REs

Det er nok ganske langt fra Dale - Li området til det høyeste punktet i Sandnes, for det er Bynuten med sine 671 m. Turen til Bynuten er nok ikke en liten kveldstur. Her må du nok regne med å bruke mesteparten av dagen.http://www.ut.no/tur/2.1810/ Lifjell er ikke mer enn 287 m, men en tur fra Dale, rundt Lifjell er en fin tur som du lett kan ta en fin ettermiddag - kveld nå når det er lenge lyst. Denne turen har en kort og en lang versjon. http://www.ut.no/tur/2.2031/ Diakonhøgskolen, er ikke det i samme bygget som Jæren tingrett? jeg visste ikke at de hadde skolelokaler her, men så kjenner jeg stort sett bare til Misjonshøgskolen som ligger i Misjonsvien i Stavanger. Tananger er en fin plass å gå kveldstur. Tananger havn er et idyllisk lite sted like innenfor glatte svaberg som istid og hav har slitt og polert i tusenvis av år. Den holder stand mens oljeindustrien stadig legger under seg mer og mer av arealene rundt. Angående katten min så har jeg to. Den som bor i kjellerstua er et "nervevrak" som er livredd for meg selv om det var jeg som berget livet på den da den var liten og hadde søkt tilflukt i vedstabelen min. Den er kun venner med eldstemann av barna mine. Den hadde nok dødd bare av synet av to hunder, men den andre katten som bor i etasjen over er stor og rød og har for vane å jage både katter og hunder som truer reviret dens som stort sett er hele eiendommen vår. Men den begynner å bli gammel så det kan tenkes at den har opparbeidet seg så mye vett at den lar store hunder i fred. Håper du får et fint opphold i Sandnes / Tananger. Kanskje du burde vurdere å ta deg en tur til Tananger en dag da nordvest storm forsøker å rive istykker alt og alle som klorer eg fast langs kysten. Det er et mektig skue, det kan jeg love deg.

Det er ikke sikkert at de er så uskyldige som det høres ut. Det er forbudt å ta måke-egg også hvis de ikke har spesiell tillatelse på grunn av gammel tradisjon eller spesielle lokale forhold.

Det er et stykke å kjøre inn til Tengesdalsvatnet, men som REJOHN skriver så er Dale ganske nærme Sandnes sentrum. Hvor skal du være i Sandnes? Vatneleiren er nok stengt for allmennheten og heimevernet bruker øvingsområdet øst for leiren jevnlig så jeg ville ikke forsøkt å slå opp telt der. På strendene ute ved kysten har du ikke lov til å telte i mer en 2 døgn i strekk. Dette gjelder stort sett over alt i naturområdene rundt Sandnes. Det er / var en campingplass ved Lutsivannet inne ved Hogstad, men jag vet ikke hvordan den drives nå. Nå står det en del campingvogner permanent på denne plassen og jeg vet ikke hvordan det er å telte her. Et av problemene rundt Sandnes er at enten så er det dyrket landbruksjord eller så er det bebyggelse og du må nok litt utenfor bebyggelsen for å finne en brukbar teltplass. Men hva med Gramatad? Hvis du kjører til Stronda øst for Sandnes, fra sandnes mot Dale, og tar opp Fjogstadveien og kjører helt opp til parkeringsplassen ved Turistforeningens hus på Gramstad. Her er det en stor parkeringsplass hvor du kan sette bilen. Så går du 5 - 10 min. på veien mot Dalsnuten. Like etter at du har passert det første vannet er det et område inne i skogen på venstre side hvor T har laget noen store gapahuker og plasser for å brenne bål. Dette er et populært turområde så du vil nok oppleve at det passerer noen turgåere i ny og ne. På Breiholmen i Lutsivannet er det to fine teltplasser som speiderne pleier å bruke, men da må du ha kano. Jeg har to kanoer som ligger permanent i et naust inne i Litlevågen ved Furenes. Vi kunne sikkert få til en deal hvis dette kunne være interessant. Ellers så kunne du jo spørre om kjellerstua og gjesterommet mitt var ledig. (Hvis du ikke har katteallergi.) Når er det at du skal være i Sandnes, dato fra - til?

I dag ble det sykkeltur igjen Sønnen ville en tur ut å se på det gamle huset vårt. Det er over ti år siden vi flyttet, men ok, vi tok en tur. Det er 23 km hvis vi kjører bil korteste vei, men vi syklet til Sola og via Malmheim (Julebygda) og langs Rv. 44 hjem igjen. En sykkeltur på ca. 2.5 timer. Sist jeg syklet med ham syklet han fra meg, men i dag tok jeg lette og raske syclocross sykkelen! Han syklet fra meg like vel. Kanskje det kommer mer an på han som sitter på sykkelen enn på selve sykkelen? Vi var i alle fall heldige med været. 26 grader i Stavanger i dag og bare 16 grader i Alicante. (Ingen charterferie til Spania for meg.)

