REs

Det finnes en del mini fiskestenger på nettet som ser ganske morsomme ut. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=59523152 http://www.fristadstore.no/shop/product/mini-lomme-fiskestang-bla?tm=&sm=fiske-og-jakt http://no.chistio.com/item/7823a4312/

Jeg kom over denne teksten / sangen av Alf Cranner og jeg synes den er så god at den fortjener en plass her. Vårt farlige liv (Alf Cranner) Fett er farlig for forstanden, Sukker gjør ditt liv for kort. Vær på vakt mot appelsiner, Det er døden på import. Salt og pepper må du unngå, Ellers faller haken ned. Wienerbrød og julekaker Truer snart vår sjelefred. Vokt deg for hvert julesvin; Slå en ring om kroppen din. Ta en helsekur med slankekost, Mosjon og disiplin. Det er fristelser I kjøleskap og Farer på hvert bord. Stå i mot når steika lokker; Det er helsekurens ord. For en sunnhetens apostel Som skal nå sitt høye mål, Må bekjempe sult og tørst og trang Til øl og fårikål. Kaffe, te og kolest’rol Er som røyk og alkohol: Drar deg tidlig ned I graven Som en vissen, bleik fiol. Vær forsiktig når du våkner, Kok ditt vann og se deg om. Giften finns på alle kanter, Lufta full av styggedom. Spis naturens rene hvitløk, Tygg den langsomt underveis. Ta mosjon på Galdhøpiggen Få din yoghurt ifra Sveits. Hvetebrød og kli og strå Er hva kroppen trenger nå. Det er jernet I persillen Som vi nå må satse på Kjenn så duften fra et kjøkken Der en fårestek blir til. Eller lysebrune kyllinger Med sjampinjong og dill. Tenk på erter, kjøtt og flesk Når det snør I januar, Og et smørbrødfat som blomstrer Mellom ost og kaviar. Det gir hallusinasjoner Når jeg inntar min diett. Det er livsfarlig å leve Når man lever rett og slett.

Noen damebukser er litt breiere over baken og litt smalere i livet enn herrebuksene, men nå er vel verken damer eller menn støpt i samme forma så hvis buksa passer, kjøp den. - - - - - Men forresten, jeg vet ikke om det er helt trygt. Hvis noen husker den svenske filmen " Att angöra en brygga", så var der en viss seilbåtskipper som endte opp med "dambuksor", og de som har sett filmen vet hvordan det gikk. (For de som ikke har sett filmen så kan jeg si at det endte fatalt med en gjeng sjeletter sittende på en holme.)

Hei, se hva jeg fant i garasjen min! 119 gr. + sluk.

Jeg vet ikke om denne er så interessant, men den veier ikke så mye. En meitestang, "Sølvkroken starter", 4-delt stang på 250 gr.

Jeg husker at vi laget noe vi kalte for "kasteboks" da jeg var liten. Jeg hadde en far som var ivrig sportsfisker, så jeg fikk fiskestang nesten før jeg kunne gå, men det var det ikke alle som fikk der jeg vokste opp. Kasteboksen var ganske vanlig å se langs vannet der jeg fisket, både ned makk og med sluk. Den gang var det også mulig å kjøpe en type håndsnøre som bare var en bøyle av metall og et blått håndtak. Jeg tror jeg har en sånn et sted i garasjen, men der kan det lett ta litt tid hvis jeg skal ha håp om å finne den. Jeg fant en tegning av en hjemmelaget versjon.

Det stemmer nok det. Stålkanten var sammensatt av flere korte deler.

