REs

Og så bør du beregne minst en ekstra person som leder i tillegg til deg selv. Hvis du får en skade på en person som enten må returnere eller hentes ut på annet vis så bør du ha minst en ekstra person som kan ta seg av denne slik at ikke hele turen må avbrytes. http://www.h-avis.no/kvinnherad/nyheter/sauda/barer-skadet-tenaringsjente-ned-fra-fjellet/s/5-62-113599

Det jeg ser at noen telt, store eler små, sliter litt med er plass i forteltet og tetting ned mot bakken. På telt med lav vekt er ofte innerteltet laget av et ikke vindtett stoff og hvis, eller heller når du telter over tregrensa eller i åpne områder så vil du få vind inn under duken og den som ligger på lo side, den siden hvor vinden kommer fra, vil sannsynligvis ha det like kalt som om teltet var borte. Dette har jeg opplevd med et telt fra Fjellreven og jeg ble etter hvert ganske kald på ryggen. Plassen i forteltet kan se stor nok ut, men spesielt i den kalde delen av året så blir det lett til at begge beboere legger sekken sin i forteltet og da er det vanligvis ikke plass til så mye mer. Ikke så kjekt å kravle over sekker og diverse bagasje hver gang du skal ut og inn av teltet. Vinterstid bør du regne en person ekstra i teltet for å ha nok plass. De fleste har med seg en del mer bagasje når det er snø og så er det greit å ha plass til en kuldegrop i forteltet som er så stor at du kan stå i den for å kle av og på deg eller å børste av deg snø som du ikke vil ha inn i teltet. Om vinteren er det også ganske greit å bruke kuldegropa til koking og tørking av klær. Her har du et eksempel på kort ytre duk og hvor ofte ser sekken slik ut mens du camper? Her er et bilde av en vintersituasjon med et av mine gamle iglo telt. På den turen blåste det så sterk vind at vi hadde problemer med å gå på ski og da er det greit med stormklaffer som du kan legge snø på for å holde vinden ute. Sekken på dette bildet ser ikke særlig stor ut, og det er fordi det som ellers var i sekken nå er inne i teltet eller i forteltet. Dette teltet kunne med fordel hatt dobbelt så stort fortelt. Et bilde fra nettet. Hvor mye plass blir det i forteltet her med to sekker pluss kokeutstyr? Det er ikke alltid været er så bra at du kan koke ute. Men nå er kanskje ikke vinteren den årstiden når du beregner å bruke teltet mest, men kolder teltet en vinternatt så vil det helt sikkert holde flere sommernetter.

Jeg har vert leder både i speideren, ungdommens røde kors (Som ble drevet som en speidergruppe) og så har jeg vert medlem av et hjelpekorps nesten halve mitt voksne liv. Når det gjelder koking vinterstid så sverger jeg til parafin, eller jetfuel Jet A-1 hvis du får tak i det. Når det gjelder barn og primus så er det bedre at det er litt plundrete å få fyr enn at de ender opp med svidd lugg og røde nese. Gass er veldig uberegnelig siden en liten lekkasje lett kan forårsake en stor smell. Bensin fordamper lett og en bensinlekkasje blir lett en liten bombe, spesielt inne i et telt eller lignende. Parafin kan vel kanskje klassifiseres som "sikkerhetsdrivstoff" akkurat som TNT som i forsvaret ble karakterisert som "sikkerhetssprengstoff". På en lansdsleir for ungdommens røde kors så ble det opplyst at alle skulle benytte propanbrennere til koking. Jeg nektet å kjøpe inn gassutstyr bare for denne leiren og vi dro med oss våre Optimus 111. Alle medlemmene hadde god trening i å bruke disse og vi hadde ingen problemer, men etter bare tre dages så smalt det i kjøkkenteltet. En ungdom skulle skifte gasbeholder på kokeapparetet, noe han sikkert ikke hadde videre god trening i, og dermed slapp han ut nok gass til at den første fyrstikken han dro av fyrte opp hele teltet. Teltet var bygget av presenning og hadde bare tre vegger og tak, noe som sikkert berget gutten som heldigvis bare fikk en tur innom legevakten. En svidd frisyre og en kraftig rødfarge som etter en skitur i påsken uten solfaktor. Optimus nova burde være et bra valg, og med litt fingerferdighet så kan du bruke den som brenner til Trangia hvis det skulle være aktuelt.. http://www.pluennenkreuzer.de/001_Landgaenger/409_Adapter_Optimus_Nova/optimus_adapter_01.html Alle brennere vil begynne å fuske litt etter en tids bruk hvis de ikke blir vedlikeholdt. Skaff deg et reservedelssett, selv om det koster "en arm og et øye", så har du det du trenger for lang tid fremover.

