatn. Og hvis det er riktig så er det vel litle sandvatn som viser i bakgrunnen, men det er en liten pytt litt lenger sør og hvis det er denne som er den riktige Mohedlartjørn så står det ikke noe navn på det du ser i bakgrunnen. Jeg får sjekke med turkartet når jeg kommer hjem.

For en del år siden var jeg med som leder i en speidergruppe og for å gjøre hjemtransporten etter en tur så enkel som mulig så ba vi foreldrene til ungene komme og besøke oss den siste dagen. Da hadde vi fisket en del på kveld og natt i forkant og når foreldrene var på plass så lagte vi mat av fisken på flere forskjellige måter. Dette var veldig vellykket, men nå er det stor mulighet for at vi kommer til å oppholde oss over tregrensa og jeg gidder ikke bære ved i tillegg til all annen bagasje. Deltakerne kan jo bære en kubbe hver, men jeg vet foreløpig ikke hvor mange vi blir og kan da ende opp med alt for lite ved. Men jeg har tenkt på overnatting under åpen himmel eller i noen gamle "drifteleger" / hellere som ble brukt av sauegjeterne for over hundre år siden. Urdalslega. Mohelleren. (Hullet over det grønne gresset er inngangen til en stor naturlig hule.)

Tilbake på jobb etter en tid som arbeidsledig. Når man er arbeidsledig og ikke har så mange forpliktelser så er veien til fjells ganske kort. Min tidligere arbeidsgiver ringte selvfølgelig når jeg var opptatt med å fiske ørret et sted i fjellheimen og min kone måtte da bare fortelle at når ingen hadde bruk for mine tjenester så ble vernesko og jelm bytet ut med fjellsko og caps, og blyant og calkulator ble byttet ut med kart og kompass. Men nå er jeg tilbake, trykt plassert foran pc sjermene igjen hvor kalkulator, dokumenter og tegninger har tatt plassen til kartet og kompasset. Min «gamle» sjef er en ivrig bruker av naturen både sommer og vinter, men alltid iført treningsklær. Mine fortellinger og bilder fra siste tur fasinerte ham og før dagen var omme trakk man meg bort fra oljeplattformer og kraner med spørsmål om det var mulig å få til en tur uten treningsklær, pulsmåler og stoppeklokke. Hadde denne mannen vert som gjennomsnittet av norske menn så hadde han vert pensjonert for lenge siden, men han er «still going strong» og nå vile han at jeg skulle ta ham, med barn og barnebarn ut på tur for å oppleve naturen i sakte tempo. Bort fra sivilisasjonen og gjerne med både fiskestang og telt, eller om mulig å sove ute uten telt. Derfor er jeg nå på jakt etter tips til aktiviteter som både barn og voksne kan drive sammen samtidig som man opplever å være overlatt til seg selv ute i naturen. Jeg har allerede en del ting på lista, men det skader ikke med litt større valgfrihet. Jeg beregner å dra utenfor dekningsområdet til både 4G og DAB.

Hvis du syr i skoene så får du mange små huller hvor vann kan komme inn. Jeg husker at det fantes en lim som het Aqaseal til å lime neopren med. Det ble akurat som en sveis. Kanskje det finnes noe tilsvarende til lær.

Det blir vel akkurat som når det norske oljefondet selger seg ut av firma som driver med ting vi ikke liker. (Hvis jeg ikke husker feil så er det akkurat som når Pontius Pilatus vasket sine hender for å vise at han ikke var enig i det som skjedde, men han gjorde ingen ting for å stoppe det.) Er man på innsiden så har man stemmerett og kan påvirke til bedre drift, men hvis man ikke lenger er med så åpner det for at andre som er for en uetisk drift kan være med å gjøre situasjonen verre. Jeg meldte meg en gang inn i et politisk parti. Ikke fordi jeg var interessert i å drive med politikk, men som medlem har jeg muligheten til å melde meg ut i protest hvis de gjør ting jeg ikke liker, men foreløpig har jeg bare oppnådd å stille spørsmål som partiets ledelse hadde problemer med å gi et fornuftig svar på.