Den bonden som jeg jobbet hos for "noen generasjoner siden" pleide å gi en spade hestemøkk til små grisunger som måtte vokse opp i en grisebinge innendørs. De likte veldig godt å rote rundt i denne møkka på leting etter noe å spise, Men grisene som de skulle spise selv fikk gå ute hele sommeren. Da fikk de krøll på halen og ørene stod rett opp. (Hvis grisene er for mange i en binge så biter de halene av hverandre. I UK løser de dette problemet ved å kutta av halene på nyfødte grisunger. I Norge er dette heldig vis ikke ikke tillatt. hvordan det er i resten av Europa vet jeg ikke.) Et tips til de som omgås hestemøkk. Vær nøye med å få tatt stivkrampevaksine. Hestemøkk skal visst være det stedet på en bondegård hvor du finner mest stivkrampebakterier.

Jeg husker at min bror fikk nye ski ca. midt på 1960 tallet. Treski med stålkanter og "slalåmkroker." Han var blitt medlem av Røde Kors Hjelpkorps og trengte gode ski. Jeg husker at jeg syntes dette var veldig tøffe ski. Jeg mener at stålkantene på disse skiene var festet med skruer. Jeg husker også at han knakk den ene skien og bitene hang sammen på grunn av at stålkantene holdt. Denne skien ble reparert og ble nesten som ny. Stålkantene på dagens ski er sikkert limt, og da må de være limt med en type lim som er elastisk. Hvis det brukes vanlig tokomponent epoxylim så blir de fleste av disse limtypene harde og sprø når de herder. Problemet med festing av stålkanter på ski er at tverrsnittet på stålet må være rektangulært. Hvis stålet lages som en vinkel eller en T og støpes fast i skien så sitter den nok mye bedre, men en sånn profil vil ikke tåle noe særlig med bøying og da hjelper det lite om stålet sitter fast hvis den knekker eller vrenger seg når skien bøyes.

Jeg er ikke sikker på hvor du får kjøpt disse produktene eller hvor lenge de varer, men jeg har brukt en del slike ting i forbindelse med jobb. Alt av slike ting som ble levert ut til plattformene i Nordsjøen skulle tåle både UV-lys og petroleumsdestilater. Vi beskrev bare egenskapene og så var det opp til leverandøren å levere i henhold til våre krav. Alle slike produkter leveres med et materialsertifikat. Vi brukte en del produkter fra Otto Olsen, og de kan helt sikkert svare på hva du bør bruke hvis du tar en telefon til dem. http://www.oo.no/

Det sitter en liten O-ring på spindelen i denne ventilen og hvis du fyrer med bensin så har bensinen en tendens til å "tørke ut" gummien. Det finnes syntetisk gummi og plasttyper som tåler både UV-stråling og petroleumsdestillater, men jeg tror ikke at Primus benytter sånne spesialprodukter. Jeg vil tippe på at de bruker standard O-ringer og da må du nok regne med at bensin ikke er det beste for disse pakningene. Jeg tror det ligger en ny pakning som passer i de rep-settene som selges. Vær obs på at O-ringene varierer både i diameter og tykkelse.

