REs

Printere i dag er vist forbruksvare. Jeg har slitt ut to stykker i løpet av det siste året. (Kanskje jeg printer for lite?) To Canon printere. De slutter bare å skrive. Alt virker normalt, fulle fargepatroner og ingen feimeldinger, men det kommer ikke sverte på papiret. Men en printer koster jo nesten ikke mer enn en flaske godt brennevin, så det er vel bare sånn det skal være.

Jeg var en tur på fjellet ca. midt i august og da så jeg multer i alle stadier, både blomst, kart og modne bær så muligheten for multer er nok til stede enda bare du kommer høyt nok.

Jeg opplevde noe lignende en påske for mange år siden. En ung jente, sist sett på vei fra slalåmbakken etter at trekket hadde stengt. En bekymret far kontaktet Røde Kors Hjelpekorps som igjen kontaktet lensmannen. Svaret fra lensmannen var: Start søk så kommer jeg så raskt jeg kan. En god jeng med vinterkledde letemanskaper startet søk i området + at noen begynte å banke på hyttedører. Etter en stund kom det inn melding på radioen. "Mulig funn, men vedkommende er ikke sikkert identifisert. Kommer tilbake med sikker identifikasjon når hun har kommet seg ut av køya og fått på seg noen klær. Ikke kunne den personen vite at faren stod i døra inne på stasjonen og hørte hele meldingen. En stund senere dukket jenta opp sammen med noen av letemanskapene. Faren, som foruten å være kjent for å være en sindig og behersket mann, var også ordfører i en av våre byer akurat da, og det gjorde nok ikke situasjonen enklere for ham. Han løftet jenta opp og nermest kastet henne inn i bilen sin før han takket for hjelpen og dro tilbake til hytta si. Hven hadde ikke likt å være flue på veggen i den hytta? Senere det samme året mottok Røde Kors Hjelpekorps en konvolutt med takk for innsatsen og en sjekk med et pent femsifret tall. "Et lite tilskudd til ny snøskuter".

Fin helg i Stavangerområdet, men den ble desverre ikke brukt i sin fulle lengde. Men på søndagen ble det et par timer på sykkel i landlige omgivelser på Nordjæren, og med noen timer i kano så var også denne dagen omme. Godt å få "lofta vedet" på en så fin dag. Jeg registrerer at det har dukket opp mye skarv i vannet hvor jeg pleier å padle kano. Nermere undersøkelser viser at det må være Mellomskarv som vandrer nordåver og slått seg ned i vann og vassdrag. Er dette et fenomen som er registrert andre steder i landet? http://www.nrk.no/rogaland/sjofulgl-spiser-opp-laksesmolt-i-elver-1.12273767

Det kan være mange årsaker til at folk "stikker av". Personlig kjenner jeg til flere tilfeller hvor en voksen familiefar plutselig ble borte. i disse tilfellene var det økonomiske og familiære problemer. Når gjeld og økonomiske forpliktelser ikke lenger står i forhold til inntekten, eller når det plutselig "ramler litt for mange spøkelser ut av skapet" og fortiden innhenter deg, så er det faktisk noen som er for stolte til å be om hjelp, og så kan det være at de velger å forsvinne. Noen bare for en stund mens andre rett og slett "kaster inn hånkledet" og forsvinner for godt. Det er ofte dette folk er redde for når slike ting skjer. I tre tilfeller ble resultatet fatalt, og i et tilfellet var nok dette planen, men om det var motet som sviktet eller gode venners hjelp som berget situasjonen vet jeg ikke, men far ble funnet og kom hjem i god behold. Diverse hus og biler ble solgt og familien ble nødt til å starte på ny. I dag er situasjonen en helt annen og det er vel alle glade for.

Mine forelder sydde sitt eget telt til en sykkeltur i Danmark i 1953. Hvitt spisstelt med en stang som stod fremme i åpningen. Størrelsen var tilpasset to voksne og et barn og hadde grønn bunnduk. Åpningen ble lukket med små metallkroker . Jeg har dette teltet enda, men det bør være bra vær hvis det skal settes opp. Jeg hadde det med på en biltur til Tyskland og Frankrike for mange år siden og da fikk jeg en natt med regn. Det var nok. Regndråpene gikk rett gjennom den gamle bomullsduken og nesten alt som var i teltet ble vått. Jeg rømte inn i bilen, en Mercedes stasjonsvogn, og fortsatte natten der. Jeg synes at det ser spennende ut å sy sitt eget telt. Det er ikke alltid at det kun handler om penger og kvalitet, men det kan også være en stor tilfredsstillelse å oppleve at man er i stand til å få til ting som i utgangspunktet virker veldig vanskelig. Det er f.eks. mange som legger ned mange timer i en hjemmesnekret båt selv om de kunne kjøpt den ferdig.

Hvor nøyaktige er disse høydemålerne. Er de så følsomme at høytrykk og lavtrykk virker inn?

Det slipper han nok å tenke på. Jeg antar at det må en rettskraftig dom for uaktsomhet til før det blir snakk om å dekke noe som helst. Jeg har hørt at folk har fått bot for å gjøre uaktsomme og ofte ulovlige ting, men krav om å dekke redningsaksjoner kan jeg ikke huske at jeg har hørt om.

Selvfølgelig skulle det være Ekte friluftsliv eller . . . .? Men det er ikke alltid ting blir helt som man hadde tenkt. Men noen tar tydeligvis friluftslivet mer på alvor enn andre. . . . . . . . .. http://gbnett.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7629

Ja da bør du passe på, det kan være meg.

Hvis det er klokke du skal ha, en sånn som viser tiden, så er Sertina DS en klokke med god kvalitet og overkommelig pris. Ellers så er vel Tag Heuer et enkelt valg hvis du vil legge litt flere lapper på disken. Men jeg synes at det lukter litt plast og high tech av denne tråden så da er det kanskje et sånn leketøy som kan alt unntatt å koke egg du er på jakt etter. Noen av disse kan visst vise riktig tid også. På fjellturer gir jeg blanke blaffen i puls og treningeffekt. Jeg går det hjertet, lunger, bein og rygg klarer og de sier som regel fra når det er nok. Kart og kompass viser vei og været avgjør om jeg går, ligger i telt eller spanderer på meg litt luksus på en T-hytte. "Never trust a guy with shiny gear".

Nå er det en stund siden jeg var på Hilleknuten, og det var med ski. Jeg mener å huske at det er merket en scooterløype fra Jugledalen. Hvis du går inn Jugledalen og svinger nordover så mener jeg at scooterløypa er merket med permanente høye solide pinner eller jernrør som er festet ned i bakken. Men det er som sagt lenge siden jeg var der, og nå ser det ut som at denne scooterløypa er lagt om. http://www.lommekjent.no/ruter/1774683

Hvis du er så fin i smakssansen at du merker forskjell på hjemmekvernet bålkokt kaffe etter et par dager så kan du bare kjøpe deg en vakuumpakker. Så kan du lage deg porsjonspakker med kaffe slik at du slipper å oppleve at den siste koppen smaker gammel kaffe i stedet for nykvernet. http://vakumpakker.com/category/obh-nordica-vakumpakker/ Selv bruker jeg bare vanlig pulverkaffe og synes den funker helt greit på tur. Vann fra naturen smaker vanligvis anderledes enn vannet i springen hjemme og dette setter jo også litt preg på kaffen hvis du er en riktig fineschmecker.

Jeg kom over denne teksten: http://www.xn--bst-i-test-q5a.se/Ryggsack

Jeg var en tur på Taumevann med mine to sønner for et par år siden, og da mente min yngste sønn, som da var ca. 12 år, at både han og meg selv var blitt syke av å "gå på tryne i sorpå" på vei hjem. Han ble dårlig og kastet opp i Oltedal,mens jeg fikk samme omgangen ca. tre timer senere. At vi begge så ut som om vi hadde badet i jørme er nok riktig, men årsaken til at stort sett alt vi hadde spist den dagen kom i retur har nok en helt annen årsak. Noen hadde vert så "omtenksomme" at de hadde satt et vaskefat med vann og et såpestykke like ved vasken på kjøkkenet og dette ble selvfølgelig brukt av de som av en eller annen grunn følte behov for å vaske hendene. Både min sønn og jeg gjorde det samme etter et dobesøk med ca. tre timers mellomrom. Selvfølgelig var dette en sjikkelig bakteriebombe. Nå har jeg, klok av skade, alltid en liten flaske håndsprit med på tur, og den brukes flittig spesielt ved hyttebesøk.

Ja, taumevann er et greit vann å fiske i. Her er det både båt og garn og hytta er veldig populær blandt barnefamilier. En kammerat fra ungdomstida har ligget tilsyn her nesten hver eneste sommer i mannge år mens han hadde små barn. Jeg arrangeste fisketurer / fiskekurs for Turistforeningen på Taumevann noen ganger. Det var ganske populært til å begynne med, men interressen avtok noe etter hvert og da ble det vanskelig å få regnestykket til å gå opp. Fisken her er ikke så veldig stor, men jeg vet at det er tatt stor fisk her. For noen år siden så hang det "en oppspist fik", altså et fiskesjelett på veggen på Oselega og den hadde nok vert en del over kiloet. Jeg har også opplevd at bommen har vert åpen, men jeg turde aldri kjøre inn for det var ikke sikkert at den var åpen når jeg skulle hjem igjen.

Gikk du hele Flatstøldalen? Jeg pleier å ta med en sykkel og sykle fra bommen og opp til der stien begynner. Litt kjedelig å traske i vei på asfalt når man skal på fjelltur. Nå som det er så mye vann i elver og magasiner så kan det kanskje tenkes at det er godt fiske inne ved Dyngjane. Jeg var der for noen år siden og den ene gangen da det var mye vann fikk jeg mye fin fisk like under fosen, men en annen gang da vannstanden hadde sunket betraktelig så var det ikke et eneste napp. Kanskje jeg skulle ta meg en tur.

Jeg har en Arcteryx Bora 80 L som jeg er eldig fornøyd med. Min erfaring er at noen av disse sekkene med de mest modærne bæresystemene veier litt ekstra, men hvis du ikke er så nøye på vekta så er både Arcteryx og Osprey gode sekker, men de koster også en del penger. Det finnes også andre sekker med tilsvarende bæresystem, men disse kjenner jeg lite til.

Hva med denne? http://cdon.no/b%C3%B8ker/hjeltnes,_arne/barn_ingen_hindring-849786?gclid=CMC7trDu9ccCFcPPcgodY3QMsA https://bokeksperten.no/9788248902270?gclid=CNX8-pvu9ccCFeHacgod1WIInQ Jeg har første utgaven. De er litt forskjellige på utsiden, men sikkert like på innsiden.

Hvis du kjøper pels fra en norsk produsent så kan du være ganske trygg på at det er brukbare saker produsert på en akseptabel måte, men det finnes en del kinesisk "Ulvepels" som i virkeligheten er hund. Både sjeferhund, polarhunder og andre dyr brukes til pelsproduksjon i Kina. Sjekk opp hvordand de driver denne produksjonen så forstår du hvorfor du bør styre unna disse produktene. http://www.vg.no/nyheter/utenriks/kina/flaar-pelsdyr-levende/a/276118/ Et ofte stilt spørsmål er om du ser forskjell på syntetisk og ekte pels. Kanskje ikke så lett alltid, men under forhold hvor pelskanten rundt hetta på annorakken virkelig får vise hva den duger til så vil du helt sikkert merke forskjell.

Du bør sjekke diameteren og lengden på det gjengede partiet på dysa. Og hvis du har et gjengemål så må du finne ut hvilke type gjenger. Så må du kontakte noen som selger deler til primus og høre om de har deler som passer. http://www.primusshop.no/reservedeler#/page/1

Jeg har en annen hundehistorie også. En venn av meg overtok en ung sort labrador fra noen som sa at de ikke kunne ha den fordi ungene var allergiske. Sannheten var at hunden var helt rabiat. Den bjeffet uavbrutt i flere døgn og kona som var alene hjemme med den en dag måtte lure den inn på kjøkkenet, som hadde to dører, og der klarte hun å stenge dyret inne. Så ringte hun mannen og ga beskjed om at enten forsvant dyret eller så reiste hun. Den eneste som klarte å få kontroll på hunden var den minste datteren hans om var ca. 3 år. Hun behandlet hunden som et lekedyr og var ikke redd den som de fleste andre i familien. Hunden presterte faktisk å ligge inne på stuegulvet og sove mens eieren satt og så på tv. Plutselig våknet den, strakte seg litt på hunders vis etter at de har sovet, og så gjorde den et hopp og forsøkte å sette tennene i hodet på eieren. Uten en rak refleksreaksjon så hadde nok tennene sittet godt plantet i eierens hode. Alle som hadde møtt dette udyret mente at den burde avlives. Så kom påsken og familien, med hund, reiste på hytta for å ha påskeferie. Hytta lå slik til at de måtte gå et stykke på ski fra parkeringsplassen og da de kom frem så ble hunden sluppet løs. Snøen var ikke hard nok til å bære en så stor hund, men den satte likevel av sted inn i småskogen så fort den kunne. Hunden var borte i nesten tre timer før den dukket opp utenfor hytta. Da stod det vann og mat på terrassen og ventet, men da den kom for å spise så fjernet eieren maten og vannet rett foran nesen på hunden. Den var så trett at den ikke orket å protestere, og i stedet for mat så startet en time med dressur. Det ble en liten matbit hver gang eieren var fornøyd og dette gjentok seg hver dag etter at hunden hadde brukt opp energien i snøen. Da jeg besøkte dem etter påskeferien var ikke hunden til å kjenne igjen. En lydig og snill hund som fikk et langt og lykkelig liv sammen med denne familien. Og hva kan vi så lære av dette? Kanskje for mange hunder avlives på grunn av inkompetente eiere?

