REs

Har sjekket bildet i arkivet mitt og det er ikke så dramatisk som det ser ut. Det er rett og slett ei rød pil som er tegnet på før bildet ble redusert.

Når du går med en fireåring så må du nok regne med minst et par timer mer enn det som er oppgitt på Turistforeningens rutekart. Men bare husk på at barn blir mye fortere trette i hodet enn i beina. Legg inn mange små stopp med påfylling av energi. Sjokolade, nøtter, tørka frukt eller lignende. Ta gjerne et lite fiskestopp hvis det er mulig. Hvis det er fint vær så kan det også være lurt å beregne en matpause med matlaging på bål eller primus. "Rejohn" anbefaler en rundtur. Dette er en fin runde hvis du har god tid og bra vær. Hunnedalen til Blåfjellenden bør du nok beregne 4 - 5 timer. Blåfjellenden - Langevann går stort sett i en dal hele veien og er oppgitt til 3 timer. Her bør du nok også legge på et par timer. Langevann til Sandvatn er også merket 3 timer, men dette er nok langt fra virkeligheten. Jeg har gått denne turen, motsatt vei, med mine to sønner som da var i skolealder, og vi brukte mellom 5 og 6 timer, da med et par matpauser. Med en fireåring så ville jeg nok lagt på en time til. Sandvatn - Blåfjellenden, 4 timer. Her ville jeg beregnet 5 - 6 timer. I nærheten av Sandvatn ligger Mohelleren. Denne kan sikkert være spennende for en fireåring. Et lite hull til å krype inn gjennom og innenfor er det en stor hule. Men jeg tror ikke du skal være så redd for å bruke noen timer ekstra. Husk bare på at en fireåring sikkert finner mye rart å se på under veis og slike ting kan lett legge til en time eller to. Å stå i bunnen av en lang motbakke kan lett ta motet fra en liten tass, men la hver motbakke bli en konkurranse med "premiering" på toppen. Da holder du sikkert humøret oppe i mange timer.

Fikk dette tilbudet på mail fra "Hekta på tur" i dag. http://www.hektapatur.no/soveposer-1/mountain-hardwear-lamina-15?utm_source=Kundebrev&utm_campaign=2969012c20-Uke_1_2016&utm_medium=email&utm_term=0_020725308c-2969012c20-132858645 Jeg vet ikke om dette er en god pose, men prisen var det vel ikke så mye å si på. Det er flere ting som spiller inn ved valg av sovepose for vinterbruk. Dun eller syntetisk, vekt og ikke minst pris. Det er store prisforskjeller, men jeg er ikke sikker på om pris og kvalitet alltid henger sammen. Her er noen tester. Jeg vet ikke om de er relevante, men litt info kan du kanskje få ut av dem. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/vintersovepose http://www.best-i-test.nu/Sovepose http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article653673.ece

Jeg har stort sett holdt meg til Janus ullplagg. De er slitesterke, varme og overkommelige i pris. Selges blant annet av Sparkjøp. Men så kjøpte jeg en Aclima trøye med hette. Det var en ny opplevelse. Den var både varm og behagelig, og hetteløsningen var også ganske smart. Hetta kan være av, eller på, eller fungere som en "buff" rundt halsen. http://ribatex.se/klader/understall-merinoull/aclima-warmwool-hood-sweater/ Ellers har jeg noen andre merker også, men de skiller seg ikke noe særlig fra Janus trøyene.

Bakken opp fra Dale til Dalevatnet kan være fin hvis det er bart, men jeg gikk der for noen år siden og da var det is over alt. Det endte med brukket leggbein. Men hvis det er dårlig vær så går det jo fint å gå kort versjon. Opp forbi Dalevatnet og ned Revsdalen.

