REs

Interessant å høre om alle problemene med Lundhags. Selvfølgelig vil jeg ikke anbefale noen å gamble med så mye penger. Flaks at jeg ikke har opplevd problemer selv. Får håpe at flaksen varer.

En gang, etter å ha sett på 71 grader nord så kjøpte jeg et par Viking Anaconda GTX. Ikke lett å få tak i, men til slutt fant jeg et par i en nettbutikk. En kjempestor skuffelse. Den var litt for smal til min fot og så satt skoen dårlig på foten. Den kjippet litt, var for løs bak ved hælen og det blir det lett gnagsår av. Men ellers var den tett og fin og litt stivere enn de fleste andre sko jeg har prøvd i samme klasse. I jakten på disse Viking skoene så ble jeg overtalt av en selger til å prøve par lette tursko fra Merrell. Disse skoene brukte jeg først på en to ukers tur til Island, og etter dette har de nesten ikke vert tørre. En fantastisk lett og fin tursko i "joggeskoklassen". Goretex membranen holder enda.

Lundhags, dårlig kvalitet og dyr driiiiit ? ? ? Det er det faktisk første gang jeg hører og det overrasker meg. Jeg har slitt ut et par Lundhags, men når jeg kaller dem utslitt så kan det godt tenkes at andre ville ha gått noen sesonger til. Disse skoene var jeg veldig godt fornøyd med, men på slutten var de en tanke små. Den gang disse ble kjøpt så mente noen at de krympet litt, men kanskje det bare var gummien som ble noe hardere. Etter disse ble det et par lave sko fra Salomon. De er en tanke for smale foran for min fot og så laget de åpne gnagsår rundt begge anklene en gang på en ukestur. Nå brukes de bare på småturer i nærområdet, men Goretex membranen holder bra. Så ble det Alfa Hjerkin Pro. Virker veldig tunge og klumpete og utmerket seg heller ikke med noen andre ting i forhold til Lundhags. Siste innkjøp ble et par Lundhags Syncro. Foreløpig de beste skoene jeg har hatt noen gang. Første turen jeg brukte dem, da var de rett fra butikken, da gikk jeg i 8 timer, i relativt bratt og ulent terreng, uten å merke antydning til gnagsår. Men da hadde jeg bare en dagstursekk på ryggen. Min sønn har et par lave sko fra Crispi. Nå er ikke disse like mye brukt som mine sko, men de er med Goretex membran og det har ikke vert problemer med lekkasje i disse skoene heller. Jeg ser på mine turer i fjellet at sko fra Crispi representerer en ganske stor andel av de skoene jeg møter både langs løypene og på hyttene. Men det viktigste er at skoene passer. Hvis ikke skoene passer så kan de være så bra de bare vil på alle endra måter, men du kommer hjem med en dårlig opplevelse uansett. Det er kanskje derfor noen mener at Lundhags bare er dritt, ikke vet jeg. Men er det noen som husker den norskproduserte skoen Falk? Den hadde litt myk gummi i solen og satt godt på stein og berg. Dette er den eneste fjellskoen som jeg har vert hos skomakeren for å få ny sole på. En lett og fin fjellsko som til og med var med meg på "rep" en gang for mange år siden. Det var en ren skinnsko uten membran. Jeg tror kanskje at Falk gjorde det litt vanskelig for seg selv, for i en periode så solgte de sko til nettopris rett fra fabrikken, til vanlige kunder, og da er det ikke mange butikker som er interessert i å selge disse skoene for å tjene penger. Mine Falk sko er kjøpt på postordre fra fabrikken. http://www.hemneportalen.no/35264/2759/34778-9308.html http://www.zum.no/mag/sko/0513/files/assets/basic-html/page24.html

Jeg tre ikke cyclocross er tingen for ham. Jeg har en Vipera cyclocross selv, men jeg tror nok heller at en hybrid eller en MTB vil passe ham bedre.