Min eldste sønn skal sykle Nordsjørittet den 11. juni og jeg har mine tvil om han har kondisjon og styrke nok til dette. Jeg har rådet ham til å ta noen lengre treningsturer for å forberede kroppen på det som skal komme, men det er visst kjekkere med PC og Playstation. Nordsjørittet er 91 km. Like før helgen foreslo han at vi, han og meg, skulle sykle gjennom løypa slik at han visste hva han gikk til. Jeg har syklet Nordsjørittet før, for to år siden, og etter å ha sjekket løpa på nettet, lastet vi syklene på bilen og kjørte til Egersund. Vi hadde planlagt å sykle til Varhaug i et passe turtempo, og så kunne vi dele resten av løypa i to og ta de to gjenstående delene neste søndag og søndagen etter den. Dette hørtes greit ut og vel fremme i Eigersund bega vi oss nordover på den gamle jernbaneveien. Veien er en kupert og svingete grusvei og siden været var bra så var det også mange folk ute og gikk. Konemor skulle stå på Varhaug å ta i mot oss, og vi beregnet å bruke ca. to timer. Det gikk ikke lenge før jeg måtte innrømme at jeg var glad for at jeg ikke skulle være med på Nordsjørittet i år, og i de siste bratte bakkene måtte jeg bare kaste inn håndkle og innrømme at jeg nok har vert i bedre form før. Mens min sønn syklet bakken opp, så måtte jeg pent finne meg i å gå og leie sykkelen opp. Været var veldig bra, men etter hvert så fikk vi litt mer vind enn vi hadde beregnet, og det passet meg utmerket. På Ogna camping hadde vi brukt 2.5 timer og jeg var totalt utslitt. Jeg foreslo da å avbryte turen der og ringe konemor som nå stod på Varhaug og ventet på oss. Vind fra nordvest er ikke det kjekkeste som finnes når man skal sykle nordover langs Jæren. Da vi ble plukket opp utenfor samvirkelaget på Brusand oppdaget jeg at min sønn nesten ikke hadde drukket av de medbrakte vannflaskene mens jeg hadde tømt nesten en og en halv 7 dl. Imsdalflaske. Hvorfor? "Nei det var ikke behov for mer å drikke." Det var da det gikk opp for meg at min sønn nok er i langt bedre form enn jeg hadde trodd, og hva meg selv angår, så ble det en liten vekker. Jeg var helt på felgen etter å ha syklet ca. en fjæredel av løypa. Her må det skjerpings til. Det har nok blitt litt for mye sofa og pils i det siste. Men vi hadde et sjeldent fint vær og syklet i et fint terreng så noe kan jeg i hvert fall si meg fornøyd med.

Stålkanter som knekker eller løsner har vert diskutert her på forumet før. Kanskje du finner noe hvis du søker etter denne tråden. De siste skiene som du fikk hvor stålkanten løsnet / knakk er vel ikke mer en et år gamle og hvis skiene ikke holder så lenge som det er normalt å forvente av et par ski så er det en reklamasjonssak. Ikke ta diskusjonen med selgeren hvis han er vanskelig. Be dem sende skiene tilbake til produsenten og ta heller diskusjonen med dem. Du kan ikke forvente at ekspeditøren har de nødvendige kunnskapene for å avgjøre om stålkantene burde holde eller om skiene er brukt på en sånn måte at du burde forvente at noe ryker. Jeg reklamerte en gang på en sparkesykkel kjøpt hos Biltema. Kulelageret mellom styrestangen og rammen gikk i oppløsning. Metallet rundt kulene ble deformert og kulene lå og levde sitt eget liv inne i lageret, og det var en stor slark i styret. Ekspeditøren i butikken mente at det kom av at gutten som eide sparkesykkelen hadde brukt den feil. Sykkelen var ikke bygget for hopping og steiling på en scateramp. Jeg ba ham ta en titt på delene før han konkluderte, men han påstod fremdeles at det var feil bruk. Jeg visste hvordan sparkesykkelen var brukt, men det hjalp ikke. Da fant jeg det på sin plass å spille ut trumfkortet mitt. Meg: "Kan jeg spørre hvilken utdanning du har?" Selgeren: "Det har ingen betydning for denne saken." Meg: "Jo, det har nok det. Jeg er ingeniør og slike ting som dette er faktisk en del av jobben min. Jeg mener at disse kulelagrene og fóringsringene både er feilkonstruert og underdimensjonert. Denne diskusjonen er jeg villig til å ta med hvem som helst bare han kan dokumentere at han har relevant fagkunnskap på området." Selgeren: "Ok, du skal få ny sparkesykkel, men den får du ingen garanti på." Den sparkesykkelen jeg da fikk, hadde faktisk blitt endret på disse punktene og var mye mer solid laget. Tydelig at dette hadde vert et problem; men selgeren kan si hva han vil om garantien. Den gjelder fra den dagen han leverte ut varen uansett hva han sier.

