REs

Da jeg var i militæret så fikk vi flytende silikon til å impregnere marsjstøvlene med. Dette resulterte i at læret ble mykt som en gammel vaskefille og de ble is kalde når gradestokken krøp ned på den blå delen. Senere har jeg prøvd "Nygammal Lädersmorning" på samme type sko. En impregnering som i følge selgeren skulle være den perfekte impregneringen for lærstøvler. http://www.vapenandresen.no/bekledning/sko-og-stovler/saler-og-sko-impregnering/nygammal-laedersmorning Den luktet gammeldags båtpuss og var faktisk ganske bra, men læret ble ganske mykt etter en tids bruk. Jeg kan tenke meg at det samme vil skje hvis du bruker lærolje på fjellstøvlene. Jeg bruker ikke denne lenger siden jeg ikke likte det som skjedde med læret.

På grunn av at en sending fra Amazon.com forsvant i posten for så å dukke opp nesten fire måneder senere så har jeg to eksemplarer av filmen "A River Runs Through It" på DVD. Den har ikke vert åpnet. Hvis noen er interessert i den så kan de få den for det det koster å sende den, men husk det er bare en film og det er bare en som kan få den. Kanskje hvis jeg sier at den går til den som kommer opp med en passende ting de kan bytte, en annen film eller en eller annen "kjekt å ha" ting, og så kan jeg velge hva som er mest interessant. Da betaler jeg min porto og så betaler du din.

Du har jo klassikere som "Picnic med døden", første del av "Hjortejegeren", men resten av filmen er jo også kjempebra. Jeg så en gang en film som heter "Der elven renner", originaltittel "A River Runs Through It" . Helt i slutten av filmen var det noen sener med fluefiske som var helt fantastiske. Jeg kjøpte denne filmen fra Amazon.com og satte meg til foran min nye tv for å se filmen på ny, men hva var skjedd? Høydepunktet, fluefiskesenen fra slutten av filmen var endret. Jeg viste at USA pleier å klippe bort en del sener som de ikke liker i filmer og erstatter dem med f.eks. natursener som blir hentet fra andre steder i filmen, men et perfekt "rullekast" med fluestang trenger de vel ikke å sensurere. .

Hvis disse "karene" får det som de vil så trenger vel ikke Oslo så mye friareal for de fleste blir vel sittende fast i en eller annen bilkø på E18. http://www.vg.no/nyheter/innenriks/kommunevalget-2015/hofstad-helleland-om-oslo-byraadet-bygger-berlin-mur-mot-bilistene/a/23545929/

Og her er en til. Ikke bare RSP, men her får du hele stridsrasjoner. En sånn stridsrasjon skal være nok for en soldat i et døgn og da holder det nok også for en fjellvandrer. Kanskje litt "out of date" hva vekt angår, men her trenger du ikke primus. http://www.finn.no/finn/torget/annonse?finnkode=63241963&searchclickthrough=true&searchQuery=stridsrasjon