Jeg er på jakt etter en ny hybrid eller MTB sykkel til min sønn og siden jeg fikk tak i en nesten ny Scott, til min eldste sønn, på finn.no, for et par år siden så prøver jeg først her denne gangen også. Kom over en 2015 modell, nesten ikke brukt, halv pris, men hvilket merke? Er det noen som kjenner til en sykkel som heter ECO 2 Active Touring Hybrid? jeg har ikke hørt om denne før, og jeg finner veldig lite info på nettet.

Nå er vel Melkeveien navnet på den galaksen vi bor i. Denne galaksen er en stavspiralgalakse hvor vi, med vår sol holder til i en av spiralarmene. Det er vel mellom 26- og 28 000 lysår inn til sentrum. Vi har en arm utenfor oss så det er ikke godt å si helt sikkert hva det er du har fått med på bildet, men en liten bit av galaksen kan det godt være. Det som en nytt og spennende er at de som steller med sånne ting har funnet ut at det er et sort hull i sentrum av alle spiralgalakser og det er muligens derfor galaksen har spiralform. Som vann som renner ut av badekaret. Men jeg likte bildet ditt. Det henter frem minner fra en skyfri vinternatt på fjellet.

En smell ? ? Bortsett fra prisen så ser nå dette ut til å været et kjekt leketøy.

Jeg er ikke så glad i Jägermaister, men tar gjerne en Stonsdorfer eller en Mummelman. Ellers så er et stort krus Jegerte med honning en god brun rom ganske effektivt mot begynnende virusangrep. Et stort krus jegerte, ca. 1/2 liter, og så rett i seng. Da våkner du som regel noen timer senere, gjennomvåt av svette, og neste dag er du ok igjen.

Jeg har klokkertro på Honning. Norsk selvfølgelig. Og kanskje en liten akevitt i ny og ne. "Det er helse i hver dråpe og gift i hver liter".

Back to basic. Nå ble det spisebestikk og ny kniv. Utstyr med tradisjoner helt tilbake til vikingtiden.

Å stappe i seg ting man ikke helt kjenner konsekvensen av når man er gravid må vel være å spille "russisk rulett" med et nytt liv. Noen husker sikkert Thalodomid som blant annet ble gitt til gravide på 1950 og -60 tallet mot søvnmangel og morgenkvalme, og som ga barn som ble født uten eller med sterkt deformerte armer og bein. (Men det hadde ingen negative konsekvenser for gravide rotter. ) https://no.wikipedia.org/wiki/Thalidomid Jeg har sikkert skrevet om dette før, men en god ting kan ikke sies for ofte. Å dra på tur med for tung, "71 grader nord sekk", kan vær skummelt. Selv gikk jeg en ukestur med ca. 22 kg på ryggen. Jeg veier ca. 70 kg. Resultatet ble en sprukket og en slitt menisk. Det er ikke særlig behagelig å gå med sprukket menisk.