Hva brukte folk før toalettpapiret ble oppfunnet? En gang før det ble vanlig at alle hus i byene hadde eget toalett, eller utedass, så hadde de store fellesdass hvor byens innbyggere kunne sitte på rekke og rad og diskutere hverdagsproblemer og andre ting som opptok dem. Vi kjenner også til at i det gamle Rom så var det en egen yrkesgruppe som hjalp folk hvis de ble trengt mens de var ute i byen. Denne personen hadde med seg en potte og var kledd i en ekstra stor kappe. Når noen kjente at det begynte å ble på tide å komme seg en tur på potta så betalte de denne mannen noen penger og så fikk de låne potta mens han dekket dem med kappen sin. Etterpå ble det hans jobb å bli kvitt uhumskhetene. Her i Norge så var det mose som ble brukt før toalettpapiret ble oppfunnet, og senere var det ikke uvanlig å bruke aviser eller gamle ukeblad. Noen husker kanskje toalettpapiret som NSB brukte på 1950 og -60 tallet. Det var faktisk glanset på den ene siden og egnet seg godt til å smøre restene utover i stedet for å tørke dem bort. Gamle Henrik Ibsen skal en gang ha sagt at å håndhilse var en fin måte å bli kvitt de siste restene etter siste dobesøk på.

Makrell er ganske enkel å filetere og som beskrevet ovenfor så går det lettest hvis fisken er rund,altså urenset og med hodet på. Hvis makrellen skal kokes så blir den rundrenset. Da åpner jeg den ved gjellene, eller kutter hodet av, så lages et lite snitt like foran gattet, på skrå bakover slik at termen kuttes av. Da er det bare å klemme litt på fisken bakfra og trekke innmaten ut. http://tradisjoner.no/oppskrift986.html Jeg synes også det går lettest å filetere annen fisk hvis den ikke er renset. Hodet er alltid lettere å holde i enn en hodeløs fisk. jeg liker best å fjerne skinnet på fileten før steiking. Da legger jeg fileten med skinnet ned, løsner skinnet litt bakerst ved halen slik at jeg får tak i skinnet med fingrene, legger så kniven på skinnet mellom kjøtt og skinn, vinkler den litt ned mot skjærefjøla og trekker i skinnet samtidig som jeg presser kniven fremover.. Filetering av flatfisk er litt annerledes, På små flyndrer kutter jeg av en filet på hver side, men på større flyndrer som piggvar og slettvar så deler jeg fileten langs midten av fisken og skjærer av fire fileter. Filmene nedenfor viser både flat og rund fisk.

Gittiamo Skrevet 1 minutt siden · @REs Enig i at hestemøkk ikke hører hjemme i veien der andre ferdes. Det har aldri vært noe problem for meg å snu hesterumpa ut i grøfta når ting begynner å skje baki der. Eller bare rett og slett hoppe av. I Stavanger har vi Store Stokkavann som er et populært sted for turgåere og joggere. Konflikten mellom sykkel og fotgjenger diskuteres stadig i media, men hester nevnes veldig skjeden. Dette kommer sikkert av at hver eneste vei som fører inn til vannet er tydelig merket med "Ridning og kjøring med hest forbudt". Likevel ligger det fra tid til annen hestemøkk i veien. Et par ganger når jeg har vert ekstra tidlig ute så har jeg møtt hest på denne veien. Jeg synes hester er flotte dyr og bryr meg lite og ingen ting om at noen, en gang i blant, bryter forbudet, men møkka kan de godt sparke ut av veien.

Hva med å ha hele døra åpn vis vær og vind tillater dette?