Og så må jeg bare fortelle en liten historie fra turen med engelske skolebarn som illustrerer litt hva du kan havne opp i som turleder. Det var med en gutt som var veganer, https://no.wikipedia.org/wiki/Veganisme , og selvfølgelig måtte denne gutten falle og skrubbe opp kneet sitt. Han fikk panikk når han så blod og et par av lederne besluttet straks at to voksne måtte følge ham tilbake til huset vi bodde i for å rense og bandasjere kneet hans. Som gammel hjelpekorpsmann og speider så er jeg vandt til å improvisere og mente at mitt lille lommeapotek kunne berge situasjonen. Nei, gutten hadde egne bandasjer og "medisiner" og kunne ikke behandles med vanlige antiseptiske midler fra apoteket. Ok, jeg tok på meg en litt strengere mine og refererte til sikkerheten til de gjenværende barna hvis to leder skulle forlate gruppen og da fikk jeg selvfølgelig spørsmålet i retur, "hva vil du da foreslå"? Svaret var enkelt. Jeg hentet opp noen sterile gas-kompresser fra lommeapoteket og fjernet innpakningen. Så bad jeg gutten tygge forsiktig på en kompress mens jeg brettet opp buksebeinet for å komme til såret. Det stod noen spørsmålstegn rundt og så på, men når såret ble renset med guttens eget spytt og bandasjert med gas som var sterilt og helt sikkert ikke laget av verken dyr, fugl eller fisk, så kunne det vel ikke bli bedre. Det syntes i hvert fall faren til gutten når han ble hentet noen dager senere og gutten fortalte hva som hadde skjedd.