Jeg kan også nevne at jeg har to jakker fra Bergans av Dermisax. De har et tynt nettingfor på innsiden og det er som oftest kliss vått hvis jakken har vert brukt i aktiviteter med mye svetteproduksjon. Disse jakkene har vert brukt enormt mye og er veldig komfortable å ha på. Jakken fra Arc'Teryx har ferre lommer og snorer og er noe stivere. Den virker litt mer som en regnjakke, men hva slitestyrke angår så har jeg ikke hatt den lenge nok til å ha noen relevant erfaring. Den virker ganske solid og hvis den holder like bra som min sønns Bergansjakke som jeg nevnte i mitt første innlegg så skal jeg være godt fornøyd. Men om jakkene fra Arc'Teryx er så mye bedre enn andre tilsvarende jakker at de forsvarer den store prisforskjellen vet jeg ikke. Men det er vel her som med de fleste andre ting. Det finnes både billige og dyre utgaver og hver enkelt får vel selv finne ut hva de vil ha og hvor mye penger de vil bruke. Hvis alle bare skulle se på pris i forhold til behov og funksjon når de handlet så hadde det nok vert ganske mange flere Skoda stasjonsvogner på veien og ikke særlig mange Mercedeser og Porscher. (Ja nå er det vel Renault Clio som er den billigste, men . . . .)

Det er jo satt ut en del fjellrev i et forsøk på å få disse til å etablere seg. De revene som blir satt ut har øremerker, men jeg klarer ikke å se om denne reven som besøkte deg har slike merker. Hvis den ikke er merket så er det muligens en rev som er født i vill tilstand og da er nok terskelen for å oppsøke mennesker noe høyere. (Bilde, øremerket rev.)

Jeg har en av disse "jålete" jakkene fra Arc'Teryx, og jeg pleier å beskrive den som "verdens dyreste regnjakke". Min sønn fikk en ny jakke for ca. 6 år siden. En skalljakke fra Bergans som heter "sekken". Den er ikke i salg lenger og da jeg kjøpte den så var denne visst på vei ut av assortementet. Det fantes en "boblejakkemdell" og en skalljakke. Jeg kjøpte skalljakken. Denne jakken har vert brukt både i fjellet og nesten hver dag hjemme i byen siden den var ny, og den holder enda. Du får sikkert tre slike jakker for prisen av en sånn Arc'Teryx jakke som jeg har. (Første bilde.) Jeg var en gang på tur sammen med en kamerat som gikk i en gul sykkeljakke. Jeg brukte min Arc'Teryx jakke. Vi møtte noen andre fjellvandrere og de kunne fortelle at den gule jakken kunne de se på kilometers avstand, mens min grå Arc'Teryx jakke ikke var synlig før vi nesten kunne høre hverandre. Fordel eller ulempe ? Det får hver enkelt vurdere selv. Da min Arc'Teryx skalljakke var ny trodde jeg at jeg hadde skaffet meg det ypperste av pustende ytterbekledning, men det gikk ikke lenge før jeg sendte en mail til Arc'Teryx og spurte om et var riktig at jeg nesten kunne koke kaffe på kondensen på innsiden av jakken etter et par timers tur. Svaret var at jeg måtte ventilere med glidelåsene under armene så ville nok kondensen forsvinne. Dette virker når jeg ikke bruker sekk, men med sekk på ryggen og stramt seletøy så vil jeg fremdeles påstå at jeg har verdens dyreste regnjakke. (Andre bilde.) Jeg tror at de fleste skalljakker som selges i dag vil fungere ganske likt, forskjellene ligger nok helst i utformingen. Her er en artikkel om "pustende" materialer i klær for de som måtte ha interesse av å bruke litt tid på dette temaet. http://andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Det går jo å kle den nederste delen innvendig med aluminiumsfolie og ha i litt smør eller olje. Da blir de ikke så tørre.

Bare en liten kommentar i piggdekkdebatten. (Nå er det snakk om å innføre piggdekkavgift i Stavanger, men jeg håper ikke dette vil gjelde sykkel.)

Jeg pleier å bruke olje, gjerne raps olje for den smaker minst, når jeg lager popkorn. Smør blir lett brent hvis du bruker primus eller bål. Det er lettere å kontrollere varmen på en komfyr enn på et bål. Jeg har ikke prøvd denne varianten, men jeg har en hjemmelaget patent som funker bra når det bare er glør igjen i bålet. Men her er det ikke smør eller olje innvolvert så saltet fester seg dårlig til det ferdige resultatet. Jeg tror nok at denne patenten med gryte er bedre.