Det er ikke hestemøkken i seg selv som er problemet, men hvor den ligger. Før i tiden når bonden kom til byen med hest og et stort lass poteter og grønnsaker så hang det ofte en bøtte og en spade bak på kjerra. Det sies også at noen av husmødrene inviterte bonden inn på kaffe i håp om at hesten skulle legge igjen en ladning utenfor huset som de kunne bruke på potteplantene sine. I noen byer i utlandet hvor hest og kjerre brukes for å kjøre turister på sightseeing så har jeg sett at noen hester har en anordning, til å samle opp dritten, som henger mellom hesten og kjerra, andre steder har jeg sett smågutter løpe etter med en bøtte og en spade. Sikkert for å tjene litt lommepenger. Her er en sånn ekvipasje med oppsamler og bøtter til hestemøkka. Jeg har selv jobbet på en bondegård hvor de importerte hester fra Island. Disse ble temmet og ridd inn slik at de kunne selges som ridehester. Det ble i perioder daglige rideturer rundt i byggefeltet nedenfor bondegården og de ble etter hvert lei av hestemøkk i veien. Da var det bare å stoppe og sparke dritten ut i veggrøfta. På mine sykkelturer til og fra jobb passerer jeg ofte småjenter på store hester som rir i sykkelbanen og ofte ligger det hauger med hestemøkk igjen etter dem. Problemet er størst om våren når hestene begynner å spise grønt gress. Da er dritten mye våtere, grønnere og glattere enn ellers. Ikke bare spurver, som det for resten nesten ikke er flere igjen av, er glade i hestemøkk, men kråker og skjærer passer også på å få spredd dritten godt utover og når man kommer syklende med "fantomdress" og en sykkel med smale hjul så skal det ikke mye til før det kan bli et "hallingkast" i møte med hestemøkka. (Kanskje jeg skulle finne opp en liten sammenleggbar måke i en dekorativ skinnpose som disse hestejentene kunne henge på salen når de er ute og rir.)

Jeg har også en sånn, men bruker den stort sett bare på dagsturer for å gjøre matpausene litt mer komfortable hvis været er dårlig. Jeg vil tro at du får en del kondens siden den ikke har lufting, men du kan jo sette igjen en åpning på toppen av døra hvis du skal sove i den. Den holder sikkert godt nok mot et par regnbyger sommerstid, men jeg tror ikke jeg ville brukt den på lengre turer med usikker værmelding.

De som har litt mer en gjennomsnittet greie på historie mener at steinalderfolket plasserte sine etterlatenskaper utildekket i en ring rundt boplassen som et varsel til andre om at her bor vi, hold deg unna. I dag kaller vi dette for markering av revir og i den forbindelsen tenker vi vel helst på dyr. For en del år siden drev jeg og sjekket opp muligheten for en fottur i Nepal, og da kom jeg over en rute som på folkemunne ble kalt "The pink haiway". Årsaken til dette navnet var alt det rosa dopapiret som hang rundt i busker og kratt. Toalettpapir i Norge er av en sånn type papir at det går i oppløsning når det kommer i kontakt med vann, og hvis det graves ned så går det nok ikke så lenge før det er borte. Vi her hjemme på berget er vel kommet litt lenger en turistene i Nepal. Det mest naturlige i dag vil vel være å grave dette ned hvis det er mulig, eller legge noe over slik at det ikke viser og slik at ikke andre turgåere kan komme til å sette sitt fotavtrykk i greiene. Men det er visst forskjell på hvor fort forskjellige typer mennesker lærer. Vi har klart å oppdra hundeeiere til å fjerne hunnens etterlatenskaper, men hesteeiere er visst en del mer tunglærte. Turfolk er også stort sett flinke til å skjule sine spor, men i områder hvor det er lett og komme til og hvor vanlige folk ofte tar seg en søndagstur, er det ofte fullt av skitt og papir i området rundt. Kanskje dagsturister ikke er kommet lenger enn til steinalderstadiet når det gjelder disse tingene. Dette minner meg om en historie fra den gang tømmermenn som bygget hus rundt om i landet ikke hadde med seg arbeidsbrakker og toalett / garderobebrakke. Da brukte de bare en tom spikereske som ble kastet i søpla eller ned i grøfta rundt grunnmuren. En tømmermann skulle ha ha seg en tur på "spikereska", trakk ned kjeledressen og huket seg ned. Men da han var ferdig og trakk opp kjeledressen oppdaget han at spikereska var tom. ? ? ? ?.