Etter at mitt første forsøk på å gå fra Hunnedalen til Sandvatn endte med en ufrivillig overnatting ute, så har denne turen ligget og gnaget i bakhodet mitt, og onsdag 7. oktober var jeg klar for avmarsj igjen. Denne gangen hadde jeg selskap av min eldste sønn på 20, og vi hadde stappet mye god mat i sekken. Dette skulle nok bli en fin tur. På forhånd hadde jeg sjekket både yr.no og storm.no og de var ganske samstemte hva været angår, men på vindstyrke var det stor forskjell. Yr.no meldte vind 5 - 10 m/s mens storm.no varslet bort i mot det dobbelte. I tillegg hadde min kone lest et sted at det skulle bli mye vind og at folk ikke burde planlegge lange turer i slikt vær. Jeg stolte på Yr.no og ca. kl. 10.00 stod vi startklar på parkeringsplassen i Hunnedalen. Etter et pat timer med variert terreng begynte vi å merke at vinden økte mens kreftene gradvis ble mindre. En rast med mat og varm drikke ville nok hjelpe og ikke så lenge etter så bar det i vei med nytt friskt mot. Ikke lenge etter var vi kommet opp i de høyereliggende områdene langs Øyervann og begynte å merke vinden. Vindkulene rev og slet i oss så det tidvis var nesten umulig å holde balansen. På de høyeste partiene var det også en del tåke, men ikke mer enn at vi klarte å holde rett kurs. Vi hadde planer om å svinge bortom stedet der jeg hadde overnattet sist, men da vi passerte dette området så var det klart at vi kun hadde et mål og det var hytta ved Sandvatn. Vi var så trette at vi stort sett bare gikk på viljen pluss litt sjokolade. Vi ble enige om å gå innom dette stedet neste dag på vei til Blåfjellenden. 16 måneder uten fast arbeid og derfor også uten de daglige sykkelturene hadde satt sine spor, og min sønn, som trives best foran dataskjermene sine, merket også at han ikke hadde så mye mer enn viljen igjen. Han er av den typen som ikke sier fra, men prøver å holde tritt med sin gamle far mens han lider i stillhet. Men nå var jeg ikke sikker på hvem av oss som var trettest, og da vi endelig stod på terrassen utenfor hytta så var det ikke mye krefter igjen. Vi hadde vinden i ryggen og da jeg skulle åpne døra inn til vindfanget på hytta var det nesten umulig å rikke den. Jeg tok i av alle krefter, og det var kanskje ikke så mye etter vår 7 timer lange tur, men jeg fikk nok åpning til at jeg kunne se at døra i andre enden av vindfanget stod på vidt gap. Vinden presset da på døra i den enden hvor vi stod samtidig som det ble et solid undertrykk inne i vindfanget på grunn av den åpne døra i andre enden. Vi sjanglet oss rundt til den andre enden og endelig var vi i hus. Hytta var tom og gradestokken viste ca. 0 grader så det var bare å fyre på i ovnen og få opp temperaturen. Etter en stund ble det middag med importert "grass fed beef", diverse grønnsaker, "oyster sauce og nudler, og etter to tre omganger av dette stoffet så var det ikke lett å holde øynene åpne. Neste morgen var vi veldig enige om at det nok ikke ble noen tur til Blåfjellenden den dagen. Vi var så stive i både rygg og bein at vi bestemte oss for å ta snareste veien tilbake til sivilisasjonen. Det ble tre og en halv time fra Sandvatn til Lortabu og da vi endelig var nede ved veien så hadde vi bare 9.4 km igjen til der bilen var parkert. Vi lempet sekkene inn i vedrommet på Lortabu og så begynte vår to timers marsj på asfalten ned til parkeringsplassen i Hunnedalen. Vi forsøkte å haike, men jeg kan godt forstå at ingen ville ha to skitne fjellvandrere inn i bilen sin, så vi fikk vær så god gå hele veien. En sånn asfalttur på toppen av det vi hadde pådratt oss dagen før måtte garantert sette sine spor i noen dagene fremover. Et par timer senere parkerte jeg bilen hjemme foran huset og de to som kom ut av bilen lignet nok mer på et par oldinger fra "Krokryggen gamlehjem" enn to spreke fjellvandrere. Og hva har jeg lært av denne turen? Jo kanskje det hadde vert lurt å begynne å trene litt igjen, både til fots og på sykkel. Det er helt tydelig at jeg har tilbrakt alt for mye tid i sofaen det siste året. Eller kanskje noen eller noe har bestemt at jeg ikke skal gå denne turen Hunnedalen, Sanvatn, Blåfjellenden, Hunnedalen. Jeg har gått denne turen på ski, men jeg har bestemt meg for at jeg skal gå samme turen på beina en eller annen gang.