Jærkysten er flott enten det er sol eller storm. Det er ikke uvanlig at sanden forsvinner fra noen av Jærstrendene. Jeg husker for en del år siden da forsvant mesteparten av stranden på Bore. Det var bare igjen en smal stripe helt inne ved sanddynene. Langs Orrestranden er det ikke uvanlig at sanden forsvinner og at bare rullesteinene ligger igjen. Ellers så har jo sjøen effektivt sortert sand og stein langs hele Jæren. Noen strender har bare stein og andre har bare sand. Dette har pågått i noen tusen år, men det trenger ikke ta tusen år før sanden er tilbake på Orrestranden. Det kan godt hende at den er tilbake neste år. Før det ble plantet marehalm så vandret sanddynene langt inn over de områdene hvor bøndene nå dyrker gulerot og gress. Innføring av marehalm har fått denne sandflukten til å stoppe. Men jeg kjenner noen av frontpersonene i MDG (Miljøpartiet De Grønne), og så er jeg medlem av Naturvernforbundet. Jeg kan jo sjekke om de har noen ivrige medlemmer som kan stille opp for å hente sanden tilbake. En passe aktivitet for disse som ellers sikkert ikke har så mye å gjøre i romjula.

Nå er det vel stort sett carvingski som er mest populært, men det finnes også en del gode allroundski til den prisen du nevner. Jeg tror det lureste er å ta turen innom en sportsbutikk og spørre der. De vil helt sikkert kunne finne en ski som er riktig for deg. Som nybegynner trenger du ikke å kjøpe de dyreste skiene, men styr unna de billigste. Jeg kjøpte en gang en alpinpakke som inneholdt både ski, bindinger og støvler. Jeg hadde ikke prøvd alpinski før men trengte bare et par dager i et lokalt skitrekk før jeg dro til Østerrike på vinterferie. Skiene virket helt greit, helt til jeg fikk prøve et par K2 ski som var noe lenger enn mine. Det var som natt og dag. Mine gamle ski havnet rett på dynga. Men det hjelper ikke med dyre ski hvis ikke han som står på skiene har de nødvendige ferdighetene. Hvis du ikke har erfaring med alpinski så prøv å få litt instruksjon av en skilærer eller en kamerat som kan. Det er mange nybegynnere som lever etter prinsippet om at nordmenn er født med ski på beina, setter seg godt bakpå og suser av gårde. De havner lett på skadestatistikken og norske alpinanlegg produserer ganske mye skade i forhold til en del anlegg i f.eks. Alpene. Selv om anlegga i Alpene har mange flere besøkende så har de ofte en bedre skadestatistikk. Grunnen er nok at andre europeere vet at de ikke er født med ski på beina og tar seg en tur innom en skiskole før de hiver seg utfor de bratteste bakkene.

Det finnes en del kopper som er litt mer forseggjort enn de som blir frest ut i en maskin, men de koster ofte "en arm og et øye". http://www.mamut.net/tamokdalmotorpark/subdet21.htm http://www.klevenjaktogfiske.no/products/trekopper-bjoern http://www.klevenjaktogfiske.no/products/trekopper-gaupe https://xak.carbonmade.com/ Ofte er den enkleste løsningen å lage en selv. Det er ikke så veldig vanskelig, men det krever litt tålmodighet.

Telt for to personer, 3 sesonger, da utelukker vi vinter og snø? Telt til to personer med vekt under 2 kg. er vel ikke så enkelt, men med ditt budsjett så finnes det nok noen. Min erfaring er at tunneltelt er de teltene som har mest plass inne i teltet, og med en ekstra stang over forteltet så får du også et rommelig fortelt. Men noen av de letteste teltene har litt liten sittehøyde. Min erfaring er at telt med iglo form har god sittehøyde, men liten bagasjeplass. Tunnel telt har mindre sittehøyde, men bedre bagasjeplass. Det kan også være en fordel at forteltet er så stort at du kan komme deg ut og inn uten å måtte krype over ryggsekker og kokeutstyr. Akkurat hvilke telt som passer deg er ikke så godt å si, men her er et par alternativer. Helsport Fjellheimen Superlight 2 camp. 1.8 kg Hilleberg Anjan 2 GT, 2.1 kg Men hvis du legger mer vekt på plass enn på vekt så har du f.eks.: Hilleberg Kaitum 2 GT og Hilleberg Nammatj 2 GT Men da betaler du et par tusenlapper mer for et ekstra kilo. En måte å kompensere for lite fortelt kan være å bruke en tarp over teltet og området foran inngangen, men da øker du både vekt og pris og så er nok ikke dette den beste kombinasjonen hvis det blåser.