Jeg har tenkt samme tanken som deg i mange mange år, men nå tror jeg ikke at jeg gidder å prøve, men er du ung og sprek og ikke har andre forpliktelser enn deg selv så kan jeg gi deg noen tips. Hvis du skal gjøre dette til noe mer enn en hobby så er det f.eks. et marked som betaler bra og en potensiell kundegruppe som ikke har så mange tilbud. Ja og først så må du skaffe deg en god forsikring så du ikke risikerer søksmål i millionklassen for en forstuet tommel eller en brukket ankel eller i verste fall en fatal ulykke. De som betaler bra er næringslivet. Å arrangere turer, ja gjerne tematurer for næringslivet vil nok gi mer stål i kassen en å forsøke seg mot norske menigmann. Vanlige nordmenn er ikke villige til å betale noe særlig for et tilbud som ellers er gratis. Jeg har en del erfaring fra Turistforeningen og de turene går nesten ikke i pluss. Like vel er det mange som synes at det er mye å betale noen få tusenlapper for en helg med både mat, transport og overnatting. Skal du tjene penger på nordmenn så må du nok satse på turer som ligger helt i toppsjiktet av hva fysikk og utstyr angår. Så har du en turistgruppe som kommer hit med bobil, De kommer hit for å oppleve norsk natur, men kommer seg sjelden lenger ut i naturen enn at de kan se bobilen sin. De er ofte, i alder, over middagshøyden, har nok av penger og er ofte villige til å betale det det koster hvis de bare får kvalitet. De trenger ikke å bevege seg så veldig langt, men liker veldig godt hvis de kan bli transportert på en trygg, og gjerne litt spesiell måte. Så kan du vise frem litt natur som enten er litt spesiell eller spektakulær, planter eller dyr og så servere et måltid med spekemat, øl og norsk akevitt. Og hvis du har noen bunadskledde budeier til å servere så setter gjerne det krona på verket. Min kone var med firmaet sitt til Lillehammer under OL og da et planlagt arrangement gikk i vasken så fikk de i all hast hyret inn noen hester og sleder og dro på sledetur inn i skogen. Mange minusgrader, måneskinn og med en klar stjernehimmel så var kulissene på plass. Min kone ble sittende sammen med direktøren, pluss frue, for E.ON Ruhrgas som er det største børsnoterte gas og energiselskap i verden. En person som sikkert ville beholdt masken om så hele verden gikk opp i røyk, men å oppleve et norsk vinterlandskap med revespor og harespor i snøen og at min kone hadde så mye naturkunnskap at hun kunne se hva slags dyr som hadde gått der og i hvilken retning de hadde gått, gjorde nesten mannen rørt til tårer. Det er en del ting som vi tar som en selvfølge men som er veldig eksotisk for folk som ikke kommer lenger borte fra enn et stykke syd i Europa. Ja og så har du japanere og kinesere, men de opptrer som regel i store flokker. Jeg har også vert med engelske skolebarn på dagstur i syd Engeland, og det som av dem ble beskrevet som en nær døden opplevelse var ikke mer enn en tur i en liten bekk som kanskje var 20 til 30 cm dyp på det dypeste og hvor man måtte krype under noen trær som hadde falt over bekken. Jeg har også vert med på en del firmaturer rundt om i landet og det er utrolig hva en del mennesker er villige til å ta seg godt betalt for, og firmaene betaler. En vikinghjelm i plast, noen hjemmesydde "vikingklær", benker med sauefeller langs bordene og et under middels hjemmebrygget øl i glassene. En mer eller mindre "sann" og lokal røverhistorie fra vikingtiden sammen med litt spekemat og hundrelappene strømmet inn, Et siste tips kan også være å samarbeide med noen hoteller. De kan selge produktet ditt, skaffe kundene og så ringer deg når alt er klart. En enkel og grei måte å starte på som ikke tenger å koste for mye i form av markedsføring og reklame. Ref. http://callofthewild.no/ Lykke til.

Jeg har et transporttrekk til ryggsekken som også kan brukes som regntrekk. Sjekk denne tråden:

Hvis det er lærstøvler så er det en liten mulighet for at en skomaker kan hjelpe deg, det eneste problemet kan være tåhetta av gummi. Det kan hende at denne ikke lar seg endre like lett som resten av skoen. Du kan da kanskje oppleve at gummien trekker seg tilbake til utgangspunktet. Men dette vet en skomaker mye mer om enn meg så det lureste er nok å ta skoene med til skomakeren og høre hva han har å si. Hvis du går med sko som er for korte så kan du oppleve det samme som jeg opplevde en gang i militæret. Det var sommer og jeg hadde ikke så mye sokker i marsjstøvlene, og etter en tur på skytebanen så skulle vi løpe tilbake til leiren. Ikke så lang løpetur, men mesteparten var i nedoverbakke på asfaltert vei og da dunket stortåa inn mot tuppen på skoen hver gang jeg satte ned foten. Etter dette gikk jeg i månedsvis nesten uten følelse i tuppen på stortåa på begge beina.

Jeg har forsøkt en type "pocket chain" som ikke er en kjede, men en enkel ståltråd med sagtenner på. De kom i sin tid fra en marinejeger i det norske forsvaret. De var veldig effektive, men de måtte stort sett brukes i rett linje mot treet. Hvis den ble bøyd rundt treet som en U så var det nesten umulig å sage, men utstrakt i tilnærmet rett linje så gikk det bra. Det eneste problemet var at å sage med en sånn innretning gir en arbeidsstilling og en bevegelse som du stort sett bare bruker i denne situasjonen og melkesyra hoper seg opp i muskler du ikke ante at du hadde.

