REs

Jeg har bare vert i dette område om sommeren, men jeg kan godt se for meg at det kan bli en tøff tur hvis været blir dårlig. Når det er sagt så har jeg god erfaring med å gå på tur alene, både sommer og vinter. Hvis det er merket / kvistet løype som skulle være klar til påske, så står nok kvistingen fremdeles. Hvordan sporet er vil nok avhenge av hva slags vær det har vert i påsken og den siste uken. Mange vil sikkert være uenige med meg, men jeg vil si at hvis du har lyst til å ta denne turen alene, så skal du gjøre det. Det er bare noen punkter du bør sjekke før du bestemmer deg. - Sjekk værmeldingen for dette området og ikke gå hvis det er meldt dårlig vær, vind eller nedbør. - Ta med utstyr for en ufrivillig overnatting ute, Klær, minimum et ekstra sett utenom skallbekledning. fleece eller ull, sovepose, vindsekk eller telt, kokeutstyr og mat, og ikke glem spaden. - Ikke beregn for lange dagsetapper, 3 -5 timer burde være greit avhengig av hvor erfaren du er. Kart og kompass må du ha med og gjerne en gps. - Hver sikker på at du vet hva det innebærer å grave deg ned i snøen hvis du får problemer. Det tar flere timer å lage en brukbar snøhule for overnatting, noe kortere tid for å lage en nødbivuvakk. Ved graving av snøhule så er det en fordel om du har en regnbukse å trekke utenpå klærne. hvis det ikke er veldig kalt så blir du søkk våt av å grave snøhule. Jeg vet ikke hvor lang erfaring du har med friluftsliv, men hvis du har drevet med dette i noen år så vet du sikkert hvor grensene går for hva du klarer eller ikke klarer. Kunnskap og erfaring er mye viktigere enn muskelstyrke og kondisjon.

Det er helt vanlig at forsikringsselskapene skriver ned verdien på ting som blir ødelagt. Vaskemaskin og tørketrommel (ligger høyt på brannstatistikken) komfyr, tv etc. etc. skrives ned med 10% pr år. Etter ti år så får du ingen ting. Jeg har ikke opplevd at de skriver ned eller høyner risiko / egenandel på vannrør, men det kan kanskje variere noe fra selskap til selskap. Der jeg har erfart størst forskjell er på bilforsikring. To ganger har jeg opplevd å få skylda for et uhell selv om motparten brøt trafikkreglene og det var det som var årsaken til uhellet. Jeg fikk bare beskjed om at jeg kunne anmelde motparten, men det hjelper ikke meg om motparten får en bot. Det kan se ut som om forsikringsselskapene driver en form for hestehandel seg imellom.

Jeg henger meg på her så slipper jeg å starte en ny tråd. Jeg går ut fra at REJOHN har tilbrakt hele eller deler av påsken på Blåfjellenden. (Uten snøscooter denne gangen.) Selv hadde jeg planlagt en rundtur i fjellet hvor også denne hytta var med på kartet, men på grunn av en litt slitsom virusinfeksjon så ble det til at jeg fant det klokest å holde meg hjemme. Kona og guttene mine/ våre dro på minikrus med Fjordline, og det hørtes ut som at de hadde hatt en kjempe fin påskeferie. Jeg er nok alene om å like meg i fjellet omgitt av snø når våren gjør sitt inntog i lavlandet. Men en vinter uten ski på beina ville være alt for trist så nå vil jeg prøve å få til en tur etter at fjellet er tomt for folk. Jeg har luftet forslaget for naboen og han var også interessert i en skitur på to - tre dager. Nå er bare spørsmålet om snøforholdene er gode nok og om isen på vannene fremdeles er trygg. Jeg beregner å gå fra Hunnedalen og inn til Sandvatn over Øyervann, og så videre over Sandvann, Blesevatnet og Rundavatnet og ned Blåstøldalen til Blåfjellenden. Hvis det ikke er farbart på vannene så må vi kanskje gå sommerruta, og da blir det kanskje en overnatting ekstra på Langevatn. Vi i "Dagdrivergjengen" http://www.pax.no/dagdrivergjengen.5601432-331612.html kan jo dra til fjells midt i uken så da blir det bare været som bestemmer.