I år fikk jeg et julekort med et bilde av et lite menneske som hadde drevet i land på en strand ved middelhavet. Hva i huleste har det med min julefeiring å gjøre? Sikkert ingen verdens ting, men hvis det var ment som en liten vekker midt oppe i alt stresset med presanger og sprø ribbesvor så oppnådde kanskje avsenderen litt av hensikten. Nå er vi så vidt ferdige med dansen rundt "gullkalven", for de fleste av oss, meg selv inkludert, feirer vel en Handelstandens jul. Og mens verden går sin skjeve gang og mennesker vi ikke kjenner drukner i Middelhavet på desperat flukt fra bomber og despoter, steinkastende palestinske ungdommer skytes i hjel av israelske soldater, kvinner og barn dør av sult og sykdom, de som talte for fred og frihet råtner i sine fengselsceller mens vår kjære jord blir varmere og varmere, så synger vi "Deilig er jorden", spiser julemiddag og gir hverandre gaver og ønsker om en god jul og et godt nytt år. Ja verden er et vakkert sted - for noen. Jeg har sluttet å håpe på at verden skal bli bedre i det året som kommer og ønskene om et godt nytt år blir vel bare en floskel, men jeg prøver å oppdra mine barn til å bli litt bedre enn meg og så får vi bare håpe at de som kommer etter oss klarer å gjøre en bedre jobb enn det vi klarte. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen, året som gikk kommer heldig vis aldri tilbake. Vi får se fremover og fokusere på det som er bra og huske på at tross alt, "Noen ganger er det all right". Selv om det kan se ut som om "Han som var sjef den gang verden ble til" har mistet fullstendig styringen så vil jeg like vel ønske alle mine venner på fjellforum.no en fortsatt god jul og et godt nytt år med mye fint friluftsliv i 2016.

@Øuar Jeg har alltid sverget til lettspinn på fjellet, men som du sier, det kan jo tenkes at større redskap ville gitt større resultat. Men det fordrer jo at det finnes større fisk, og det er det ikke så mye av her hvor jeg pleier å fiske. Når fisken passerer 500 gr så blir det storfisk i mine øyne, og heldigvis så er det ikke gjedde i våre fjellvann. Men jeg har jo sett hvilke sluker Monsen bruker på sine turer og han får jo ganske bra med fisk hvis vi skal dømme etter det han viser på film.

Til vanlige turer både sommer og vinter så bruker jeg et par strikkehansker uten fingre, men de tåler ikke så mange minusgrader. Når det blir kaldere og vi snakker om ski, så bruker jeg et par strikka og tova ullvotter med en enkel overtrekks vindvott over. Dette har fungert supert i over 30 år. Ullvottene holder i årevis, men vindvottene må skiftes noe oftere. http://pan-nor.ning.com/group/klr/forum/topics/hansker-og-votter http://www.klikk.no/helse/trening/tester/article529783.ece http://www.friluftsliv.no/images/pdf/votter.pdf Men jeg har også et par sykkelhansker av neopren. De er ikke hundre prosent vanntette, men høst og vår når du kan få en del nedbør sammen med lave temperaturer så er de veldig bra. Min erfaring med hansker er at de fleste er mye kaldere enn en ullvott med vindvott over og så tåler de ofte lite fuktighet. Gode hansker er ofte veldig dyre. Billige syntetiske hansker passer ofte best i byen eller i akebakken med barna. http://www.kristenryeng.com/Diverse/tekster/kostnadervintertopptur.html

Jeg bor ikke så langt fra deg, ca. 5 km nord for Stavanger og har syklet til jobb på Forus og Sola, ca.15 - 16 km, i ca. ti år. Føret her er nok temmelig likt det du har i Haugesund. Men piggdekka legges på sykkelen på samme tid som vinterdekka kommer på bilen. Jeg vil anta at du ikke har hatt noen skikkelige fall med sykkel på glatt føre, men det har jeg. Jeg har har gått i bakken to ganger, og etter det siste fallet så ble det piggdekk. Forholdene her er sånn at du kan starte på bar våt asfalt, og plutselig, i en sving eller en liten dump så er det is. Hvis du har sommerdekk så kan du risikere at sykkelen plutselig blir borte under deg og da går du rett i asfalten. Det skjer så fort at du ikke rekker å reagere. Jeg har to sykler, en hybrid og en cyclocross. Siden jeg stort sett bare bruker hybriden om vinteren så har den faktisk stått med piggdekk på i flere år nå, og jeg tror ikke at jeg kommer til å endre på det.

