REs

Har ikke lest alle innleggene så dette har kanskje blitt nevnt før, men like vel. Hvis du skal bruke teltet om vinteren så bør du beregne plass for minst en person mer enn det som skal sove i teltet og så bør du beregne plass til ryggsekker + en kuldegrop i forteltet. Kuldegropa kan godt være så stor / dyp at du kan stå i den for å kle av og på deg. Det er også greit å ha plass til en kokeplass i forteltet. De fleste små fjellteltene, 2 - 3 - 4 manns teltene har, etter min mening, for lite fortelt til å oppnå det jeg beskriver over, men et tunnel telt har ofte bedre plass i forteltet enn de andre typene. Men hvis det er vår, sommer og høst som er første prioritet så kan det tenkes at et tunnel telt blir litt stort og tungt hvis du bare vil ha muligheten til å ta en natt eller to med telt i snøen. Jeg passerte en gang noen som var på tur med telt og ski. En av dem hadde en Hilleberg Akto og mente at den fungerte greit i snøen. Jeg har også en Hilleberg Akto, men jeg tror ikke dette ville ha vert førstevalget til vinterbruk.

Hvis du mener den smørefrie skipakken som Intersport selger for kr. 1499,- så hadde jeg ikke vert redd for å kjøpe denne til en 4-åring. Jeg valgte alltid smørefrie ski til mine barn da de var små. De smører ikke skiene selv og hvis du kjøper ski for smøring så skaffer du deg bare mer arbeid, og fare for å bomme på smøringen. Bakglatte ski eller digre klabber under skiene hos 4-åringen er et perfekt middel til å ødelegge en skitur. Små barn går ikke så langt på ski, men det er viktig at de har en positiv opplevelse av det å være ute på skitur, ellers risikerer du å drepe skigleden for resten av livet. Da mine barn var små så gikk vi stort sett bare korte skiturer og så rastet vi, tente bål og stekte pølser etc. Opplevelsen av å være ute er ofte viktigere enn selve skigåingen.

Jeg har en 2. plass i klubbmesterskap i uv-orientering, men det er en stund siden, og så har jeg vert med en gang på "Bonndilten" i Kristiansand. http://paddadykkerklubb.no/2016/06/09/bonndilten-2016/ Det er ganske stor forskjell på uv-orientering og orientering på land, spesielt hvis du svømmer og ikke ser bunnen.

Kanskje jeg rett og slett tror litt for godt om folk flest? Kanskje det kommer av at jeg vokste opp på landet, der barnehage var fremmedord og byen var farlig, mor var alltid hjemme og lekeplassen vår var kulturlandskap, bondegårder og mindre fjell- og skogsområder. Stokkelandsvannet og Storåna var fiskeplass vår, sommer og høst og vannet var skøytebane om vinteren. Jeg hadde også en far som både var et friluftsmenneske og leder i speideren. men han døde dessverre da jeg var 12 år. Mesteparten av det jeg har lært har jeg nok lært etter at han døde. Kanskje fordi jeg hadde arvet hans interesse for friluftsliv. Jeg lærte noe kart og kompass i speideren, ikke særlig mye, men de sådde kanskje et lite frø hos meg. Senere gikk jeg på et O-kurs i idrettslaget og var med som junior o-løper i noen år. Men mesteparten av den lærdommen og erfaringen som jeg fikk i ungdomsårene var nok som medlem av Røde Kors Hjelpekorps. Vi lærte også å bruke kart og kompass på skolen, men etter som jeg har forstått så var det ofte lærernes interesser som avgjorde om vi lærte om friluftsliv eller fotball i gymnastikktimene, eller om vi skulle pugge salmevers eller læres opp til å bli selvstendig tenkende mennesker i kristendomstimene. (Ja for den gang het dette faget Kristendom.)