Det er ikke uvanlig at jeksler i underkjeven har røtter som er buet innover not midten av tanna og da sitter de som en knipetang i kjevebeinet. Dette har sikkert mange erfart med visdomstenner. Jeg går til tannlegen en gang i året, og det er den samme visa hver gang. Sutring og klaging over at han ikke tjener noe på meg, men jeg er en av "amalgamgenerasjonen" hvor skoletannlegene ikke bare fikset et lite hull, men de boret ut hele innmaten av tennene og fylte dem opp med amalgam. http://www.klikk.no/helse/doktoronline/tannhygiene/article748001.ece Amalgam har den egenskapen at den ekspanderer når den blir gammel og det merkes først ved at det begynner å ise i tanna. Senere, et halvt eller kanskje et år senere så knekker større eller mindre deler av tanna av. Er man heldig så kan dette repareres med en porselensfylling til ca. 1500,-, men er man ikke så heldig så blir det en ny krone til 5 - 6000,-. I verste fall blir det en tann på stift, men det har jeg heldig vis sluppet så langt. Det er vel ikke så mange tannproblemer som dukker opp så plutselig at man ikke har en misstanke før turen starter, eller så plutselig at turen må avbrytes. Det eneste er vel en visdomstann i ny og ne. Visdomstenner kan gi en kraftig tannverk uten forvarsel, ja faktisk så kraftig at man nesten ikke klarer å bevege kjeven. Dette er selvopplevd og årsaken er da vanligvis ikke dårlig tannhygiene, men at tanna vokser og presser på nabotanna på grunn av for liten plass. Slike smerter kan komme over natta og da hjelper det verken med samekniv eller Leatherman. Nå har jeg bare to visdomstenner igjen og de har forholdt seg rolige i godt og vel 20 år, så tannlege er vanligvis noe av det siste jeg tenker på ved planlegging av tur. HELDIGVIS!.

Nå er det en stund siden jeg hadde så små barn, men da det var aktuelt så var det noen få kriterier som var viktige. Skoene skulle være litt myke i lengderetningen slik at de bøyde seg når ungene gikk vanlig. Så skulle de ha god torsjonsstivhet. Dvs. at de var stive hvis du forsøker å vri dem som en vaskefille, og til slutt så skulle de være så vanntette som mulig. Det er også en fordel hvis innerskoen kan tas ut for tørking, men uansett så bør de være lette å tørke. Mine barn gikk i en sånn naturbarnehage og var mye ute i skogen. Derfor spurte jeg betjeningen i barnehagen om hvilke sko de hadde best eller dårligst erfaring med, og det var ikke Cherrox som fikk best karakter verken på tørking eller passform / stabilitet.

Det kan tenkes at forskjellen i energi pr vektenhet vil gi deg 10 - 20 sekunders forskjell i tid for å koke en liter vann, men for meg er ikke dette viktig. Bensin trenger ingen forvarming, men det gjør parafin. Det er en vesentlig forskjell på bensin og parafin. Søler du bensin i sekken eller i teltet så tørker dette fort, men du risikere at luften blir full av bensindamp med stor eksplosjonsfare som resultat. Parafin tørker svært sakte og søler du parafin i sekken eller i teltet så vil du slite med dette resten av turen, men du opplever ikke samme eksplosjonsfaren. Jeg er kanskje litt konservativ, men jeg har blant annet en Omnifuel, en riktig bråkebøtte, og på den brenner jeg kun gass eller fritidsparafin, lampeolje eller lampeparafin. Alt går greit. Gass bruker jeg stort sett bare om sommeren eller når gradestokken holder seg på plussiden. Hva som gir mest energi gidder jeg ikke å tenke på. Når jeg er på tur så har jeg tid nok til å vente den tiden det tar å varme det som skal varmes.

Jeg husker første gang jeg kjøpte min egen kniv. Da lå det en liten beskrivelse i eska hvor det stod noen tips og råd hvordan kniven skulle behandles og slipes. Nå husker jeg bare en av tingene som stod der og det var; "Don't use a knife for what there is other tools". Et bra tips når du skal kjøpe og bruke en kniv. Det er ikke lett, ja kanskje det er umulig å lage en kniv som passer til alt, se bare på utvalget av kjøkkenkniver. De som er vandt til å jobbe på et kjøkken har helt sikkert erfart at det er viktig å finne den riktige kniven alt etter hva den skal brukes til. Ute i naturen er det nok minst like mange forskjellige bruksområder for kniven som det er på et kjøkken.