Jeg har to stk. Shimano Beastmaster BX. Den ene er 1.8 til 2.1 meter og den andre er 2.4 til 2.7 meter. Som du ser så kan du variere lengden på disse stengene og jeg bruker den korteste når jeg fisker fra kano eller langs bekker hvor det er mye vegetasjon. Den lengste er en trofast følgesvenn når jeg går på fjellet. Begge stengene har en anbefalt slukvekt på 3 - 14 gr. Dette passer bra for "lettspinn" fiske. Det er ikke ofte jeg bruker grovere redskap på fjellet. Stengene leveres i en transporthylse, 63 og 64 cm. som passer bra utenpå sekken. Men de koster litt. Da jeg kjøpte dem var ordinærprisen kr. 1600,-, for en stang, men det var salg med 50% avslag så jeg fikk to stenger til prisen av en. http://www.elbe.no/fisk/produkter/stenger/tidligere_modeller/16858/no Snelle: Jeg har flere sneller, men de som brukes mest er en liten shakespeare QUO, Mitchell Avocet II 500 og en Mitchell Avocet Gold III 500 Dette er små sneller, men jeg synes de er store nok for så lette stenger, og så bruker jeg fireline. Sterk og tynn line gjør at du kaster langt med små lette sluker og spinnere. Hvis du er fornøyd med å kjøpe sett som består av stang + snelle så ser jeg at Villmarksbutikken selger sett som består av Berkly Twilight Trevel + Mitchell Avocet Gold til en akseptabel pris. Jeg kjenner ikke til disse stengene, men jeg vil anta at det er en helt ok stang. f.eks. Berkley Twilight Travel + Mitchell Avocet Gold IV / 804 L + 2000 til kr. 1299,- http://www.villmarksbutikken.net/Produkter/Fiske/Kombinasjoner/Reise-kombinasjoner/Berkley-Twilight-Travel-Mitchell-Avocet-Gold-IV-FD?utm_source=kelkoono&utm_medium=cpc&utm_campaign=kelkooclick&utm_term=Berkley+Twilight+Travel+%2B+Mitchell+Avoce Jeg liker å gå i en butikk og kjenne på redskapen. Spesielt er det greit å kjenne på balansen og hvordan snella går når den er festet på stanga. Du kan prøve flere sneller av samme type og oppleve at de føles forskjellig når du sveiver.

En annen ting som er fin å lage på bålet er Muffins. Kjøp en pakke som inneholder alt det som trengs. Så blander du røren hjemme og tar den med i en flaske, Så fyller du røra i formene og setter dem i en gryte. Ha noe sand eller stein, min. en tomme tykt lag, i bunnen av gryta, og så er det bare å sette gryta på bålet og legge på et lokk. Ikke sett formene helt ut til kanten for da blir de brendt. Det tar bare noen minutter så er godsakene ferdige.

I følge Wikipedia så ble misteltein fredet her i landet i 1956. I boken "Asken Yggdrasil" av Alf Henrikson kan du lese hvordan Loke laget en pil av misteltein og lurte Hod, Balders blinde bror, til å skyte denne pilen mot Balder slik at han døde. Alt levende og dødt i naturen hadde lovet at de ikke skulle skade Balder, men mistelteinen hadde ikke lovet dette. Dette er en fin bok å lese både for barn og voksne. https://no.wikipedia.org/wiki/Balders_d%C3%B8d

En variant av pinnebrød med bakepulver? Når det står pinnebrød på menyen så pleier jeg å bruke bolledeig. En ferdigblandet mix som gjøres klar på forhånd. http://www.dinside.no/930840/hvilken-bollemiks-er-best Jeg har aldri prøvd denne varianten med sukker og kanel. Det skal bli spennende å prøve dette.