Fra vest system kan du, for kr 1990,- kjøpe Nordmarka- eller Sørmarka kanotralle, eller Beaver Kanotralle. De har også noen modeller som ligner på Biltemamodellen og som koster fra kr. 695,- til kr. 895,- http://www.westsystem.no/m/316 Hvis kanoen skal fraktes på vei med asfalt eller fast dekke så betyr det sikkert ikke så mye hvilken tralle man bruker, men hvis det er snakk om terreng så betyr nok hjula en hel del. Store hjul og hjul gjerne med litt breie dekk går nok best i terreng, og siden en gjennomsnitts kano med bagasje til to personer nok kan nærme seg 100 kg så bør nok en terrenggående tralle kunne tåle en liten trøkk. http://www.o12a.com/westannonse/posters/files/poster-70x100-traller-2015.pdf Jeg pratet en gang med noen som hadde krysset Hardangervidda med kano og da ble det en del kryssing av tørt land. De hadde laget en tralle med et lite sykkelhjul (fra en kombisykkel) midt under kanoen. Dette gikk ganske bra, men det var litt vanskelig å holde balansen på kanoen. Det hadde sikkert vert bedre med to hjul, et på hver side av kanoen i stedet for under kanoen som er vanligst på de modellene som selges nå. Jeg ble litt inspirert av dette og for noen år siden laget jeg en prototype av en terrenggående kanotralle som sammenlagt ikke skulle være større en et fjelltelt, og som skulle kunne monteres / demonteres uten verktøy. Dette funket ganske bra, men planen var å endre noe på designet, noe som aldri ble noe av og nå ligger den og slenger, demontert i garasjen.

Jeg tror ikke det er så lurt å begynne å brekke og dra i en skulder som er ute av ledd hvis dette er noe en ikke har prøvd på før. Jeg var en gang med på å prøve å få på plass en skulder. Vi var to personer, men vi måtte gi opp. Hvis pasienten er plaget med at skulderen stadig går ut av ledd så er det ikke så vanskelig, men hvis dette aldri har skjedd før så er faren for at leddbånd og muskler er så stramme at du helst bør være ekspert for å få det til. Når en skulder kommer ut av ledd så begynner musklene rundt og stramme seg til i et forsøk på å reparere skaden. Dette fører til at musklene blir stivere og stivere, og smerten øker og øker etter hvor lang tid det går før skaden blir reposisjonert. http://nhi.no/pasienthandboka/sykdommer/muskel-skjelett/skulderen-ute-av-ledd-2737.html?page=4 Men dette er heldig vis ikke en svært vanlig skade. Boka Førstehjelp fra Norges Førstehjelpsråd mener jeg er den boka som Røde Kors Hjelpekorps bruker på sine aspirantkurs. Denne boka er beregnet å kunne brukes både som en lærebok og som et oppslagsverk. https://www.ark.no/ark/boker/Norsk-forstehjelpsrad-utg-Forstehjelp-9788200452522?gclid=CPeKlamtnswCFYIxcgodRQAN8A#.VxgOozCLTIU