Grunnen til at jeg nevnte sykkel er fordi de fleste av oss lærte å sykle en gang i barndommen og brukte vel sykkelen en god del da, men senere, etter at vi fikk lappen på bil og senere også familie så ble det nok ganske lite sykling i en periode, men vi kunne jo sykle. Så nærmet vi oss 40 års krisen og skaffet oss ny sykkel, gjerne en dyr fin en med breie dekk, og ambisjonen var å sykle Birken eller et eller annet turritt. Fremdeles kunne vi sykle, men det å mestre sykkelen i stor fart på dårlig vei og gjerne også i terreng var noe helt annet enn å trille rundt i nabolaget eller til og fra skolen, 20 år tidligere, i et bedagelig tempo sammen med venner, var noe helt annet. Slik er det gjerne med kart og kompass også. Vi lærte det som barn, på skolen eller i speideren, og var kanskje med på noen få o-løp som tenåring, men når vi mange år senere plutselig står der, midt i naturen, og skal bevise for venner eller familie at "hvis ikke Lars Monsen hadde vert først så hadde det vert meg som var på tv", Da er det ikke sikkert at vi mestrer kart og kompass i den grad man burde. Det er ikke så vanskelig å ta ut en kompasskurs, men det å kunne overføre det man ser på kartet til det man ser i terrenget, eller omvendt, er ikke like lett uten lang erfaring. På lørdag var jeg invitert til feiring av en venns 60 års dag, og noen av gjestene kunne da fortelle at de hadde vert med jubilanten på tur, tur som etter grundig planlegging og noen konferanser med medlemmer av Turistforeningen, skulle bli årets happening. Det viste seg derimot at verken utstyr, kondisjon eller kartkunnskaper stod i forhold til ambisjonene, og turen var derfor blitt mer et traumatisk mareritt enn en flott naturopplevelse. Du kommer langt med tro, men ute i naturen så bør du helst vite. Det blir lett som med den mannen som gikk til legen for å få hjelp til å komme ned i vekt, og legen foreslo fotball. Det hadde mannen ingen tro på for han hadde sett alle kampene av betydning de siste årene, men like vel var han bare blitt fetere og fetere.

Husk at en ekspert vanligvis bare er en som kan alt, eller det meste, om litt, mens en amatør, som oss her på forumet, er en som kan litt om alt.

De som har fulgt med på 71 grader nord har kanskje registrert det samme som meg. Kunnskapene om bruk av kart og kompass ligger langt under middels hos de fleste deltakerne. Dette er nok også ganske representativt for befolkningen generelt. Selv begriper jeg ikke hva som skulle være så vanskelig med dette, men det er vel med kart og kompass som med sykkel. Har man først lært det en gang så kan man det (tror du kanskje), men ved å praktisere kunnskapen så blir man bedre og bedre. At NRK, fra tid til annen, påtar seg rollen som lærer i denne disiplinen og påpeker hvor viktig denne kunnskapen kan være, må vel bare være greit. Kanskje det kan spare oss for et par dyre leteaksjoner i fremtiden. Dessuten så er sikkert ikke disse programmene primært laget med tanke på den typen seere som man finner her på forumet, men heller mer for å være interessant for folk flest.

For en tid siden var jeg innom en suvenir butikk i min egen hjemby, Stavanger. De solgte kaffekrus med Norge og Stavanger på. De var laget et sted i utlandet, jeg husker ikke hvor, men de kostet ca 80,-kroner +. Jeg kommenterte dette og mente at de heller burde solgt slike krus fra Figgjo Flint som er en lokal produsent som ligger like utenfor byen, Svaret var at de krusene som de hadde kostet 30 kroner inn til butikken, mens tilsvarende krus fra Figgjo Flint ville ha kostet 90 kroner inn til butikken. Dette ville nok betydd en del for utsalgsprisen. Jeg er så gammel at jeg husker at Jonas Øglænd i Sandnes hadde egen systue, Europas største sykkelfabrikk, egen produksjon av Tempo moped og motorsykkel og flere butikker for salg av både importerte og egenproduserte varer. Nå er det det bare navnet igjen av en av byens største arbeidsgivere. Og så henger også navnet igjen i Øglænd system. http://www.oglaend-system.com/?lang=no_NO Alt som Øglænd i sin tid produserte er nå flyttet ut til et eller annet lavkostland. Det var ikke mulig å konkurrere med disse landene, og spesielt ikke da oljen kom til Stavanger og Norge med sine lønninger som også smittet over på andre lokale bedrifter. Høye lønninger og en sterk krone er sikkert bra for oss arbeidstakere, men det er døden for eksportnæringen.

"I am sorry to tell you, but you are right". På ferietur i Holland var jeg overrasket over at det nesten var umulig å finne produkter i matbutikkene uten palmeolje, men i Norge er det motsatt. Selv kjøper jeg f.eks. ikke produkter fra Coca Cola, Mc. Donald og poteter, dadler etc. produsert på okkupert land i Israel. Og hvorfor gjør jeg ikke det? Det er i hvert fall ikke fordi jeg ikke tror at boycott virker. For det vet vi at det gjør. Det knekket i sin tid apartheid regimet i Sør Afrika.