OBS OBS. Ikke gjør noe du kan komme til å angre på. Jeg oppdaget en gang at det lakk vann fra en varmtvannsledning et sted i huset. Jeg hørte det suste og vannmåleren tikket og gikk. Jeg kontaktet forsikringsselskapet og fikk til svar at jeg måtte ta kontakt med en rørlegger. Rørleggeren ville ikke komme før jeg visste hvor lekkasjen var og da var det bare å begynne å lete for å begrense skaden. Forsikringen dekker bare det som er ødelagt som en følge av skaden, ikke selve årsaken. Jeg sjekket på de mest sannsynlige stedene. Det var for meg der hvor det var koblinger eller skjøter på vannledningen. Jeg sjekket de stedene hvor det suste mest, og undersøkelsene resulterte i noen huller i veggene på de mest sannsynlige punktene, men uten resultat. Til slutt fikk jeg inn et firma som lyttet seg frem til lekkasjen med elektroniske apparater og da viste det seg at lekkasjen var under betongen i kjellergulvet. Alt ble reparert og dekket av forsikringen, til og med estimert ekstra strømforbruk på grunn av at det var varmt vann som hadde lekket ned i grunnen under huset. Men mine tapre forsøk på å begrense skadene fikk jeg ingen ting for. Jeg måtte selv ta meg av reparasjon av huller i veggene pluss ny tapet.

Jeg har hatt vannlekkasje i stuen min. I andre etasje på huset. Det kom inn vann fra utsiden av veggen og inn under parketten. Min erfaring er at du lister opp alt som kan være skadet, det kan være for sent hvis du kommer tilbake senere og vil ha erstatning. List opp alt som kan være skadet og hvis du senere er i stand til å tørke eller vaske noe og berge det på den måten så får du betalt for arbeidet. Da jeg hadde vannskade i stua mi så fikk jeg betalt for å rydde bort møbler før reparasjon og så fikk jeg for å rydde tingene på plass etterpå. En vegg i stua måtte tapetseres på ny etter reparasjonen. Det var umulig å få tak i samme type tapet og da dekket forsikringen tapetsering av hele stua. Jeg sa at den jobben kunne jeg ta selv, og da fikk jeg de pengene utbetalt. Jeg hadde tapet på loftet fra siste gang jeg tapetserte stua, og det var nok til den veggen som trengte ny tapet. Reparasjon av årsaken til vannlekkasjen måtte jeg dekke selv. Kledning og vindtetting på utsiden av veggen måtte skiftes, men det jeg fikk utbetalt for egeninnsatsen dekket både dette og egenandelen. Sjekk grundig hva som er skadet og pass på å få med alt. Det er ingen grunn til at du skal spare penger for forsikringsselskapet. Du betaler så mye i forsikringspremie hvert år at uansett så vil forsikringsselskapet gå med overskudd.

Var innom finn.no og der er det symaskiner fra kr. 400,- til over 7000,- Det viktigste er nok at du klarer å definere hva du skal bruke den til og, som anbefalt i tidligere innlegg, snakk med de som selger maskiner og hør hva de mener. Merker som Singer og Pfaff mener jeg er maskiner med godt rykte, men mye kan ha skjedd siden jeg var ute etter symaskin.Jeg har en Singer maskin som klarer det meste av det jeg syr, men så pleier jeg ikke å meg i kast med de helt store prosjektene. Det eneste jeg savner er en god knapphullsfunksjon.