Kanskje vi burde satt opp noe mer informasjon ved de største turistmagnetene, eller kanskje vi kunne laget noen enkle brosjyrer som besøkende ble tvunget til å kjøpe. Andre steder i Europa tar de penger for nesten alt og hvis vi hadde innført en "sikkerhetsavgift" og delt ut nødvendig informasjon så kanskje noen av de mest uerfarne hadde tenkt seg om to ganger før de la ut på tur i sandaler. http://www.tv2.no/a/3509978 Eller vil vi bli nødt til å bygge tribuner rundt naturopplevelsene våre. http://www.nasjonaleturistveger.no/no/presse/nyheter/v%C3%B8ringsfossen

Igjengroing av kulturlandskapet er bare en naturlig følge av at vi ikke bruker dette landskapet mer. En gang kom noen mennesker her og ryddet land som de kunne leve av. Nå ligger dette landskapet her ubrukt og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at naturen tar det tilbake. For oss har det ikke annen verdi enn den historiske verdien og da blir det som et museum for kommende generasjoner. Hvor mang museer av denne typen vi trenger får de avgjøre som skal betale regningen. For at det vil koste penger å opprettholde disse landskapstypene, som ikke lenger produserer noe, er helt sikkert. Men tilbake til trådens tittel. Jeg tror at den store frykten for rovdyr som rår en del steder i dette landet har sin årsak i gamle historier og fortellinger som ble laget nettop med den hensikt å spre frykt i befolkningen. Ulven spiste bestemor og Rødhette. Skrubben spiste opp alle sauene, også "Tulla som var krulla i ulla". Det har blitt mye mindre rovdyr siden våre forfedre kjempet for å overleve i en barsk nordisk natur og antallet bønder som fremdeles kjemper denne kampen er også blitt mye mindre Det koster å ha en rovdyrstamme og da er det vel ikke mer enn rett og rimelig at de som har bestemt at rovdyra skal være her også betaler regningen og ikke bare skyver kostnadene over på bonden. I en del østeuropeiske land har de mye mer rovdyr enn det vi har uten at dette ser ut til å være et så stort problem som det er her hos oss. Det er f.eks. også ganske mye ulv i mellomeuropa og nå driver Tyskland og setter ut både gaupe og visent (europeisk bison) i en del områder. Noen steder i øst- og mellomeuropa er det også startet tilbakeføring av tarpan (europeisk villhest), visent og noen antilopearter for å hindre igjengroing og for å gi de store rovdyra en naturlig matkilde. Da sparer de også en del sau og da blir det nok litt enklere for bøndene å passe på dyra sine. Spørsmålet fra trådstarter var om jeg ville varslet hvis jeg så en bjørn. Det kommer helt an på hvor det var, men hvis det var i et område hvor bjørnen ikke er et naturlig innslag i naturen så hadde jeg nok publisert opplevelsen på en eller annen måte, men da det sannsynligvis ville ha vert et streifdyr så er det ikke sikkert at jeg hadde informert om hvor det var. Dette dyret ville sannsynligvis vandret ut av området og ville ha vert borte i løpet av kort tid.

Å tørke sko over eller ved et bål kan fort resultere i et skrikende behov for nye sko, og skobutikker er det ikke så mange av ute i norsk natur. Jeg avtjente deler av min verneplikt ved Gjøksen grensestasjon sør i Passvik og en dag tidlig på vinteren var vi, jeg og tre andre soldater, på patrulje nordåver langs Passvikelva for å sjekke grensestolper. Det var snø og klart kaldt vær, og en god del minusgrader. Matpakken ble inntatt ved et bål og en av mine kammerater var så kald i beina at han satt med skoene inn mot bålet i stedet for å skifte til rene tørre sokker. Etter en stund oppdaget vi at solene under begge skoene hans boblet og kokte. Det eneste gode som kom ut av dette var nye sko noen dager senere. I stedet for avispapir i skoene for å tørke dem så er toalettpapir ganske effektivt, men det går også ganske bra å bare skifte sokker, trekke en plastpose over de tørre sokkene og så kan du lett gå et par timer til med våte sko.

