REs

@Tiur3 Interessant innlegg. Mener at jeg har lest noe lignende før en gang. Jeg kjøpte min første og eneste samekniv, 9" fra Isak Strømeng, før jeg dro i militæret. Der brukte jeg den litt, men for det meste så hang den bare i beltet. Ikke fordi jeg trengte den, men fordi det var den eneste sivile effekten som det var lov å feste til uniformen. Senere ble den en trofast følgesvenn, festet til ryggsekken min, i mange år mens jeg var aktiv i Røde Kors Hjelpekorps, men den ble sjelden brukt. I beltet, eller helst i en knapp noe nedenfor beltet, hang en Harding kniv fra Helle. Den har fulgt meg i mange år og er veldig mye brukt. (Jeg henger kniven i en knapp noe nedenfor beltet for at den ikke skal komme i konflikt med hoftebeltet på ryggsekken.) I dag har jeg flere kniver i samme klasse og mine to sønner har minst to hver. Ikke fordi jeg trenger flere kniver, men det er en kjær ting som friluftsfolk ofte liker å gi i gave til hverandre og som andre, ikke friluftsfolk, finner det naturlig å gi i gave til friluftsfolk. I løpet av mine mange år som friluftsmenneske, og jeg er nå i alder et stykke over "middagshøyden", har jeg i årenes løp funnet frem til noen favorittredskaper som ofte blir med på tur, enten til fots, på ski eller i kano, og hjemme i skapet i hobbyrommet mitt ligger en gammel 9" samekniv som nesten ikke har vert brukt. Kniv bilde nr. 2 er en Hellekniv som heter Winner. Et litt spesielt navn når man tenker på at de to første jeg hadde knakk inne i skaftet og noe av det første du ser når du søker opp denne kniven på nettet er en med brukket skaft. Jeg tror ikke at den selges lenger. Jeg har også en Camulus foldekniv som ofte er med på småturer i nærmiljøet hvor jeg ikke beregner å få bruk for en kniv, men man vet aldri.

Spinnakertape er fint å ha med i sekken på tur. Det fikser rifter og hull i telt og skallbekledning på et øyeblikk og tåler ganske mye fuktighet. Det er jo beregnet til bruk på seil. Seilmakere har også en type tape som er mye tykkere enn spinnakertape. Den selges i metervis som annet seilstoff. Jeg brukte dette til å tape en seilerdress som var utslitt i baken. Den sitter enda etter mange års bruk. Jeg lappet en gang et telt med spinnakertape. Jeg fikk en telemarkski inn gjennom taket. Hullet ble reparert med et lag tape på innsiden og to lag på utsiden. Den har også holdt i mange år. Du klipper bare en bit som er noe større enn hullet og klipper den rund i endene slik at du ikke har noen hjørner. Sett en bit på hver side av hullet, og hvis du trenger mer styrke så lager du bare en bit til som har samme form, men noe større og limer over den første biten. Det finnes også en del forskjellige typer kevlartape, men den er beregnet på å forsterke eller reparere seil til seilbåter. Den er mye tykkere og stivere enn spinnakertape og sikkert ikke så bra på tynn teltduk. (Det er kevlar som brukes i skuddsikre vester.) Her er en link til en annen tråd og et par eksempler på reparasjon av Kite. Kanskje ikke så ulikt reparasjon av telt.

Du skriver sentralamerika. Da snakker vi vel om Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador, Honduras, Nicaragua, Costa Rica og Panama. Jeg, eller min kone, har litt kontakt med en dame som bor i Penonomé i Panama. Hun bodde et år hos oss som utvekslingsstudent og en av venninnene hennes, mens hun var her, var datter av en appelsindyrker (appelsinplantasje) i Mexico og en annen venninne kom fra Ecuador. (Ecuador står høyt oppe på min ønskeliste for reiser.) Sikkert et interessant område.Jeg husker ikke så mye av barnelærdommen, men jeg vet at Panama er det landet i verden hvor det lever flest fuglearter, det bor noen Kuna indianere der og så har de en kanal. De andre landene vet jeg ikke så mye om. Det er sikkert noen som har campet i dette området før. Et raskt søk på "veven" ga blant annet disse. https://www.crazyguyonabike.com/doc/page/?page_id=91649 https://www.crazyguyonabike.com/doc/page/?page_id=91832 http://travellingtwo.com/resources/10questions/centralamerica http://www.downtheroad.org/North-Central-America.htm Men det finnes sikkert mange flere hvor du kan hente noen tips.