Jeg ville vert litt betenkt over å bolte fast hjul på pulken. Materialet i disse pulkene er ikke sterkt nok til å holde de belastningene som dette vil påføre pulken. For å få en sånn løsning sterk nok så må nok pulken forsterkes med en ramme eller lignende i stål eller aluminium. Et løst hjulsystem, som f.eks. en kanotralle som stroppes fast er nok en bedre løsning. Men hvis hovedpoenget er transport av bagasje på barmark og ikke "flerbruk" av pulk så finnes det andre alternativer som sikkert både er enklere, Dyrere og som fungerer bedre enn en pulk med påmonterte hjul. Et hjul går nok bedre i terreng enn to. http://www.treehugger.com/bikes/the-monowalker-an-answer-looking-for-a-question.html

Hadde han hatt sekk så kunne han jo hatt med både klær og ekstra skitupp, men det hadde han altså ikke. I dette området mister du vanligvis mobildekningen når du ikke lenger kan se vei eller bebyggelse. Om Telenor har klart å få sin 4G til å rekke lenger innover i fjellet vet jeg ikke. Jeg pleier alltid slå av telefonen når jeg starter på turen uansett. Om denne skiløperen ville ha klart seg uten vår hjelp vet jeg ikke, men hvis han i tillegg til brukket ski hadde hatt problemer med å finne veien hjem når det ble mørkt så kunne det nok vert fare for en leteaksjon. Heldig vis er det mye gode løyper i dette området og på toppen av Hilleknuten (1209 m.o.h) står det en antennemast med et rødt lys som du nesten ser uansett hvor du er i området bare du kommer deg litt opp i terrenget. Jeg vet om et tilfelle hvor en rypejeger som hadde gått seg bort berget seg ved å gå mot dette røde lyset nesten hele natten. Han ble funnet av letemannskaper neste morgen. Her hos oss ble hjelpekorpset startet like etter krigen. Vi hadde en sanitetsforening fra før og de som var medlemmer der mente at det ikke var nødvendig med enda en hjelporganisasjon, men et hjelpekorps ble det like vel. Oppover på 1960, -70 og -80 tallet var rekrutteringen til hjelpekorpset veldig bra og det ble litt konkurranse om å få bli med på vakt i påsken. Vi hadde flere medlemmer enn det var sengplass til på hytta, og den er stor. I tillegg til vaktstasjonen så har hytta 55 sengeplasser og i påsken var det vanligvis fullt både på vaktstasjonen og i resten av hytta. Så fikk vi litt konkurranse fra Øvre Sirdal leitegruppe som ble etablert av beboerne i Sirdal kommune. https://nn.wikipedia.org/wiki/%C3%98vre_Sirdal_Leitegruppe Dette skapte litt misnøye hos Hjelpekorpset, men så foreslo jeg at vi heller burde invitere til samarbeid enn å prøve å konkurrere. De kjente nok fjellet like godt som oss, om ikke bedre. I dag går dette samarbeidet bra, så vidt meg bekjent, og jeg tror ikke at dette har hatt noen innvirkning på rekrutteringen til Hjelpekorpset. Så dukket det opp noen overivrige speidere som lyttet på politiets radiosamband og hadde en lei tendens til å dukke opp uanmeldt hvis det var en eller annen aksjon på gang. Til å begynne med ble de karakterisert som "et hår i suppen", men i dag er Roverne en stødig organisasjon med flinke medlemmer, men det er ikke alle som er like glade for at de har tatt seg til rette i Hjelpekorpsets område og bygget stor hytte med flere snøskutere og mye folk på vakt i den tiden da det er populært å reise til fjells. Rekrutteringen til Hjelpekorpset har blitt stadig dårligere og dårligere de siste 20 + + årene, noe som vel er helt naturlig sett i lys av alle de aktivitetene ungdommen i dag har å velge mellom. Bedre velstand, utstyr og en redningstjeneste som alltid er på plass, pluss at dagens ungdom blir mer og mer vandt til at alt de trenger nærmest kommer av seg selv, er nok også en medvirkende årsak. (Jeg må nok innrømme at det samme har skjedd med mine barn. De har aldri vert nødt til å anstrenge seg for å oppnå noe eller spare penger til noe de ønsker seg, Ting kommer nesten av seg selv, og hvem er det som er skyld i det?)

På Island har de ikke så mye skog så da kan de velge å bruke noe annet eller la være å røyke kjøtt og fisk. Men siden de har så mye sau og hest og disse har blitt spist i uminnelige tider så er det naturlig at de laget en del "hangikjøt" før fryseboksene ble oppfunnet. https://en.wikipedia.org/wiki/Hangikj%C3%B6t Langs veien fra Akureyri til Myvatn så vi noe som lignet på torv som var satt opp til tørk, men det var ikke torv, det var sammenpresset saueskitt. Og så et annet lite tips. Det er kanskje ikke så aktuelt nå om sommeren, men hvis dere blir invitert for å spise julemat så kan det godt tenkes at de serverer noe de kaller gjæret skate (kæist skata). Det er ganske vanlig å spise dette på lille julaften. Det er skatevinger som har ligget og godgjort seg i romtemperatur et par ukers tid og som ligner litt på vår lutefisk, men lukta er noe helt annet. Det lukter sterkt av ammoniakk eller noe i retning av brunstige hannkatter. I et selskap av denne typen er det greit å ha på klær som kan vaskes for de lukter noe helt jævlig etterpå. Sist jeg spiste dette så var maten kokt ute på terrassen, men like vel så satt lukta i hele huset og klærne måtte vaskes når vi kom hjem. http://pluss.vg.no/2012/12/16/1055/1rxwQht

Hvis alle fritt kunne velge støvler uansett hva de koster så er Lundhags Synkro et godt alternativ. De har en spesiell konstruksjon rundt hælen som skal holde foten fast slik at det ikke blir gnagsår. Jeg har veldig god erfaring med disse støvlene, men de har en knallhard sole og koster en arm og et øye.

I nærheten av Myvatn er det noen varme kilder som det var vanlig å bade i for en del år siden, men etter det siste vulkanutbryddet, en gang på 1980 tallet, ble disse kildene for varme til å bade i. Men det finnes et sted med varmt vann som kan bades i, men du må spørre noen som er lokalkjent i området. Plassen står ikke i turistbrosjyrene. Vi var der for noen år siden, men da sammen med en bekjent fra Akureyri. I området Myvatn er det et spisested som heter Vogafjós restaurant og gjestehus. Et sted jeg kan anbefale hvis du vil smake på lokal mat. F.eks. røkt kjøtt og laks som er røkt på tørket saueskit. Ellers er de mange fine bademuligheter i Reykjadalur litt vest for Selfoss, men det er vel et stykke utenfor det området som dere skal gå i.

"Gnagsårproblematikk under fotsålen og i hælområdet". Gnagsår under føttene kommer som regel av at sålene på fjellstøvlene er veldig harde og det blir trykkskader og også varmeutvikling på grunn av at foten glir frem og tilbake et par millimeter for hvert skritt. Dette er velkjent for de som har gått langt med fjellstøvler på asfalt. Jeg vil tro at en litt tykk tettvevd sokk vil hjelpe, eller en myk såle av en eller annen type. Da jeg var i militæret og vi skulle gå tremila på grus og asfalt så var det mange som brukte en tynn nylonstrømpe innerst mot foten. En sånn damestrømpe eller strømpebukse som ble klippet av i passende lengde. Jeg har ikke prøvd dette selv, men hvis denne tynne sokken holder seg i ro så høres det ut som at dette kan være en bra løsning. Lypsyl har jeg aldri hørt om brukt på denne måten, men salisyltalg er et gammelt godt middel mot gnagsår. Det smøres på før du begynner å gå for å gjøre huden myk og glatt. Jeg vet ikke om salisyltalg finnes lenger, men du kan spørre på et apotek.