Hva er miljøparafin? Jeg har ingen erfaring med bensin, men den beste parafinen jeg har brukt er helikopterdrivstoff, eller Jet A-1 som er betegnelsen. En gang fikk jeg også tak i en kanne med rød (avgiftsfri) parafin. Den brant jeg på en Alladin ovn som jeg hadde til oppvarming i et lite drivhus. Problemet med denne parafinen var at jeg ikke kunne oppholde meg i drivhuset før jeg hadde luftet skikkelig ut. Med vanlig parafin eller Jet A-1 så merkes ikke avgassen fra ovnen. Jeg har også lest noen steder at farget diesel eller parafin ikke bør brukes på brennere med dyse. Alkylatbensin er det sikkert flere her på forumet som har erfaring med for det har vert en del diskusjoner om dette emnet tidligere.

Jeg har sikkert flere ganger tidligere gitt uttrykk for at jeg ikke alltid er like enig i Turistforeningens forsøk på å dra så mange som mulig til fjells. Det er ikke en menneskerett å gå i fjellet og det bør kanskje være visse grenser for hvor mye man skal tilrettelegge for de som i utgangspunktet passer best til en søndagstur rundt Stokkavannet. (Stokkavannet, Ca 8 km. med godt opparbeidet grusvei.) Men i dag fikk jeg et nyhetsbrev fra Stavanger Turistforening, og som gammel Hjelpekorpsmedlem så blir jeg alltid litt varm om hjertet når noen gjør noe positivt for de svakeste i samfunnet. https://www.stf.no/nyheter/2431-alt-er-mulig-for-himmeljegernenbsp/ https://www.youtube.com/watch?v=0BG_58K7VKY

Jeg forbinder stort sett bare Asolo med skistøvler, men du kan forsøke her: http://www.sierratradingpost.com/mens-boots~d~137/ Problemet med å handle i utenlandske nettbutikker nå er den svake kronekursen pluss moms og frakt som gjør varene unødig dyre.

Jeg heiser flagget for alle som deltar i samfunnsnyttig dugnad. Uten den norske dugnadsånden hadde vi kanskje vert i klasse med Hellas og Portugal. (Kanskje en liten service på påhengsen før neste tur kunne?)

Jeg har et par staver som ofte sitter montert utpå sekken, men de blir lite brukt. Nå er nok ikke jeg en typisk lettpakker, men det hender jo at jeg klarer å komme ned på en akseptabel vekt når forholdene er gode. Første gang jeg gikk en tur med staver ble jeg bare trett i skuldrene og jeg syntes ikke at jeg hadde noen merkbar gevinst. Nå har jeg også lest at stavbruk kan bidra til å redusere balansen, men kanskje dette var mest med tanke på eldre folk. Det var jo en tid da alle skulle bruke staver og det "tikket og takket" langs hver eneste tursti, men nå er det ikke så ofte jeg ser folk med staver lenger. Det var kanskje bare en "døgnflue". Når jeg er på tur og ikke har med telt så hender det at jeg tar med en tarp. Med en tarp og en stav så er det både lett og raskt å sette opp et improvisert spisstelt hvis det skulle bli nødvendig.