Den var fin. Hva slags kamera er det du bruker?

Jeg en del skjorter fra Dressmann som er en blanding av lin og bomull, og de bruker jeg veldig mye både sommer og vinter. Veldig behagelig å gå i lin. Jeg jobber stort sett bare innomhus, på kontor, hvis jeg ikke må en tur ut på en eller annen plattform i Nordsjøen. Jeg har flere ganger fått spørsmål om hvorfor jeg går i hvit skjorte i et miljø som preges av slitt dongeri og T-skjørter, og når jeg sier hvorfor, disse skjortene selges visst bare i hvitt, så er det ikke lenge før jeg ikke er alene med hvit linskjorte på jobb. De tåler også veldig bra å bli vasket så de holder lenge. Jeg har også kjøpt meg en dress av lin. den er også veldig behagelig å gå med, men lin har en liten ulempe. Det krøller veldig lett, noe min kone klager over siden hun har linskjorter til bunaden sin. Bambus kjenner jeg lite til som tekstil og jeg vet derfor ikke hvilke egenskaper dette har. @Gittiamo. "Jeg har ikke selv testet ut bambusviskose. Men bambus har blitt så utrolig populært i yogatøy i det siste. Og der svetter man mye!!" Og jeg som trodde at yoga gikk ut på å sitte så stille som mulig og tenke mest mulig på ingen ting.

Bambull er et tolagsprodukt med bambus innerst og merinoull ytterst. Jeg kjenner lite til egenskapene til bambus, men her hos oss har vi jo brukt lin, som også er et plantemateriale, helt siden vikingtiden og det brukes fremdeles. Jeg tror nok at disse produktene kan være bra forutsatt at de holder det reklamen lover. += Nå er det de som oppfordrer til boikott av merinoull på grunn av måten dyrene behandles på av noen produsenter, spesielt i Australia, men jeg vet ikke mer om dette enn det jeg har lest på nettet. http://www.p4.no/story.aspx?id=263237 http://www.minmote.no/#!/artikkel/23253163/video-av-sauemishandling-dyrebeskyttelsen-advarer-mot-bruk-av-merinoull http://tonjekvamme.blogg.no/1380211832_26092013.html

Er det den som heter Bergans Snøhetta jacket, med to lommer i front og som har en ordinærpris på 3600,-? Da har du nok fått en god jakke til en enda bedre pris. Grattis.

Og så er det noen smørefrie ski som lager en fryktelig støy.

Det er sikkert en grunn til at det ikke er lov å jakte fra motorkjøretøy eller motorbåt. Jeg har kjørt en del scooter i fjellet og min erfaring er at en rypeflokk trykker mye lenger hvis du kommer med scooter enn om du går på ski. Jeg har opplevd rypeflokker som har lettet bare få meter fra scooteren, men jeg har aldri vert så nær ryper når jeg har gått på ski. Nå er villrein her i sør litt annerledes enn tamrein i nord. Turistforeningen måtte en gang flytte en hytte fordi villreinen ble forstyrret. Hytta lå i enden av et dalføre som var en del av trekkruta til reinen. Hvis det var folk på hytta som fyrte i ovnen og vinden stod inn dalen så stoppet villreinen og ville ikke passere før hytta var tom eller at vinden snudde. Det er ikke ofte jeg har møtt villrein vinterstid, men de få gangene det har skjedd så er det helt tydelig at dyrene er redde både for folk og kjøretøy.

Innblanding av syntetisk materiale i ull øker slitestyrken, men har ikke så mange andre egenskaper. Typisk er ull til sokker som sjelden er mer en 80% ull.

Mitt siste tilskudd til "ullgarderoben" var en Aclima Wamwool Hoodie og det er en av de beste ulltrøyene jeg har hatt, og det er ikke få. Nå finnes den visst også med glidelås, men den har jeg ingen kjennskap til.