Koselig lesning. Bare nyt disse turene mens poden er liten. Før du vet ordet av det så har han vokst fra både deg og fisketurene dine. Jeg snakker av erfaring. Men hvis du får sådd et frø når barna er små så er det store muligheter for at de kommer tilbake når ikke pc og damer har topp prioritet lenger.

Jeg kan være enig i at det mange steder tilrettelegges litt for mye for at gud og hvermann skal kunne komme seg til fjells. For en del år siden stod en tidligere formann i STF frem på tv og gjorde narr av folk som gikk i fjellet med stor sekk. "Du finner jo alt du trenger på hyttene". Jeg har over 20 år med aktiv tjeneste i Røde Kors Hjelpekorps og er en av dem som løp fra både jobb og familie for å lete etter de som ikke kom frem til hytta som planlagt. I tidligere tider ble f.eks. medlemmene i STF kaldt for "Nikkrsadelen" og hvis du leser besøksprotokoller fra de første hyttene så stod det alltid tittel eller yrke etter navnet. Det henger en sånn side i glass og ramme på Nilsebu, og her er det ikke mange vanlige arbeidere som har skrevet seg inn. Dette har nok forandret seg en del siden den gang. Men jeg kan ikke være enig i at turistforeningen er drevet av et profittjag. Ref. @The Lone Wolf Det vil jeg påstå at jeg vet mer om etter mer enn ti år som turleder enn The Lone Wolf som sikkert ikke en gang er medlem. Foreningen trenger penger til drift og vedlikehold + en del nyinvesteringer, men både turer og andre priser beregnes slik at det så vidt de går i pluss. En del turer jeg har vert med å guide har gått ut i null, dvs. uten fortjeneste og hvis dette har vert en populær tur så er det ingen som blir sure av den grunn. Når det gjelder naturvern så har STF stått på barrikadene mer enn en gang. F.eks. så var det en gang et sandtak som ville utvide og ødelegge et populært turområde med tilhørende tjern med salamandere og andre spennende ting. Dette området er blitt bevart og her var STF en ivrig forkjemper for verning. De har også involvert seg som motstander av både kraftlinjer og vindmøller, og det er ikke tvil om at en stor organisasjon veier mer en om motstanden bare hadde bestått av noen enkeltpersoner. Jeg er enig i at naturen er til for alle, men det er ikke alle som er til for naturen. Det er ikke en menneskerett å komme seg ut i naturen og derfor trenger heller ikke tilretteleggingen ha dette som mål.

Jeg kjenner også litt til Stavanger Turistforening etter over 10 år som turleder i fjellturkommiteen. Her har det f.eks. vert et ønske fra oss frivillige at fordeler og goder for denne frivillige innsatsen justeres til det samme som gjelder i DNT. Dette har STF ikke funnet grunn til å gjøre og det viser i hvert fall et punkt hvor ikke DNT dikterer lokalforeningene. STF har bygget hytter fra Setesdalsheiene til Haukeliseter og den 23. august er det åpning av ny hytte på Kvitlen. Hytta er reist blant annet med en gave på 2,5 millioner fra olje- og gasselskapet Total E&P Norge AS. STF er en ikke resultatorientert stiftelse som har som formål at et eventuelt overskudd på driften skal brukes på ting som kommer medlemmene til gode. Det er ingen eiere eller aksjonærer som skummer fløten eller har sugerør ned i pengekassen. F.eks. så driver de i disse dager og bygger en del nye broer rundt om i sitt vidstrakte nett av merkede løyper. Om dette er nødvendig kan sikkert diskuteres, men når jeg ser på en del turgåerne jeg har møt i løpet av de årene jeg har vert med så er det ikke tvil om at dette er et nødvendig arbeid. Det er stadig flere og flere som kravler seg til fjells og ferdighetene og utrustningen kan ofte være så dårlig at hvis ikke stier og hytter tilrettelegges så kan vi bare vente på neste ulykke og en påfølgende debatt om ansvar. Det koster å bygge langt til fjells og heldig vis har STF en del sponsorer som ser nytten av det arbeidet som foreningen driver. Vi andre supermenn som går langt, og lenger enn langt og sover ute under åpen himmel både sommer og vinterstid, trenger ikke følge stiene eller benytte hyttene til turistforeningen og da vil sannsynligvis en og annen stein med litt rødmaling på være det eneste vi ser av deres aktivitet. Bilde fra Nilsebu fredag 14 august hvor det for tiden bygges tre stålbruer som skal tåle å stå ute hele året. En konstruksjon som bovedsaklig består av meter på meter med HE280A bjelker. Det er ikke så lett å ta disse materialene i sekken.

Min bror fikk en gang en multifuel brenner i presang og han opplevde samme problem allerede første gang den ble testet. Etter en grundig undersøkelse og diverse tester konkluderte vi med at det nok var noe i veien med filteret. Den virket bra når filteret ble fjernet. Hva som var galt med filteret fikk vi aldri vite for da han gikk tilbake til butikken for å få et nytt filter så tok de tilbake hele brenneren og ga ham en ny. Den virket helt etter boka.

Jeg har en Bergans microlight jakke som er veldig bra f.eks. når det blåser, enten jeg beveger meg med sekk og svetter eller sitter stille og spiser matpakken. Jeg bruker kun ull under. f.eks. en Aklima. Men microlight jakken tåler ikke regn. Litt duskregn eller tåke går greit, men hvis det kommer en regnskur så går vannet rett gjennom. Bergans Microlight. "Goretex eller andre vanntette membraner skal brukes fom 0 grader og oppover når man er passiv i nedbør". Litt trist å kjøpe en jakke til flere tusen kroner hvis den bare kan brukes når man er passiv i nedbør. Altså sitter stille eller beveger seg minimalt. Min Arc'Teryx Theta SV jakke fungerte bra da jeg gikk hjem fra tur på lørdag. Da regnet det og blåste i perioder ganske mye og jeg gikk med tung sekk. Jeg åpnet luftingen under armene siden seletøyet på sekken klemmer jakken inn mot undertøyet og hindrer sirkulasjon og fordampning fra store deler av overkroppen. Jeg har tidligere brukt denne jakken på turer med liten sekk, men med mye svette og da ble det så mye kondens at jeg sendte et spørsmål om dette til Arc'Teryx. De svarte at for å unngå kondens så måtte jeg bruke luftemulighetene maksimalt. "Pustende softshell dress skal brukes fra mange minusgrader til plussgrader både i regnvær under aktivitet, slik at svette og varme kommer seg ut. Vannet fra nedbør preller av ytterstoffet og resten som kommer inn fordamper nesten med engang". Dette har jeg diskutert mange ganger før og ut fra både egne og endres erfaringer så fungerer dette bare i teorien eller i et laboratorium. All fuktighet som kommer innenfra i form av damp og treffer softshell eller et annet membranstoff vil kondensere dersom denne membranen er kaldere enn dampen. Både i minusgrader og regnvær vil membranen være kald og da er det fysisk umulig å ikke få kondens på innsiden av membranen og spesielt hvis du bærer sekk og blir svett og varm. På handletur i "gågata" vil du oppleve at den fungerer som i teorien, men det er vanligvis ikke der du trenger en sånn jakke. Jeg bruker min Arc'Teryx Theta SV jakke i stedet for regnjakke. Den fungerer bra i regnvær hvis man bruker de ventilasjonsmulighetene som finnes. ​Før, da alle gikk med bomullanorakk kunne du ofte se at det dannet seg rim på utsiden hvis det var kaldt vær. Dette var fuktighet / damp fra innsiden som kondenserte på den kalde overflaten. Bomull slipper lett fuktigheten gjennom og den kondenserer derfor på utsiden. Membranstoffer slipper mye mindre fuktighet gjennom og damptrykket blir da størst på innsiden hvor kondensen dannes. Et gammelt prinsipp når det gjelder å unngå at svette gjør undertøyet vått er å skape "skorsteinseffekt". Dvs. at du åpner opp rundt livet og rundt halsen slik at varm luft stiger opp og forsvinner ut. Dette er ikke lett med dagens bukser som stort sett sitter stramt rundt livet. Det er også vanskelig å få til når du bærer en moderne ryggsekk. De gamle "rypesekkene" hadde verken hoftebelte eler bryststropp og datidens bukser var også ganske romslige og ofte med seler i stedet for belte. Det er litt forskjell på f.eks. skibekledning før og nå. Jeg mener fremdeles, etter å ha brukt både Goretex, Dermizax og Microlight i noen år, at teorien om at vann holdes ute og damp fra kroppen passerer gjennom membranen er et høyst tvilsomt salgsargument, men hver enkelt får selv finne ut hva de trives med og da betyr det lite hva jeg mener eller ikke mener.