Den enkleste tommelfingerregelen er at hvis du ramser opp to eller flere ting som f.eks. gå og løpe, sette seg ned og vente. (To ting, både sette seg ned og vente) Å brukes foran verb i infinitiv (Infinitivsmerke). Han skulle til Å pakke sekken, men det finnes små forvirrende setninger som f.eks. "han gikk for å pakke sekken." Her både gikk han og pakket sekken? Nei, han pakket ikke sekken, han bare gikk. Pakking av sekken kom først senere. Men jeg er ikke norsklærer eller lingvist, og dessuten har vel de fleste lært dette på skolen. (Selv om det ikke alltid er norskkunnskapene som er det mest fremtredende på diverse nettforum nå for tiden.)

Dette stemmer ikke helt. Her hos oss, Rogaland og Vest-Agder, er morrpølse en pølse med løst sammensatt grovhakket fett, kjøtt og innmat. Den blir vanligvis spist stekt, gjerne med innblanding av litt løk og med potetstappe som tilbehør. Når den åpnes og stekes så kan den muligens minne litt om lungemos eller Haggis. Ellers så er jeg også vandt med at denne typen morrpølse spises sammen med kjøttsuppe. En Toro kjøttsuppe blir mye bedre hvis en sånn pølse varmes i suppa uten å sprekke. Så spises den sammen med kokte poteter og med suppa som saus og suppegrønnsakene som tilbehør. Denne typen morrpølse er kjempefin turmat. https://www.nrk.no/rogaland/den-jaerske-versjonen-av-haggis-1.11938675 https://smakebiten.com/2011/02/18/207/

jeg vet ikke hva som er riktig. I 71 grader nord så oppga de 11 grader østlig missvisning mens denne linken oppgir 12.5 grader på Varangerhalvøya hvor de befant seg. Det enkleste er å sjekke tittelfeltet på kartet. Her står det hvor mye missvisning du må beregne og hvis du ikke har alt for gamle kart så burde dette holde. Magnetisk nordpol er i konstant bevegelse og noen mener til og med at den en gang har befunnet seg på Sydpolen. Denne bevegelsen har vanligvis ikke så stor betydning for oss og derfor holder det stort sett å sjekke tittelfeltet på kartet. https://no.wikipedia.org/wiki/Den_magnetiske_nordpol https://www.dnt.no/nyhetsarkiv/436-slik-bruker-du-kart-og-kompass/ Her er et eksempel på angivelsen på kartet.

For en del år tilbake så gikk jeg på en skikkelig smell. Jeg hadde i lange tider ledd av fenomenet "møte veggen" og mente bestemt at det bare var et tegn på dårlig selvbilde eller at personen trengte litt oppmerksomhet. Men så traff jeg denne veggen selv, og det ganske ettertrykkelig. Det kom krypende, sakte men sikkert, "som en tyv om natten". Korttidsminnet ble belagt med Teflon og alt som gikk inn gjennom ører og øyne forsvant like for ut igjen. Motstand som f.eks. små unger hjemme som var litt vrange og f.eks. ikke ville spise maten sin eller nektet å sove hadde aldri vert noe problem tidligere, men nå resulterte det bare i en eneste følelse, trang til å gråte. Psyken var helt på bånn og da kollegene på jobben lurte på hva som var galt, ble det en tur til fastlegen. Etter å ha forklart symptomene for legen så tittet han meg dypt inn i øynene og spurte hvordan jeg ellers hadde det med meg selv oppi alt dette, og svaret var "helt jævlig". Dette var noe jeg aldri hadde opplevd før og som gammel hjelpekorpsmann så fant jeg ingen forklaring eller hjelp i min egen kunnskapsbase. Dette hadde legen hørt og sett før og med en to ukers sykemelding i lommen gikk jeg hjem og så for meg et par uker med fiksing av hus, rydding av loft og kjeller og ellers alt annet som jeg ikke hadde fått tid til tidligere på grunn av mye jobb og en krevende familie. Jeg endte opp som et vrak på sofaen og etter fire dager lurte kona på om jeg bare skulle ligge der og dø eller om jeg skulle forsøke å gjøre det jeg selv alltid mente at andre bare måtte gjøre når de hadde problemer. Ta seg selv i nakken og oppføre seg som en mann. Men jeg orket jo ingen ting. Ok, er det noe du liker å gjøre og som gjør der rastløs og irritabel hvis du ikke får tid til? Ja, ut på tur, og så er sykkelen en veldig god venn. Jeg begynte med korte sykkelturer i skogen og fjellet i nærområdene og etter hvert som turene ble lengre og den fysiske formen gradvis ble bedre så kom også psyken etter. Sykkel, fjellsko og fiskestang ble medisinen min, hver eneste dag, og sykemeldingstiden som i utgangspunktet var anslått til minimum to til fire måneder ble redusert til fire uker. Det er mye god valium i en fiskestang, men den kan være ganske avhengighetsskapende.

Hvis du ønsker deg en jakke som er både vanntett og pustende under alle forhold så tror jeg du blir nødt til å finne den opp selv. Jeg hadde fysikk på skolen og i følge det jeg lærte der så er denne kombinasjonen bort i mot umulig. Kanskje du får det til å funke i et laboratorie, men ute i naturen med kald vind utenpå og varm kropp inne i jakken så blir det ikke mye pusting.Den eneste forskjellen jeg har erfart mellom en 100% tett regnfrakk og en pustende skalljakke er at når det slutter å regne og jakken tørker på utsiden så vil kondensen på innsiden av skalljakken gradvis forsvinne mens regnfrakken vil holde kondensen inne uten at den tørker. Jeg har flere skalljakker og ytterpunktene er en dyr jakke fra Arcteryx og en billig fra Varde, men den eneste forskjellen jeg har merket er passformen og komforten. Jakken fra Varde er kanskje litt mer kantete og stiv enn den fra Arcteryx, men så har den til gjengjeld flere lommer. Hetta til Arcteryx er bedre enn den på jakken fra Varde, men vind og vann stoppes like bra av begge to. Den mest behagelige jakken er en Dermisax jakke fra Bergans. Den er veldig behagelig å ha på, men den har et tynt nettingfór som blir vått av kondens og som holder litt for godt på vannet. Den må tas av og vrenges for at den skal tørke ute. Med riktig under- og mellombekledning så tror jeg ikke det spiller noen rolle om du har en dyr eller en billig skalljakke, men du vil sannsynligvis ikke finne mange som har betalt flere tusen kroner for en skalljakke som vil innrømme det.

Jeg tror ikke det er så veldig enkelt å påvirke til en etisk riktig handel. Det er mange ting som spiller inn her og jeg vet ikke svaret. Jeg prøver å kjøpe etisk riktige produkter og i det minste så gir det meg litt bedre samvittighet. Kanskje litt i klasse med middelalderens avlatshandel. Hvis mange f.eks. slutter å kjøpe klær med hemmelig opphav, merino ull fra Australia eller klær og sko laget av flittige små barnehender så vil sikkert produsentene finne en eller annen ny måte å skjule det folk ikke liker. Det er stort sett pengene som bestemmer uansett hva vi gjør. Hvis alle som syr våre klær, plukker vår kaffe eller setter sammen GPSen skulle hatt like gode forhold og lønninger som oss så ville vi sannsynlig vis ikke hatt råd til å kjøpe disse produktene. Mellomleddene mellom produsent og konsument er sikkert ikke villige til å redusere sin gevinst og da kan sluttprisen lett bli ganske høy til slutt. Kanskje 7000,- for en vanlig dongeribukse, 1000,- for et kilo kaffe, 15 000,- for en Arcteryx jakke og 10 000,- for en "billig" GPS. Men hva skulle de barna gjøre som farger stoffet og syr klærne vi går med, knuser singelen som vi kjøper i små fargerike poser og pynter hjemmene våre med, hugger til granittblokkene og hellene som kommunen pryder byer og parker med etc. etc. hvis vi ikke aksepterte barnearbeid? - Gå på skole selvfølgelig. Kanskje ikke så selvfølgelig for en familien som mister en inntekt og ikke lenger har råd til verken egne klær, skolepenger eller skoleuniform, men det er jo dessverre fremdeles et marked for barneprostitusjon. Selv om det nå er veldig lenge siden jeg gikk på søndagskolen og sang "La alle barn i verden få det like godt som meg" så ser det ikke ut til at verden har blitt noe bedre. Nei dette er ikke enkelt. Verden er fryktelig urettferdig. En mann stod en gang her i Norge og tok i mot fredsprisen og selv om jeg ikke husker hva han hadde gjort for å fortjene den prisen så husker jeg en setning blant alt det andre som han sa i sin takketale: "Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet." Og er det noe vi har mer enn nok av så er det likegyldighet. Men, verden er et vakkert sted, for noen.

Sjekk opp denne boka, der står det hva du må gjøre for å komme helt til toppen av Teide. https://bokelskere.no/bok/turguide-til-kanarioeyene-50-flotte-fotturer-paa-kanarioeyene/44264/ Hvis jeg ikke husker helt feil så går turistbussene opp til en parkeringsplass et stykke nedenfor toppen og hvis du vil gå videre opp mot toppen så må du ha innhentet tillatelse på forhånd. Boka forteller hvor og hvordan du skaffer deg tillatelsen. Nå kan du visst forresten fikse tillatelsen direkte på nettet, men det gis bare ut et visst antall pr. dag. Et sted i området rundt toppen skal det være et primitivt overnattingssted. Dette stedet er visst ikke særlig komfortabelt men soloppgangen neste morgen skal visst være verd en litt lite komfortabel natt. Har sjekket litt og det viser seg at dette stedet visst har fått en liten oppgradering. Det heter Altaviste Refuge. https://www.volcanoteide.com/en/altaviste_refuge Jeg har ikke vert der, men jeg har les boka en gang for lenge siden. Her er også noen tips. https://peakbook.org/no/tour/46995/Teide,+høyest+i+Spania.html http://www.linnsreise.no/til-topps-pa-teide/

Jeg så nettopp at Clas Ohlson hadde fått inn en mengde snøspader. Jeg vet ikke hvor bra de er, men designet virket brukbart. http://www.clasohlson.com/no/Teleskopspade-av-aluminium/31-8090

Da jeg var i militæret så ble vi fortalt at fargen på feltuniformen var utviklet for å vise minst mulig igjen i terrenget, men det gikk ikke lenge etter at jeg hadde dimittert før disse uniformene ble skiftet ut med kamuflasjeuniformer. Ser man på de krigene som utkjempes i dag så er terrenget og helst bebyggelsen der soldatene oppholder seg noe helt annet enn norsk natur. I Norge varierer også terrenget og fargene mye etter hvor du befinner deg. Kamuflasjeteknikken som forsvaret forsøkte å lære oss gikk ut på å bryte silhuetten mer enn å kamuflere fargen, men så var det heller ikke elgen vi skulle gjemme oss for. De fleste pattedyr har selvfølgelig fargesyn i større eller mindre grad, og i de fleste tilfeller langt bedre fargesyn enn de ville hatt hvis de var totalt fargeblinde. Men hvis vi ser på fargene på dyra i naturen så er det f.eks. ikke lett å se en elg som ligger i skogen eller en fjellrype på fjellet før snøen kommer. Når vi sier at mennesker er fargeblinde så er det svært sjelden at noen er så fargeblinde at de ikke ser forskjell på noen farger, men ser f.eks. alt i gråtoner. Den vanligste typen av fargeblindhet er rødgrønn fargeblindhet som 95% av fargeblinde har. De resterende 5% består av blågul fargeblinde, eller den mindre vanlige som er totalt fargeblind. Vi kan vel kanskje anta at den graden av fargeblindhet som finnes hos dyrene også fortoner seg på denne måten, altså at det er noen farger de har problemer med å skille fra hverandre. Men så er de jo født sånn og vet ikke om noe annet. De fleste dyrene som vi jakter på stoler vel mer på lukt og hørsel enn på synet og da er det kanskje viktigere med vindretning og lyd enn med fargen vi har på oss. Dessuten er jo ofte høsten ganske fargerik i noen områder.

Ingen ting er som en god gammel støpejernspenne, men så er den også ganske tung å bære på. Å finne den beste turpanna er ikke så enkelt. Enten er de for tynne og blir bulkete i bunnen, eller så har de et "non stick" belegg som ikke tåler for mye varme eller skarpe gjenstander, eller så er de laget av blankt rustfritt stål og da setter det meste seg fast i bunnen. Min erfaring er at de fleste turpanner fungerer bra hvis du er forsiktig med varmen når du steker og hvis du passer godt på så de ikke blir utsatt for noe som lager bulker i bunnen på dem, men det er kanskje ikke så lett alltid.