Jeg tror, helt sikkert, at denne smøringen burde passe til Åsnes Cecili, men Amundsen ski som omnilite har kjøpt hadde jeg ikke våget meg langt fra sivilisasjonen med. Husk det er en naturlov at de som ikke klarer å tilpasse seg raskt nok vil bukke under. Jeg var en gang på Hovden og rant på ski. Jeg hadde røde telemarkski, Atomic ulriken utfor, rød fjellanorakk, en rød finlandshette, Grønn nikkers og sorte gamasjer. Jeg vet at jeg tok en stor risiko med den nikkersen, men det gikk heldigvis bra. Jeg ble litt nervøs da jeg stod i køen til trekket og hørte "Motepolitiet", som stod rett foran meg, diskutere klærne til de som kom rennende ned bakken. De visste akkurat hva de forskjellige skiløperne hadde på seg, hvor det var kjøpt og hva det kostet. Skiferdighetene betydde tydeligvis ingen ting. Min kone stod nede ved varmestuen og så når jeg kom nedover. Hun sa at hun kunne se på lang avstand at det var meg. "Var det nikkersen"? Nei hun sa at det var vanskelig å se den siden jeg kjørte ute i løssnøen, men av de som prøvde seg på telemarkskjøring så var jeg den eneste som fikk det til. Det var nok løssnøen som berget meg fra Motepolitiet. Arkivbilde.

Når du kjøper skistøvler til slikt bruk så bør de være "torsjonsstive". Dvs. at du ikke skal kunne vri eller bøye skoen sideveis. Hvis du sier at minimum bør være den typen skiutstyr som kalles "backcountry" så vil jeg tro at du vil kunne finne ski som er smale nok til å gå i litt slitte spor, men også med nok innsving til at du kan klare å styre dem i løssnøen. Om du velger NNN binding eller f.eks. rottefella super telemark 75 mm så vil jeg anta att du vil kunne finne sko som holder ditt bruk.

Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste er som regel dårligst. Det er ikke alle som har forstått at en fornøyd kunde er mer verd enn et innslag i kassen. Jeg kjøpte et par Lundhags Syncro og etter den første turen var de grønne sokkene mine blitt helt rødbrune av farge fra læret på innsiden av støvleskaftene. Jeg sendte en mail med bilde til Lundhags og spurte om det skulle være sånn. De bekreftet at dette ikke var uvanlig på helt nye støvler og sendte meg et par nye ullsokker som et plaster på såret. Det erstattet ikke de som var blitt missfarget, men de viste i hvert fall litt godvilje. Her i Norge så har vi en del lover som beskytter forbrukeren mot at ting ikke tåler normalt bruk eller at det oppstår feil så tidlig etter at varen er kjøpt at man normalt burde kunne forvente noe mer. Sjekk med forbrukerkontoret og hør hva de sier.

Interessant lesning. Jeg har alltid vert klar over at menigmann ikke bare har rett til, men også plikter å forsøke å hindre at en lovstridig handling blir begått, men at det også finnes grenser for hvor langt man har lov til å gå. For noen år siden ble en butikktyv holdt tilbake i butikken av en vekter, noe som senere viste seg å være ulovlig. Vekteren hadde lagt vedkommende i bakken og holdt ham der til politiet kom. Vekteren hadde lov til å anholde personen, men ikke med fysisk makt holde vedkommende tilbake. Det ble også opplyst at det kun er politiet som kan foreta en ransakelse av angjeldende person. Ute i naturen er det f.eks. bare politi og oppsynsmann som kan pågripe og håndheve loven overfor en jeger eller fisker som i strid med bestemmelsene utøver jakt eller fiske. Vi har hatt tilfeller av at grunneier ikke bare har bortvist slike personer, men i tillegg beslaglagt våpen og / eller fiskeredskap. Dette er altså ikke lov hvis jeg forstår jussen riktig. Det er selvfølgelig ikke opp til hver enkelt å tolke loven, men en hver får selv vurdere hvilke lover man velger å følge, men da selvfølgelig med fare for påtale. Det er forbudt å kjøre på rødt lys eller å svinge uten å gi tegn, men det blir allikevel gjort i stor stil. Men når det gjelder mitt tidligere omtalte kaffebål så vil jeg være overrasket hvis en grunneier betrakter dette som utøvelse av en ulovlig handling for så å fysisk hindre meg i utøvelse av allemannsretten, men hvis grunneier hadde bedt meg slukke bålet og komme meg der ifra så ville jeg nok etterkommet dette uten å sette igang en diskusjon om allemannsrett o.s.v.