Jeg har sikkert fortalt dette før, men for den eller de som ikke var her da. Jeg var en tur i Scotland for en del år siden og da stoppet vi i Fort William. Været var fint og Ben Nevis med sine 1343 meter lå badet i sol. En kjapp tur innom en sportsbutikk for å kjøpe nye gamasjer og så var neste dags opplegg i boks. Det sies at Ben Nevis har 5 dager i året med fint vær, og det stemmer sikkert, for neste dag var det yr i lufta og tåka lå tykk rundt topen. Jeg utstyrte meg som jeg ville gjort hjemme før jeg la i vei på en dagstur som skulle ta nesten ni timer. Til å begynne med gikk det veldig greit og min kone var med ca. halve veien før hun snudde og gikk ned igjen. Jeg passerte en del folk med lette treningsklær og joggesko, eller noe i likhet med joggesko, men selv hadde jeg fjellsko og passende turklær. På toppen var det tåke og regn så jeg supplerte med en ekstra genser under fjellannorakken og lue på toppen. Så satte jeg meg ned i ly av et nødskur og spiste nistepakken og drakk varm sjokolade. Det var en del besøkende på toppen som stod og hutret og frøs og delte en sjokolade før de begynte å gå ned igjen. En gammel Hjelpekorpsmann som meg kunne tydelig se opp til flere potensielle redningsaksjoner blant disse folkene. Den eneste, utenom meg selv, som hadde passende klær var en kar fra Canada som var ute i samme ærend som meg. Rett etter at jeg hadde begynt på nedturenn så møtte jeg et følge bestående av 8 engelske skolegutter i like fargesprakende allværsjakker, dongeribukse og joggesko. De ble ledet av en scotte som tydelig bar preg av å ha vert i fjellet en uværsdag før. Han hilste på meg og spurte hvor jeg kom fra, og når han hørte det så forstod han hvorfor jeg nesten var den eneste han hadde møtt den dagen som var fornuftig kledd for denne turen. Han kunne fortelle at i snitt så hadde de ca. 8 redningsaksjoner hver sommer på grunn av at folk gikk på tur uten skikkelig utstyr. En brukket ankel ble som oftest en bagatell i forhold til den hypotermien som pasienten hadde når hjelpemannskapene endelig kom frem. "Det er noen som bare skal dø i fjellet". Men de du møter i byen en solskinnsdag iført dyrt nytt utstyr og kraftige fjellsko er som regel pengesterke japanere, kinesere eller andre som aldri har vert i fjellet før. Her kan du se hva slags underlag man går på store deler av turen. En tur til Fort William med en avstikker til Ben Nevis kan jeg trykt anbefale.

Som Lompa skriver så er det ikke sikkert at den kommer fra en levende bjørn, det er vel heller ganske usannsynlig. Tidligere ble lovlig felte bjørner merket ved at en klo ble klippet av, dette husker jeg også at lensmannen gjorde når jeg som 16 årig jeger hevet skuddpremie på mink, men da klippet de to klør. Jeg husker ikke hvilken klo som ble klippet på bjørn, men hvis du ser en utstoppet bjørn stå på utstilling så er det stor sjanse for at den mangler en klo. Denne kloa er nok heller mistet av et menneske i lovlig eller ulovlig ærend.