Fluefiske med dupp er sikkert det vanligste fluefiske blant unger og mindre avanserte fiskere. Jeg fikk fiskestang nesten før jeg kunne gå og duppen var selvskrevet fiskeredskap. Med bare dupp lærte jeg å kaste med haspelstang hjemme i hagen, og hvis det ikke var mark så var det flue og i noen tilfeller ble duppen brukt for å kaste små spinnere med for stiv stang. Å henge flua et par meter bak duppen var den vanligste måten å fiske på, men det ble bedre fangst av å henge flua i en opphenger 1 -2 m foran duppen. Stort sett så brukes det bare våtfluer eller små streamere sammen med dupp. Uansett hva du fisker med av flueredskap så må du være nøye med tilslaget. Hvis ikke så spytter fisken flua ut igjen. Våtfluer synker og fisker ikke hvis de ligger stille i vannet. En våtflue skal som oftest ligne på en liten fisk eller et svømmende insekt og kan med fordel beveges litt ujevnt gjennom vannet.' Det eneste fisket hvor du kan lene deg tilbake og nyte kaffen mens du venter på fisken er nok dupp med mark og garnfiske. Skitt fiske!

Av små barnesykler er det liten forskjell fra butikk til butikk. Jeg har to barn og har kjøpt alle mine barnesykler hos Bike Brothers (BROSS) Hvor lette / tunge de var vet jeg ikke, men på grunn av prisen så blir nok de fleste barnesykler laget med stålramme. Dette er med på å dra opp vekta på små sykler. På en stor sykkel utgjør rammen nok en større del av totalvekten enn på en barnesykkel. Alt det som kommer i tillegg til rammen er ofte standard deler hvor det er vanskelig å spare vekt. Skal du spare vekt på en barnesykkel så må nok dette tas på rammen, men dette blir ofte dyrt og i forhold til prisen så er ikke vektgevinsten særlig stor.

Å kjøpe fluesnøre er ikke som å kjøpe snøre til en vanlig haspelstang. Det er dyrt og det finnes et hav av varianter. Her er noen hovedtyper. Først så skal det passe til stanga: Nede ved håndtaket står det et nummer som angir vekta på snøret. F.eks. #7/8 da skal du ha et snøre i vektklasse 7 eller 8. Flytende eller synkende snøre: Her finnes det også flere valg. en "tommelfingerregel kan være flytesnøre for fiske med tørrfluer og synkesnøre for fiske med våtfluer. Så et hakk videre: Sink tip: Dette er et snøre hvor ca. 3 m ytterst på snøret er synkende. Passer f.eks. til nymfefiske. Saktesynkende: Et snøre for fiske på forskjellig dyp. brukes f.eks. til fiske med streamere. Hurtigsynkende: Hvis ørreten beiter nær bunnen på litt dypt vann så passer dette snøret. Ekstra hurtigsynkende: Dette snøret brukes der det er ekstra dypt eller sterk strøm. Kan være bra hvis du ror / dorger med flue på store vann eller innsjøer. Så har vi Double taper, Weight forward og Shooting head. (Det finnes noen flere varianter, men dette er hovedtypene.) Double taper (DT): passer til kast på korte og mellomstore avstander hvor presisjon teller. Fordelen med dette snøret er at det er tykkest på midten og like tynt i begge ender. Det kan derfor snus på spolen etter en tids bruk når det begynner å bli slitt. Weight forward (WF): Dette snøret er først og fremst laget for lange kast. Ulempen er at det sjelden lar seg legge pent på vannet. Passer i bekker og elver med strømmende vann. Egner seg dårlig til tørrfluefiske. Shooting head (SH): Dett er i realiteten et DT snøre som er kuttet og spleiset sammen med et mye tynnere snøre som kalles skyteline. Dette er snøret for ekstra lange kast. Dette snørets ulemper er stort sett de samme som for WF snøret. http://www.ukswff.co.uk/Casting7.shtml Så litt om fortomen. Fortomen bør være ca. like lang som stanga. Jeg liker å bruke ferdigkjøpt forfom og ikke bare ta noen meter med sen fra en annen fiskesnelle. Ferdig fortom er ofte tykkere i ene enden enn i den andre. I den tykke enden er det ofte laget en løkke til å feste denne til fluesnøret med. Jeg kapper av denne løkka og fester fortommen til fluesnøret med denne knuten. Bakline: Fordi lengden på et fluesnøre normalt bare er 27 m kan det være nødvendig å øke mengden av snøre på snella. Det selges ferdig bakline i butikken, men jeg menet at til bakline kan du bruke nesten hva som helst av tynne nylonsnører. På en av mine sneller har jeg f.eks. brukt en "murerline". Den er tynn, flettet og billig. Hvor mye bakline? Rull fluesnøret inn på spolen og når hele snøret er på så fortsetter du med bakline til du har et jevnt lag med snøre ca. 3 mm under kanten på spolen. Så kapper du baklina, tar av fluesnøret og legger baklina i bunnen av spolen. Jeg fester baklina til snøret med samme knute som jeg bruker på fortommen. Fortsatt like forvirret? Ta noen søk på nettet, det ligger mye god info om dette på forskjellige fluefiskesider. Jeg har flere bøker om fiske, men hvis du får tak i en som heter "Ørretfiske med flue", skrevet av Tony Wheieldon, engelsk tittel "Fly fishing for trout", utgitt på engelsk 1984, på norsk 1994. Dette er en enkel og lettlest bok som tar for seg hovedtrekkene innen ørretfiske med flue.