Jeg har også en Arcteryx theta SV jakke og like etter at jeg hadde kjøpt den så var jeg på en liten topptur. Det var tidlig vår, kaldt og det lå igjen en del større myke snøfenner som jeg måtte kave meg gjennom. På toppen tok jeg av meg jakken for å ta på en ekstra ullgenser og da oppdaget jeg at jakken var kliss våt av kondens på innsiden. (Nesten nok til å koke meg en kopp kaffe.) Etter denne turen skrev jeg en mail til Arcteryx og spurte om denne jakken skulle være så tett at den ble kliss våt på innsiden av kondens. Svaret fra Arcteryx var at skulle jeg unngå dette i slikt vær som jeg beskrev så måtte jeg bruke utluftingsmulighetene under armene. Ellers var det en naturlov at damp kondenserte mot en kald flate uansett pusteegenskaper. Nå har jeg brukt denne jakken på flere turer og selv om den er ganske enkel i utformingen uten for mange rare justeringer eller andre finurligheter så er jeg blitt veldig glad i den. Spesielt er jeg fornøyd med hetta og de justeringsmulighetene den har. Før jeg kjøpte denne jakken så hadde jeg slitt ut to Dermisax jakker fra Bergans. Disse jakkene hadde et tynt nettingfor som alltid var kliss vått av kondens, uansett vær. Jeg er overbevist om at damp og kondens må luftes ut via egnede åpninger. Stoffene puster ikke nok og spesielt ikke når det er kaldt eller regn. Hvis du fremdeles er en av dem som tror at en jakke kan være vanntett samtidig som den kan slippe ut den dampen som produseres på innsiden av klærne på en svett fjellvandrer så kan du lese denne artikkelen. http://andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Mine gamle Lundhagsstøvler krympet noe og ble noe stivere nede i den gummierte delen da de ble gamle, men sist jeg kjøpte Lundhags så mente ekspeditøren at hvis jeg gikk opp et nummer så ville jeg miste noe av effekten av den nye konstruksjonen som Lundhags Syncro skal ha bak ved hælen. At skoene skulle krympe kjente han ikke til, men jeg har jo opplevd dette en gang før så vi får se hva som skjer. http://www.steggen.no/nettbutikk/fjellsko_fjellstovler/lundhags/lundhags-syncro-boot-high/ http://friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=test-lundhags-syncro Jeg bruker et par tynne ullsokker pluss et par tykke lange ullsokker og da er de litt trange å få på, men de sitter perfekt når jeg går. Spesielt er jeg fornøyd med passformen rundt hælen.

Jeg havnet en gang i snøscooterdiskusjon med en finnmarking og hans argument var ganske klart. "Fjern småbåtene fra skjærgården på Sørlandet så skal vi fjerne snøscooterne fra vidda". For meg som er oppvokst med hytte på Sørlandet så kan jeg være enig i at noen av de hissigste småbåtene på fjorden kan være like sjenerende som en hissig snøscooter, men lyden fra en snekke, (hvor eieren står bak og styrer), en tosylindret wichmann, eller en firehesters Evenrude som putler seg frem mellom holmer og skjær er liksom litt annerledes. Men en hver får vel "mele sin egen kake", det kommer vi vel ikke unna så lenge det er bensin eller diesel å få kjøpt.