Selv om det er fint å ligge i telt når været er som det var store deler av turen så er det godt å komme inn på ei hytte etter en del timer med sekk og motbakker. (Det er forresten litt rart at det bare er motbakker i disse heiene.) P.s. Hvis det er noen andre som har tenkt på å sykle enten opp eller ned veien mellom Lysebotn og Nilsebudammen, så husk lys på sykkelen. Helst en av disse nye 1000 lumen lyktene. Tunnelen er uten lys og min lille hodelykt fra Biltema ga akurat nok lys til at jeg klarte å sikte mellom refleksplatene langs tunnelveggen.

Så ble det tur til Lusaheia og Vormedalsheia landskapsvernområde. Nærmere bestemt Lysebotn - Nilsebudammen - Stakken - Nilsebu- Storådalen Et fantastisk vær, nesten ingen turister i fjellet og om ikke fiskelykken var helt som forventet så ble det i hvert fall nok til både middag og frokost neste dag. Turen hjem var vel den delen av turen som ble tyngst siden det regnet og blåste noe helt forjæ . . . . . . .. Startet optimistisk med sykkel fra Lysebotn, men måtte raskt innse at mitt forsømte legeme ikke på langt nær var i stand til å utføre denne bragden. Veien er godt og vel 20 km med en stigning på over 700 m. Første forsøk med fiskestanga hvor Storhillervatnet renner over i Nilsebuvatnet resulterte bare i at jeg mistet to sluker. Et senere forsøk på å berge middagen i Storhillervatnet ga bedre uttelling. Og litt senere i bekken / elva mellom Stakkavatnet og Storhillervatnet så ble det en fisk til. Neste dag og et nytt forsøk med fiskestanga i et lite vann inne ved Storhiller. Resultat, fem fine ørret, men dessverre under minstemålet. Minstemålet for ørret er stekepanna mi. Uten hode og hale må fisken være lik eller større enn diameteren på panna. Kannekleiv, Besseggen i miniatyr. Ryktet vil ha det til at dette er et sted hvor man i gamle dager talte sauer, på grunn av at det kun er mulig for en sau om gangen å passere. Det ble en tur opp gjennom Storådalen også, men der var det faktisk ikke antydning til fisk. Litt overraskende siden dette området har ord på seg for å være bra. Det ble noen fine dager i fjellet og selv om fisken var litt slank, noe som vel kan skyldes den sene våren, så lengter jeg faktisk tilbake allerede.

Jeg har ingen erfaring med de jakkene du nevner, men jeg har en Arc'Teryx Theta SV jakke. Denne jakken fungerer bra når det er vind og regn. Kom hjem i går etter en tur der siste dagen bestod av tåke, regn og vind. Innimellom kom det noen vindkuler som nesten blåste meg over ende. Jeg gikk i ca. 3.5 time for så å avslutte med ca 20 km. på sykkel. Jakken tåler også godt busker og kratt og da jeg tok den på meg på denne turen oppdaget jeg at den ikke hadde vert vasket siden sist den var i bruk. Den var full av grønske etter å ha vert brukt når jeg var ute og sjekket noen av fuglekassene mine. Da ble det en del klatring i trær og det eneste som viste på jakken var grønske. Denne jakken funker dårlig hvis det er varmt og fint vær. Da får du ganske raskt nok kondens til at du kan koke deg kaffe når du raster. Jeg vil tro at denne jakken vil være ganske lik de andre jakkene fra Arc'Teryx som du nevner. Sikkert samme stoffet men med litt endret design.