I går kveld / natt ble jeg stående å se ut av vinduet mens jeg ventet på at katten min skulle finne det for godt å komme inn. Det slo meg hvor enormt mye lys som står på i de forskjellige bydelene øst for der jeg bor. Tau, Jørpeland, Hundvåg og spesielt på Rosenberg verft. Jeg har også sett bilder fra verdensrommet som er tatt av jorden når det er mørkt. Snart lyser vi som en stjerne. Jeg tror ikke fremtidens energibehov i den rike delen av verden vil øke med den farten den har økt frem til i dag. Det største utfordringen vil være å kunne lagre energien. Økonomisk vekst i u-landene vil sikkert øke verdens energibehov ganske enormt. Kina er et godt eksempel på hva rask økonomisk vekst har ført til. Men det er nok riktig som Landsem antyder at vår velstand og jakten på profitt er en vel så stor fiende for vår eksistens som energimangel. Jeg husker tilbake på 1970 tallet da det var krefter langt ute på venstresiden i politikken som arbeidet for et klasseløst samfunn uten det enorme profittjaget som den gang var veldig tydelig. Personer med universitetsutdannelse snakket med A-endinger og jobbet på gulvet f.eks. i smelteverksindustrien for å påvirke arbeiderklassen til å organisere seg og stå opp mot kapitalen. Noen snakket til og med om en væpna revolusjon. Disse politiske ideene har ikke så mange tilhengere i dag, men det bor nok en liten sosialist i de fleste av oss. "Man skal ha sterk rygg for å bære gode tider."

Når ting blir satt på spissen så står de som regel best. Det finnes mange myter om klima og elbiler. En er at det totale "footprintet" fra en elbil er verre enn en tilsvarende bensin- / dieselbi. Dett er bare tull. Hvis bensin og diesel hadde vert produsert inne i bensinpumpa uten energiforbruk eller forurensning så hadde kanskje denne myten klart seg litt bedre. Produksjon og foredling av olje og gass er vår største forurensningskilde. De produserer stort sett sin egen energi / strøm ved forbrenning av gass eller diesel. De bruker mye kjemikalier som produseres ved bruk av energi og med et stort forurensningspotensiale. De transporterer alt som forbrukes og alt som produseres på store skip som brenner diesel og de frakter personell i helikopter som går på parafin. At elbiler lades på strøm fra kullkraftverk er også bare tull. De fleste elbiler lades på kveld og natt og da bruker Norge mindre strøm enn vi gjør på daggtid og da eksporterer vi miljøvennlig energi til de som fyrer med kull. All strøm kjøpes på kraftbørsen og det er umulig å si hvor den strømmen du får inn i huset kommer fra. (Jeg har kullfilter på min strøm. Her kommer ingen kullkraft inn.) Det er ikke elbilen som ødelegger verdens miljø og den redder nok ikke miljøet heller, men hvis den kan få folk til å tenke litt mer grønt så er der kanskje en liten gevinst i det.. Det er holdningene våre som er avgjørende for om det går til Hel eller om vi skal kunne leve på denne planeten noen tusen år til. De som er den største trusselen er de som kun tenker profitt. Har du tenkt på hvor mye CO2 som slippes ut hver gang det åpnes en flaske fra Coca Cola et sted i verden. Gang dette med antallet flasker som åpnes hver dag og svaret ville helt sikkert gitt et godt grunnlag for å forby salg av Coca Cola produkter.