Det med uttale av stedsnavn er litt interessant. Østlendinger har en lei evne til å legge trykket på feil stavelse når de uttaler stedsnavn på vestlandet. Hvorfor vet jeg ikke. Et typisk eksempel er Sirdal som skal uttales med trykk på i. Altså så skal tonefallet gå opp på i, ikke som de fleste østlendingene som går markert ned på i. Og så har vi et sted her som heter Sandeid. Når skal NRK ansatte lære seg at det uttales Sandei, ikke Sand eid? Alle stedsnavn skal uttales slik som de uttales av de innfødte på stedet for det har språkrådet sagt. Like øst for Stavanger ligger Engøy, Bjørnøy, Lindøy, Hellesøy, Kalvøy,Vassøy, Åmøy, Finnøy, Rennesøy etc. etc. Jeg antar at alle har fattet poenget. Alle navn slutter på øy. Nå har sjøkartverket funnet ut at alle disse navnene skal slutte på øya, og da ser vel alle hva som skjer. Bjørnøya, Lindøya, Kalvøya, Finnøya etc. blir plutselig liggende ved Stavanger, noe både min gamle geografilærer og sikkert de fleste andre rogalendinger har store problemer med å akseptere. Men øyenr som Bru, Sokn, Utstein, Byre, Fogn, Ombo, Bokn, Kjør, Rott, Heng og Raunen (Rauden) osv. osv. har de heldig vis ikke prøvd å "omplassere". Og så må jeg bare få nevne noen stedsnavn på Jæren. Pollestad, Obrestad, Vigrestad, Undhem, Særheim, Kvasshem og Kaffiholen som uttales Podlest, Obrest, Vigrest, Onnei, Særei, Kvassei og Kaffihodel. På Jæren er det noen stedsnavn som slutter på hol, og dette kommer av en forhøyning i terrenget, ofte morene fra siste istid. Disse plassene var ofte brukt til å byge hus på for her sto det aldri vann. Men jeg har inntrykk av at de fleste nordmenn uttaler utenlandske navn i hytt og pine alt etter som det passer seg. De reiser på ferie til Teneriff, ( Tenerife), men ikke til Lanzarott, nei da blir det Lanzarote. De liker entrekå (entrecôte) med berné saus (Bernaisesaus) og pomfri (pommes frites), men på fårepølsa blir det majones, ikke majoné. Og for ikke å glemme baguett, eller bagé (baguette). Vel bekomme. http://www.godt.no/#!/artikkel/22782014/13-matretter-du-kanskje-uttaler-feil

For mange år siden kjøpte jeg en "ekstrempose" som skulle brukes om vinteren. Den hette Halti Pamir. Dobbel glidelås i siden, en på utsiden og en inni, og ekstra krave til å snøre sammen over skuldrene. DRITTPOSE. Kald som fa . . . .n, også i kaldt vår- og høstvær. Fra før hadde jeg en Ajungilak Iglo. Den hadde jeg brukt en del i snøhuler, men syntes den var litt kald i telt om vinteren. Ajungilak posen er fremdeles i bruk og er en kjempegod sovepose. Kanskje litt stor og tung, men behagelig og god pose å ligge i. Den fantes som IGLO og IGLO TVINN. Disse hadde glidelås på forskjellig side og kunne kobles sammen. Da jeg ble turleder i turistforeningen så kjøpte jeg en sovepose til å bruke inne på hyttene. Den skulle være så liten og lett som mulig. Det ble en Helsport Lom. Den synes jeg faktisk er litt for kald for en turisthytte med åpent vindu, spesielt høst og vår, men det er som regel en del ulltepper på hyttene som jeg kan supplere med. (Jeg liker ikke sengetøyet på hyttene. På slutten av sesongen lukter det nesten som en godt brukt karatedojo, en gammel fotballgarderobe eller et annet passe svett treningslokale.) For en tid siden var jeg på telttur med noen speiderunger. Februar måned, stjerneklart og stille vær og passe kaldt. Vi hadde med et par lavvoer, men det er i strid med min natur å sove i en lavvo full av uoppdragne unger som strør tingene sine rundt seg i et evig kaos, så jeg fant meg et passe stort vindhull på siden av en stor stein og la meg der, under åpen himmel. Det var første gang jeg prøvde kombinasjonen Ajungilak Iglo med en Helsport Lom inni. Jeg er sikkert en "frostmakk", men det må være den mest behagelige vinternatta jeg har hatt ute på det jeg kan huske. Denne kombinasjonen kan jeg trykt anbefale andre å prøve. (Frostmakk: En som fryser bare han ser at gradestokken kryper under null grader.)

Jeg husker ikke om det var magnesium eller aluminium, men jeg leste et sted at det er funnet ekstra høye konsentrasjoner av et av disse metallene i hjernen på folk med Alzheimers sykdom. Gryter av aluminium fra Høyang var vel i bruk i nesten hvert eneste hjem her i landet for en del år siden. Nå er vel disse helt borte. Kanskje noen vet mer om dette enn meg.

Det du ser etter er nok ikke så lett å finne. Hva med å høre med en blikkenslager om det kan være mulig å lage en, eller å sette på en helletut på en passe stor gryte. Jag fant noe som kanskje kan funke, men de er nok ikke beregnet på bål. Hank på lokket kan du klippe til av tynt metall og sette på med popnagler. https://www.flust.no/kjoekken/kjeler-og-panner/obh-nordica/obh-nordica-supreme-steel/obh-nordica-supreme-steel-gryte-10-ltr/ https://www.flust.no/kjoekken/kjeler-og-panner/obh-nordica/obh-nordica-supreme-steel/obh-nordica-supreme-steel-gryte-5-ltr/ Eller en riktig gammeldags kaffekjele? http://www.dreamstime.com/stock-photos-old-fashioned-coffee-pot-open-fire-image22398543 http://www.touring-gear.com/products/Coffee-Percolators-%252d-Enamel.html http://www.ebay.com/bhp/camping-coffee-percolator http://www.amazon.com/Open-Country-5575-0088-5-Cup-Percolator/dp/B00028XQWY Eller kanskje denne? Her er det visst flere i en, og med brenner. http://www.amazon.co.uk/Solo-Stove-Pot-1800-Backpacking/dp/B00IDCW9Z6 Eller en enklere modell. http://www.amazon.co.uk/gp/product/B008W0DRNM/ref=s9_simh_bw_p200_d0_i5?pf_rd_m=A3P5ROKL5A1OLE&pf_rd_s=merchandised-search-5&pf_rd_r=011BAQ6ZXE1BSDQXKQ22&pf_rd_t=101&pf_rd_p=625622327&pf_rd_i=5248999031

Sist jeg syklet Nordsjørittet, fra Eigersund til Sandnes, 91 km, trodde jeg at jeg hadde fått med meg alle triksa. Firmaet som jeg jobbet i var sponsor for Stavanger sykkelklubb og hadde leid inn to "coacher" som skulle hjelpe oss. Først var det undervisning i "klasserom" og etterpå bar det ut på veien noen kvelder. Jeg startet med stor optimisme, og med vannflaskene fulle av spesialinnkjøpt energi drikk, tråkket jeg i vei nordover Jæren. Etter et par timer merket jeg at jeg begynte å få krampe i den ene leggen og måtte stoppe flere ganger for å strekke ut. En gang stoppet jeg vet en "flaskestasjon" og da fikk jeg beskjed om at jeg drakk for lite. Jeg fylte på med vann og etter en stund var problemet borte. Dette kan kanskje også være et problem ved bæring av sekk. I fint vær så svetter i hvert fall jeg ganske mye og jeg passer alltid på å drikke så mye som mulig. For at ikke vannet bare skal ligge og skvulpe rundt i magen (vassvom) så har jeg også med meg en bit spekepølse som jeg spiser litt av hver gang jeg drikker. (Jeg bærer ikke vann der det er vann tilgjengelig i naturen). Ved å få i seg litt salt sammen med vannet så virker det som at kroppen lettere klarer å få vannet transportert rundt i kroppen. Jeg liker ikke sekker med mange justeringsmuligheter. Jeg har hatt to sånne sekker og min erfaring er at du blir gående å justere og justere store deler av turen uten å finne rett tilpasning. En sekk er like personlig som skoene og skal bare passe til eieren. Da burde det være nok å justere den en gang for alle. Når man bærer sekk enten det er sommer eller vinter så kan det være lurt å bruke stroppene på toppen av skuldrene litt aktivt. I motbakke går du gjerne litt fremoverbøyd og da kan du slakke disse stroppene noe slik at sekken blir mer loddrett og mer av vekten føres over på hoftene. I nedoverbakke går du ofte litt bakoverlent. Da kan det være lurt å stramme disse stroppene slik at sekken sitter bedre inn til ryggen. Da får du ikke så stort moment i sekken hvis du svinger eller kommer litt i ubalanse. Ukontrollert rotasjon og en tung sekk som hjalp til litt ekstra med rotasjonen har en gang kostet meg et fint spiralbrudd i leggen. Hvis du kjører Telemark så kan også "rotasjon" lett føre til at du havner på ryggen i snøen. For å finne ut om sekken passer og om den er riktig justert så er det noen greie nettsider som kanskje kan hjelpe. Her er det bare å se / lese til øyet blir stort og vått. https://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx http://www.hvordan.no/26340/hvordan-justere-og-tilpasse-ryggsekk http://www.friluftsnett.net/index.php?lang=no&side=tilpasse-og-justere-ryggsekk http://www.helsport.no/tips-og-rad http://www.newswire.no/art/10014 Det skjer en del forskning også på denne fronten og mens det tidligere var veldig viktig å strekke ut etter en treningsøkt så er ikke dette så viktig lenger. Min niese er gift med en fysioterapeut som har jobbet på toppidrettssentret og hvis jeg lurer på noe så er det bare å ta en tur innom for en prat, og jeg må innrømme at det er en del ting jeg ikke har fått med meg de siste årene. Det er en stund siden denne gikk på tv.

En ting som kanskje er litt interessant for de som reiser til Island er den levende folketroen. Da kristendommen kom til Island ble det lov å praktisere de gamle skikkene og den gamle norrøne religionen (Aasatrua) bare det ikke ble gjort offentlig. Dette har ført til at en del av denne gamle tradisjonen lever videre i beste velgående. De har til og med et museum hvor en del av dette er samlet. http://www.icelandicwonders.com/Default.asp?Page=339 Det finnes mange skumle typer som en stor del av islendingene tror på. http://www.icelandicwonders.com/Default.asp?Page=308 Móri er en uskikkelig type som kan flytte inn i hus og gjøre livet surt for de som bor der. Kanskje lurt å skaffe seg et trollkors før man reiser. Sånn bare for sikkerhetsskyld. https://en.wikipedia.org/wiki/Troll_cross http://hedendom.se/trollkors http://alvestein.no/search?q=trollkors Vi nordmenn er selvfølgelig ikke overtroiske, og selv om jeg går med en Torshammer i en snor rundt halsen så trenger jeg ikke være overtroisk, men man kan jo aldri vite. Se mitt innlegg fra 18. des. 2014 i denne tråden.

Jeg har hatt mange døgn i telt vinterstid og en ting jeg alltid har med i soveposen er skoene. Ikke særlig behagelig, men å starte dagen med dypfrosne sko er noe dritt. Blir ikke varm i beina før etter flere timer. Ellers havner nesten alt av fuktige klær i soveposen. Tykke ull plagg, våte eller tørre, legges underst i soveposen og fungerer som litt ekstra isolering i tillegg til liggeunderlaget. Så legger jeg fuktige klær, undertøy etc. over meg, mellom innerposen og soveposen. Skallbekledning kan godt ligge ute i kulda, Hvis det er kondens i skalljakken så fryser denne og kan ristes av neste morgen. Jeg har ikke vert plaget av frossen kondens i isolasjonen i soveposen, men det er kanskje fordi jeg ikke har hatt mange nok netter i strekk. Jeg har alltid et Grevlingtrekk utenpå soveposen. Det blir ofte en del kondens på innsiden av teltduken, men den fryser vanligvis til is og kan ristes av når teltet pakkes. Jeg har hatt mange år i fjellet før goretex og lignende skallbekledning ble allemannseie og da var fjellanorakken laget av tettvevd bomull. En gang var det sånn temperatur at nedbøren skiftet mellom snø og regn avhengig av hvor høyt du var i terrenget, og da var fjellanorakken våt om kvelden. Planen var å ta den med i soveposen, på utsiden av alle andre klær, men den ble glemt på utsiden av posen. Neste dag var den stivfrossen. Den ble da formet som et rør og tredd på kroppen utenpå de andre klærne og så ble den banket slik at den fikk tilnærmet passform. denne dagen var det minusgrader alle steder og det tok flere timer før den begynte å tørke, men den var i hvert fall vindtett. Jeg har hørt at noen bruker en plastsekk som dampsperre i soveposen for å unngå at kondensen samler seg og fryser i isolasjonsmaterialet i posen. Jeg har ikke hatt behov for dette, men jeg kom til å tenke på at da jeg hadde små barn så kjøpte vi et en type fuktsperre til å legge over madrassen i barnesenga for at den ikke skulle bli våt. Små barn kan faktisk lekke ganske mye. Dette stoffet var plast på den ene siden og frotté på andre siden. Dette hadde sikkert vert mer behagelig enn en plastsekk. Nå finnes det sikkert flere typer vanntette laken, men her var det noe som lignet. http://www.ikea.com/no/no/catalog/products/40143304/ http://www.sparkjop.no/Nettbutikk-kategorier/Hjem/Soverom/Laken/Vanntett-madrassbeskytter-90x200cm/p/550796_oneSize

Det finnes sikkert sekker med bedre bæresystem, men hovedårsaken er nok manglende trening. Når du tar på deg denne sekken, ja hvilken som helst sekk, så bruker du en del muskler som ellers nesten ikke brukes. Det er helt naturlig at disse musklene da vil begynne å si fra etter noen timer. Stivheten og verken er vel det vi kaller "gangsperr" når det opptrer i beina, og er vel i hovedsak forårsaket av opphopning av melkesyre. Vanligvis tar det ca. 3 - 4 dager med sekk før disse musklene finner seg i situasjonen og verken forsvinner. Problemet er ofte at du går på tur og bærer sekk i 2 - 4 dager og så går det kanskje en uke eller to og kanskje mer før du tar ut på tur igjen og da er du tilbake til utgangspunktet. Jeg har en Arc'teryx Bora 80 liter, og selv om denne sekken ble innkjøpt etter en nesten vitenskapelig studie for å få den perfekte sekken til min rygg, så opplever også jeg ømme muskler etter en tid med tung sekk i fjellet. Jeg har begynt et forsøk på å unngå dette ved å ha sekken stående lett tilgjengelig med en kanne med 10 liter vann i. Hver gang det blir snakk om å gå på tur med kona eller naboen, så putter jeg et par vannflasker og litt niste i sekken og tar den på ryggen. I går var jeg ute og gikk en tur med naboen. Ca. 8 km rundt Store Stokkavann, En søndagstur på noe under to timer, på lett kupert grusvei. De aller fleste som tar en søndagstur her ser ut som om de er på en mannekengoppvisning. De dyreste og fineste turklærne kommer på og så er det ut å gå på tur. Jeg kommer i en godt brukt / slitt jakke fra Bergans og stor sekk på ca.15 kg på ryggen. Mange ser litt rart på meg, men det får de bare gjøre.

Hvis du vil ha en jakke som er tett i regnvær og som puster og ikke kondenserer om vinteren ned til -15, så må du nok finne opp denne jakken selv. Jeg har flere skalljakker, men den jeg er mest fornøyd med er vel en Bergans jakke som er laget av Dermizax. Den er behagelig å ha på, tåler litt regn og fungerer rimelig bra om vinteren. Jakken har et tynt nettingfor og dette blir fuktig av svette / kondens både sommer og vinter. Denne jakken har også avtagbar hette. Jeg har også en Goretex jakke fra Arcteryx. En Arcteryx theta sv jakke. Den er veldig dyr, ca. 5 5000,- Den tåler mye regn, men kondenserer som en billig regnjakke hvis du ikke passer på å åpne de luftemulighetene som finnes på den. For ikke lenge siden kjøpte jeg en ny jakke til å bruke vinterstid i fjellet. Da ble det en Norrøna Svalbard Arktis annojakke. Den er laget av bomull og er ikke vanntett, men fungerer veldig bra om vinteren når det er kaldt. Jeg mener at Norrøna også lager en tilsvarende modell i Goretex. Jeg mener at jeg så den i butikken til Turistforeningen. Bergans hadde en gang en jakke som hette sekken. Den kom i to versjoner, en vattert tykk jakke og en skalljakke. Jeg kjøpte en sånn skalljakke til sønnen min og den har han brukt nesten daglig i flere år. Utrolig slitesterk og komfortabel jakke. Men jeg vet ikke hva som tilsvarer denne jakken i dag så et tips er å ta deg en tur innom noen butikker og prøve noen forskjellige jakker. Bukser har jeg mange av. Alle buksene mine er av bomull, syntetisk eller blandingsstoff. Ikke Goretex eller noe sånn fanci greier. Jeg bruker mye nikkers, både sommer og vinter og da i kombinasjon med lange gamasjer. Men jeg har noen lange bukser også. En Lundhags Traverse bukse. Det er en ren sommerbukse. De sorte feltene på buksa er laget av et elastisk stoff som ikke er vindtett. En lett sommerbukse fra Fjellreven med en masse lommer på. Behagelig bukse, vindtett, men ikke vanntett. Denne buksa har jeg snart slitt helt ut fordi det ofte er førstevalget på småturer i nærmiljøet. Så en bukse fra Lowe alpine. Den har glidelås rundt beina og kan gjøres om til shorts. Lett og behagelig sommerbukse, men ikke vanntett. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Fjellbukser Men hvis du skal ha en god vinterbukse så kan du se på Norrøna Lyngen oriflex 3. Den kan også brukes om sommeren. Jeg kjøpte den primært som overtrekkbukse til bruk om vinteren, men har ikke fått prøvd den skikkelig enda. På denne buksa er det høye livet og selene satt på med glidelås og kan tas av. Den har også glidelås opp langs beina. Den kan åpnes både ovenfra og nedenfra. Alle glidelåser er vanntette. http://www.friflyt.no/Ski/lyngentest Hvis du vil ha en sånn selebukse med høyt liv så kan du også se på Trollveggen Gore-Tex Pro Bib. Jeg liker ikke så godt disse "jollebukse" som jeg pleier å kalle dem. Det høye stramme livet hindrer ventilasjon og da blir du lett litt klam og våt. Jeg liker best bukser som er litt vie rundt livet og så bruker jeg alltid bukseseler. Bukser med høyt liv passer best til seiling med små joller. Da er det bra med høyt liv så du ikke får sjøen opp i buksa.

Vekta på teltet er ofte omvendt proporsjonal med prisen. Dvs. lav vekt = høy pris og høy vekt = lav pris. Jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. et kilo pr person. Enmannstelt, 1 kilo ++, tomannstelt, 2 kilo + og tremannstelt. 3 kilo. Mitt kuppeltelt ble i sin tid kjøpt fra Ellos. Det har vert, og er fremdeles et bra telt, men det veier noe mer enn det jeg skulle ønske. 3.7 kg. Noen vil kanskje si at dette ikke er så ille sammenlignet med andre tremannstelt. F.eks. Helsport Dovrefjell 3 camp = 3.75 kg. (Kr. 6899,-) Svea 3 camp 4.5 kg (kr. 7999,- ) Svalbard High 3 Camp 4.5 kg (Ordinær pris kr. 10 450,- kr. 6275,- på tilbud) Helsport har en del gode tilbud på telt som enten er utgående modeller eller telt som er brukt på messer og utstillinger, reklame, ekspedisjoner etc. Denne siden oppdateres gjevnlig og her er det mulig å gjøre et kupp hvis du har litt tålmodighet. http://www.helsport.no/outlet/telt?gclid=CN75lez78csCFcfPcgod0JMKUA Mitt Ellos telt var ganske billig og har tre stenger, to lange i kryss og en kort i forteltet, stormmatter, myggnett i åpningen, lufting på toppen av taket og i forteltet, litt for lite fortrlt og hull i taket etter en nybegynner med telemarkski. Og så må jeg ikke glemme alle de gode minnene jeg har fra turer med dette teltet. Poenget er at et telt ikke trenger å være dyrt og flott for å være et fullt brukbart telt. Her er et par alternativer fra teltjungelen. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=14650&prodid=109736 http://www.magasinet.no/telt-lavvo/high-peak-trailcamp-3-tremannstelt http://www.alfafritid.no/butikk/fritidsutstyr/telt http://www.abcnyheter.no/livet/2013/05/18/173458/reis-et-telt Det eneste digitale bildet jeg har av mitt Ellostelt teltet er fra en vintertur med skikkelig dårlig vær.

Hvorfor vil du ha kuppeltelt? Personlig liker jeg bedre tunnel telt. De har ofte et større fortelt, og i ditt tilfelle så synes jeg at det bør være plass til to sekker i forteltet uten at du trenger å klatre over sekkene når du skal inn eller ut. Hvis du har behov for mer plass i forteltet så kan du skaffe deg en tarp og spenne opp over inngangspartiet på teltet, men dette funker ikke så bra hvis det er mye vind, og det er ofte når det er dårlig vær at du trenger plass i forteltet. Jeg liker ikke telt hvor stengene er tredd gjennom innerteltet slik at du setter dette opp først og trekker ytterduken over. Hvis du slår opp teltet når det regner vil innerteltet bli vått. Innerteltet er ofte laget i et stoff som ikke er vanntett, og hvis innerteltet blir vått så tar det ofte en god stund å tørke dette. Hvis det tørker så får du denne fuktigheten igjen som kondens på innsiden av ytterduken. Telt hvor du først setter opp ytterteltet og henger innerteltet inn etterpå har den fordelen at du kan beholde innerteltet festet til ytterduken når teltet er sammenlagt og når du setter det opp så er det ferdig oppsatt når stengene og et par plugger er på plass. Hvilket telt du velger kommer selvfølgelig av hva du mener er viktigst, og det er nok litt smak og behag som avgjør dette. Jeg har et kuppeltelt som jeg har brukt ganske mye både sommer og vinter, men jeg savner alltid litt mer plass i forteltet, spesielt om vinteren. Så har jeg et Helsport Ringstind 2 og et Hilleberg Akto. Begge disse teltene fungerer veldig bra. https://www.fjellsport.no/velge-telt P.s. Du nevner bryllup til sommeren. Hva med å sette et telt på ønskelista så kanskje du får litt mindre nips, sånne ting som bare står og fyller opp vinduskarmer og bokhyller. Jeg hadde en onkel som dro på en ukes brullupsreise med fjelltelt. første og siste dag med sykkel, og resten på beina innover i fjellheimen.

Ja alle kan ta feil "sa pinnsvinet og klatret ned fra hårbørsten". Og ellers er det vanligvis ikke noe problem om det skulle være en eller annen feil på produkter fra Helsport. De fikser gratis.

Nå er det vel sånn at Polarsirkelen flytter seg litt fra år til år, har du tatt høyde for dette?

Ja tenk om det hadde vert så enkelt. Jeg har et par skisko type Alfa Kikut som bare brukes på mine turski med NNN binding. Passer perfekt, men produserer gnagsår til den store gullmedaljen. Jeg har også et par fjellstøvler av typen Alfa Hjerkinn Pro. Disse er en tanke for store, men jeg gikk til en sportsforening og kjøpte et par soler som ble varmet opp og formet etter foten min. Dette er et par støvler som er både tunge og varme, men jeg har aldri hatt gnagsår i disse støvlene.