Hvorfor er det "berre sjit å bruk tomme Imsdal"? De fleste drikkeflasker som selges er så stive at du må suge vannet ut av dem. Imsdal 7 dl. flaske kan du klemme nesten flat og vannet spruter inn i munnen. Hvis du sykler så er det bare en ekstra belastning å suge vannet ut av flaska når du har nok med å suge i deg nok luft. Imsdal 7 dl. passer i flaskeholderen og skal du drikke så er det bare å klemme den flat så får du vann uten noen form for anstrengelser. "Sea to Summit poncho og tarp. Jeg jumpa på noe jeg trodde var røverkjøp. Men fikk BARE ponchoen". Er ikke dette bare en tarp som også kan brukes som poncho, eller omvendt? Sjekka litt på nettet. Det ser ikke ut som at det skal være både en poncho og en tarp. "Tolvhundre krona for alt d der, syns det va mye penger, eller"? Det kommer an på hvordan du ser det. En kveld på byen koster som regel mye mer. Eller, hvis du hadde sjekket på finn så ligger det en Rennkompressor fotpumpe som gis bort gratis. http://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=62098144 , og hvis du hadde brukt Imsdalflaske i stedet for Natan drikkeflaske så hadde den bare kostet kr. 1,- De pengene du har betalt for dette utstyret vil være glemt om et par uker, og om du ikke hadde brukt dem på utstyr så hadde de sikkert forsvunnet i det store sluket uansett.

Siden du nevner bakepulver så er dette også effektivt til å fjerne fastbrent forkullet mat i bunnen på en kjele, men vanlig pulver som brukes i oppvaskmaskinen gjør samme jobben. Et av problemene de store oppdagerne hadde når de seilte over verdenshavene og også jorden rundt i sine små seilskuter, var at vannet som de oppbevarte i tretønner ble råttent og udrikkelig i tropevarmen. Vikingene oppbevarte vann i skinnposer eller magesekker fra dyr og de brukte ofte myrvann på lengre reiser. Myrvann er ofte veldig surt og holder derfor mye lenger. Smaken går det vel å vende seg til. "Cola er relativt reint . . . " ? Vi kjøper nesten alt det vi bruker av saft og syltetøy fra Hervik, http://hervik.com/produkt , og det gjør vi fordi det ikke inneholder konserveringsmidler og så blir det levert på døren. Men da mygler det også lettere enn andre produkter som f.eks. syltetøy som kan stå i en skål på bordet i et år uten at det mygler. Det bare tørker inn. Konserveringsmidler i maten kan forstyrre eller ødelegge den naturlige bakteriefloraen i tarmen, og når dette enkelt kan unngås så velger vi å gjøre det. Jeg husker da min mor laget saft og syltetøy hjemme så ble en bomullsdott dyppet i 7% eddik og hengt over kanten på flasker og glass før lokket / korken ble satt på. Dette gjorde at innholdet ikke myglet. Så enkelt kan det faktisk gjøres. Coca Cola nekter å opplyse om hva drikken deres inneholder selv om det er en kjensgjerning at mange som drikker Cola blir hekta på denne drikken. At den heller ikke mygler er for meg enda en grunn til ikke å drikke dette. Det skal vist være et godt middel for å løse opp rust, men det har jeg aldri forsøkt. Jeg husker at jeg en gang la en melketann som jeg hadde mistet i et glass med Cola. Emaljen ble helt brun i løpet av en natt.

Sorry, min feil. Jeg oppfattet at innlegget var fra REJOHN og at det var han som hadde sett disse sporene. Hvis dette hadde vert tilfelle så har vi hatt ulv i dette området før, og da var himmel og jord i bevegelse for å få tatt livet av omstreiferen. Men nå var det altså ikke sånn, og jeg tviler på at du er i stand til å lese hvilken forestillinger jeg har angående rovviltreguleringen ut fra det jeg har skrevet ovenfor. Jeg har vokst opp i et av Norges beste jordbruksområder og selv om vi ikke hadde bondegård selv, så var det helt naturlig at inngangsporten til yrkeslivet var en stor bondegård. Jeg er derfor ingen bonderomantiker. Turområdene som jeg ferdes mest i er vel et av de fjell områdene i Norge hvor det beiter flest sau i sommerhalvåret og jeg har god forståelse for de problemene rovdyra kan skape for de som driver med sau, både her og andre steder i landet. Forvaltningen av store rovdyr i Norge kan man være enig eller uenig i, men dette er det politikerne som bestemmer, forhåpentlig i samarbeid og forståelse med forskere som, i motsetning til en del politikere, vet hva de snakker om.