Bare husk at i Norge er det forbudt å skjære seg en kvast misteltein til jul. Den er altså fredet her hjemme på berget. Ellers så vekker innlegget minner fra en ferietur til Champagne som jeg og min kone hadde den gang da vi var unge og forelsket. Vi besøkte blant annet Moët et Chandon i Epernay og fikk et lite innblikk i hvorfor dette sprudlevannet er så dyrt. Der hvor de fleste vinprodusenter i dag bruker maskiner så bruker Moët et Chandon fremdeles mennesker som går og snur på tusenvis av flasker hver dag for at alt bunnfall som dannes i flaskene ikke skal havne i bunnen av flaskene, men på korken, hvor det blir fjernet før flaskene gjøres klare for salg. Det er for resten her de lager Dom Perignon. Er det ikke 1952 eller -53 årgangen som foretrekkes av James Bond? I følge min kone så skal Champagne være " Kald, Tørr og Gratis".

I går klarte jeg ikke å være hjemme lenger. Når "lunta" blir for kort og jeg begynner å smelle med dørene så er det bare en ting å gjøre, ut på tur. Jeg sendte en melding til naboen som alltid sier at han har lyst til å være med på tur, men akkurat som vanlig, var han veldig opptatt akkurat nå, men han har helt sikkert tid i neste uke. Jeg visste på forhånd hva han ville svare så da svaret tikket inn på telefonen min, hadde jeg allerede både parkert bilen og begynt på turen. Værutsiktene på YR.no var brukbare så det ble en tur til Bjørndalsfjellet. En tur jeg har gått mange ganger før, men den er akkurat passe lang og kupert, og hvis jeg ikke følger stien tilbake til veien, men finner min egen vei så er det flere fine plasser å stoppe for å lage en kopp kaffe eller noe annet varmt. Jeg hadde både vann, mat og primus i sekken. Det er lite tørr ved å finne på denne årstiden så jeg safer med primus. Men hvorfor bærer jeg vann i sekken når det er så mye vann i terrenget? Jeg har en ti liters kanne med vann i sekken rett og slett for å få litt trening i å bære sekk. Det har blitt alt for mye stillesitting i det siste og siden Turistforeningen nå melder om fint skiføre i fjellet så er det bedre å trene ryggen og beina her i lavlandet i stedet for at den første turen skal bli for tung. Bakken opp til Mattisrudla er så bratt at den får frem svetten selv om jeg ikke har sekk, så jeg tok av en genser før jeg startet oppstigningen. Turen opp gikk faktisk ganske greit selv med nesten 17 kg. på ryggen, og på toppen satte jeg meg på en stein for å få litt skikk på pust og puls. Her ble jeg forbigått av en person med treningsklær og spreke joggesko. Han lurte på om jeg trente til militæret, noe jeg tok som et komplement siden det faktisk snart er 40 år siden jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Turen opp til Mattisrudla (Lutsifjellet) ser ikke så bratt ut, men krever sine kalorier, særlig når man har med den store ryggsekken. Jeg møtte denne karen igjen like før oppstigningen til Bjørndalsfjellet. Da hadde han vert på toppen og da jeg kom opp til varden forstod jeg hvorfor han bare hadde snudd. Det var tykk tåke og ganske frisk vind så dette var ikke noe hyggelig sted for mat og kaffe. Det var bare å trave nedover igjen. Det ble etter hvert så surt vær at jeg rett og slett droppet hele matpausen og trasket stien tilbake til Gramstad. Den nederste delen av stien var like gjørmete og våt som vanlig og vel nede ved bilen måtte jef bortom bekken og vaske både sko og buksebein før jeg krøp inn i bilen igjen. Bjørndalsfjellet som vi liker å se det, men i går var det fullstendig "whitout". Vel hjemme igjen og halvveis nede i et stort glass pils kom jeg plutselig på at det var min tur å lage middag. Resten av familien var ventende hjem hvert øyeblikk så her var "rådyra gode". Jeg er en mester til å vri meg unna ubehagelige situasjoner så jeg kastet meg over telefonen, fikk kontakt med "sjefen" som satt i bilen på vei hjem, og foreslo at det kanskje hadde vert godt med reker i stedet for middag i dag. Forslaget falt i god jord og da kunne hun bare svinge innom butikken for å handle de nødvendige ingrediensene. Og sånn ble det. Jeg kjenner i dag at det koster litt mer å dra "vannkanna" med opp til Bjørndalsfjellet enn å bære den samme sekken rundt store Stokkavann, selv om turen rundt vannet sikkert er dobbelt så lang, men på god grusvei.