Det er ikke mengden lyd eller lydnivået som er problemet, det er støyen. Definisjonen på støy er "all uønsket lyd" og da er det ikke antallet DB det kommer an på. Jeg vokste opp ca. 15 kilometer fra Sola flyplass og da jeg var barn så var det fremdeles stasjonert Starfightere på denne flyplassen. Nei ikke sånne Starfightere, Men denne typen. Alle som har hørt en Starfighter med etterbrenner kan forstå hvorfor mannskapene på flyplassen bruker hørselvern. Vi kunne også tydelig høre når vanlige fly satte på bremsene etter landing, men dette var aldri noe problem så lenge vi ikke hadde tv. Det var bare naturlige lyder som vi var omgitt av på vanlige dager. Men så kom tv og mye forandret seg. Dette var på 1960 - 1970 tallet og da var det helt vanlig med en flytype som het Caravelle, Sud Aviation SE 210 Caravelle. Sola flyplass har to rullebaner, en nord sør og en øst vest. De som har flydd med denne flytypen husker sikkert at de støyet noe helt forferdelig inne i kabinen før de fikk opp tilstrekkelig fart, men dette var ikke alt. Når slike fly kom inn for landing fra øst, over de tettest befolkede områdene, så rullet bildet på tv-apparatene flere kilometer fra innflyvningsruten, og hva Starfighteren gjorde med tv hos de som bodde på Sola kan man bare forestille seg. De brukte stort sett bare nord syd rullebanen. Plutselig ble det som tidligere var helt ok, et kjempeproblem og telefonene glødet hos de som styrte flyplassen. Avisene var fulle av leserinnlegg og folk var i harnisk over denne støyen. Støy som tidligere bare var en del av hverdagen var plutselig blitt et stort problem. I dag bor jeg ca 17 km nord for flyplassen og hvis jeg titter ut av kjøkkenvinduet en fredag ettermiddag så kan jeg, foruten deler av Ryfylkets fjorder, holmer og øyer, se en liten "perlerad" av landingslys på fly som skal lande på sola. Noen av de flyene som går lavest hører vi nå og da, men ellers merker vi nesten ingen ting. I dag er det nesten like vanlig å fly som å kjøre bil og det er utrolig hva man er villig til å akseptere av støy hvis man selv er en del av den. Nå lager dagens fly mye mindre støy enn de gjorde for 40 år siden og det er nok også årsaken til at folk kan bo med gangavstand til flyplassen. Jeg har også kjørt mye snøscooter i løpet av min tid i Røde Kors. men det var stort sett i forbindelse med redningsaksjoner, øvelser eller opplæring av nye sjåfører. Øvelser og scooterkurs ble om mulig lagt til områder i god avstand fra hyttebebyggelse og turløyper og vi opplevde ofte at skiløpere smilte og vinket når vi kom susende forbi. Jeg tror det er like mye holdningene til personen som sitter på scooteren som genererer det største problemet, ikke bare støyen. Ref innlegget fra vikern. Hvis "morrokjøring" hadde vert henvist til områder borte fra de områdene hvor folk drar på tur for å oppleve ro og fred så hadde man nok unngått en del av misnøyen som kommer til uttrykk både her og andre steder. Uønsket adferd er irriterende for folk flest uansett hva det er eller hvor det skjer.

Hvis ikke prisen betyr noe så er vel Lundhags Syncro noe av det beste på markedet for øyeblikket. Jeg har et par Alfa Hjerkin Pro, men syntes de var ganske tunge i forhold til det jeg hadde hatt før. Så var det tilbud på XXL og jeg kjøpte et par Lundhags Syncro High. Forskjellen var som natt og dag. Nå får du den hos Skittfiske .no for kr. 3899,- Det er det billigste jeg har funnet på nettet i dag. http://www.skittfiske.no/Avdelinger/BEKLEDNING/Sko/Jaktstøvler/Herre/Lundhags/Lundhags-Syncro-High-Boot-str-43-Brown-Black143857-p0000125673 Lundhags Syncro er ganske stive men overraskende lette. Første gang jeg brukte dem gikk jeg med butikknye sko i åtte timer uten å kjenne antydning til gnagsår. http://www.fjellsport.no/media/pdf/Skotest_jakt_Fiske_2007.pdf Hvis ikke dette er nok for ankelen din så vil jeg foreslå at du taper den godt før du drar ut på tur. http://www.ehow.com/video_9595_tape-sprained-ankle.html

Hvis du tar bort det tøystykket som sitter mellom de to bøylene som det er svarte polstringer på og erstatter dette ned en justerbar stropp, eller to, så kan du bare gjøre denne stroppen lenger. Da reduseres høyden på tralla etter hvor mye du slakker denne stroppen. Jeg vet ikke om tralla er så bred at hjulene kommer på utsiden av pulken, men hvis den er så bred så kan du gjøre pulken så lav at den nesten tar ned i bakken. Du må kanskje ta av den støttebøylen som sitter fremst på tralla. Den vil bare være i veien.

Jeg har en Lundhags Traverse bukse som jeg kjøpte i vår. Veldig behagelig bukse å ha på, men stretch partiene er verken vind eller vanntette. Her er en test av forskjellige bukser, eller kanskje den bare gjør forvirringen større. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Fjellbukser

Jeg kjøpte ski i fjor på bakgrunn av denne testen. Har ikke fått prøvd dem enda, men håper på mange muligheter kommende vinter. Ut fra beskrivelsen av de forskjellige skiene i denne testen så burde du kunne finne en ski som passer for deg og ditt bruk. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet