REs

Jeg forstår at REJOHN har gjort som trekkfuglene og fløyet til varmere breddegrader når værgudene her hjemme slår seg vrange. Men noen må jo ta ansvar for å holde stiene her hjemme ved like så de ikke gror igjen og i dag ble mitt bidrag en tur fra Dale og rundt Lifjellet. Overskyet fint vær med litt vind. Ypperlige forhold for en tre timers tur i litt raskere tempo enn det jeg pleier å holde når jeg har turfølge, men det hadde jeg altså ikke i dag. Hjemme ventet det som vanlig ingen middag, men eldste sønnen hadde fødselsdag og kona spanderte både middag og pils på byen. Totalt sett så må jeg vel si at med både tur og en behagelig avslutning så var nok dette ukens beste dag.

Jeg hadde en gang samme spørsmålet til butikken hvor jeg kjøpte mine første Lundhags støvler. De anbefalte en tynn klatresnor som ble smeltet litt i hver ende. Disse holdt like lenge som skoene, men de var litt glatte i starten. Ja så glatte at knuten hadde en tendens til å løsne under bruk. Dette løste jeg ved å rubbe dem litt med fint sandpapir og etter dette fungerte de helt perfekt.

Skal du ha lydløs jakke så må du nok over på Dermizax, bomull eller noe fleece lignende, sånn som de lager jaktklær av. Lyden fra en Goretex jakke blir nok litt mindre etter hvert som du bruker den. Den blir mykere etter hvert, men i skogen vil den nok fortsatt lage noe lyd når busker og greiner skraper borti. På snaufjellet vil du nok ikke bry deg så mye med den lyden som kommer i vanlig bruk, det blir ofte mer lyd fra støvlene. Jeg har også en Goretex jakke fra Arcteryx, en Theta SV jakke. Den brukes stort sett bare på høyfjellet og jeg legger ikke spesielt merke til støy når den er surret inn i seletøyet fra sekken. Denne jakken er grå på farge og er nesten usynlig på litt avstand. Jeg var en gang på tur sammen med en kamerat som gikk i en gul sykkeljakke. Vi møtte noen som kom mot oss og de sa at de hadde sett den gule jakken hans på en kilometers avstand, men de så ikke meg før vi kom opp over en bakketopp ca. 50 meter unna. Noen liker å bli sett mens andre trives best med en litt mer anonym tilværelse.

"Datostemplingshysteri ?" Du skal ikke la deg skremme av datostemplingen på maten i butikken. Kjøtt som er pakket i plast holder seg dårlig og derfor er det kort holdbarhet i butikken. Kjøtt som er pakket i papir og oppbevares litt luftig holder faktisk ganske lenge. Skikkelig tørrsaltet røkt bacon som du får hos slakteren holder mye lenger enn det vanlige baconet som bare er proppet med saltvann og dusjet med røyksyre. Noen ting holder seg bedre hvis de vakuumpakkes, men oppskårne grønnsaker utvikler så mye gass at det ikke er noen vits i å vakuumpakke dem. Etter to - tre dager er posen oppblåst. Ikke oppbevar brød i plastpose, da mygler det eller blir surt på et par dager. Bruk papirpose eller tøypose da tørker det bare og er spiselig i mange dager. "Best før" dato angir bare den tiden produsenten garanterer produktet 100% og som regel holder slike ting mye mye lenger. Generelt så kan det meste av fersk mat oppbevares i ryggsekken mye lenger enn den datoen som er stemplet på pakken, og ganske mye mat er spiselig selv om du kan se at naturen har begynt å bryte den ned. Kutt bort muggsopp på osten, aksepter at brødet ikke er ferskt og hvis kjøtt og bacon har fått et slimlag på utsiden så er det bare å gni godt med salt og skylle i kaldt vann. Kjøttdeig er litt vanskeligere å behandle for der angriper bakteriene inne i kjøttmassen. På et kjøttstykke så sitter bakteriene bare på utsiden. Hvis kjøttet ikke lukter vondt etter å ha blitt behandlet med salt og skyllet i vann så er det helt i orden. Kylling tåler litt mindre tid i sekken siden den ofte er full av skumle bakterier allerede når den ligger i butikken. (Jeg spiser helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør.) Det finnes også en del pålegg som du får kjøpt på tube. Dette holder i ukevis, og de fleste syltetøytyper og saft er så fulle av konserveringsmidler at de holder et år i sekken. Fisk henter du i vannet eller bekken. Tenk bare på hva bestemor eller oldemor gjorde før de fikk kjøleskap og fryseboks.

Det er ikke så lurt å planlegge turer i høyfjellet før litt ut på ettersommeren. Det ligger ofte mye snø igjen fra vinteren og mye av denne snøen er kanskje ikke borte før i Juli - August, hvis den forsvinner i det hele tatt. Jeg har en dansk venn som jeg tar med på tur når det passer, og en gang var vi på vei opp til et lokalt fjell som heter Selvikstakken, 597 m høy. Vi gikk det jeg kaller kort løype og den begynner med en passe kupert traktorvei som vanligvis ikke er noe problem. Så kom vi frem til den første stigningen som nærmest er som en klatreetappe og som kan ta pusten fra de fleste. På toppen av denne bakken er det et flatt parti hvor man kan se siste bratte klatreetappen opp til toppen. Min danske venn stod og kikket opp mot toppen og så kom det forsiktig: "Har vi brug for at gå lige til toppen?" Jeg hadde vert der mange ganger før så for meg var det helt ok å bare gå en liten runde og så gå tilbake til bilen. Men etter ytterligere noe betenkningstid så besluttet han at vi kunne gå opp. Den siste etappen ser mye verre ut enn den er, og da vi stod på toppen så takket han meg for at jeg hadde tatt ham med opp. Utsikten her, og på Bynuten som ligger like ved, er bare helt fantastisk når været er bra. Så du er ikke den eneste dansken som liker norsk natur. http://turanbefalinger.com/selvikstakken/

Jeg er overbevist om at det er noen i dugnadsgruppa som har plass til en hyggelig danske fra Stavanger til Lortabu. De fleste kjører nok bil og parkerer ved Lortabu. De aller fleste som er med på denne typen opplegg, ja fjellvandrere generelt, er svært hjelpsomme og greie mennesker. Transport blir nok ingen problem. Jeg kom en gang til Sandvatn etter en ufrivillig overnatting ute, i et fryktelig uvær, like nord for Øyervatn. (Ref. trådstarters kart) Planen var å gå videre til Blåfjellenden, men på grunn av at turen inn til Sandvatn tok noe lenger tid enn planlagt, været var dårlig og at jeg nå lå nesten en dag etter skjema, så bestemte eg meg for å gå kort løype tilbake til Lortabu. Jeg fortalte dette til noen andre gjester som var på Sanvatn og enden på visa ble at jeg fikk låne bilnøklene til en av de andre gjestene slik at jeg kunne skifte til tørre klør i bilen hans som stod ved Lortabu. Etter at jeg hadde skiftet så kom resten av følget tilbake fra Sandvatn og jeg fikk da sitte på de siste 10 km med asfaltert vei tilbake til min egen bil. Fjellvandrere er nok en litt annen rase enn de man vanligvis møter i byen.

Og her er et annet "superprodukt". http://www.segelservice.com/OMK-Super-Repair-Tape.html

Ja, jeg vet det, men det var den beste illustrasjonen jeg fant i farten for å vise prinsippet med Sandwichkonstruksjon.

Mat på helgeturer: Det kommer an på om det blir telt eller T-hytte. De fleste T-hyttene her vest har så gode kokemuligheter at det stort sett bare er fantasien som setter grenser. Det eneste som mangler er stekeovn, men i noen tilfeller så kan stekeovnen erstattes av en gryte på ovnen. jeg har sett folk sitte på en godt utstyrt T-hytte og spise Real turmat mens andre sitter og spiser biff og andre godsaker med både saus, vin og diverse annet tilbehør. Dette er vel litt vel primitivt spør du meg. Men det er vel teltturen som har dårligst kokemuligheter og som trenger mest fantasi. Selv om du bare har en primus eller et bål eller begge deler så er det fullt mulig å lage god mat foran teltet. Et lite problem kan være at turpanner og turkjeler er tynne i godset og har en tendens til å bli overopphetet eller alt for varme i midten like over brenneren. I en gammel kokebok står det at "en ovn som ikke er varm nok kan ødelegge den beste maten", men det er her forfatteren tar så fryktelig feil. Du trenger vanligvis ikke så veldig høy temperatur for å lage god mat, og spesielt kjøtt kan med fordel stekes lenge på lav temperatur. Ikke vær redd for å bære ferskt kjøtt i sekken. Pakket i papir og lagret litt luftig, gjerne øverst i sekken eller i lommen i lokket på sekken så holder det i flere dager. Skulle det derimot bli litt slimete på utsiden så er det bare å gni det godt inn med salt, la det ligge en times tid og så skyller du det i kaldt vann. Da er biffen helt fin igjen. Husk, det finnes ikke mattilsyn og datostempling på fjellet. Kjøtt kan også kokes eller stekes på forhånd, da holder det lenger og veier litt mindre. Jeg kan komme med en enkel og god pastaoppskrift som du enkelt kan lage med en gryte og en stekepannne: (Til en person) PASTA CARBONARA. - En porsjon pasta, tagliatelle eller en variant som krever lite koking. - Et stykke bacon. - Et fed hvitløk. - 1 dl. fløte. - ca. 1 dl. revet lagret ost eller Permesan. - 1 - 2 eggeplommer. - Litt pepper. - 1 ss Hakket basilikum, helst frisk. - Litt sitronsaft. Skjær bacon i terninger og stek det i pannen. Tilsett hakket hvitløk. (Hvitløken bør ikke stekes for mye, bare varmes) Kok pasta etter anvisningen på pakken. Slå av kokevannet. Hell fløte og revet ost over den varme pastaen. Bland forsiktig og varm et par minutter. Bland inn rå eggeplomme og basilikum og smak til med pepper og noen dråper sitron. Dryss baconbitene over. Spises rykende varmt. ______________________________ P.s. Den desidert verste turmaten jeg har spist var en gang da jeg var turleder for en T-tur. Turleder nr. 2 var ansvarlig for maten. Valget falt på viltgryte med reinsdyrskav. Kokken kom da på noe "lurt". I frykt for at kjøttet ikke skulle tåle et par dager i sekken så ble det kuttet ut og erstattet av Joikakaker. De var jo laget av reinsdyrkjøtt og så var det lager av disse boksene på hytta som vi skulle bo på. Hvis du lurer på hvordan dette smakte, ikke prøv uten at du er ekstremt glad i Joikakaker. Jeg hater Joika og ble ikke mett av middagen den kvelden. _______________________________ Dette emnet har vert diskutert før og det ligger noen tips på disse sidene.

Billig og grei løsning som jeg har brukt mange ganger. Hjelper også med å utnytte plassen i sekken bedre enn om tøyet ligger løst. http://www.clasohlson.com/no/Roll-Up-vakuumposer-2-pack/34-3519 http://www.biltema.no/no/Hjem/Oppbevaring/Kles--og-Skooppbevaring/Vakuumpose-2000021371/

Dette bildet viser vel et av de stedene hvor det er vanskeligst å reparere uten å sy. Ute i felt er det ofte langt til nærmeste symaskin og det er vel kanskje ikke så lurt av en amatør å begynne å sy slike skader i så tynne stoffer på egenhånd. Et greit alternativ kan da være spinnakertape. Legg en tape, som er klippet rund i endene, over revnen i stoffet og hvis du trenger mer styrke så kan du legg en på hver side. Enda mer styrke oppnår du med å legge dobbelt lag med tape på hver side. Den øverste bør da være noe større enn den underste. jeg har et telt med et T-formet hull etter at en Telemark ski kom inn gjennom taket. Dette hullet har jeg tapet og det holdt i flere år før jeg måtte skifte tapen. Helt unødvendig å sy.

Det er mye å velge mellom når du begynner å se etter kano, og en Ally koster vel ca. det samme som to Hasle kanoer. Ikke vær redd for at familien ikke vil trives i kano, for det tror jeg helt sikkert at dere vil, men det forutsetter at opplevelsen er god helt fra starten av. Ally er laget av et skjelett av aluminium som er trukket med en plastduk. Jeg vet ikke om den flyter hvis du velter. De tåler en del skrubbing mot steiner og berg, men ikke så veldig mye. Det følger med lappesaker. Noen kanoer er laget av glassfiber, de tåler ikke så mye dunking og skraping og flyter ikke uten at de er laget av sandwichkonstruksjon, har dobbel bunn eller innebygde flytetanker. Hasle kanoen er laget av samme materiale som Pioner jollene. En mykplast sandwichkonstruksjon (PE Polyetylene) som tåler mye dunking og skrubbing. Den flyter rett vei selv om den er full av vann. Sandwichkonstruksjon: Jeg har to Hasle kanoer som ligger permanent i et naust ved et vann, og de har vert i bruk i over 20 år. Den ene ble kjøpt når barna var små og den andre kjøpte min mor da hun var over 70 år. Kano er et fantastisk fremkomstmiddel for alle aldersgrupper. Fordelene ved en Hasle kano er at den er stødig, ikke for dyr og tåler å bli dunket og skrapt på steiner og berg. Ulempene er vel kanskje vekta. Den veier ca. 38 kg. noe som betyr at du greit trekker den opp av vannet, men det er vanskelig å løfte den opp på biltaket uten hjelp. Plasten den er laget av blir sprø i sterk kulde og da tåler den mye mindre dunking, men da er vel også vannet frosset til. Hvis du skal ha kanoen liggende på et sted og slipper å transportere den over lange avstander så er dette et bra alternativ. Du kan kjøpe en når barna er små og etter hvert som de får lyst til å padle i stedet for å henge over ripa med fingrene i vannet så kjøper du en til. Da padler du den ene og din bedre halvdel padler den andre med barn og bagasje fordelt i begge kanoene. Når barna blir store nok til å ta ut på egenhånd så slipper du å være redd for at de skal skade kanoene. De tåler røff behandling. http://www.arnehasle.no/index.php/kano/hasle-kano-530-classic http://www.arnehasle.no/index.php/pris-og-spesifkasjoner http://www.padlespesialisten.no/categories/kano

Det er mange floskler ute og går, enten det nå gjelder fisking eller andre situasjoner. Jeg leste en gang om en undersøkelse som ble gjort blant en del unge kvinner og menn, og spørsmålet var: Hva er det første du legger merke til når du møter en person av det motsatte kjønn? Over 80% svarte øynene. Men når disse personene senere ble presentert for en pen person av det motsatte kjønn, og etterpå ble spurt om å beskrive øynene så var det mindre enn 10% som kunne gjengi øyenfarge eller andre spesielle trekk ved personens øyne. Jeg er mann og mener å vite hvordan en del menn tenker i slike situasjoner. Jeg er også sportsfisker med noe over gjennomsnittet dyrt utstyr, og jeg forstår godt at mange, som ikke får fisk, svarer at naturopplevelsen er viktigere enn fisken. Men jeg innrømmer gjerne at opplevelsen av å få fisk kan være like fin.

Det er en grunn til at noen fisker blir ekstra store og det forklarer kanskje hvorfor de er så vanskelige å få. Jeg har også en fisk som jeg tror bor mellom store- og litle Salamonsvatn, nord for Ådneram. Jeg har hatt den på kroken to ganger uten å få den på land. Den er både stor og spretten, men jeg har ikke gitt opp. Nå har ikke jeg noen erfaringer med valium i pilleform, men jeg vet sånn cirka hva fiskeutstyret mitt har kostet. Jeg vil tro det ville bli en ganske god slump piller hvis jeg skulle bruke samme beløp på apoteket.

Kanskje noen husker en reklamefilm som gikk på tv for mange år siden. Jeg tror det var noe med at det enkleste er alltid det beste. Filmen omhandlet en som skulle kjøpe fiskeutstyr, noe som etter hvert ble utrolig dyrt, men til slutt så kom spørsmålet fra ekspeditøren: "Skal du fiske eller skal du få fisk?" Svaret var da enn fiske harpe til kr. 30,- For meg har det lenge vert mye viktigere å fiske enn å få fisk. En gang jeg var innom fastlegen min og praten kom inn på fenomenet stress, så mente jeg at det var veldig avslappende å fiske. "Det er mye god valium i en fiskestang", og legen var enig og mente at den typen valium kanskje ikke var så avhengighetsskapende som valium i pilleform, men jeg er ikke så sikker på det. Skitt fiske.

Det er ca, 730 høydemeter og turen tar ca. 55 min. med bil. Jeg tror det er ca. 30 km med anleggsvei og en tunnel uten lys som brukes til lagerplass for tilhengere og snøscootere. Sikkert fullt mulig å sykle hvis du ikke har bagasje, men med 15 - 20 kilo på ryggen så er det enklere med bil.

Jeg kan avsløre en liten hemmelighet. Jeg syklet ikke fra Lysebotn og opp til Nilsebudammen, jeg ble kjørt opp med bil. Men jeg brukte sykkelen ned igjen. Har du vert her så forstår du hvorfor. Jeg har sett to personer som syklet opp denne veien, men de hadde lette racer sykler og treningsklær og var ganske slitne når de kom til toppen.

Jeg har inntrykk av at til lenger borte og uoppnåelig noe er jo mer frister det. Jeg hadde en gang et fint bilde som viser dette ganske bra. En ku gikk og beitet på et fint grønt jorde, men på andre siden av gjæret var det en mark som var pløyd opp. I kanten av dette pløyde jordet vokste det en eneste grønn gresstust, og kua stod da og strakk seg mot denne gresstusten som var akkurat så langt borte at hun ikke nådde den. En enkelt gresstust utenfor gjæret fristet tydeligvis mer enn det grønne fine jordet kua beitet på. "Forbuden frukt smaker best" heter det visst. Jeg har ikke dette bildet lenger, det ble rammet inn og gitt i avskjedsgave til en dame som jeg hadde kjent i over 7 år. Hun hadde da oppført seg akkurat som denne kua, med den forskjellen at hun hoppet over gjæret (point of no return) bare for å oppdage at gleden ved å få tak i en enkel fristende gresstust ikke varer særlig lenge. Men sånn er livet, det ligger visst i menneskets natur å ønske seg det uoppnåelige mer enn å lære seg å sette pris på det man har.

Fin bagasjeløsning, men hadde kanskje ikke løst mitt behov for for transport for å komme inn i turområdene nord for Lysefjorden. Men til landeveisbruk om sommeren så velger jeg stort sett en annen sykkel. Men selv om det finnes mange fine sykler på markedet så betaler jeg, en amatør, ikke like mye for en sykkel som for en brukbar bruktbil, det får da være grenser.

Kjenner ikke denne skien, men det ser ut til at det er en bra ski, ut fra det jeg har funnet på nettet, men det betyr selvfølgelig ikke at den passer alle. det som er trenden nå er at det anbefales kortere ski til fjellbruk og Bc enn det som ble anbefalt for noen år siden. Sist jeg kjøpte nye ski, Åsnes Nansen, så ble de noe kortere enn mine gamle, Atomic Ulrikken utfor. Jeg bruker fremdeles mine gamle 75 mm "Crispi telemark sport" sko til fjellski og BC, men for et par år siden kjøpte jeg et par nye ski til å bruke i oppkjørte løyper, fine turski med NNN binding og nye Alfa skisko. Med disse nye Alfa skoene opplevde jeg noe av det samme som deg. Kraftige gnagsår etter kun kort tid, og det ser ikke ut til at det blir noe bedre selv om skoene brukes både på ski og litt ellers også i et forsøk på å gå dem inn. Jeg har forstått at dette er et kjent fenomen for noen av Alfa sine skisko. Jeg har en mistanke om at selv om det er lærsko så brukes det i dag en del plast og andre syntetiske materialer til oppbygging av skoene og disse materialene er ofte stive og forandrer seg lite ved bruk. I de gamle lærskoene ble det brukt andre materialer som formet seg mer etter foten og de var derfor lettere å gå inn. Jeg har valgt bort NNN bindingen på fjellski / BC ski av den enkle grunn at jeg har erfaring med at de kan ha en tendens til å fryse fast hvis du er på fjellet og temperaturen f.eks. faller fra ca. 0 grader og et stykke nedover. Fra min tid i Hjelpekorpset husker jeg at noen av dem som hadde NNN bindinger gikk med en lite flaske låsolje eller låsespray i lomma når vi var ute på tur. Dette ble brukt på bindingenes bevegelige deler for å hindre at de frøs fast. Her er noen gamle tester og link til et annet forum hvis det kan være av interesse. https://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-Ski-for-fjellet https://www.utemagasinet.no/Utstyr/TEST-6-multiski https://www.utemagasinet.no/Utstyr/Test-av-smoerefrie-fjellski https://www.terrengsykkel.no/ubb/ubbthreads.php?ubb=showflat&Number=1903474

Jeg kjøpte også ski, Åsnes Nansen, etter at sesongen var over for noen år siden. Jeg husker hvor de er og jeg ser på dem nesten hver gang jeg er på loftet, men nå står den tredje vinteren for døren uten at jeg har fått brukt dem. Kanskje jeg får en mulighet i år. Jeg har andre ski også som brukes på turer i oppkjørte løyper og de har blitt ganske mye brukt. Det kan ofte være greit med flere par ski. Nå ligger det faktisk snø i hagen, kanskje dette blir året da jeg kan få prøvd de nye skiene.

Jeg har en konto i "madrassen" som brukes til ting som dukker opp, og så betaler jeg heller tilbake til denne kontoen i ettertid fremfor å spare i forkant. Jeg er litt impulsiv og det er ikke alltid at jeg får tid til å spare opp i forkant. Selvfølgelig ligger ikke pengene i madrassen, da måtte jeg nok låst madrassen inn i en safe. Nei da er det enklere å legge pengene i en safe. Jeg liker å ha noe i bakhånd hvis det skulle dukke opp noe uforutsett. En fristende tur, noe utstyr, en skade på bilen etc. Jeg ser sjøen fra stuevinduet mitt og jeg hadde egentlig tenkt å kjøpe meg en brukbar båt for disse pengene, men da ryker nok det meste, og siden jeg er arbeidsledig og stort sett fyller opp denne kontoen med penger som jeg ikke ønsker å ha på selvangivelsen, så er det ikke rett tid til å tømme denne kontoen. (Jeg solgte en gang en campingvogn og han som kjøpte den betalte med penger fra en Rema 1000 plastpose. Helt greit for meg.)

Mailen min mottar stadig tilbud på utstyr fra både butikker og nettbutikker, men nå har jeg sluttet å se på dem. Tidligere hendte det at jeg så ting som kunne settes på ønskelista til jul eller fødselsdag, men nå er det ingen ting som frister lenger. Min kone mener at det alltid vil finnes noe å kjøpe, det er bare å ta seg en tur i butikken og lete, men jeg er ikke sånn. Jeg er nok en lite ettertraktet kunde for jeg er av den typen som stort sett har bestemt meg for hva jeg skal ha før jeg går i butikken, og hvis de ikke har det jeg skulle kjøpe så går jeg uten å kjøpe noe annet. Det eneste som hadde vert litt artig å ha, i stedet for Primus stormleiter som ikke tåler verken storm eller kulde, er en elektrisk oppladbar lighter. Min yngste sønn kom en dag og viste meg et eksemplar og den så ganske interessant ut. Ingen flamme, bare et kryss som bestod at to lysbuer. Den hadde det vert interessant å prøve i det været vi har nå for tiden.

Det ser ikke ut til at jeg lærer, men nå har jeg gjort det igjen og det er ikke første gangen. Jeg har kjøpt fiskesnelle på Biltema. For en del år tilbake var fiskesnellene fra Biltema nesten ikke verd å se på en gang, men like vel kjøpte jeg en trolling snelle for mange år siden. Den imponerte faktisk, men da plastdelen på sveiven begynte å bli litt løs viste det seg at det ikke var mulig å få tak i verken deler eller ny snelle. Den var utgått. Så kjøpte jeg en ny trollingsnelle fra Biltema. Ny modell. Denne var nesten ubrukelig. Bremsen var alt for slakk og lot seg ikke stramme og dette førte til at spolen ikke holdt seg i ro når jeg fisket. Det rant ut mer og mer snøre for hver gag jeg rykket i pilken, og når det kom fisk på så måtte jeg bremse med tommelen inn på spolen. Lærte jeg av dette? Nei! Neste snellekjøp på Biltema ble en lien haspelsnelle, Predator, og tro det eller ei, den var faktisk også en snelle som jeg lett anbefaler til de som er mer opptatt av fiske enn av utstyret. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Predator-2000033772/ Siste Biltemakjøp ble en duplikatorsnelle, Jerkbait. Denne snella har jeg nettopp utstyrt med en passe mengde 0.20 monofilament snøre og førsteinntrykket er faktisk veldig positivt. Det eneste jeg merket meg er at den legger mer snøre på venstre side enn på høyre side av spolen. Nå har jeg liten erfaring med slike duplikator sneller og det kan tenkes at dette retter seg noe under bruk. Jeg ser frem til å få testet denne snella en gang ut på våren. http://www.biltema.no/no/Fritid/Fiske/Stenger/Fiskesnelle-Jerkbait-2000034803/ Men hvorfor kjøper jeg slike sneller når jeg bruker tusenlapper på det fiskeutstyret som brukes når jeg drar på fisketur for å fiske, ikke for å teste? Kanskje av samme grunn som når jeg kjøper sko. Jeg har flere dresser og bukser og enda flere sko. Forskjellige klær krever forskjellige sko og forskjellig fiske krever forskjellig utstyr. Kanskje derfor at jeg har over 20 fiskestenger og , ved siste opptelling, 18 par finsko.

Nå har jeg ikke lest alle kommentarene, men jeg har drevet en del med undervisning av barn og ungdom både i speideren og i Røde Kors og det er et prinsipp som jeg alltid bruker, det virker også veldig bra på voksne. Skal du gi kritikk så pass på at du gir minst to positive kommentarer for hver negativ. Det er alltid lett å kritisere, men resultatet kan da like lett bli at du dreper initiativet i stedet for å oppnå forbedring. Jeg synes det er flott når noen er så opptatt av noe at de lager små filmsnutter og legger dem ut f.eks. på YouTube. Det er ikke alltid at kvaliteten betyr så mye til å begynne med. Jeg husker hvor vanskelig det var å lære å sykle, og den samme opplevelsen har sikkert både Dag Otto Lauritsen, Thor Hushovd og Aleksander Kristoff hatt, men hvor hadde disse syklistene vert i dag hvis de bare skulle fått kritikk når de ikke lyktes. Veien frem til å bli best er ofte både lang og vanskelig. Nei stå på, jeg liket filmen og kunne sikkert sagt både positive og negative ting om den, men det er ikke det som er poenget. Lag flere slike små filmer så vil du helt sikkert se at de blir mer og mer proff etter hvert.