Plukker opp igjen denne tråden fordi den har ligget og gnagd i bakhodet mitt og jeg har tenkt at jeg ville ta den på ny hvis jeg fikk tid og været var bra. Nå leveres resultatet av siste jobb i dag eller i morgen og fredag er siste arbeidsdag på en stund. Hvis været er bra i neste uke så er det godt mulig at jeg forsøker meg igjen, men denne gangen forhåpentlig vis uten overnatting ute. Jeg får følge med på storm.no og yr.no

Ute i naturen med dagslys pleier å gå bedre, så kanskje det kan komme av at noen bilder som tas på steder med lite lys krever lengre lukkertid og at det da kan være vanskelig å holde telefonen rolig nok. Men da skulle vel blitsen gjøre at lukkertiden går ned? Og et par bilder tatt inne:

Her er noen eksempler på hvordan bildene ofte blir. Ikke alle er like uskarpe, men noen blir det. Er det jeg som er blitt så skjelven på hendene eller kan det kome av noe annet. Noen ganger vet jeg at telefonen ble holdt helt i ro, og da er det sannsynligvis kameraet som ikke fokuserer, men andre ganger kan det selvfølgelig være jeg som ikke holder telefonen rolig nok. Telefonen har egen utløserknapp så jeg slipper å ta på skjermen. Problemet er at jeg vanligvis ikke oppdager det før jeg tar bildene opp på pc-en.

Forskjellen på "miljøbensin" og renset bensin er enkel. Renset bensin heter i virkeligheten Heptan og selges på apoteket. Kan f.eks. brukes til avfetting og til å fjerne limrester etter plaster og tape. https://no.wikipedia.org/wiki/Heptan Miljøbensin er drivstof til bensinmotor er som visst nok skal være mindre forurensende enn vanlig bensin. http://www.dinside.no/910775/alkylatbensin-renere-for-deg-og-motoren

Under krigen ble det fanget mye kråke på Jæren. Disse ble flådd og sendt til Oslo hvor de ble solgr som Jærrype. Når det gjelder måke så er bestanden av sildemåke og fiskemåke så liten at det vel helst ikke burde skytes noe av denne arten. Fiskemåken er vel på rødlista om jeg ikke husker feil. https://www.trondheim.kommune.no/content/1117717310/FAKTAARK-om-maker http://www.rana.kommune.no/naering/Landbruk/utmark/Sider/Fiskem%C3%A5ke---fakta.aspx Sildemåken vet jeg ikke så mye om, men at det er lite igjen av den i våre farvann er helt sikkert.

Gikk det hester på marken som er gjerdet inne? Det er nok en H-trap eller på norsk Hestebremsfelle. http://www.p-lindberg.no/p/hastbromsfalla--1.aspx Her er en illustrasjon som viser hestebremsens livsløp.

Jeg har en Sony Erikson xperia S telefon og sliter veldig med å ta skarpe bilder med den. Har forsøkt en masse forskjellige innstillinger, men uten at noe har blitt bedre. Har også tørket av linsa i tilfelle dette skulle være årsaken, men ingen synlig forbedring. Spesielt vanskelig er det hvis jeg står veldig nære motivet. Derfor har jeg som regel alltid et kamera med på tur, men det hadde vert litt greit å kunne ta gode bilder med mobilen også. Er det noen som har samme eller andre erfaringer med denne telefonen, eller kan det rett og slett komme av at den ikke er bedre enn dette?

Nederst står det muligens 20. 7. 76 Bokstavene er sikkert forhøyet i forhold til resten av overflaten. Sikkert fordi malingen som er brukt har forsinket forvitringen. Kanskje lurt å pprøve å ta bilde litt fra siden og kanskje med blits. Da vil du få skygge langs bokstavene.

I norsk natur kan du stort sett drikke alt rennende vann når du har beveget deg bort fra sivilisasjonen. Myrvann smaker av myr, men er ikke farlig å drikke. Du har sikkert hørt historier om de gamle seilskutene som seilte under varme himmelstrøk, De hadde problemer med at vannet råtnet. Allerede hos de skandinaviske vikingene var dette et kjent problem, men de brukte myrvann som ble lagret i skinnsekker. Myrvann er vanligvis så surt at det ikke råtner, men det smaker av myr. Er du borte fra bebyggelse, landbruk og industri så kan du som regel drikke alt rennende vann som ser reint ut. Det eneste er smeltevann fra isbre som du bør la renne i bekken en stund før du drikker det. Hvorfor vet jeg ikke, men det sies at hvis du tar brevann like under breen så kan du risikere å få ganske solide magesmerter, men som sagt, jeg vet ikke hvorfor. Jeg leste en undersøkelse en gang som hadde funnet ut at bakterieinnholdet i flaskevann fra butikken var høyere enn i vann fra vannkrana hjemme og vann fra bekken ute i naturen. Bakterier gjør ingen ting så lenge det ikke er farlige bakterier. Vann fra områder hvor det beiter husdyr kan inneholde noe e coli bakterier. Når disse kommer fra dyr så er de mindre farlige enn om de kommer fra mennesker. En lekk utedass ved en hytte kan være mye farligere enn noen beitende husdyr.

Jeg har brukt Lundhags i mange år. Først brukte jeg opp et par , men etter å ha vert innom et par andre merker så endte jeg opp med et par nye Syncro igjen. Både de gamle og mine nye Syncro var tette i sømmene. Jeg tror du kommer lengst med å bruke en impregnering som inneholder voks. Hvis du ikke har dette så kan du bruke "bartevoks". Ta litt bivoks og varm det opp til det smelter og så tilsetter du litt vaselin, litt mindre enn mengden av bivoks. Når denne massen blir kald så masserer du den inn i sømmene Jeg har god erfaring med denne typen impregnering, men jeg vet ikke om den er i salg lenger. Jeg fant denne på nettet, kanskje den vil gjøre nytten. Den inneholder i vert fall bivoks. https://www.oslosportslager.no/produkt/grangers-g-wax-impregnering-for-larsko-37557.aspx

De fleste som har mekket sykkel eller andre mekaniske ting vet at det alltid er for mange deler. Når ting er skrudd sammen så er det en del skruer eller andre ting til overs. Nå spør jeg bare hvorfor det er sånn. En sykkel er vel et godt eksempel på dette, eller . . . ? https://www.facebook.com/RideUKBMX/videos/10153488376169618/

Dette må vel være det jeg kaller et "Kolumbiegg" eller kanskje til og med "Keiserens nye klær". Et spørsmål når du skal kjøpe kunst. Skal det være godt å se på eller skal det være av en anerkjent kunstner. For meg er det viktigere at bildene er gode å se på enn at de har et berømt navn. Eks. Jeg har et lite oljemaleri som er malt av en lokal kunstner, ca. 10 cm bredt, hvor motivet er en seilbåt som seiler. Alt for mange kunstnere tegner eller maler seilbåter som en hvit trekant med noe båtlignende under. Mitt bilde er en seilbåt der proporsjonene er riktige, riggen og seilene er riktige og båt og seil står riktig i forhold til vindretningen som klart fremgår av bølgene. Det er sikkert bare folk som har peiling på seiling som ser dette, og for meg så blir bildet et lite kikkhull som jeg kan kikke inn eller ut gjennom når stress og adrenalinnivået blir for høyt. Og så finnes detf.eks. litografier som dette. Vinterlandskap fra Jæren med de typiske gamle jærhusene. Folk som mener at de har greie på kunst kaller ofte dette litt nedsettende for "bokklubbkunst". Altså kunst som gis bort nesten gratis og som verken har pengeverdi eller kunstnerisk verdi. Men jeg som er vokst opp på Nordjæren og som har sett at de gamle jærhusene har forsvunnet, synes at bildet er "godt å se på", og det gir meg noe selv om det ikke kostet tusenvis av kroner. Men her er det bilde jeg har over tven min og som jeg beskrev litt tidligere i denne tråden. Hvor mange lapper vi betalte for bildet husker jeg ikke, men det gir meg ro i sjela når f.eks. tv bare leverer kommersielt søppel. Bildet er laget av en lokal kunstner som heter Siv Andersen og her er adressen hennes. http://sivandersen.no/ Men hvis det er bilder som dette du er på jakt etter, så må du nok etter hvert ut med en del store lapper. Kunstnere som har malt i en eller kanskje to mannsaldre og som har skaffet seg et navn som lever også etter sin død. Dette er en lokal kunstner som heter Magne Adolfsen. Han lager naturalistiske malerier med motiv fra blant annet Kvitsøy. http://www.vestlandskunstnere.no/Adolfsen.html Hva bildene hans koster i dag vet jeg ikke, men det er det sikkert mulig å finne ut. Men du må selv finne ut hva slags bilder du liker og personlig kjøper jeg stort sett bare bilder som jeg liker å se på, jeg kjøper ikke bilder bare fordi de har et navn. Liker du naturalistisk kunst eller litt mer abstrakt kunst? For en del år siden ble Vebjørn Sand kritisert av noen andre kunstnere fordi de mente at han ikke var en kunstner som tilførte noe av verdi til kunsten. De mente at han bare kopierte de gamle mesterne. Han svarte da at: "Dette sier de som ikke en gang er i stand til å male en menneskehånd". For et år siden var jeg innom en utstilling med bilder av Salvador Dali. Her stod jeg med to litografier i hendene og lurte på om jeg skulle kjøpe dem. Litt mye penger, men sikkert en god investering. Jeg kunne ikke se for meg hvor de skulle henge hjemme hos meg og da ble det kanskje til at de bare ble stuet bort et sted og det var jeg ikke interessert i. Så da ble det ingen bilder den dagen. P.s. Jeg burde kanskje ikke legge ut bilder av kunsten min, men det er jo ikke sikkert at det er mine bilder like vel selv om jeg skriver det her.

Jeg har et bilde på veggen over tven min. Min kone kjøpte det fra en lokal kunstner. Det som er litt rart med dette bildet er at det ser ut som et slags landskapsbilde, og så er det brukt maling med noen glitterkorn i, noe som fører til at når jeg sitter og sløver i sofaen foran tv, så ser det ut som at det er en person med hodelykt som er på tur et sted inne i bildet. Det er bare lykta som skinner og den flytter seg rundt i bildet alt etter hvor jeg sitter. Selvfølgelig er denne personen bare inne i mitt hode, men lyset som reflekteres fra bilde er virkelig. Jeg kan legge ut et foto av bilde og så tror jeg at kunstneren har en nettside. Jeg sitter og sliter kontorstolen på jobben enda, skal sjekke når jeg kommer hjem.

Det kommer litt an på hvor mye penger du vil spandere. Skal du ha kunst som er fin å se på eller vil du ha kunst som har, eller som muligens vil komme til å få stor pengeverdi. Hvis du vil bruke mye penger så har du malere som Lars Hertervig og Tidemand og Gude. Eller hvis du er litt engasjert i miljøkampen så kan du se om du får tak i noe av Rolf Dagfinn Groven. Her lokalt har vi en kunstner som jeg vokste opp med. Han gikk på skolen sammen med min bror og i dag angrer jeg å at jeg ikke tok vare på en del bilder og tegninger som han laget i barne og ungdomsårene og som han ga bort gratis. I dag går bidene hans, fortrinsvis oljemalerier, for ganske mye mer, men fremdeles til overkommelige priser. Han heter Tor Olav Lunde. Så har du f.eks. Storm Juliussen, hatet og elsket for sine skutemalerier. Men litografier har jeg ikke oversikt over akurat nå, men det er ganske mye å velge i hvis du snuser litt rundt. Etter min mening så finnes det tre typer kunst. Keiserens nye klær, kolumbiegg og kunst. Keiserens nye klær blir kalt kunst fordi ingen tør å si noe annet, og skulle noen prøve å kritisere så får de bare beskjed om at de ikke har forstand på kunst. Kolumbiegg er slike ting som hvem som helst kunne laget, "men det var jeg som gjorde det". Og så har du kunst. Et produkt som krever visse kvalifikasjoner og som ikke kan kopieres av hvem som helst.