Ikke så mye gåtur, men jeg har to kanoer i Lutsivannet som blir alt for lite brukt. Hvis det er av interesse så går det helt sikkert å få til en ordning. Det er sikkert noen teltplasser ledige innover i dette vassdraget nå på høsten.

@Omnilite Det er akurat det som er problemet. Jeg kom for å hente ut pakken og fikk beskjed om å betale kr.300,- Jeg sa at det ikke skulle beregnes noen moms eller gebyrer siden pakken var merket gave og at det ikke var penger innvolvert i forsendelsen. Jeg fikk da til svar at det kunne ikke de, betjeningen bak disken, gjøre noe med. Jeg måtte ta kontakt med Posten. Og det var akurat det jeg gjorde. Ingen innformerte meg om at jeg ikke måtte hente ut pakken for å kunne få endret på dette. Men nå har jeg sendt en ny mail til Posten og forklart dem hva jeg forventer av dem, og så får vi se hva som skjer. Jeg mottok også en spørreundersøkelse fra Posten / Bring hvor de spurte om jeg var fornøyd med servicen deres, og da jeg svarte sværet negativt så spurte de om de kunne kontakte meg. Det svarte jeg ja til, så nå blir det spennende å se hva som skjer.

Det er mange hundeeiere som, i beste mening, tenker som et menneske og handler som om hunden er et menneske. Hunden har stukket av og kommer tilbake til deg etter en tid med roping, så vil det være naturlig, hvis det var et menneske, at du kjefter litt for at dette ikke skal gjenta seg. Hunden vil i dette tilfellet oppleve at den får kjeft for å være lydig og komme når du roper. Det samme skjer hvis du henter hunden inn når den bjeffer. Hunden vil da lett finne ut at hvis den bjeffer så får den komme inn. Min fetter var en gang på tur i skogen med en vorstehhund og en golden retriver. Begge var store hanhunder og begge var løse. Så mødte han en dame med en annen stor hund, husker ikke rase, men da han så henne så ropte han på sine hunder og de gikk pent en på hver side av ham. Damen som kom i mot hadde store problemer med å holde sin hund som gikk i bånd, og hun lurte veldig på hva han hadde gjort med sine hunder som gikk så pent uten bånn. "Mye ros og enda mer juling" var svaret hans. Nå skal ikke jeg være dommer over hans måte å dressere hunder på, men det var tydelig at han hadde fått et bedre resultat enn damen han mødte. Jeg opplevde ogå en gang en pike som kom gående med en sjeferhund som hun ikke hadde kontroll på for fem øre. Jeg foreslo dresurkurs. "Den har vert på dresurkurs" var svaret. Jeg mente ikke hunden, men eieren. Hva med å kjøpe denne boken hvis du ikke allerede har den. https://www.ark.no/ark/boker/Nordenstam-Geir-R-Nye-Du-er-sjefen-om-valpeoppdragelse-og-hundeforstaelse-9788299518628?simpleSearchString=NYE+DU+ER+SJEFEN+Nordenstam%2C+Geir+R.&gclid=CM6Un-et7scCFeLFcgodNd8PlA#.VfJ1OBGqpBc Kanskje du kan få noen nyttige tips her. Flere av mine bekjentskaper har brukt denne boken, eller en tidligere utgave, som veiledning når de skaffet seg sin første hund.