Jeg er ikke så stor tilhenger av vindkraft, og ikke heller bølgekraft. Vi har en del vindmøller her på Jæren og når det blåser litt over normal vinn så stoppes de. Altså tåler de ikke for mye vind og de produserer ikke i for lite vind. Mange snakker om været men ingen gjør noe med det. Bølgekraft har det vert forsket på i lange tider uten at noen tilsynelatende har klart å lage et driftsikkert og effektivt bølgekraftverk som leverer nok strøm uten å beslaglegge stor naturområder. Store bølger inneholder mye energi, men de inneholder også et stort potensiale for å kunne ødelegge det de måtte treffer. Det er ikke lett å temme bølger. Det jeg ville satt penger på i dag er Tidevannskraftverk. De forsvinner ned i dypet og du utnytter en stor og forutsigbar kraftresurs. Det finnes flere modeller innen tidevannskraftverk. Noen ser ut som vindmøller, mens andre er litt mer innovative. Et problem under vann er tilgroing, men dette problemet har oljeindustrien løst for flere tiår siden. http://www.flumill.com/ http://www.flumill.com/The_Technology/content-1.html

Jeg har også hatt en liten samling fugleegg, men selv om jeg vokste opp i et område med mye vadefugl og andre fugler, så ble det aldri til at jeg hevdet meg i toppen blant eggsamlerne. Men jeg var liten og lett og flink til å klatre i trær så jeg var ofte med når mine kamerater var ute på reid. Kråkereir og skjærereir ble tømt enten det var egg eller unger og gråtrostreir levde også farlig av den enkle grunn at gråtrosten spiser bær i hagene til folk om høsten. Gråtrosten hekker i kolonier, ofte i høye slanke furutrær som var nesten umulige å komme opp i, men jeg klarte det. Jeg var ikke særlig begeistret for at de ødela reir og det var ofte at jeg sa at reiret var tomt selv om det var egg eller unger i reiret. En gang fant jeg et åkerrikse-reir, men siden han som var med da reiret ble funnet ikke kunne holde på en hemmelighet så ble dette reiret tomt i løpet av et par dager. "Hvis mer enn en person kjenner en hemmelighet så er det ingen hemmelighet lenger". Vi samlet og presset blomster, noe som var en del av naturfagpensumet i barneskolen den gang. Men det er riktig at vi kunne levere inn samlinger av andre ting også hvis vi ikke hadde blomster. Jeg slet litt med de siste blomstene, jeg tror vi skulle ha 40 stykker. Men i stedet for de siste blomstene i herbariet så leverte jeg inn en insektsamling på over 50 forskjellige insekter. Læreren var imponert, men han hadde litt problemer med å få med seg kassene med glass over som insektene var montert i. Jeg tror ikke at de kom lenger enn til lærerværelset. Min far likte dårlig at noen samlet på egg, men han laget villig kasser som jeg kunne ha insekter i. Små og litt større kasser med en myk huntonittplate i bunnen til å sette nålene i og glass over som kunne skyves av. De fleste fugleartene har hatt en stor tilbakegang her hvor jeg bor, men noen klarer seg bedre enn andre. Skjære og kråke er "oportunister" og klarer å tilpasse seg de fleste miljøer. Derfor får de ofte skylden for at andre arter sliter. På Jæren er nesten alle vadefugler nå borte på grunn av dyrking og bruk av effektive maskiner, og ingen ser ut til å bry seg. Men så oppdager jærbuen at vipa er i ferd med å forsvinne. Vipa er hellig på Jæren og har også fått plass i kommunevåpenet til Time kommune. Vipa hekker ikke uten at det er åpent vann i nærheten og det er det lite av på flate grønne Jæren. Men hvem får skylden for tilbakegangen i vipebestanden? Selvfølgelig ikke bonden, men kråke og måke. De fleste måkeartene sliter også, men kråka klarer seg på et vis og derfor får den skylden. Historien gjentar seg igjen. Man angriper de eller den som ikke kan forsvare seg. På 1970 tallet opplevde vi en sterk tilbakegang i hummerbestanden, og hvem får skylda for det? Jo, sportsdykkerne. Jeg har dykket i over 20 år og har tatt to hummere, men min kones bestefar hadde hummerpark på Kvitsøy og kjøpte hummer fra fiskeren. Når vi ser på hvor mye hummer som passerte gjennom hans firma så er det lett å forstå at bestanden gikk tilbake, men dykkerne fikk skylden og det ble innført forbud for dykkere å ta hummer. Bestanden av kysttorsk og anen matfiske langs kysten vår forsvinner. Her må noe gjøres. Havet fiskes tomt for industrifisk, Lodde, tobis, kolmule og øyepål. Denne fisken er mat for stor fisk, sjøfugler og alkefugler. Når denne fisken blir borte så merkes dette på bestandene av stor fisk og fugler langs kysten. Og hva blir gjort? Stopper man fisket etter industrifisk? NEI! Man innfører kvote for utenlandske turister som kommer hit for å fiske med stang og håndsnøre. Og nå er det vadefuglenes tur. Man skyller på måke og kråke og lar synderen, bonden, gå fri. Måker og terner forsvinner også. Det sies av måkene forlater kysten og slår seg ned i byene, for her finner de både mat og plass til å bygge reir. Min påstand er at når den naturlige maten måkene skulle leve av forsvinner, så flytter de inn på bossplassene våre. Men så begynner vi å sortere avfallet og både rotter og måker forsvinner fra bossplassene. Da flytter måkene inn i byen for å leve av pommes frites, burger- og kebabrester som de finner i søppelkassene. Men ternene sliter mest for de kan ikke leve av søppel. Nå er det startet et prosjekt for å telle måker. http://www.bymaker.no/ Bli med og tell måker så kan det tenkes at både vitenskapsfolk og politikere må innse at min påstand er riktig. Reduksjonen i måkebestanden skjer ikke fordi måkene flytter til byen. Nei, de er i ferd med å forsvinne og dette er den siste krampetrekningen. Men nå får det være nok for i dag!

Det var nok lettere før da lovteksten etter min mening var ganske mye klarere. Leser du dagens lovtekst så er det en fordel om du har litt kunnskaper om det juridiske språket. Jeg synes nok at dagens lovtekst virker mer generell og gir mer rom for tolkning enn den gamle.

Det er en egen lovtekst om fredning. Alt vilt er fredet i Norge året rundt. Det gjelder også dets egg, reir og hi. Vilt er alle pattedyr, fugler, amfibier og krypdyr, inkludert havskilpadder. Jeg fant ikke lovteksten i farten, men det er ganske lenge siden at definisjonen angående hvilke arter som er fredet ble skiftet ut med en lovtekst som sier at alt vilt er fredet med unntak av de arter som det er lov å jakte på. Jaktbare arter og jakttider er spesifisert i egne bestemmelser.

Det er verken lov til å forstyrre, røre eller ødelegge fugler, egg og reir i denne perioden. Hvis man ikke liker kråkereir, skjærereir eller måkereir i nærheten av der man bor så er det lov å iverksette tiltak for å hindre at de bygger reir, men har de først etablert seg så får man fint vente til ungene er ute av reiret før man gjør noe. "Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår." Nå har jeg sendt en mail til ansvarlig person kommunen og bedt om en forklaring. Jeg har også informert om at hvis de ikke reagerer på min henvendelse så vil jeg vurdere å politianmelde saken. De bruker millionbeløp på å flytte verneverdige trær, og veiprosjekter endres på grunn av siv eller gress eller hva det nå var, eller det var visst gresset som ble flyttet. http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Bruker-10-millioner-i-bompenger-for-a-flytte-verneverdig-gras-2983325.html Men at "den tause våren" er rett rundt hjørnet betyr visst ingen ting. (Men stakkars den som dypper en fiskekrok i feil vann uten fiskekort.)

Det er en kjent sak at mange kommuner helst ser at offentlige friområder blir tilrettelagt for rullator og barnevogn, men kan de bare sette i gang all slags virksomhet uten å ta hensyn til lover og regler? Jeg stiller dette spørsmålet siden det i den senere tid har blitt gjennomført et større uttak av store grantrær og en dal andre trær i et friområde like ved der jeg bor. At dette skjer på en tid av året da planter og dyr ikke har annet å gjøre enn å overleve er helt greit, men når dette skjer i en tid på året når fugler og dyr har egg og unger uten at det blir tatt hensyn til dette er ikke greit. At småfuglbestandene rundt om i landet er i sterk tilbakegang er et udiskutabelt faktum, og derfor er det noen av oss som er litt over gjennomsnittet interessert i å unngå "den tause våren", som prøver å hjelpe småfuglene med mat om vinteren og hus om sommeren. At friområdene blir rensket for døde trær tette kratt fører til at fuglene verken finner mat eller steder til å bygge reir. Naturmangfoldloven § 15 setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. I tillegg til å beskytte voksne fugler og deres unger innebærer bestemmelsen at det er forbudt å skade eller ødelegge reir og egg. Jeg har hengt opp nærmere 30 fuglekasser i dette friområdet hvor nå kommunens folk boltrer seg med motorsag og kompostkvern og etterlater seg et åpent landskap og noen digre hauger med flis. Noen av disse trærne er nå blitt bolig for fugler som har reir og egg i noen av mine fuglekasser, men dette ser ikke ut til å bekymre kommunens menn. Jeg finner da kassene satt til side eller hengt løslig over i et annet tre slik at jeg kan finne dem. Problemet er bare at det reiret og de eggene som var i kassene er fullstendig ødelagt. Min mening er at enten får disse folkene gjøre jobben sin i en tid på året der dette kan unngås, eller så får de pent la treet med fuglekasse stå til etter sankthans før det felles. Neste skritt får bli å ta en alvorsprat med ansvarlig person i kommunen og hvis ikke det hjelper så får vi ta en prat med "onkel politi" og høre hva de sier.

Jeg hadde en periode på mange år, sikkert over 10 år, hvor migrenen kom enten fredagkveld eller lørdag formiddag. Legen mente at det hang sammen med at jeg stresset på jobb hele uken og når helgen kom og jeg slappet av så slo den til. Det begynte ofte med stivhet bak på høyre side av nakken, så økende synsforstyrrelse, flimring i kanten av synsfeltet på høyre øye, og når flimringen forsvant så gikk det bare minutter før smertene kom på høyre halvdel av hodet. Noen få ganger på venstre side, men stort sett så var det høyresida som fikk det verst. Et anfall kunne vare en hel dag eller mer og på det verste så lå jeg på et mørkt, helst lydtett rom, og det var ikke uvanlig at jeg lå og kastet opp til det ikke var annet enn galle igjen i magen. En gang ble jeg syk på hytta, søndag formiddag da vi skulle kjøre hjem. Kona tilkalte lege og han pumpet meg full av et eller annet morfinpreparat. Det tok en del av smertene men jeg tålte dårlig dette stoffet som førte til at jeg ble enormt kvalm. Slike sprøyter har jeg fått flere av og hver gang er resultatet dat samme. Etter en ferietur til Danmark hvor jeg var syk nesten annen hver dag i en uke, fikk kona nok. Da vi kom hjem fikk jeg klar beskjed om å gjøre det som måtte til for å få slutt på elendigheten. "Det enkleste er pistol." Når man ligger der og er skikkelig dårlig så hadde nok pistol vert en grei løsning. Jeg er overbevist om at hvis muligheten hadde vert der så hadde det blitt et hull i hodet. Heldigvis gikk det ikke så langt, men jeg har forsøkt nesten alt annet både innen helsevesenet og alternativmedisinen. Hva som virket best vet jeg ikke, men for 10 - 15 år siden gikk det opp for meg at anfallene var blitt både sjeldnere og svakere, og nå husker jeg ikke sist jeg hadde et anfall. Jeg gikk på en smell for en del år siden, møtte veggen som det ofte kalles, og etter en lengre sykemelding med stadig økende fysisk aktivitet i håp om at fysikken skulle dra psyken med seg oppover, så har jeg ikke hatt problemer med migrene en eneste gang. Jeg har opplevd noe flimmer på det høyre øyet, men det stoppes effektivt med en normal dose svake smertestillende piller. Og så har jeg nesten sluttet å drikke kaffe. I perioder med stress og migrene så gikk det nok med litervis med kaffe daglig. Medisiner har jeg bare prøvd når jeg hadde anfall, ikke medisiner for å forebygge, og i tilfeller med inntak av migrenemedisin så var ikke fjellturer det som stod øverst på listen. Bivirkningene av medisinene var ofte så sløvende at jeg uansett var ute av stand til å gjøre så mye annet enn å sitte eller ligge og håpe på "bedre vær i morgen".

Stoffet som jeg brukte for å rense felgene på bilen med kom fra Biltema, men jeg finner det ikke lenger i katalogen deres. I går testet jeg det på noen sykkelklær som var tilgriset av kjedeolje. Til dette har jeg tidligere brukt ren Zalo, men dette stoffet var faktisk bedre. Det var mye lettere å skylle bort enn Zalo og det ble helt rent. Sykkelklær er så syntetiske som det går an, og det var ingen tegn til skade på verken stoff eller farge. Det er sikkert forskjell på produkter tilsvarende dette. Jeg sjekket opp en annen type grill- og stekeovnsrens og der stod denne advarselen: NB! Må bare brukes på kalde flater. Skal ikke brukes i selvrensende stekeovner eller på kunststoff, aluminium, sink, eller lakkerte flater. Kan skade høyglans-polerte flater samt gress og stein. http://www.ljungmann.no/main.aspx?page=article&artno=M002404 På den fra Biltema stod det at den kan skade aluminium og malte flater og at den ikke måtte komme i kontakt med huden + stanard henvisning til verneutstyr. Den er nok sterkt alkalisk.

Tøft gjort å gjennomføre en sånn tur sammen med en så uønsket turdeltager. Min erfaring med migrene er at uansett hvor du er eller hva som skjer så er både lys og lyd uønsket. Typisk at slike ting kommer og ødelegger helga. Du får trøste deg med at mange damer blir kvitt denne "helgegjesten" når de får barn, eller ved ca. 35 års alderen.

Jeg pleier å si at: "Det er ingen vits i å gå på tur hvis det ikke lukter bål / røyk av klærne når du kommer hjem". (En gang speider, alltid pyroman.) Men selvfølgelig holder det lenge med en primus eller en gassbrenner selv om disse ikke setter lukt i klærne. Å sitte ute i naturen å vente på at kaffevannet skal koke gir en egen ro i sjelen, og noen ganger pleier jeg å se på terrenget rundt meg og tenke på hvordan det så ut her for noen tusen år siden og hvordan det hadde vert å leve her da. Her hvor jeg bor og der jeg pleier å ta mine "nærturer" har det vert menneskelig aktivitet i minst åtte tusen år. http://www.regionstavanger.com/no/Produkt/?TLp=40176 Her er også et av Norges best bevarte skillet fra steinalderen funnet. http://forskning.no/arkeologi-steinalder/2011/09/ansikt-til-ansikt-med-steinaldergut (Nå er ingen lenger helt sikre på om dette var en gutt eller en pike, og dette holder fremdeles en del forskere i aktivitet.)

Jeg hadde en Aha opplevelse innen rengjøring nylig. Jeg skulle vaske bilen og vanligvis bruker jeg en sprayboks med felgrens for å få felgene rene, men den boksen var tom. Et kjapt søk i garasjen og jeg kom over en flaske med grillrens. Det virket helt fantastisk. Senere ble det også brukt til å rengjøre sønnens sykkel. Spray på, en liten omgang med en oppvaskbørste og spyl av med vannslange. Denne grillrensen var et vannbasert såpestoff og jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å prøve dette på et telt. Jeg brukte det også til å vaske hendene etter en kjede og tannhjuljobb på sønnens sykkel. Gullende rent og ingen problemer etterpå. Jeg kan sjekke i morgen hvilket merke det var.

I dag ble det sykkeltur igjen. Trening til sønnens Nordsjøritt. Vi startet på Tu, litt nord for Bryne. (Ca. midt mellom Bryne og Kåsen.) Planen var å følge siste etappe på løypa til Nordsjørittet inn til mål. Vi syklet inn Lalandsveien og tok av nordover på postveien mot den beryktede "Tubakken" eller "Tnghagbakken". De lærde strides litt om hva den skal hete, men den blir ikke lettere for det. Her har de fleste vert på sykkelen i to til tre timer og hadde sikkert helst sett at det var mer nedoverbakke, men nei. Her skal den siste sisuen suges ut av lunger og muskler og det er ikke rart at mange gir opp og leier sykkelen til toppen. Selv måtte jeg ha et lite "pitstopp" midt i bakken for å få igjen pusten, mens min sønn satt på setet og trillet opp så lett som en lek. (Men så hadde han mye nyere sykkel enn meg.) På toppen av bakken ligger Tinghaug. En gammel tingplass fra folkevandringstiden / tidlig middelalder. Like ved Tinghaug ligger Krosshaug. Her var det et høvdingesete fra omtrent samme tid og her ble også en av de rikeste "dronninggravene" i Norge fra denne tiden funnet. http://www.fornminner.no/AmS/01-04-klepp/krosshaug-klepp.htm Hvor lenge velstanden på Tinghaug og Krosshaug varte er ikke så godt å si, for historikerne vil ha det til at når vikingene gjorde sitt inntog i historien og begynte å seile sine langskip til utlandet for å hente rikdom så skal det ha gått nedover med velstanden i dette området. Det sies at de siste som bodde her livnærte seg delvis av jordbruk, men også av å plyndre vikingenes handelsskip som kom sørfra langs Jærkysten på vei til vikingenes boplasser i Ryfylke og nordover til Avaldsnes. En del av løypa går på private gårdsveier og er ikke åpen for ferdsel utenom rittet, så vi setter kursen mot Klepp stasjon og videre til turstien langs Frøylandsvatnet. Frøyland har nok vert et fruktbart område allerede i folkevandringstida siden området er oppkalt etter den norrøne fruktbarhetsguden Frøy. Fremdeles er dette området preget av både landbruk og industri. Her ligger blant annet den verdenskjente Kvernelands plogfabrikk (Kvernaland ASA) en av verdens ledende produsenter av landbruksmaskiner og -redskaper. En av deres store suksesser var vendeplogen som var en lett og funksjonell plog for steinrik jord som gjorde det mulig for bonden å pløye begge veier. http://dokumentarkiv.jaermuseet.no/libs/dokumenter/327.pdf Vendeplogen skal visst ha blitt produsert med så mange som 12 skjær. Fra Kvernaland trillet vi videre forbi Orstad og Foss Eikeland. Da jeg var liten pleide vi å sykle til Fossen på Foss Eikeland for å bade. Denne fossen har laget en renne i berget som den renner over og vi var ganske tøffe når vi våget å hoppe ut øverst i fossen og rutsje ned denne renna. Ofte til fortvilelse for laksefiskere som håpet at elva skulle være full av laks, ikke badende unger. Så gikk det rundt sørsiden av Stokkelandsvannet, hvor jeg som barn fisket mine første ørret, så videre forbi Tronsholen, inn Kyrkjevegen til Austrått og ned den bratte Høgevollsveien eller Krampadalen / Krampen som den blir kaldt på grunn av de krappe svingene hvor både syklister og bilister har fått seg en snartur ut i geografien. Så er det bare flate veien inn til mål ved Sandnes kulturhus. Konemor var på besøk hos noen slektninger på Lura, fremdeles med sykkelstativ på bilen, så da slapp vi heldig vis de siste 20 kilometrene hjem til Tasta. Vi har ikke hatt gjennomkjøring av den midtre delen siden den stort sett går i flatt terreng nordover lang kysten av Jæren. Dette er vanligvis en flott opplevelse når det er fint vær, noe det visst bare har vert tre eller fire ganger i løpet av de 17 gangene rittet har vert arrangert. 91 km med regn og motvind er mer vanlig så nå får vi bare krysse fingrene å håpe på like bra vær som i 2014, for da var det helt fantastisk. https://no.wikipedia.org/wiki/Nordsj%C3%B8rittet