"Fjols til fjells" Denne typen folk har nok eksistert ganske lenge og det kan godt tenkes at de også har formert seg i tiden som har godt. Selv var jeg, sammen med noen kamerater, på tur innover fjellet en påskedag for en del år siden. Vi gikk i retning "bort fra sivilisasjonen" helt til vi mente at hjemturen ville ta så lang tid at vi akkurat var tilbake på rødekorshytta til middag. Da oppdaget vi en person i "fantomdrakt", uten sekk, lue og votter, som gikk litt merkelig. Det viste seg å være en som var ute på treningstur og i en utforkjøring så hadde han brukket den ene skien. Han lurte på om vi hadde en ekstra skitupp som han kunne få låne og det hadde vi selvfølgelig. Spørsmålet var bare hvor mye han ville betale for en skitupp der han var. Uten en ny skitupp så antok vi at han kanskje ville være tilbake i sivilisasjonen en gang i løpet av natten, og med den temperaturen som en stjerneklar natt kunne fremvise så var det ikke sikkert at han ville kommet hjem i det hele tatt. Selvfølgelig skulle vi ikke ha betalt for å låne bort en skitupp, og når denne skiløperen, senere den kvelden, kom til Rødekorshytta i bil for å levere tilbake skituppen så hadde det nok gått opp for ham hvilken situasjon han var blitt hjulpet ut av. Han var veldig takknemlig for den hjelpen han hadde fått.

Hvis mitt innlegg om en kjedelig påskevakt ikke skulle bli oppfattet som ironi, så kan man kanskje lure på hvorfor jeg holdt ut i over 20 år med frivillig innsats, ulønnet fravær fra jobb, timevis med kurser, dager og netter med øvelser, aksjoner og vakter der man selv måtte betale for både mat og transport. Jeg pleier å si at jeg har vokst opp mellom to bedehus på vestlandet, og mange av mine barndomsvenner fortsatte i dette miljøet da jeg som 17 åring ble medlem av Hjelpekorpset. I denne perioden av livet er man veldig lett påvirkelig av det miljøet man vokser opp i og hvis jeg i dag sammenligner meg med noen av de ivrigste av mine kamerater som fortsatte i bedehusmiljøet så angrer ikke jeg på at jeg valgte som jeg gjorde den gang. Mitt menneskesyn og mine politiske meninger er nok blitt ganske godt påvirket av tiden i Røde Kors, og i lys av dette så ville det være veldig merkelig hvis jeg satt i solveggen på Rødekorshytta og ønsket at folk skulle skade seg. At man i en situasjon med lite oppdrag opplever litt "galgenhumor" er vel helt naturlig. Forslag som å snike seg opp i slalåmbakken om natten for å strekke opp snubletråder i løypene kan kanskje virke brutalt på de som ikke kjenner hjelpekorpset og den interne sjargongen, og derfor blir slike vitser som regel aldri servert blant folk på "utsiden". Røde kors (Røde halvmåne) er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Deres prinsipper er: Humanitet, Upartiskhet, Nøytralitet, Uavhengighet, Frivillighet, Enhet og Universalitet. Dette har ført til at denne organisasjonen stort sett blir respektert av alle kulturer og religioner i hele verden. Det samme kan jeg dessverre ikke si om det arbeidet som springer ut fra misjonsforeningene som jeg vokste opp med.

Min erfaring er at med tau i nedoverbakker så har pulken bak en lei tendens til enten å ta meg igjen eller så finner den sin egen vei inn mellom busker og kratt. Jeg dro en gang sønnen min på en pulk som lignet på denne parispulken og i en forholdsvis slak, men lang bakke så satte jeg bare utfor som vanlig. Halvveis i bakken var det noen folk på vei oppover og jeg begynte å bremse litt på farten for å unngå kollisjon. Da så pulken sitt snitt til å kjøre forbi meg og enden på visa ble at både pulken, sønnen min og jeg ble liggende sånn passe jevnt fordelt nedover i bakken. Jeg klarte meg bra, men det var siste gang at junior ville sitte i denne pulken. Jeg har også brukt Fjellpulken når barna var så små at de ikke kunne gå på ski og har ikke merket noen problemer med stivt drag. Det er vanligvis ikke nødvendig å ta av selen hvis det skjer noe, det er bare å huke av karabin-krokene som er festet i løkkene på hver side. Dette er ekstra greit hvis du går med både sekk og pulk.

Mange synes sikkert at det ville være en flott opplevelse hvis de hadde møtt på bjørn eller ulv ute i naturen, men hva om det dukket opp et digert rovdyr i parkeringshuset når du skulle hente bilen? https://www.youtube.com/watch?v=Ul26r2rbhE4

En liten tilleggskommentar. Jeg har dratt mye pulk, den typen som hjelpekorpsene bruker og som det ligger en person oppi. På disse pulkene er det bare fire tau, to foran og to bak. I oppoverbakke så trekker alle fire, men i utforkjøringer må de som går bak bremse for å holde pulken på plass. I utforkjøringer kan også en skiløper kjøre alene hvis han kjører på skrå av fallretningen og står på nedsiden av pulken og holder i tauene fremme. Jeg har også dratt en del fjellpulk med barn i. Disse har stive drag og oppfører seg helt fint, også i utforkjøringer. Jeg ser at parispulken leveres med to tauer til å trekke den med, noe som sikkert fungerer på flatmark, men i utforkjøringene vil nok ikke dette fungere særlig bra. Stive drag må vel være det beste.

De folkene som jeg kjenner fra min tid i Røde kors er nok langt over gjennomsnittet dyktige og ansvarlige fjellfolk, men storsamfunnet fortsetter stadig å produsere det motsatte. Det reklameres stadig med hvor flott det er i fjellet både sommer og vinter og hyttene til Turistforeningen har alt du trenger, så hvorfor slite seg ut med tung sekk? Og så har vi jo både GPS og appen fra Luftambulansen på mobilen, og da skulle vel alt ligge til rette for at fremtiden ikke blir så kjedelig for hjelpkorpsene like vel.

Nå sverger jeg til nikkersen både sommer og vinter og har slitt ut en Bergans med for, og er nå i ferd med å slite en fra Fjellreven. Men hvis du vil ha lang bukse så ville jeg anbefalt en enkel bomullsbukse eller en sånn Zip-off bukse, og hvis du vil spare noen kroner på regntøy så fungerer det greit med et sett "lårings" i stedet for en hel regnbukse. https://www.xxl.no/helsport-larings-medium/p/1001057_1_style og hvis du i tillegg skaffer deg en regn poncho så vil den også dekke over ryggsekken. http://www.magasinet.no/bekledning/regntoey-poncho/regnponcho-dovrefjell-groenn Ingen ryggsekker er 100% vanntette og verre blir det når de blir litt slitt. Jeg har en enkel fjellreven bukse som jeg har hatt i mange år. Den er veldig behagelig å gå i, men nå er den nesten utslitt. Siste innkjøp var en Lundhags Traverse bukse som var på tilbud hos XXL. http://www.lundhags.se/Produkter/Klaeder/Byxor/Stretchhybrid-byxor/Traverse-Pant/(color)/680 De sorte feltene på knærne og bak er et stretch stoff som ikke er vindtett. Den har også lufting på begge sider ca. fra hoftehøyde og ned til knærne. En annen bukse som jeg er veldig glad i er en Zip-off bukse fra Lowe alpine, Jeg mener den heter Atacama. Veldig behagelig bukse laget av 100% nylon. Nylon krymper ikke, men noen steder ser det ut som tråden som den er sydd med har krympet. Da blir den litt skrukkete akkurat langs sømmen. (Kanskje den er vasket på for høy temperatur.) Nylon tåler dårlig nærkontakt med bålet eller primusen, men jeg har klart meg i mange år uten at det er brent hull i den. Ta deg en tur innom noen butikker og prøv. Det viktigste er at buksa føles bra når du har den på.

At folk bryr seg er som regel bare bra, men det er kanskje ikke så bra når slike menneskers omtanke fører til unødvendige leteaksjoner. Men hvordan kan vanlige folk vite når det er grunn til å engste seg. Det som er uforsvarlig oppførsel hos noen kan helt sikkert være forsvarlig for andre. Fire tyskere som frøs ihjel bare noen hundre meter fra hytta på Taumevan i februar 2011 hadde møtt andre skiløpere som rådet dem til å snu, men de mente selv at de hadde både kunnskap og utstyr nok til å klare seg i den typen vær. Dette viste seg ikke å holde stikk, og da fikk denne turen det tragiske utfallet som sikkert alle kjenner til. http://www.klartale.no/norge/dode-rett-ved-hytte/ Det er vel bedre å sette i gang en leteaksjon for mye enn en for lite. Staten bruker jo ellers en masse penger på ting som for meg kan virke som unødvendig sløsing. Men det er det heldig vis ikke min oppgave å bry meg om. Jeg har vert aktiv i Røde Kors Hjelpekorps i mer enn 20 år, og i denne tiden har jeg opplevd hvor kjedelig det er med en påske der ingen skader seg eller går seg bort i fjellet. Men jeg har også opplevd hvor godt det føles når vi, slitne og trette, kunne gå til køys og vite at uten vår innsats så hadde sannsynligvis naturen, nok en gang, tatt enda et eller flere menneskeliv. Jeg synes det blir feil å diskutere pengebruken ved slike operasjoner. Da kan vi risikere å ende opp med å diskutere pengeverdien av et menneskeliv, og da er ikke veien så veldig lang før vi ender opp som i Kina. En journalist i Kina var en gang vidne til en trafikkulykke der noen var drept men hvor ingen forbipasserende så ut til å ville hjelpe. Kommentaren fra hans kinesiske reisekamerat var ganske enkelt at om det dør et menneske eller flere i en ulykke så er det litt trist for familien, men vi har jo så mange folk at noen fra eller til ikke spiller noen rolle. http://www.nettavisen.no/nyheter/28-dde-i-trafikkulykke-i-kina/3459598.html Jeg tror det var Elie Wiesel som sa at "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet". Og er det noe vi rike nordmenn har nok av så er det likegyldighet. Jeg fant noen klipp på You Tube av slike tragiske ulykker i kinesisk trafikk. men de som er interesserte i dette kan ta et søk selv. Jeg vil ikke ha skylda for at forumets medlemmer mister matlysten, blir kvalme eller det som verre er.

Jeg vurderer å kjøpe ny sykkel til sønnen min og i den anledning hentet jeg ned en sykkelperm fra bokhylla. Der hadde jeg samlet mange gode råd for valg og innstilling av sykkel. Alt er hentet fra nettet og her er en link som kanskje kan hjelpe deg også. http://aktivtrening.com/trening/landeveissykling/slik-innstiller-du-sykkelen Her er det også et kapittel som heter "gode råd for en smertefri sykkeltur". http://aktivtrening.com/trening/landeveissykling/8-gode-rad-for-en-smertefri-sykkeltur Ta en titt på disse sidene så kan det hende at du ender opp med en riktig tilpasset sykkel pluss en litt mer behagelig tur enn det ville ha blitt uten disse tipsene.

Jeg fant en på finn.no og en på en sykkelnettside: http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=64053488 https://www.bikester.no/bbb-multibar-bhb-30-styre-terreng-svart-9117.html

Det er forskjell på å slipe en kniv og å bryne en kniv. Sliping gjør du kanskje bare en gang i løpet av en sesong, men å bryne kniven gjør du kanskje flere ganger i løpet av sesongen avhengig av hva kniven brukes til. I gamle dager da bonden slo gresset med ljå så ble ljåen slipt på en slipestein før slåtten startet, og så brukte han et bryne, som ofte hang i beltet som en slirekniv, hver gang ljåen ble litt sløv. Viktig ! Det er ikke alt som av vanlige folk omtales som en slipestein som er en slipestein. En smergelskive blir også ofte kaldt en slipestein, men hvis den brukes som en slipestein på en kniv, så kan du med stor sannsynlighet bare kjøpe deg en ny kniv. En smergelskive sliper stål så gnistene spruter, men en slipestein er mye finere og skal gå i vann under hele slipingen. Her er en smergelskive, en god gammel slipestein og en moderne slipestein. Etter sliping så må kniven brynes med et fint bryne, og skal den bli enda kvassere så må du skaffe deg en sånn slipereim som de gamle barbererne brukte. Og her er en link til noen flere redskaper som du kan bruke. http://gn.no/index.php?pageID=5976&openLevel=43&productlist Her er en demo på hvordan du bryner kniven din.

For å klare de lengste distansene og for å klare flere dager på sykkelsetet så bør du ha en del kilometer i beina. (Mengdetrening.) Når du trener så er det ikke så viktig å trene fart, du må også trene deg i å sitte på sykkelen i time etter time. Dette krever ikke bare muskler i beina, men også at du er vandt til å sitte på sykkelsetet i timer og dager. proffsyklistene bruker å smøre seg med en spesiell krem for å unngå gnagsår bak på grunn av setet. Denne er best, men så koster den også litt mer. (Jeg betalte kr. 199,- i min lokale sykkelbutikk, men den er siket litt billigere på nettet.) http://bikeshop.no/Sykkel/Personlig-pleie1/Chamois-krem/Assos/Assos-Chamois-Creme-Forhindrer-s%C3%A5rhet-og-infeksjonASSOS017-p0000013729 Ikke tenk på å ha ting på ryggen når du sykler. det blir alt for tungt og så flytter du tyngdepunktet på sykkelen en god del oppover. Sykkeltasker fremme og bak går greit, og så kan du bruke bagasjebrettet bak. Hvis du skal ha sykkeltasker foran så finnes det også bagasjebrett for montasje foran som taskene kan henges på. Da får du litt ekstra plass foran. Selv sverger jeg til tilhenger. Jeg ar en slitt, vanlig tohjuls barnehenger som snart er 20 år gammel, men den fungerer bra som varehenger også. Men hva med en henger med et hjul? Ellers kan du kanskje få et pat tips på denne siden; http://heftig.org/norge-pa-langs-2013/utstyrsliste-for-norge-pa-langs-turen/ Husk på at sykkelen oppfører seg noe annerledes når du lasrer på en haug med bagasje. Prøv å holde tyngdepunktet så lavt som mulig. Dette klarer du best ved å pakke tunge ting nederst og lettere ting øverst. Og så må du sjekke at bremsene på sykkelen er gode nok til å stoppe en så tung sykkel. Jeg fant et par pakkeeksempler på nettet:

Nei, det ble ikke fjellet i dag heller. Elbilen inne på service, konemor trengte skyss til jobben og minstemann skulle på møte i ungdommens bystyre. Mye av formiddagen ble brukt til transport, men så ble det endelig ble min tur. En tur langs Jærens kyst er aldri bortkastet tid og i dag var det faktisk nesten vindstille. Borestranden lå der badet i sol, og i dag var jeg faktisk helt alene. Det sies at på den stilleste dagen på Jæren så blåser det av tre høns, men i dag var det nok ingen ting som blåste av. Bare lyden av bølger og ellers ingen ting.