Noen av disse gamle primusene hadde en plate på toppen for at ikke grytene skulle velte, men det hjalp ikke meg da jeg var 10 - 11 år og var på ferie på min tantes hytte. Lørdag var det risgrøt og den stod og kokte på en sånn primus. Ingen rørte i gryta så det kunne jo jeg ta meg av, og dermed havnet både primus og grøtgryte på bakken. Jeg husker ikke hva vi spiste den dagen, men gryta og grøten som lå utover gresset husker jeg godt.

Kanskje det er en grunn for at menn drar på jakt sammen med andre menn og ikke med damer.

Det er ikke sikkert at dette hjelper deg noe særlig siden jeg ikke har prøvd disse jakkene, men ved å se på bildene og beskrivelsene så tror jeg nok at jeg ville gått for Bergans. Og hvorfor det? Klättermusen Allgrön ser ut til å være en relativt kort jakke. Personlig så liker jeg at jakken går et stykke nedenfor buksebeltet og bak bør den være sålang at du kan sette deg på den. Strammingen nederst på erme virker også bedre på Bergans. De er nesten like de jeg har på min Arcteryx theta jakke. Og så er det viktig at hetta sitter bra spesielt når det blåser. Noen hetter har en tendens til å stå som en ballong hvis du får vinden inn forfra. Det er ikke så lett å se om hetta på disse jakkene er bra ut fra bildene, men hetta på Klättermusen Allgrön ser ganske bra ut. Luftemulighetene under ermene er stort sett lik på de fleste jakkene, men de kan variere noe på lommene. Lommene bør være lette å komme til og å åpne / lukke med votter eller hansker på. Jeg fant ingen test av disse jakkene, men det var en test av Klättermusen Frode jakke som kanskje ikke er så forskjellig fra Allgrön, og så fant jeg en beskrivelse på et annet forum. http://www.friluftsliv.no/turutstyr/provd-klattermusen-frode-jakke.html http://www.utsidan.se/forum/showthread.php?t=71168 Og en tysk test av Bergans Storen. http://www.alpin-blog.com/test-bergans-storen-jacket/ (Hvis tysk er litt vanskelig å lese så kan du prøve med Google translate.)

Jaa vel, jeg tror ikke at dagens utøvelse av friluftsliv vil bli nevneverdig påvirket av denne "nye" loven, men kanskje noen kan få redusert ødeleggelsen av unge grantrær som beskrives her. http://allemannsretten.no/2012/03/16/granbarseng/ Hvis grunneiere i dette område vil sette en stopper for denne typen adferd så er det forståelig. Jeg tror dessuten ikke at de som lager og etterlater seg slike ting er den typen friluftsfolk som vi snakker om. Jeg mener å ha lest et sted at noen mener at forholdet mellom idrett og intelligens er omvendt proporsjonal, og så får hver enkelt forstå dette som man vil. Kanskje fotballsupportere kan passe inn her et eller annet sted, ikke vet jeg. Uansett så kommer jeg til å fiske min middag og koke min kaffe der jeg setter ned sekken for kvelden uansett hva loven sier. Det er tross alt bare politiet eller den som politiet bemyndiger som kan håndheve loven og det er vel ikke så stor fare for å møte denne sorten ute i heia.

Jeg antar at det er denne delen som er problemet. (Jeg får prøve meg på en liten "brainstorming" her.) Fra bildene som finnes på nettet så kan det se ut som om den har to ventiler, men det har den altså ikke. Det er enten bare en blending på T-delen som er loddet på tilførselrøret til brenneren eller så kan det se ut som at denne delen har en eller annen funksjon, kanskje en sikkerhetsventil eller kanskje det bare er en blending av hullet der nåla skulle gått gjennom? Jeg fant en beskrivelse / test av denne brenneren på nettet som tar opp noe av problemet. https://www.flickr.com/photos/dougnienhuis/5377034625 Hvis du skal modifisere denne delen så må ventilhåndtaket være så langt at det kommer utenfor veggen på Trangiadelen som brenneren sitter i. Dette burde ikke være noe problem, men det som sikkert er et større problem er lengden på nåla og om setet i ventildelen som nåla skal gå inn i på trangiabrenneren er laget på samme måten som på Omnifuelen. Som du ser av bildene så er hylsa som nåla går gjennom en god del lenger på Omnifuelen enn på Trangiamodellen. Denne hylsa er loddet fast til brenneren og det er ikke så enkelt å bytte eller bygge om disse. Det eneste som jeg kan tenke meg kan være en løsning er å bytte hele brennerdelen hvis det lar seg gjøre. Litt vanskelig å se ut fra bildet av Trangiabrenneren. Men da får du nok en langt større kostnad. Ny brenner inngår ikke som reservedel i sortimentet til primus og bare denne nåla koster ca. kr. 800,- http://www.primusshop.no/reservedeler#/page/2 En mulighet kan være å forsøke å få kjøpt en brukt / utbrukt Omnifuel brenner, hvis det finnes, og bruke deler fra denne til å bygge om den du har. Jeg sjekket finn.no, men fant ingen ting der. Så var jeg innom eBay.com men der er det også bare nye brennere og repsett som selges. OBS OBS, det ligger en del billige multifuelbrennere på eBay som ligner på Nova, men pass deg for disse. Jeg har en sånn billig brenner som ble kjøpt på nettet og etter diverse reparasjoner, på ny brenner, så brenner den kun gass. Slik jeg ser det så kommer du ikke utenom å kjøpe en ny brenner, eller så hadde det vert interessant å høre hva de som lager denne Trangiabrenneren har å si til problemet ditt. Har den noen merking som sier hvem som har laget den? På Omnifuelen står det PRIMUS og det gjør det sikker også på den du har. http://primuscamping.com/pages/contact-us

Først to begreper: Bjørkeskog og Bjørkeskog. Avhengig av hvor du er i landet så vil begrepet bjørkeskog variere ganske mye. Hos oss har vi to begreper. Bjørkeskog og bjørkekratt, og det er bjørkekrattet som det er mest av. Dette er det stort sett mest av opp mot tregrensa. Derfor blir ofte dette bjørkekrattet, av menigmann, betegnet som bjørkeskog. Når dette brukes til ved så selges det ofte under betegnelsen "Fjellbjørk". Andre steder har de stort sett bare bjørkeskog og denne benyttes ganske forskjellig fra vårt bjørkekratt. Her har du som regel høye slanke bjørkestammer hvor annen vegetasjon blir holdt nede enten ved hjelp av beitende dyr eller manuell rydding. Bjørkekratt Bjørkeskog Det burde ikke være vanskelig å se om det er uttak av ved i et område. De som bedriver dette går vanligvis ikke i timevis inn i skogen for å hente denne veden. Nei, enten så lager de en enkel traktorvei eller så arbeider de seg innover fra en eksisterende vei. De kutter stort sett trærne nede ved bakken med motorsag og de samler greiner og ris, som ikke brukes, i stor dunger. Ofte rensker de området for brukbare trær og lar bare de trærne som kan bli til ved om noen år stå igjen. I den krattskogen som jeg ferdes i, enten det nå er i nærheten av hus og gårdsdrift eller oppe på fjellet så er det ingen problem å se om eieren tar ut ved. Og skulle han gjøre dette så vil som regel aldri et kaffebål være noen trussel mot hans virksomhet. Man feller ikke et helt tre for et lite kaffebål, men skulle det nå være sånn at et dødt bjørketre som f.eks. er brukket ned av snøen, brukes til ved av en turgåer, så brukes det vanligvis maks en liten meter av stammen og resten får ligge som det lå. Da får bonden selv vurdere om det er brukbart til ved eller ikke når den tid kommer.

Nå er det vel slik at det fra gammelt av har vert lov å ta viltvoksende bjørk til brennsel i områder der ikke grunneieren selv nytter dette. Viltvoksende døde eller døende bjørketrær må, etter min mening, klart kunne defineres å være av liten eller ingen økonomisk verdi. I noen områder vil grunneier sikkert være glad for at slike trær fjernes siden bjørk vel representerer et ganske stort problem i form av gjengroing. I områder med stor gjengroing er det vel ikke mange som vil definere viltvoksende bjørk som en økonomisk verdi.

Hva som brukes til ved avhenger kanskje litt av hva som er tilgjengelig. Her hvor jeg bor er det ikke mye brennbart på "ei halvråtten bjørk. Den er kliss våt fra under barken og tvers igjennom det meste av året, men gran og furu er ofte et bedre utgangspunkt. Gran er det ikke så mye av her som ikke er drevet skog, men noe Sitkagran er det nok som vokser vilt. Enkle furuer er nok lettere å finne i løvskogen, men kommer du opp over tregrensa så er det vanligvis ikke så mye annet enn einerbusker. Men viktigheten av å la gamle døde trær få ligge i naturen bør kanskje fokuseres mer på, og spesielt overfor de som "pleier" naturen i nærområdene og de som driver kommersielt skogbruk. Men det var ikke dette som var temaet. Her på vestlandet er det lite drevet skog som kommer i konflikt med friluftslivets bålgleder, og jeg vil tro at de aller fleste vil fortsette som de alltid har gjort. Reelle friluftsfolk fyrer kaffebål på gamle bålplasser eller på steder hvor sporene lett forsvinner og henter ved der den er tilgjengelig. Speiderne fortsetter som de alltid har gjort med å skamfare store levende trær, felle mindre trær ca. en meter over bakken og forlater området som om det har vert krig, eller i beste fall en militærøvelse. Kanskje litt satt på spissen for speidernes del, men når en ting blir satt på spissen så står den som regel best. Speiderne har ellers stort sett faste plasser som de bruker til slik aktivitet. Jeg tror ikke at flertallet av oss som driver et litt seriøst friluftsliv trenger å tenke så mye på denne loven uten at vi er i privat kommersielt drevet skog, og det er vel stort sett bare på Østlandet og i by og bygdenære strøk du finner denne skogen. Der jeg ferdes er det ofte mye viltvoksende bjørk og grunneierne tar nok ut en del av denne til ved, men den lille delen som jeg eventuelt bruker til mitt kaffebål vil nok ingen merke og i hvert fall ikke på lommeboken. Men for all del. Lovene våre er det ikke opp til hver enkelt å tolke så vi får vel se etter hvert hva som skjer. Jeg tror ikke noen lider nød på grunn av den veden som gikk opp i røyk her.

Hvis du ikke har flaks med ombyggingen så er kanskje dette et alternativ. http://www.pluennenkreuzer.de/001_Landgaenger/409_Adapter_Optimus_Nova/optimus_adapter_01.html

Jeg har inntrykk av at mange vil snakke varmt om de skiene de selv har. Jeg har et par Nansen ski som jeg kjøpte på bakgrunn av denne testen. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet De ble kjøpt i fjor vinter og siden jeg ikke har fått prøve dem enda så kan jeg ikke si så mye til eller fra, men jeg kjøpte Rottefella super Telemark 75 mm siden jeg har et par godt inngåtte telemarksko som jeg ikke vil skifte ut for en hver pris. Jeg har også et par ski som er smalere til turer med oppkjørt spor og som har NNN binding. Til disse skiene bruker jeg Alfa Kikut, en sko jeg aldri har brukt uten å få gnagsår. Jeg har hørt at også noen andre Alfa sko i samme klasse har den samme egenskapen, altså at du er garantert gnagsår. Det ligger sikkert noen tråder her på forumet som omhandler dette. Jeg går aldri på tur med disse skoene uten en grundig taping av begge hælene. For et par år siden kjøpte jeg nye ski til min sønn. Det ble Salomon sko og bindinger etter en grundig overtalelse fra ekspeditøren i butikken. "Fordelen" med disse skoene - bindingene er at de kun passer til Salomon. Det er et eget system som ikke passer vanlige NNN bindinger så hvis du vet at du aldri kommer til å låne ski av andre så er sikkert dette et "bra" kjøp. Jeg tror ikke jeg ville gjort samme tabben en gang til. Jeg har, i løpet av mine mange år i Røde Kors Hjelpekorps, opplevd å hente folk inne på fjellet som hadde ødelagte ski og da er det ikke uvanlig å lånte bort et av våre medbrakte skipar til f.eks erstatning for fars ødelagte ski slik at han kunne henge etter i tau mens mor og / eller barn ble satt i scootersleden. I Hjelpekorpset var det stort sett samme binding på alle ski i den tiden jeg var aktiv og da var det ikke så greit hvis den som skulle låne ski hadde "sitt eget system" på sko og ski. De første NNN bindingene som kom hadde en tendens til å fryse fast, så en del av de brukerne jeg hadde kontakt med da gikk alltid rundt med en liten boks låsespray eller låsolje i lommen. Jeg har ikke erfaring med dette på dagens modeller.