REs

Er bildet speilvendt eller er det bare en sjelden utgave av bamsemums?

I mangel av ovn så er det vel bare å improvisere med vindskjermen til primusen. Du sparer ingen ting på å kjøpe en sånn vindskjerm i stedet for ovn, for den koster ca 150 kroner, men hvis du allerede har en fra før . . . . .

Det finnes en del andre produkter som er beregnet på opptenning av primus eller bål, men denne hadde jeg ikke sett. Her er noe jeg fant på mitt lager.

Her fant jeg et bilde av den berømte atombørsten. Vi hadde den blå utgaven. Jeg tror det er den som er mest effektiv mot radioaktivt nedfall. For de som ikke har opplevd den kalde krigen så kan jeg informere om at denne børsten skulle ligge i den ene lommen på feltjakken og skulle brukes til å børste bort snø før soldaten krøp inni knappeteltet. Men den viktigste funksjonen til denne børsten var som en del av beskyttelsen mot atomangrep. Ved atomangrep så skulle soldaten ta på seg votter og solbriller/stormbriller og så skulle teltduken brukes som en ponsjo. Etter angrepet skulle børsten brukes til å børste bort radioaktivt nedfall og støv fra uniform og våpen. Etter denne renseprosedyren skulle soldaten igjen være klar til strid. Og så kan man bare lure på hvem man skulle slåss mot etter at "storebror i øst" hadde sluppet en atombombe i hodet på oss. Og her er de berømte stormbrillene som faktisk enda kan kjøpes på nettet.

Nå har jeg over 20 års aktivt medlemskap i Røde Kors Hjelpekorps og de lagveskene (førstehjelpspakkene) vi brukte var nesten på størrelse med en gjennomsnitts skoleransel og inneholdt ganske mye gammelt materiell som sjelden ble brukt. Jeg skal ikke påstå at jeg har mer peiling enn andre når det gjelder førstehjelpsutstyr, men en sånn pakke bør ikke inneholde mer enn det en er i stand til å bruke. Det er liten vits i å ha mye flått utstyr hvis man blir blek i ansiktet, får svettedråper på pannen og begynner å svaie ved synet av blod eller andre skader. Kunnskap om førstehjelp er viktigere enn all verdens fancy utstyr. Mitt førstehjelpsskrin består av: En rull sportstape (Den fra apoteket. Kan nesten brukes til taping av alle typer småskader) En liten bunke gaskompresser (Mesoft 5 x 5 cm) Litt Selvheftende fikseringsvev. (Brukes over gaskompressene. https://www.apotek1.no/produkter/dermicare-selvheftende-vev-15cmx25m-1stk-937087p ) Et lite utvalg Mepore selvheftende bandasjer. (Brukes på skrubbsår i stedet for plaster. http://www.molnlycke.no/sarbandasjer/selvheftende-bandasjer/mepore-pro/ ) En enkeltmannspakke / trykkbandasje. Og så er der et trekanttørkle som har ligget der siden tidenes morgen uten å bli brukt. Spjelkemateriell etc. blir det som oftest lite bruk for siden det som regel ikke er aktuelt å begynne å flytte på eller transportere pasienter med skade som gjør at personen selv ikke kan forflytte seg. Jeg har selv brukket leggbeinet ute i felt og da fikk jeg laget meg en provisorisk krykke og så kom jeg meg tilbake til bil og sivilisasjon ved egen hjelp. Det er utrolig hva som kan fikses med f.eks. en T-skjorte, en ekstra jakke, en del av en ryggsekk eller lignende. Evnen til å improvisere øker ofte proporsjonalt med førstehjelpskunnskapene. Det er tre ting som det er viktig å huske på ved Førstehjelp og det er pust, puls og blødning. "Førstehjelp" er den første livreddende hjelpen før de profesjonelle kommer med "annen hjelp". Og selvfølgelig fiksing av småskader som ikke trenger annen hjelp. Pinex forte er et "morfinpreparat" og selges ikke uten resept. Ved større skader som f.eks. kompliserte og kanskje åpne brudd i større knokler så blir smertestillende preparater, som svelges, som regel bare liggende i magen til de eventuelt kastes opp igjen. I slike tilfeller bør smertestillende settes intramuskulært eller rektalt. Ciproxin selges vel heller ikke fritt og en skal være litt forsiktig med selvmedisinering uten inngående kunnskap om medisin / lidelse uansett hvilke medisiner det gjelder. Spesielt ved bruk av antibiotika på grunn av fare for utvikling av resistens hos bakterier. Ciproxin har også liten effekt mot streptokokk innfeksjoner og har ingen effekt ved virusinnfeksjoner i f.eks. nese og hals. P.s. Jeg har en del erfaring som sanitets vakt på fotballkamper i aldersgruppen 5, 6, 7, 8 . . .år og den beste medisinen der var Donaldplaster, isspray og en bit sjokolade.

Men så er det noen som aldri lærer. http://www.nrk.no/troms/19-aring-fratatt-forerkortet-for-alltid-1.12843554

Enten det gjelder oppdragelse av barn eller hunder så er det sikkert like mange oppskrifter som det er mennesker. Da en del av mine venner begynte å skaffe seg unger mens jeg fremdeles var enslig, så fikk jeg ofte beskjed om å holde kjeft når det gjaldt oppdragelse av barn siden jeg selv ikke hadde noen. Det samme har jeg opplevd med hund. Men når du er nøytral og "står på utsiden" og ser på så er det mye lettere å sammenligne resultatene av forskjellige måter å oppdra barn eller hund på. Jeg har en fetter som har hatt flere store hunner og han mener at en hund som ikke kan gå rolig ved siden av ham, uten bånd, når han møter en annen hund ikke er godt nok dressert. Hans oppskrift er "mye ros og enda mer juling". Andre mener at hundene hans er ødelagt siden de oppfører seg fint av frykt for represalier i stedet for at oppførselen blir naturlig for hunden. Ikke vet jeg, men jeg har to barn, den ene over 20 år og den andre 16 år. Jeg har aldri verken brukt vold eller straff i min barneoppdragelse. Jeg har heller nesten aldri brukt "utestemme" i oppdragelsen. Utestemmen er reservert til situasjoner som er farlige og hvor det er viktig at ungene hører og reagerer. Mine unger får bare gode skussmål for sin oppførsel både fra skole og andre som vi har eller har hatt kontakt med. Kall meg gjerne naiv, men jeg tror på å bruke sunn fornuft og en god porsjon tålmodighet enten det gjelder unger eller hunder. Et enkelt eksempel: Hvis en hund ikke kommer når du roper på den, skal den da få kjeft eller ros når den endelig kommer? Får den kjeft så kan du være sikker på at den oppfatter det å komme som noe negativt og den vil sannsynlivis ikke komme neste gang du roper, men får den ros så blir det å komme når du roper forbundet med noe positivt og da blir nok resultatet deretter. Når det gjelder hund så er det en ting eieren må huske på. Små hunder trenger like mye oppdragelse som store hunder. Hunder er flokkdyr og en flokk har alltid en leder. Skal du dressere hund så skaff deg denne boken. Jeg kjenner flere som har fått seg en aha opplevelse ved å lese denne boken. http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1623356&gclid=CNaXpMPStcsCFWL2cgodb_kJMw

Du kan jo sjekke ut denne siden. Her er det kanskje noen tips. http://tusenideer.no/toving-av-strikkede-plagg-og-gjenstander/

Nå er det vel sånn at ville dyr ikke er så redde for motoriserte kjøretøyer. Dette er en av grunnene til at du ikke har lov til å jakte fra motorisert kjøretøy eller motorisert båt. Det er også derfor dyr blir påkjørt av biler og tog. Nylig ble faktisk en gris påkjørt av toget på Jæren, og det siste jeg hørte var at NSB hadde startet en dør til dør aksjon, eller rettere sagt, en gård til gård aksjon for å finne grisens eier. Jeg har kjørt uniformert scooter i fjellet og passert både rein, elg og ryper som bare blir stående å se på maskinen som passerer. Bare en gang har det lettet en flokk ryper foran scooteren, men hvis de ikke hadde lettet så hadde de blitt overkjørt.

Nei huff, hva er det nå du har blitt lokket med på? Ja ja, det er jo litt koselig med varme i ovnen etter noen timer på skitur. Jeg tror ikke jeg ville vert med på å bære den nye ovnen inn til hytta så noe eksos får vi vel akseptere.