Enig, det er trist når noe man er blitt glad i blir så utslitt at det ikke kan repareres. Jeg hadde en sånn nikkers. Den var så slitt at den ikke ble våt når det regnet. Dråpene gikk bare rett gjennom. Men ny nikkers av samme type var det selvfølgelig umulig å få tak i. Jeg fant til slutt en fra Fjellreven, men den var ikke foret og ikke så god som den gamle.

Ja refleks er bra. Jeg pleier alltid å ha med meg noen refleksbrikker og en refleksvest i sekken. Vesten er i tilfelle noe skulle skje og hvis jeg får behov for å gjøre meg synlig for andre. Refleksbrikkene er fine å henge rundt teltet hvis det er mørkt eller dårlig sikt og du har planer om å forlate teltplassen. Hvis det er tre så kan de henges i trærne, men hvis det er på høyfjellet så kan de henges på bardunene på teltet. Med en vanlig lommelykt/hodelykt så ser du en refleks på ganske lang avstand og lenge før du ser teltet. En refleksbrikke som beveger seg er også mye bedre enn en refleks som står i ro. Det henger nok igjen litt fra den gang vi streifet rund og levde av jakt og fangst. Ting som beveger seg blir du oppmerksom på selv om det befinner seg helt i kanten av synsfeltet. I hvert fall har de fleste mannfolk denne egenskapen. Jeg har merket meg at min kone ikke er like flink til å oppdage slike ting som kommer inn fra eller beveger seg på siden av f.eks. veien når hun kjører bil, men hun er flink til å se små nærmest umerkelige ting som befinner seg rett foran på veien eller stien. Kanskje dette er egenskaper vi har med oss fra den tiden da mannen var jeger og konene sanket planter, frø og røtter. Ikke vet jeg.

Så nettopp et tv-program fra Trolltunga og stien opp til tunga så ut som en svinesti. Alt mulig, ja til og med et oppslått telt med diverse innhold var etterlatt langs stien. (Og snart ligger det vel også en og annen død turist lang stien hvis ikke noe blir gjort.) https://www.nrk.no/dokumentar/xl/selfieturisme-pa-trolltunga-1.13239323 Mesteparten av fotturistene i heiene hvor jeg vanligvis ferdes følger T-merkede løyper og her er det heldigvis minimalt med etterlatenskaper. På tur fra Haukeliseter til Lysebotn fant jeg en gang en gummibeskytter til en vandrestav og et linsedeksel til et kamera, men da jeg tok igjen et par damer dagen etter så var det de som hadde mistet greiene. Problemet er større i områder hvor det er lett å komme til med bil. Der er ofte engangsgriller et større problem enn avføring og papir.

Prøv hos Comrod. Jeg mener at dette er den fabrikken som før hette Tjøstheim og som laget fiskestenger. Mange gamle fiskere blir blanke i øynene når de ser en gammel Tjøstheimstang. Nå lager de antenner til alle mulige formål, til og med til det nye fartøyet som skal sendes til Mars i 2020. http://www.comrod.com/?lang=en_GB

Jeg har hatt en GPS i flere år, men jeg har aldri brukt den. Den har vert med på et par turer, men da har den bare ligget i lommen på sekken uten å være påskrudd. Bare en gang har jeg hatt bruk for den, i tåke, mørke og kraftig vind og selvfølgelig kom jeg kraftig ut av kurs, men da var den ikke med og jeg fikk en natt ute. Hadde den vert med så hadde jeg kanskje ikke fått en natt ute og så kan jeg bare lure på hva som hadde vert kjekkest. Sovne ute i tåke og uvær og våkne opp til blå himmel, en tomme snø og primus med bacon til frokost, eller å sove i en hytte med alt som det innebærer.

Fikk siste tilbudsbrevet fra XXL i dag og de har fjellskipakke til 5499,-, men dette er jo fremdeles ganske mye peng å legge ut for nye ski. BC Pck Amundsen Alaska Manual 16/17 https://www.xxl.no/asnes-bc-pck-amundsen-alaska-manual-16-17/p/bp/1129278_b?utm_source=communicator&utm_medium=email&utm_content=Untitled27&utm_campaign=Vintereldorado+med+EKTE+PRISLØFTE!+Bestselgeren+Bergans+Sauda+dunjakke+%2bMYE+MER!&_ccCt=ZW7fwI8cR3NcpIEyCyPCNRRx_H77iUuz3nuMMeHBxfXxBCwPFS01DsMMH0VWmmi8 Legger ved en tet av disse skiene. Kanskje litt gammel, men skiene er vel fremdeles de samme. http://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet