REs

Jeg har skapet fullt av diverse drikkeflasker. Noen er flasker med reklame på som jeg har fått gratis og andre er gaver fra velmenende venner og kjente, men felles for dem alle er at de nesten ikke er blitt brukt. Enten har naturen nok vann til at flaske er unødvendig eller så blir det brusflaske av en eller annen type. Jeg klarer ikke, med min beste vilje, se hvilke fordeler en dyr drikkeflaske har i forhold til en brusflaske eller lignende plastflaske. Et ekstra pluss er at en brusflaske kan pantes og resirkuleres når den har vert brukt noen ganger. Noen drikkeflasker med stor åpning egner seg bra til teltturer hvor man, på grunn av vinter eller dårlig vær, ikke ser syn på å gå ut av soveposen for å slå lens hvis det skulle bli nødvendig i løpet av natten, men det er også det eneste disse flaskene blir brukt til. Ett eksemplar av sorten med merking for ikke å bli forbyttet med flasker til annet bruk. Jeg sykler en del og på sykkelen er de fleste dyre fine vannflaskene helt ubrukelige, i hvert fall etter min mening. En vannflaske til sykling bør være så myk at du slipper å suge vannet ut og så må korken kunne åpnes med munnen siden flasken kun betjenes med en hånd. Når hjertet og pusten går som en dampmaskin så vil det å drikke fra en hard flaske bare føre til akutt åndenød. En myk flaske som klemmes sammen og spruter vannet inn i munnen er mye bedre. Imsdal 0.65 Liter er favoritten. Den passer bra i flaskeholderen og koster bare panten hvis den skulle bli liggende igjen i veikanten. @Twister: "Jeg er usikker på om chute tåler kokende vann. Tror en kompis nevnte at han ikke kunne ha kokende vann i sin. Ville sjekka det ut før jeg hadde brukt den som varmeflaske på tur i alle fall". Kokende vann passer vel best i en termosflaske, men ellers hvis den skal brukes som varmeflaske så bør nok alle plastflasker testes om de tåler varmen. En Imsdal 0.65L flake kryper sammen til en bulkete 0.45L flaske hvis den fylles med kokende vann. Dette har jeg testet. Kanskje en metallflaske ville egne seg best som varmeflaske. Jeg har et eksemplar av forsvarets feltflaske, den tåler en støyt, men ulempen med denne er at hele korken må skrus av når du skal drikke.

Det enkleste hadde kanskje vert å lage nasjonalpark eller ulvereservat av hele ulvesonen og legge ned all bebyggelse og tvangsflytte de som bor her, men dette er metoder som vi vel kjenner best fra Kina og andre totalitære stater og det er ikke sikkert at det hadde blitt mindre spetakkel av dette. Nei det er ikke enkelt, men hvorfor er det ingen av disse politikerne som spør meg eller melder seg på debatten her på forumet. Vi har jo svar på det meste.

Kompensasjonen til grunneier kan variere ganske mye og hvis et eventuelt bruk blir redusert så mye at det ikke lenger er drivverdig så hjelper ikke et engangsbeløp særlig mye, og i hvert fall ikke for de som på sikt kunne ha levd av å drive dette bruket. Her lokalt ble nylig store arealer lagt ut til boligbygging. De som drev landbruk og brukte arealene som kulturbeite for husdyr fikk en pris pr. kvm. mens han som drev gartneri og ikke brukte utmark og kulturbeite til noe som helst, fikk dobbel pris siden hans eiendom var registrert som gartneri. Gårdsbruket hvor jeg hadde mine første sommerjobber, og som var arbeidsplass for to familier, (2 x far + sønn) ble delt i to av en ny firefelts vei, og alt som lå øst for veien, der mesteparten av innmark og alle bygningene lå, ble regulert til boligbygging. Ikke mye igjen til å produsere mat på her og pengene som ble betalt for arealene varer nok ikke evig heller.

Det er nok et stort problem blant politikere. De kommer rett fra skole / studenttilværelse og går via en politisk organisasjon og inn i landets ledelse. I tidligere tider var det ofte folk med lang yrkeserfaring som ble politikere. Eks. Gunnar Berge som hadde bakgrunn som platearbeider og fagforeningsmann på Rosenberg verft i Stavanger.

Det var vel akkurat det jeg skrev i innlegget mitt. Det er et politisk vedtak og da er det vel både rett og rimelig at de som har vedtatt dette også sørger for å hjelpe de som rammes. Det er riktig at oljeprisen ikke bestemmes av våre politikere, men det gjør veier og andre inngrep som ødelegger livsgrunnlaget for landbruket, og så lenge folk har arbeidet i dette landet så har det vert en selvfølge at de flyttet dit det var arbeid å få. @Lompa I østerdalsområdet, hvor beitenæringen er ofret for ulven, er det for vinterkaldt for flåtten. Vi har mye flott langs kysten her hvor jeg bor, mye på grunn av en sterk rådyrstamme, men jeg har ikke hørt at dette er et problem i heiene hvor sauen beiter om sommeren. Dette er stort sett områder godt over tregrensa.

Uansett hvilket bor man kjøper så holder ikke knivene evig, men de kan slipes. Et lite tips er å sette knivene inn med f.eks. vaselin etter bruk. Da ruster de ikke og rust er ofte eggens verste fiende. Det begynner fort å ruste hvis boret f.eks. blir liggende en dag eller to i bilen, og da ryker eggen med en gang. Jeg har selv opplevd å komme på fiskeplassen og fått hull i isen bare på grunn av at andre fiskere så hvordan jeg slet og tilbød meg å låne deres isbor.

"Når en ting settes på spissen så står den som regel best," heter det visst et eller annet sted. Det handler ikke om å være trangsynt eller ikke å se hvilke problemer ulven fører med seg, men når våre folkevalgte politikere har bestemt at vi skal ha en ulvebestand så må de også ta konsekvensene av dette. Når konsekvensene er så negative som det i perioder høres ut, så er det ikke forenelig med gjeldende vedtak om ulv å bar skyte ut de uønskede dyrene. Da handler vi jo på tvers av våre politikeres vedtak og det er vel det som i lovverket blir kalt for lovbrudd. Ansvaret ligger hos de som har bestemt at vi skal ha ulv og de får da gjøre det som må gjøres for at dette ikke skal gå ut over uskyldige, uansett hvor de bor eller hva de driver med. Det er også dessverre en vellevende myte at rovdyr må beskattes for å opprettholde balansen i naturen. Før mennesket ble bofaste og begynte å dyrke jord og holde husdyr så holdt naturen seg i balanse selv om både rovdyr og mennesker høstet av fisk, dyr og fugler i skog og fjell, og både på den Afrikanske savannene og i de enorme villmarksområdene i Canada og Alaska så klarer naturen seg rimelig bra uten menneskelig innblanding. De østlige delene av Europa har fått erfare hva mennesket er i stand til å gjøre med naturen og der er det nå satt i gang store prosjekter for å forsøke å tilbakeføre ville dyr, både planteetere og rovdyr. Det ble vel også nevnt i et tidligere innlegg at ulven er et flokkdyr som stort sett beiter på hjortevilt, men hvis ikke flokken er stor nok til å ta f.es. elg så går ulven etter lettere føde som sau og andre husdyr som måtte være i området, selv om dette kan innebære kontakt med menneske, noe ulven vel stort sett forsøker å unngå. Enkle streifdyr som f.eks. hanner uten revir eller flokktilhørighet klarer heller ikke å ta store dyr som elg og hjort og da blir det igjen husdyra som må lide. Ellers er det riktig som du sier at det er fint med oljepenger, for uten disse pengene så hadde vi verken hatt sosiale ordninger, skoler, helsevesen eller landbruk med den standarden vi har i dag. Du må huske på at da oljeeventyret startet så var Norge et av Europas fattigste land som overlevde på et svakt landbruk, et varierende fiskeri og litt metallurgisk industri innerst inne i noen av våre lange smale fjorder. Jeg vokste opp på en liten plass nord på Jæren hvor det da var 8 små møbelfabrikker som holdt liv i bygda. Ingen ble rike av å jobbe her og selv om de produserte en helt annen kvalitet enn det du finner i de fleste møbelbutikker i dag. Og selv om en av dem hadde produsert og montert soverommet til Sjahen av Persia så forsvant de fleste av disse fabrikkene i løpet av 1960 tallet. Redningen for mange ble da Jonas Øglænd som hadde bygget opp et industri og butikk imperium som holdt liv i både Sandnes og omegn i mange år. Men alt har en ende og uten oljen så hadde nok både dette området og store deler av Norge fremdeles slitt med en temmelig skranten økonomi. Men siden vi nå er så heldige at vi har oljepenger i hauger og lass, så burde vi ha råd til å betale det som det måtte koste å ha en ulvestamme. På grunn av en halvering av oljeprisen for to til tre år siden har nå Rogaland landets høyeste arbeidsledighet og beskjeden fra myndighetene er da at de som ikke får jobb her bare må flytte og ta arbeid der arbeid er å få. Dette burde vel strengt tatt også gjelde de bønder som ikke lenger kan drive på grunn av ulv. Flytt til et sted hvor du kan få arbeid eller kan drive med landbruk slik som du ønsker. Etter hva jeg forstår så legges det ned gårdsbruk rundt om i Norge hver eneste dag, også i områder uten ulv. Det finnes sikkert noen av disse som hadde egnet seg bra for sauedrift hvis bare staten hadde tatt kostnadene med å flytte og få på plass en brukbar bygningsmasse.

Her hos oss har i perioder ørna fått skylda for tapene sauebøndene har hatt mens sauene er i fjellet, men på mine mange vandringer i disse områdene så kommer jeg stadig over død sau, og som regel så er det tydelig at det er andre årsaker enn ørn som har drept sauen. Urer, myrer, fall fra bratte skrenter eller på rygg mellom to steiner er ikke uvanlig. Sist sommer ringte jeg to bønder og informerte om død sau, og hvis helsa holder så kan det lett bli noen i år også. ( Til de som ikke driver med sau: I dag har de fleste sauene øremerke med navn og telefonnummer til eieren, og hvis eieren får beskjed om død sau så slipper han å løpe på kryss og tvers i fjellet og lete etter sauen om høsten.) Men dette var jo en tråd om lovendring og ulv, ikke sauehold.

Bare noen tanker som slo meg: Jeg er vokst opp og bor like ved et av Norges beste landbruksområder, men dette er også hovedområdet for aktiviteter knyttet til Norsk oljeindustri. Industri krever arealer og en godt utbygget infrastruktur, og når politikerne f.eks. bestemmer at nye veier og kraftlinjer skal gå gjennom vakre naturområder så blir det selvfølgelig protester, men når en gårdbruker får fire felt med asfalt rett over eiendommen sin eller at mesteparten av hans dyrkede jord skal bebygges med industri eller boliger så får bonden bare beskjed om å finne seg noe annet å gjøre hvis han ikke kan leve med fremskrittet. Hvorfor i HEL. . . . får ikke disse bøndene som bor inne i skogene på Østlandet beskjed om å finne seg noe annet å gjøre når våre politikere bestemmer at ulv og sau skal beite i samme området, noe de fleste vel har forstått er en dårlig kombinasjon? Er et lite bruk i disse områdene mer verd enn et bruk som omsetter for millioner i et av Norges beste jordbruksområder? Dessuten er vel heiene på vestlandet bedre egnet til sauedrift enn skogsområdene inne ved svenskegrensa? Ikke vet jeg, men det er vel lov å stille et spørsmål uten å bli skutt?

Hvorfor det? Her er det sponsorer som sponser en utøver, ikke bare fordi de liker aktiviteten hans, men fordi det er en stor reklameverdi i å få vist seg frem. Hvis noen sponser Monsen og NRK vil lage programmer med ham så får enten NRK betale sponsoren for å overta reklameplassen eller så får de bare akseptere at andre aktører er en medvirkende faktor til at det er mulig for NRK å lage dette programmet. NRK er ellers ikke redde for å informere om hvem som sponser f.eks. diverse sportssendinger. "Programmet er sponset av . . . "

"I am sorry to tell yoy, but you are right". Brook Trout er vel kanskje det vi kaller bekkerøye og som bekker og elver i Ryfylkeheiene er fulle av?

Du har sikkert fått med deg at NRK sender noe de kaller SPORT og også noe som kalles FOTBALL. Dette er programmer som må likestilles med fundamentalistisk religion og går foran absolutt alt annet. Vi har vert gjennom en uke og en helg med en del av denne "religionen" på tv og i radio og da er det ikke rart at de flytter Monsen til en tid etter at sporten er ferdig. I perioder presterer de faktisk å sende samme sportssending på både radioens P1 og P2 samtidig pluss at du får det samme på flere kanaler på tv. Utrolig mange har klaget på dette. Det er faktisk dette, prioriteringen av sportssendinger, som topper statistikken over klager som er kommet inn til NRK i løpet av 2016, men skjer det noe av den grunn? Men jeg må nok innrømme at det er litt kjekt å se skikkelig innsats og ekte idrettsglede, slik som vi fikk oppleve under 5 km sprint denne helgen. Han klarte til og med å brekke staven, noe som vel automatisk må gi en plass i skihistorien. "Hvor var du når Adrian Solano brakk staven"?

Jeg tror ikke at det var den fisken som vises på bildet over som ble kaldt ørret, men en Brook Trout. Hvis du ser programmet så har den fisken som blir omtalt som ørret noen røde prikker og et litt annet mønster enn den som vises på bildet over. Her er en Brook Trout.

Hvis jeg ikke så for mye feil så hadde noen sladdet teksten fremme på capsen til Lars. Kanskje vi begynner å bli som i USA at alle produkter som ikke er fra en registrert sponsor blir sladdet. På dette bildet viser reklamen, men jeg mener at den var fjernet, enten på denne capsen eller en annen, når filmen ble vist på tv. Jeg kommenterte dette til min kone da vi så programmet, kanskje jeg ikke var alene om å se dette?

Det er helt vanlig at f.eks. bolighus uten offentlig kloakk lager en septiktank med tilhørende spredegrøfter hvor mesteparten av de vannløselige stoffene fra avløpet spres ut i grunnen. Man regner med at dette ikke representerer noen forurensningsfare siden de aller fleste av stoffene i dette vannet går inn i næringskjeden på et eller annet vis. Det vaskevannet en turgåer måtte legge igjen i naturen, enten at det tømmes på bakken eller i vannet, vil nok, i den store sammenhengen, være som et "musepiss" i havet. De fleste av dagens vaskemidler virker sikkert bare som gjødsel på planter og alger som måtte vokse på stedet likevel. Da jeg var i speideren så laget vi noe vi kalte en fettfelle. Det var et hull i bakken hvor vi la kvister og gress over. Alt vaskevann ble tømt her og det som ble igjen av såpe, fett og matrester etc. etc. i gresset på toppen av fettfella ble brent på bålet før hullet ble gravet over og leirplassen ble forlatt.

Ellers så få du sikkert kjøpt campinggass på en del vanlige bensinstasjoner langs veien.

Dårlig mage på tur på grunn av dårlig hygiene og bakterievekst i mat og matrester kan lett bli en erfaring man nok helst ville ha vert foruten.

Du kan jo lage ditt eget oppvaskmiddel hvis du ikke vil dra med deg Zalo eller lignende stoffer hjemmefra. Bare ta en del av asken fra bålet og rør det ut i varmt vann. Så lar du vannet stå en stund til asken enten synker til bunnen eller flyter opp. Slå vannet over i vaskekaret uten å få med asken, eller sil bort asken gjennom et tøystykke. Dette vannet som er laget av asken er så alkalisk (lut) at det til og med fjerner sotet på utsiden av kjelene. Hjemme har jeg en vedovn med et stort glassvindu i døren. Dette glasset blir av og til helt tilgriset av sot. Tidligere brukte jeg stålull med såpe til å gjøre dette glasset rent med, men nå tar jeg bare noe aske fra ovnen og blander i varmt vann. Dette vasker bort sotet på glasset uten problemer, men skulle det være noe som er så fastbrent at det ikke går av så holder jeg dette bar vått en stund så løser det seg opp. Men du kan sikkert bruke både bakepulver og natron som også gjør vannet alkalisk, men det har jeg ingen erfaring med. http://www.dagbladet.no/nyheter/korsene-etset-seg-fast---presten-glemte-det-han-hadde-laert-i-kjemitimen/60433787 http://titanica-art.com/2013/03/15/10-bruksomrader-til-askepottaske/ @Tiur3 "Vet ikke noe, om denne såpen. Men generelt så er algeoppblomstring (med vannplanter, siv. m.m), et problem i Norge og såpe er vel hovedårsaken til at vann "gror" igjen. Men såpe filtreres bra gjennom jord (også blandinger av jord og sand), så hvis oppvaskvann kastes 20 - 30 meter fra vannkanten filtereres dette ganske greit." Noen husker kanskje hvordan tilstanden var i Mjøsa på 1960 og -70 tallet på grunn av store utslipp av blant annet fosfater. Mjøsa var på god vei til å gro igjen av alger og vannplanter. Dette var en av årsakene til at vaskemidler med fosfater ble faset ut til fordel for fosfatfrie vaskemidler. Det du beskriver er vel i realiteten et naturlig partikkelfilter. Såpe er ikke partikler og vil derfor ikke filtreres ut i jordsmonnet, men en del av stoffene i såpa kan kanskje tas opp i plantene som vokser der du slår ut vannet. Ellers vil de fleste stoffene som havner i jorden og som ikke tas opp i plantene, på et eller annet tidspunkt bli skyllet ut i vann og vassdrag.

Etter en Oslotur med mye venting på Gardermoen så plukker jeg opp igjen denne tråden. Ikke fordi det er spesielt godt sjøørretfiske på Gardermoen, men fordi jeg kjøpte litt lesestoff til å korte ned ventetiden med. Lesestoffet var en spesialutgave av bladet Villmarksliv som i sin helhet omhandlet sjøørretfiske. Her var det mange gode tips både for nybegynnere og de litt viderekomne. Så hvis noen fremdeles trenger noen tips og har en hundrings å avse så er det bare å stikke innom Narvesen eller en annen velassortert bladkiosk eller butikk.

Jeg bør kanskje skaffe meg en sånn, men jeg har fritthengende kjøkkenvifte så jeg er litt usikker på hvor jeg skal montere den.

Vi friluftsfolk liker å lage mat over åpen flamme, bål, primus eller lignende, men hva når bålet flytter inn på kjøkkenet. Jeg skriver dette bare som en liten advarsel til de som måtte gå rundt og tro det samme som meg. For noen år siden bygget jeg om kjøkkenet mitt og da installerte jeg en sånn induksjonskomfyr. Dette var det siste nye og i følge selgeren så var den så smart at hvis en gryte ble glemt og ble for varm så skulle komfyren slå seg av før det var fare for brann. Men i går holdt jeg på å lage middag og hadde akkurat satt på en gryte med noe margarin som skulle smeltes. Så var jeg en kjapp tur i underetasjen for å hente noe og på veien ble jeg stoppet et par minutter av min sønn som var midt oppe i en fiksejobb med tynne ledninger og loddebolt. Da jeg kom tilbake på kjøkkenet var det full fyr i gryta og flammene slikket opp rundt ventilatoren over. "Jammen sa jeg smør". Induksjonskomfyren stod fremdeles og kokte som om ingen ting var skjedd. Jeg har brannalarm som går rett til brannvesenet og etter å ha kvalt flammene, måtte jeg stoppe brannalarmen og ringe vaktselskapet for å få dem til å stoppe brannvesenet som sikkert allerede var i full gang med å starte opp bilene. Nei bål passer best ute, og hvis noen der ute fremdeles går rundt og tror at de har en komfyr som passer på grytene for dem så er det bare å begynne å tro noe annet før det er for sent.

Jeg kjøpte nylig et par av denne typen. Sitter bra på skoen, men var ikke særlig effektive på blank is. Jeg har ikke brukt dem lenge nok til å kunne si om de holder over tid, men vi har mye føre for brodder her vest så vi får se. http://truemen.no/helse-trening/slik-unngar-du-falle-aldri-ga-pa-trynet-igjen/

Er ikke disse jakkene ganske like rent teknisk. Litt forskjell i plassering av glidelåser etc., men ellers er de vel ganske like. En skalljakke som påstås å være både vanntett og pustende, i likhet med min Θ (thita) SV jakke. Den holder vind og regn ute, har god passform og en godt tilpasset hette, men det blir ofte mye kondens i kalt vær med litt mye motbakker. Kombinasjonen mellom vanntett og pustende som Goretex plagg påstås å ha, funker sikkert inne i et laboratorium, men ute i Guds frie natur gjelder de fysiske lovene og da blir det mye kondens. Jeg kontaktet en gang Arcteryx og spurte om dette og fikk da til svar at jeg bare måtte bruke luftemulighetene for å unngå kondens. Jeg har skrevet mye om disse tingene i andre tråder her på forumet så det trenger jeg ikke å gjøre igjen, men mitt råd er: Ta en tur i butikken og prøv jakkene. Kjøp den som passer best eller den som er billigst. (Eller finn en tilsvarende jakke til halve prisen, du blir sikkert like fornøyd med den.) https://andy-kirkpatrick.com/articles/view/the_truth_about_breathable_waterproofs

Og hvis du glemmer å sette på denne plata og forsøker å åpne for drivstoffet for å forvarme så får du lett en tynn stråle parafin rett i øyet. (Egen erfaring.)

Du kan også sjekke om det er noe i veien med beslaget som skal forstøve brennstoffet. Se at det ikke er bøyd eller ødelagt på noen måte.