Jeg har vert på Hakeliseter to ganger. En gang i slutten av desember og en gang i begynnelsen av august. I desember var det skiforeningen som hadde arrangement, og i august var det starten på en ukestur sørover. Da jeg ankom Haukeliseter med rutebuss, i begynnelsen av august, stod det to svære turistbusser utenfor. Den ene var full av godt voksne overvektige tyskere og den andre inneholdt en sverm av japanere. Jeg hadde håpet på et godt måltid før jeg skulle gå videre, men det var ikke en gang mulig å komme inn på toalettet. Jeg ble sittende utenfor i solen til bussene var forduftet. Slike busser står nok for en stor del av omsetningen på dette stedet og hvis veien blir lagt utenom Haukeliseter så vil de nok miste ganske mye av inntektene. Men det er jo fullt mulig å opprettholde gamleveien selv om det blir tunnel, men hvem skal betale vedlikehold og brøyting av denne veien? En del busser ville nok svingt innom selv om det ble en lang tunnel, men jeg forstår godt bekymringen deres om at de vil miste store inntekter. Ønske om uberørt og stille natur og er nok ikke et godt argument i spørsmålet om dobbeltmoral siden Haukeliseter er et hotell som sikkert lever mer av vegfarende enn av fotturister. Jeg synes det er flott at Turistforeningen engasjerer seg i debatter angående motorisert ferdsel i utmark, vindmøller, kraftlinjer etc. De er jo en organisasjon med ganske stor tyngde. At de selv bruker både snøscooter og helikopter i forbindelse med proviantering av hytter og / eller bygging av hytter og broer ser jeg ikke som noe stort problem. Hvis de skal klare å opprettholde den standarden på hytter og broer som veldig mange av medlemmene deres ønsker så er det ikke så mange andre alternativer. Det er ganske stor forskjell på å kjøre en eller to snøscootere inn til en hytte en gang i året med proviant, og at hvem som helst skal få lov til å kjøre hvor de vil med private snøscootere.

Vi har vert i Italia noen ganger før og det er jo visse grenser for hvor mange gamle byer og kirker man kan være interessert i å se på. Det ble lett litt kjedelig for meg som heller ville vert ute og gått i naturen. Vi har bodd to ferier på samme plass i Toscana. Fine leiligheter og et fantastisk vertskap, men litt kjedelig siden stort sett hele området er dyrket opp og brukes til dyrking av vindruer og oliven. Men stedet kan anbefales hvis noen skulle ha interesse av en sånn ferie. http://www.english.aziendagrituristicafadanelli.it/ Vi har også hatt en ferie i Nord Italia. I det området hvor norske skiløpere sanker medaljer om vinteren. Her er det en flott natur og jeg fikk meg et par flotte sykkelturer. Det eneste som er litt negativt her er at uansett hvor du er så er turisme en av hovednæringene, og det bærer området preg av. Hvis noen andre kunne tenke seg et besøk i dette området så er den gamle veien fra Monte Tremalzo og ned til Gardasjøen en fantastisk opplevelse på sykkel. Vi får se hva jeg får til, det kan bli litt spennende.

Nei selvfølgelig trenger vi ikke det. Hvorfor tenkte jeg ikke på det da? (Men så er jeg nok godt over middels glad i å være på tur i kano.) Piilola trail ender opp i Finland, men jeg kunne tenke meg en liten rundtur som f.eks. starter / slutter i sør, f.eks. i området Grenseberg. Jeg får vel ta en litt grundigere titt på kartet. Kanskje jeg rett og slett bare bør ta meg en tur selv ,så kan resten av familien bare ha det så godt et sted i Italia eller hvor det nå blir.

Jeg plukker opp igjen denne tråden siden det nå snart har gått et år siden sist, og planer for sommerferien på nytt har blitt et tema i familien. Junior som nå er 16 år er fast bestemt på at Italia med varme og svømmebasseng er løsningen, og han har fått mor med på laget. Jeg er som før, mer opptatt av å komme meg ut i naturen og være litt "villmann" i norsk natur. Som et alternativ så var jeg innom en nettside og sjekket opp en tur i Cairngorm i Skottland. Det ble ganske dyrt. Jeg sjekket opp en organisert og guidet tur med lett sekk og deltakeravgiften var ca. 4500,- + flybillett tur retur og billetter til en ca. fire timer tur / retur med tog + kanskje også et par overnattinger på hotell. Jeg hadde en liten forhåpning om at dette ville kunne bli akseptert, men som vanlig ble jeg nedstemt igjen. Etter snart to år uten fast arbeid så er nok ikke feriebudsjettet like romslig som det var da jeg fikk over hundre tusen i feriepenger, og selv om resten av familien ikke ser ut til å bry seg noe særlig om det så føler jeg at det kanskje hadde vert lurt å få til en ferie som ikke koster en arm og et øye. Jeg lengter stadig tilbake til øvre Passvik og hvis jeg skal komme tilbake dit får jeg parkerer fjellskoene for godt så bør jeg kanskje snart se til å få "raua i gir". Jeg har vert innom "Bjarness turblogg, fra øvre Passvik nasjonalpark og lest til "øyet ble stort og vått". http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2014/07/vre-pasvik-nasjonalpark.html Men jeg har ikke tålmodighet til å sitte dagevis i bil for å komme dit så jeg tenkte at det kunne være greit å fly til Kirkenes, leie en bil og kjøre sørover til øvre Passvik. For å ha en mikroskopisk mulighet til å få noen av familiemedlemmene med på en sånn tur så bør den være skikkelig planlagt, og da hadde det vert kjempefint hvis det fantes noen i området som kunne tenke seg f.eks. å stille med kano / kanoer og kanskje også være litt guide på en sånn tur. Jeg regner ikke med at konemor blir med, men mine to sønner kan nok være interesserte i en sånn tur og da vil det nok være behov for to kanoer. Hvis det finnes noen der ute et sted som kunne tenke seg å diskutere et opplegg for en sånn tur så er det bare å si fra. Det gjør ikke noe om et sånn opplegg også involverer noen kroner.

Jeg har litt erfaring med presenning fra Biltema. De er ikke laget i et stykke som annen plastfolie, men det er tynne plastfiber som er vevd tett sammen. Brukt som tarp så vil den nok holde lenge, men hvis den blir stående / liggende ute over lengre tid slik at vind og vær får herje litt med den så varer den ikke lenge. Det eneste negative, hvis den brukes som en tarp og bare er i bruk noen netter i slengen, må vel være et den bråker noe mer hvis det blåser. Vekta er ikke så veldig forskjellig fra en dyrere tarp som f.eks. Dovrefjell fra Magasinet. Dovrefjell 3 x 4 m komplett 990 gr. Presenning fra Biltema, 3 x 4 m x 90gr./kvm = 1080 gr. + litt ekstra for bretten og snoren langs kanten og aluminiumsmaljene i hjørnene. Her er en sånn presenning som har fått smake vind og vær en stund.

Jeg traff en gang to japanske damer på vei ned fra Prekestolen. De tok kontakt da de så at jeg tok vann fra en liten bekk som krysset stien. De lurte på om de kunne drikke dette vannet og "det vet da vel ikke jeg!" Jeg svarte at min mage tålte vannet bra, men jeg kunne ikke vite om deres mage var like robust som min. De tok det som et ja og begynte å fylle opp flaskene sine. Jeg drakk av bekken like ovenfor der stien gikk, men de begynte å fylle flaskene like nedenfor stien. Jeg spurte dem om de hadde tenkt på hvor mange mennesker som passerte bekken like ovenfor der de tok vann, kanskje det var litt lurere å ta vann ovenfor stien. Dette er en selvfølge for sånne som oss, men utlendinger som har vokst opp i en asfaltjungel tenker kanskje ikke helt på samme måte.

Nå har også jeg skjerpet apetitten litt ved å sjekke opp en mulig Skottlamdstur. En ting jeg fant som jeg ikke var klar over er at noen steder anbefaler de bærbart rensesystem for drikkevann på grunn av beitende husdyr. Jeg vet ikke om beitetrykket på heiene i Skottland er større enn i Norge, men her hjemme har jeg aldri sett at det anbefales rensing av vannet på grunn av sau i heiene. Her er hva jeg fant på sidene til en av turoperatørene: http://www.cairngormtreks.co.uk/ Water treatment systems: All water from rivers, streams and lochs needs treating no matter how clean it looks. It is a myth that mountain water sources in the UK are safe to drink as animals are present in all areas. Each trekker will be given a water filter bottle system so that water can be treated on the go from source to source, reducing the amount of weight carried. This year we are using Water-to-Go https://www.watertogo.eu/ as our supplier. Additionally, water purification tablets [chlorine] and neutraliser tablets will be provided. Boiling and UV purification systems will also be used so that you have a full understanding of the range of ways to get safe drinking water whilst out in the hills.

Jeg har faktisk den stangen og den snellen som det linkes til her,men jeg betalte ikke 1300,- for hele stasen da jeg kjøpte dette utstyret. Bare stangen kostet da ca. 1600,- og snella et sted mellom 300 og 500,- Jeg kan bare bekrefte at dette både er et bra kjøp eg et bra utstyr.

"Time spent fishing is never waisted" - Egon Fjellvandrer.

Smerte er en forutsetning for å overleve i naturen. Uten smerte så ville ikke verken dyr eller mennesker vert redde for å bli skadet eller drept. De som har levd i og med naturen en stund har helt sikkert sett at "ingen ting vil dø", verken planter eller dyr.

Fang og slipp på vidda - fungerer det? Hvis målet er å bevare fisken så er det vel ingen tvil om at antallet man tar ut i forhold til hva som produseres av ny fisk vil være av betydning. Jeg så en gang et program på tv hvor noen fiskere besøkte noen vann på Hardangervidda. I noen vann var det stor fin fisk, men i andre vann var det bare mye småfisk. Noen vann var private og der tillot ikke eierne annet fiske enn sitt eget garnfiske. Her hadde nok ikke litt sportsfiske hatt noen betydning. Et sted var vannet blitt en del av en kraftutbygging og utbygger hadde kontraktfestet at de skulle sette ut et visst antall fisk hvert år. Dette hadde de gjort med det resultat at vannet var stappfullt av småfisk. De bare satte ut fisk uten at det ble foretatt noen kontroll av resultatet. Jeg ble en gang invitert på tur av en kollega på jobben. Han eide et større fjellområde og i dette området hadde han, sammen med noen andre som eide naboområder, drevet med kalking og utsetting av fisk i flere år. I noen små fjellvann fikk vi ørret på opp mot kiloet, mens i andre vann var det mengder av mindre fisk. De pleide å sjekke vannene med jevne mellomrom og hvis det var for mye småfisk så gjorde de noen kast med ei not og trakk på land en passe mengde fisk. Fordelen ned en kastenot er at den skader fisken minimalt, og da var det bare å sortere ut de store fiskene som skulle tilbake i vannet og så ble småfisken fjernet. Etter en del år med denne forvaltningen så eide denne mannen nå et fjellområde med fisk som de fleste bare kan drømme om. En god forvaltning av resursene er vel en forutsetning for at vi skal ha noe å høste av i fremtiden også.

Det er, etter min mening, to former for sportsfiske: Skal du ut for å fiske, eller skal du ut for å få fisk? Når jeg drar ut for å fiske så er ikke fangsten så viktig, men utstyret og opplevelsen. Da tar jeg med meg det fineste / dyreste utstyret, drar til de fineste stedene og nyter livet og naturen. Da blir fangsten en bonus som spises mens jeg minnes en flott opplevelse. Det samme gjelder for de få rypene jeg har skutt. De ble som regel spist av meg og min familie sammen med jaktkameraten og hans familie. Da var det vanligvis ikke plass for konemor til å diskutere strikketøy eller stell av småbarn. Nei da skulle det mimres om alle de flotte opplevelsene vi hadde hatt, og alle strabasene vi måtte gjennom for å få tak i disse rypene. Men drar jeg ut for å få fisk så er ofte utstyret en harpe fra sølvkroken til femti kroner, en svenskepilk, eller en trollingstang fra Biltema pluss en isoporkasse til fangsten. Denne fangsten blir spist av familien, til og med minstemann som helst spiser fisk som han har fisket selv eller vert med på å fiske. Da er ikke opplevelsen så viktig, men maten.

Jeg må innrømme et jeg ikke har så mye til overs for denne catch and releace kulturen. Noen steder i U.K. har jeg sett at de fisker den samme fisken om og om igjen, år etter år. Noen steder har også store eksemplarer av arten også fått eget navn. Jeg har vert ivrig sportsfisker siden jeg var i stand til å betjene en fiskestang og når jeg ble eldre så begynte jeg også med småviltjakt. Moralen har alltid vert at det ikke er noen vits å fange noe som ikke blir spist, og derfor har jeg, til min mors fortvilelse, skutt stær og trost fra stuevinduet og forlangt at de skulle i gryta. Vi nordmenn har en jakt- og fisketradisjon, men det har alltid vert for å skaffe mat , klær eller redskaper. (I nyere tid er disse tingene blitt erstattet av penger, men fremdeles brukes fangsten stort sett til noe "nyttig".) Altså det vi fanger skal vi bruke og det er derfor vi fanger det. I 1852 sendte "The US President in Washington" et brev til indianernes Chif Seattle og ville kjøpe den amerikanske prærien. Svaret fra høvding Seattle er ganske langt og er ofte ikke gjengitt i sin helhet, men det er gjennomsyret av respekt for naturen og alt som lever og gror i den. Indianerne i Nord Amerika fanget ikke vilt for moroskyld. De hvite som invaderte indianernes land hadde et helt annet syn på disse tingene. Et eksempel på dette er også gjengitt i Høvding Seattles svar: I am a savage and do not understand any other way. I have seen a thousand rotting buffaloes on the prairie, left by the white man who shot them from a passing train. I am a savage and do not understand how the smoking iron horse can be made more important than the buffalo that we kill only to stay alive. http://www.snopes.com/quotes/seattle.asp (Men nå er vel amerikanerne litt annerledes enn oss. Først nesten utrydder de Nordamerikas indianere og etterpå setter de opp monumenter og statuer for å hedre og minnes de samme menneskene.) Bronze statue of Chief Noah Sealth (Chief Seattle) erected 1908, Tilikum Place, Seattle, Washington. The statue is on the National Register of Historic Places. Den fisken jeg slipper ut er stort sett bare den som jeg ikke anser som passende til mat. Enten den er for liten eller av feil sort så går den stort sett tilbake i vannet, og jeg fisker stort sett ikke mer enn jeg spiser opp. Enten med en gang når jeg er på tur eller så blir fangsten spist av familien når jeg kommer hjem. Kanskje ikke helt sammenlignbart, men jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis noen ville begynne å skyte storvilt med bedøvelsespiler bare for å vekke dem opp igjen for så å skyte dem igjen en annen gang? Men det er litt rart hvor mye "bambifaktoren" betyr for folk flest. Her hos oss får brannvesenet, hver eneste vinter, telefon fra folk som tror at svaner som ligger på isen har frosset fast, men jeg har aldri hørt at noen har ringt etter hjelp til en skadet kråke. Men her får jeg vel stoppe før jeg sporer helt av.

Jeg tror ikke at fisken slutter å spise fordi om en av de blanke fristelsene som den har gapt over viste seg å være en fiskekrok. Da jeg enda ikke var gammel nok til å kjøre moped så syklet jeg og en kamerat ut til Figgjoelva for å fiske. Under 16 år, ingen fiskekort. I flere år var det noen som hadde drevet med oppdrett av regnbueørret i et landanlegg like ved elva, og i en stor høstflom så raste en av vollene ut og fisken forsvant i elva. Både laksefiskere og eierne langs elva var milt sagt forbannet på denne "ufisken", men vi guttunger syntes det var helt topp å fiske disse fiskene som etter hvert var både en og to kilo. Min kamerat fisket med egen stang, men, etter hva jeg forstod, så lånte han sluker og spinnere av sin far, og var "dritredd" for å miste dem. Jeg forstod aldri hvorfor. Det er jo en del av gamet at man mister en sluk eller to i ny og ne. En dag vi stod og fisket så fikk han på en av disse store regnbueørretene og i kampens hete så stakk fisken like godt av med hele spinneren. Da var det stor sorg i leiren, men tro det eller ei, før vi reiste hjem den dagen så dro jeg på land en regnbueørret på ca. 1,5 kg som hadde spinneren hans sittende fast i munnviken. Jeg tror ikke fisken er så lur at den lærer av sine feil. P.s. En forsker ble en gang, etter en bil mot elg ulykke, spurt av en journalist om hvor lang tid det ville ta for evolusjonen å lære elgen å passe seg for bilene. Svaret var kort men klart: "Cirka ti tusen år".

Spørsmålet fra trådstarter gjelder membranen på innsiden av buksa. Hvis han hadde ventet lenger så vil jeg anta att spørsmålet ville dreid seg om hull i stoffet. Jeg har tre par høye gamasjer som brukes jevnlig. Den tiden av året da det ikke er snø så brukes de utenpå mine Lundhags Syncro eller Alfa Hjerkin pro. Disse skoene har kroker opp langs skaftet som lissene festes i. Alle gamasjene har et sted hvor det er slitt hull på membranen på innsiden og på et par er det hull gjennom stoffet. Jeg har ikke brydd meg om å ta dette opp med selger eller produsent. Jeg anser dette for å være normal slitasje som man bare må regne med når gamasjene brukes på den måten. (Svaret fra selger eller produsent ville sikkert vert at de er beregnet på lave sko uten lissekroker.) Der det er hull har jeg bare reparert med et stykke spinnakertape på innsiden og så får de holde så lenge det holder. Spinnakertape hadde sikkert hindret trådstartres bukse i å bli slitt som vist på bildene, men jeg er helt enig i at dette burde produsenten tenkt på. spesielt for en så dyr bukse.