I dag ble det en tur til Bjørndalsfjellet. Fikk faktisk med meg naboen også. Testet ut en type turkaffe som jeg fikk av min kone for ganske lenge siden. Husker ikke helt når, men nå hadde den stått og fristet meg lenge nok. Den funka helt greit, men litt mye ameras for to kopper kaffe. Et par "strips" med nescafé gold gir bortimot samme resultat på halve tida og med mye mindre søppel.

Ta en pinne og surr en passe mengde gammelt strimlet bomullstoff rundt enden. (En gammel skjorte eller T-skjorte) Hvis du først tvinner stoffet rundt en tynn ståltråd og surrer denne rundt toppen av pinnen så faller ikke stoffet av når det brenner. Dypp enden med stoffet i en gryte med flytende stearin og la den stå og trekke til alt stoffet er gjennomtrekt med stearin. Brenner godt og lenge. OBS. OBS: Ikke prøv å smelte stearin / stearinlys i mikrobølgeovnen. Jeg har allerede prøvd dette for å få ut et gammelt tykt stearinlys fra et glass. Det som skjer er at stearinen begynner å smelte innenfra og når trykket blir stort nok så eksploderer hele stearinlyset og ovnen er pepret med størknet stearin på innsiden. Ovnen måtte demonteres for å få den ren. Eller denne.

Det kan være mye godt selskap i en hund. Jeg har to katter og de er helt forskjellige fra hunder. Det sies at det er katten som bor i huset og den ser på eieren sin som en tjener som den eier og har full råderett over. Jeg er overbevist om at hver gang den ser på meg med store "bedende" øyne så vurderer den seriøst om den vil klare å spise meg. Hunder er helt annerledes. Jeg hadde en gang en påskeferie sammen med en Weimaraner. Den var veldig glad i appelsiner og når vi en og annen gang stoppet på "appelsinhaugen" for å spise den obligatoriske påskeappelsinen så stod hunden og siklet etter en smakebit. Jeg vet ikke om denne hunden likte vin, men den var en hund etter øl, eller kanskje det heter en "ølhund". Denne hunden var ikke min, men det skulle ikke mange appelsinbåter til før den satte like stor pris på meg som på eieren. Maken til den hengivenheten som du finner hos en hund tror jeg ikke du finner hos noen andre dyr, og i hvert fall ikke hos mennesker. Og angående Mariekjeks. Hvorfor ikke heller prøve Gjendekjeks. den uten sjokolade selvfølgelig? Gjende må vel være den ultimate turkjeksen.

Det er vel som jeg pleier å si enten det dreier seg om mat, alkohol eller religion. "Det er helse i hver dråpe og gift i hver liter".