REs

Ærfuglen, eller Ea som den også kalles noen steder, pleier å holde seg utaskjærs når det er bra vær, men hvis det blir uvær så kommer de ofte inn i lunere farvann. Om vinteren er det en del av dem som oppholder seg i Hafrsfjord, fra Møllebukta og sørover og hvis du kjører til flyplassen så hender det også et det er noen i Sømmebukta, men de trives best der det er steinete bunn hvor de kan finne muslinger som de spiser. Dette er også områder hvor det kan være bra å fiske sjøørret og det kan godt tenkes at noen kan bli litt lei av å høre på kvakkingen deres, eller hva man nå skal kalle det, i time etter time. Men det er jo en flott fugl som desverre har forsvunnet fra mange steder langs kysten etter at folk flyttet bort og sluttet å sette ut hus til dem. http://www.fuglelyder.net/aerfugl/

Min eldste sønn på 22 viser sterke tegn på å bli like glad i å sykle som sin far, noe man ikke skulle tro for 22 år siden da han, akkompagnert av sirener og blålys, ankom denne verden 11 uker før termin og lignet mest på en halvdød frosk der han lå og gispet etter luft under en varmelampe inne på sykehuset. I dag er heldig vis situasjonen en helt annen. Jeg har alltid ment at den beste måten å få barn til å hate friluftsaktiviteter er å utstyre dem med dårlig utstyr og ta dem med på alt for lange og krevende turer. Derfor har jeg alltid praktisert det motsatte både når det gjelder sommer- og vinteraktiviteter. Syklene som mine barn har hatt har alltid vert av god kvalitet og riktig størrelse og derfor har jeg i dag to gutter som viser gode tegn på en sunn livsstil. Min eldste sønn sykler til og fra jobb, uansett vær, føre og årstid og etter at han kjempet seg gjennom Nordsjørittet i fjor sommer så har bare interessen for sykkel blitt sterkere. Han har et rom som er fullt med datautstyr, jobben hans er datautstyr og hodet hans er også til tider fullt av datautstyr, og den siste anskaffelsen på den digitale fronten var et lite kjekt GoPro Hero4 Session kamera som han skulle feste på sykkelhjelmen. Både GoPro og en kollega på skolen hvor han jobber mente at den limen som satt på festet var nok og kameraet kunne bare festes rett på hjelmen, men heldig vis konsulterte han ingeniøravdelingen i familien før han monterte kameraet, og konklusjonen var da at dette aldri ville gå bra. Kontaktflaten på hjelmen ville være ca. 10% av limflaten på festet og det kunne umulig være nok til å holde dette kameraet fast under en sykkeltur. Mekanisk avdeling tok saken og med en tilpasset metallplate, noe Araldite lim og tre skruer så var fundamentet klart og feste for kamera kunne limes på plass. I dag skulle nyanskaffelsen testes med en tur på Nordjæren og da måtte selvfølgelig far henge seg på. Tenk om den spreke faren hans kunne komme på film og kanskje bli vist et eller annet sted på nettet. Det hadde sikkert vert kjekt. Turen starte hjemmefra, men før de første fem kilometerne var unnagjort så så jeg ikke en gang gulfargen på jakken hans, og ved ca. 10 km. så jeg hvor dette kom til å ende. Jeg sendte ham bare en melding med beskjed om at jeg hadde endret strategi. (Jeg måtte ha noe mer utfordrende. 😬) Jeg sykler til Sola og tar om Tananger og Kvernavik hjem igjen. Han var sikkert allerede langt sør på Jæren før jeg nådde Sola, men jeg fikk en fantastisk tur tilbake ned litt kald motvind og en strålende vårsol over landbruks- og industriområder i Tanangerområdet. Turen var nok og vel så det for meg, og akkurat nå mens jeg skriver dette så ankom min sønn, godt fornøyd med sykkelturen men med diverse besvergelser over et kamera som på ingen måte hadde oppført seg etter forventningene. "Dette var bare en god bekreftelse på at det andre har opplevd og som kan leses om på nettet stemmer. Dette skal de få høre de som har solgt meg et sånn kamera ." Men ellers, hvordan var turen? "Turen var fin, men værgudene hadde sikkert bestemt seg for at denne syklisten skulle bli på Jæren og ikke sykle tilbake til Stavanger, og alt det de hadde av kald motvind ble satt inn, men hvem var det som vant?" Jeg kunne selvfølgelig vert litt sur siden han syklet fra meg, men jeg er faktisk litt stolt over den holdningen og det pågangsmotet som denne gutten viser. Etter at han var født så fikk vi, hans foreldre, beskjed fra legene om at vi hadde fått en gutt som ville være mye syk, måtte ha hjelp til det meste og som vi ikke kunne forvente at skille prestere særlig mye i livet. Vi måtte bare være glade for at han ikke endte opp som multihandikapet og pleietrengende. Men HELDIGVIS tok legene skikkelig feil, og det har denne gutten bevist utallige ganger i løpet av sine 22 år. Men en ting er sikkert. Far trenger ganske mange flere timer på sykkelsetet før det blir snakk om å dra på sykkeltur med sønnen.

Angående vaskemidler som f.eks. Zalo så brukes det mye av dette på hyttene til Turistforeningen. Vaskevannet her slippes rett ut i grunnen utenfor hytta og rent visuelt så ser det ikke ut som at naturen påvirkes nevneverdig av dette. Hvordan det er under bakken der hvor dette vannet siver ut i grunnen vet jeg ikke, men inn til videre så tror jeg ikke at det er noen som mener at man burde slutte å bruke Zalo på disse hyttene.

Jeg har ikke erfaring med hundekjøring, men jeg må innrømme at jeg også tenkte som deg da jeg hørte at hun hadde mistet hundespannet. At jeg tenkte som deg kommer nok av at jeg har drevet med seiling en del år. Vi seilte en klassebåt som kalles 1/2 tonn, er ca. 30 fot og seiles med 5 mannskaper. Jeg var den letteste om bord og derfor var det min jobb å gå på fordekket når noe skulle gjøres der. Skifte av forseil eller setting og riving av spinnaker. En gang ble vinden så sterk og bølgene så store at jeg måtte på fordekket for å skifte forseil. Jeg brukte en sånn sele som du nevner med to sikkerhetsstropper i. Selen har en stropp over hver skulder og en rundt brystet. Sikkerhetsstroppen festes i en ring midt fremme på brystet. Det er to stropper for at en alltid skal være festet et eller annet sted når man beveger seg på dekk, og normalt i denne situasjonen så skulle stroppene ha vert festet en på hver side av bauen, men denne gangen var bare den ene stroppen festet på styrbord side. Jeg lå på kne helt fremme og var i ferd med å feste det nye forseilet da det kom en bølge som var så stor at hele bauen på båten gikk rett gjennom bølga. Resultatet var at jeg ble skyllet ut under vantet på styrbord side og ble hengende i selen på utsiden av båten. Dette er ingen behagelig situasjon, men jeg klarte å komme meg opp ved egen hjelp. Hvis ikke stroppen som er festet i selen er i veien under kjøring så burde en sånn sele fungere helt greit til hundekjøring. Det er sikkert nok med en enkel stropp, og den kan jo lages så lang som du måtte ønske. Selen jeg bruker til seiling er av denne typen med en to meter lang dobbel stropp, men til hundekjøring er kanskje en enkel elastisk stropp bedre.. https://www.marineshop.no/Seil-_-Rigg/Seilsikkerhet/Sikkerhetsline-/-sele

Du har en undertekst om Norge på dine innlegg og det er nok mye sant i det som står der. Noen av oss er oppvokst på Jæren og da er det stort sett et flatt og åpent landskap og en høy himmel ut mot havet som preger området. Ikke så ulikt Danmark. Derfor kan det nok bli mer enn nok fjell for en og annen Jærbu når han kommer bort fra kysten og inn i fjellheimen. Sånn var det også for Arne Garborg som beskrev denne opplevelsen i sitt dikt Paa fjellveg. Paa Fjellveg. Her gjeng eg rædd i fæle Fjell med Hugen kvævd og sprengd. Aa hu! Visst aldri ut eg held aa gaa slik innestengd. Det legg seg tungt for Barmen trong; eg fær kje anda ut. Eg skjelv og tenkjer Gong paa Gong: han fell, den tunge Nut. Det stengjer Vegg og Rygg og Kam for Syn og Sans og Sinn. Den graae Bergufs skyt seg fram og vil meg byggja inn. Her er kje Raad, her er kje Rom, her er kje Vind og Luft! Men rundt i Fjelli døyvde Ljom som Rop fraa Juv og Kluft. Og um fraa ville Kampe-Hei eg fæli burt meg snur, so stengjer paa den andre Lei den blaae, bratte Ur. Aa hu! so myrkt og trongt og villt! Det kolnar meg um Kne. Og hu, som her er audt og stilt! Eg er som gravi ned.

Bergen har sin 7-fjells tur og Sandnes har sin 7-nuts tur og jeg har gått dem begge. Dette er også et fint sted å gå på tur, 10 - 15 minutters kjøring fra Sandnes sentrum. Med utgangspunkt i Dale eller Gramstad så kan du uten problemer velge mellom turer på fra et par timer og opp til mer enn fem timer. Det har nok blitt noen bilder i tidens løp, både fra meg og fra REJOHN som også bruker dette området flittig, og det kommer sikkert flere. I en tid hvor det har blitt veldig populært å lekke offentlige hemmeligheter så kan jeg lekke at den ubebygde høyden som vises langt borte midt i det første bildet i innlegget over er Jåttånuten som er 138 moh. Den var lenge Stavangers høyeste topp, men nyere målinger har vist at Ullandhaug er en meter høyere. Den er nesten hul og har inneholdt NATOs Joint Warfare Center og frem til august 2009 inneholdt den Fellesoperativt hovedkvarter FOHK. Hva som er der i dag vet jeg ikke sikkert, men det er sikkert bare å svinge innom og se hva som står på skiltet på porten. Vi er jo så flinke å holde på hemmeligheter her i landet.

Denne dagen startet med klart fint vær og da er det ikke lett å sitte inne og se på at dagen ikke blir brukt. Det ble en rask frokost og akkurat da horisonten var full av mørke skyer var jeg klar til å dra. Det regnet nesten hele veien inn til Dale, men da jeg begynte på turen opp mot Dalevatnet så kom sola frem igjen. Oppe ved Dalevatnet begynte det å blåse og turen videre opp mot Lifjellet ble litt kald, men bratte motbakker sørget for at temperaturen på innsiden av jakken var passe høy. Været var fremdeles litt grått ute ved kysten, men her hos meg var det heldig vis opphold. Det hadde rast ned noen steiner fra den siste bratte brekka, og en hadde lagt seg godt til rette i en einerbusk. Sikkert på grunn av alt regnet som er kommet nylig. Jeg gikk ikke hele veien ut til senderen på Lifjellet, men dreide nordover og ned mot fjorden. Det går ikke sti her så det ble litt plundrete å komme seg ned, men selv om berget er glatt når det er vått så klarte jeg å komme ned uten større uhell. Området ned mot fjorden har enda spor etter brannen som var her for noen år siden. Utbrente einerbusker og svidde furustammer, men på bakken har gresset dekket alle spor. Nå er området dekket av høyt tørt gress og det skal ikke mye til før dette tar fyr igjen. Selv om det hadde regnet for bare et par timer siden så hadde vinden allerede blåst gresset nesten tørt. Selv om brannen tok knekken på noen trær så er det alltid et eller annet som kan klare å vokse på restene. Nede i Revsdalen ble det en liten rast med varm lunsj. Jeg tok ikke sjansen på å lage bål så det ble bare primus. Det var ganske greit for da fikk jeg tynt ut siste rest med gass av en av de mange små brukte gassboksene som har samlet seg opp i kjelleren. Den lille gassboksen holdt ikke til både varm drikke og varm mat, så jeg hadde med en boks til. Denne var det også bare en liten skvett med gass igjen på, men nok til at jeg slapp å varme den. Ikke mange folk å se ute på en fin onsdag, men det er jo bare bra. Da er det stille og fint, bortsett fra noen damer som holdt på og lekte apekatt i et langt tau som hang ned fra et tre nede ved Dalevågen. De laget støy nok for meg, så det var greit at jeg bare skulle passere så fort som mulig. Det er litt rart at det er noen mennesker som absolutt må lage så mye støy når de er ute. Det virker som om de er livredde for at det skal bli stille rundt dem. Ok, men denne støyen var ikke nok til å ødelegge en ellers fin dag, og det var jo bra.

Jeg bruker bare en utrangert barnehenger, men det finnes mange fine varehengere til sykkel. Sykkelhengere bergnet på varetransport er ofte tunge og bygget for å tåle en del last, men til ditt bruk ville jeg forsøkt å finne en som er så lett som mulig. F.eks. noe i likhet med denne. https://no.hollandbikeshop.com/sykkeltilhengere/burley-sykkeltilhengere/burley-sykkeltilhengere-for-frakt/burley-sykkeltilhenger-flatbed/ http://www.plohn.com/sykkelturer/?p=569

@REJOHN Ungdommen av i dag har ingen respekt for den eldre generasjon. Også denne gangen kom det to stykker friskt joggende forbi oppe på toppen. Omtrent samme plassen som det kom noen joggende forrige gang. De burde selvsagt holdt seg bak - eller jeg burde være i stand til å gå fortere. Jeg har opplevd det samme på sykkel. Her kom jeg, en mann i min beste alder, som har innvestert et halvt byggelån i sykkel og sykkelklær, og midt i en bakke, like før blodsmaken kommer i munnen, så kom det en dame, på elsykkel med korg på styret, og lett tilbakelent så suste hun forbi meg med et overlegent flir. Nei de eier ikke respekt ! !

Første gang jeg hører at noen fyrer primusen med 4711.😉 Men det går sikkert bra.

Du kan jo følge litt med på eBay også. Jeg kjøpte min Hilleberg akto på eBay og sparte mange penger på det.

I ditt tilfelle så ville jeg sett etter et tunnel telt av et eller annet merke. Tunnel formen er genial når du har plassbehov og gjerne også trenger litt god plass når du skal inn og ut av teltet. Disse teltene har også god bagasjeplass i forteltet og det burde ikke være noe problem med en hund. Styr unna de dyreste merkene så kan du helt sikkert få et bra telt til en grei pris., men lav pris gir ofte litt ekstra vekt. (Det trenger ikke stå Helsport eller Hilleberg på teltet for at det skal funke bra.) Eks.: https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=92310196

Noen typer av denne sorpa er nesten umulig å vaske bort. Jeg var en gang med i speideren og på et av speidermøtene oppe på Helgeland, ved Bråstein, var det selvfølgelig en liten oppfinnsom guttunge som gikk ut i et myr. Jeg fant en karm fra en traktortilhenger og la ut som gangvei for å få ham opp, men støvlene stod igjen i myra. Jeg fikk tak i dem til slutt, men den svarte gjørma som var i dette myrhullet gikk aldri av verken på klær eller sokker.

Heldig du som fikk benyttet den fine dagen til noe nyttig, men det heter vel Bjørndalsfjellet? (Jeg brukte dagen til å prøve å skaffe meg en jobb, og det så ganske positivt ut, så kanskje det ikke var helt forgjeves like vel.) Jeg har også gått denne turen noen ganger, ja faktisk ganske ofte. Jeg går alltid opp over Mattisrudlå, og hvis været er bra så hender det at jeg går fra Fjogstadnuten og over til Resasteinen. Midt i ukene når det er lite folk i området så er det fint å sitte ved Resasteinen med et lite kaffebål og spise matpakken. Jeg lurer på hva det er med denne Dalsnuten. Når barna var små så var vi ofte på Dalsnuten med dem, men nå blir det nesten aldri, og folk jeg har møtt eller gått på tur med i dette området sier faktisk det samme. Bare Dalsnuten blir for kort, men det går jo greit å kombinere med noen andre topper. @REJOHN "Noen kikket fælt på meg som kom i mot, med sorpe til langt over knærne. Det så antakelig ikke så veldig bra ut. Jeg forsøkte å vaske av det meste i en bekk, men det var mer for å ikke skitne til bilen en med tanke på de som kom i mot.... " Det er alltid veldig sorpete nede ved veien og jeg har samme problemet. Sorpe opp til knærne. Derfor bruker jeg ofte gamasjer når jeg går her. Da er det bare å te gamasjene av før jeg setter meg i bilen.

Nå var jeg ung på 1970 og 80 tallet og er kanskje litt gammeldags, men jeg har en følelse av at dagens rødstrømper er mer opptatt av å finne forskjeller enn å dyrke frem det som gir likestilling. Noen forskjeller kommer man ikke utenom, og heldig vis for det. Men for ikke å starte en ny diskusjon så kan jeg sitere min kone. Hun har aldri vert noen typisk rødstrømpe, men hun var blant annet en av pionerene blant damene som jobbet på plattform i Nordsjøen, og jeg har aldri oppfattet at hun har sett på de forskjellene som hun har møt i denne bransjen som noe problem. Jeg har til og med møtt kvinnelige plattformsjefer i Nordsjøen, så kanskje noen bransjer i land har noe å lære her. Men tilbake til min kone. Hun pleier å si at: "Snille piker kommer til himmelen, men de andre kan komme så langt de vil". Ansvaret for fremtiden ligger hos oss foreldre. Den formes av hvordan vi oppdrar våre barn.

Den ble fikset av en Dansk lege og jeg håper at det holder med denne ene gangen. Men ellers er vi vel litt preget av at det blant de første menneskene som bosatte seg her i landet, så var mennene jegere og kvinnene samlere. Denne delingen gjelder sikkert litt fremdeles. Mennene drar på jakt og fiske i skog og fjell for å skaffe mat til familien, mens kvinnene drar til kjøpesenter og butikker for å samle inn alt av interesse som på en eller annen måte kan komme til nytte. Ikke fordi vi trenger denne maten eller alle de tingene som vi samler rundt oss, men instinktene er sterkere hos noen enn hos andre og da blir vel også denne aktiviteten tilsvarende.

Siden det nå er 8. mars så kom jeg på et ordtak som det vel var Kumbel (Piet Hein) som kom med. "Kvinden er skabt af menneskets ribben, og hun har ribbet ham lige siden." Ha en fin dag.

Jeg husker at min far smurte inn sålen på familiens ski med tjære og la dem i solen for at solen skulle varme dem. Selv har jeg brukt gassbrenner til å varme tjære med under skiene. Det eneste du må passe på da er at det ikke blir for varmt for da brenner du merker i sålen. Ellers så kan tjære tynnes med terpentin og da trekker den lettere inn i treverket. Tjære som er laget for ski er ofte tynnet ut slik at den trekker bedre inn i treverket uten bruk av varme, men hvis du kjøper tjære hos en farvehandel eller en skipshandel så er ofte denne så tyktflytende at den bør tynnes noe eller varmes inn i treverket. Min bestefar brukte tjære på hytta si. Den ble malt med tjære som var tynnet med terpentin, og når sola varmet hytteveggene så luktet det tjære over hele området. Tjære var i tidligere tider ganske kostbart og på gamle skuter ble tjære brukt blant annet til å impregnere tauverk og til å tette mellom plankene i skipsdekket før det ble natet med smeltet bek. (I dag nates vel trebåtdekk mest med Tech7 eller andre syntetiske greier.) En sommer dykket jeg for Norsk Sjøfartsmuseum og var med og gravde ut et gammelt skipvrak utenfor Farsund. Om bord i dette vraket var det to tønner med tjære. Den ene var ødelagt, og dette brune "svineriet" klistret seg til dykkerutstyr og alt annet utsyr som ble brukt nede i vraket, men den andre ble tatt opp. Trykkforskjellen mellom vannet og tørt land gjorde at tjæra kom tytende ut av tønna. Jeg har enda en liten prøve av denne tjæra liggende et sted.

Du får kanskje samme effekten som i teltet. All kondens fryser på ytterduken, og denne isen kan ristes av før du pakker teltet. Ganske greit i grunnen.

Bomull fryser ikke, men hvis den er våt så fryser den. Bomull og vadmel har vert brukt i fjellet i over hundre år og i mine første 20 år i hjelpekorpset med fjellredningstjeneste så var det bare bomull som ble brukt som ytterbekledning. Jeg var en gang leder på et vinterkurs hvor vi hadde plussgrader om kvelden og minusgrader neste morgen. Vi lå i telt og jeg glemte selvfølgelig min gamle røde fjellanorakk på utsiden av soveposen. Neste morgen var den stivfrosset og jeg tok den på meg som et papprør. Så ble den banket og formet etter kroppen og var garantert vindtett hele den dagen. En av deltagerne hadde kjøpt seg en ny fin og dyr Goretex dress, sikkert noe av det første som kom av Goretex klær. Den tredje kvelden var han så forbannet på dette antrekket at han truet med å grave det ned i snøen og forlate det inne på fjellet. Kurset startet i plussgrader, men det frøs på første kvelden og kulden holdt seg kurset ut. Det var ganske stor fysisk aktivitet og de som brukte bomull var tørre og varme, men nesten alt han hadde av undertøy var vått av svette og kondens. I dag er det mye nymotens materiale å velge i. Finn deg en bukse som du trives med og glem pustingen, det er en myte at disse nymotens stoffene puster. Er det kalt så kondenserer de på innsiden uansett hva du har betalt og hva ekspeditøren i butikken påstår. (Han har sikkert bare erfaring fra en kaffebar og en iskremkiosk like vel.) Unngå gjennomgående metallknapper som kan komme i kontakt med huden. De kan gi lokale punktvise frostskader. Bruk bukseseler og kjøp en bukse som er så vid i livet at du får en såkalt "skorsteinseffekt". Det betyr at du kan lufte ut nedenfra og oppover langs kroppen og slippe overskuddsvarme og damp ut gjennom åpningene rundt halsen og under armene. Lufting er viktig og jo strammere klær og jo mer seletøy du har på deg, jo mindre ventilasjon får du. Sist jeg kjøpte ny fjellanorakk til vinterbruk så ble det bomull. Jeg har flere jakker i både Dermizax og Goretex, og en kostet godt over 5000 og skulle være det ypperste av pustende vanntette skallplagg. Det er den dyreste regnfrakken jeg har kjøpt. En tur til en skikkelig topp og jeg kan koke meg en kopp kaffe på kondensen inne i jakken. Dette er min mening. Kanskje jeg er litt sær, men jeg har holdt på med friluftsliv siden tidlig på 1970 tallet så jeg har litt erfaring. Om vinteren bruker jeg nikkers av bomull eller polyester, knestrømper av ull og gamasjer av Dermizax, og skulle været bli for tøft så har jeg en Norrøna Lyngen softshell bukse til å trekke utenpå alt annet. Denne buksa har glidelåser i sidene slik at jeg kan ta den på uten å ta av skoene. Under fjellanorakken, Norrøna Svalbard arktis anojakke, bruker jeg stort sett bare ull, og av og til en fleece genser. Fleece brukes stort sett bare når jeg raster, og blir tatt av igjen når jeg begynner å gå.

Sannelig ikke lett å finne nikkers, og jeg som trodde at den var på vei tilbake. Her fant jeg en på finn.no. Annonsen er utløpt noe som tyder på at den kanskje aldri ble solgt. Størrelse 50, men kanskje det er verd å gjøre et forsøk. Hvis den ikke er solgt og hvis størrelsen er riktig så får du kanskje en god pris. https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=46022815 Jeg har en sånn nikkers og er veldig godt fornøyd med den. Det kan se ut som om Fjellreven har sluttet å produsere denne modellen, men her er et nettsted som ser ut til å ha, eller. . . ? http://trekkingsales.com/product-eng-14703-Alv-Knickers-50.html Her er et par andre steder også hvor du sikkert finner en nikkers som passer til dine spesifikasjoner. Noen koster en arm og et øye, men jeg vet ikke hvor stort budsjett du har. http://www.amfibi.no/display.aspx?menuid=14357&prodid=105620 https://www.antonsport.no/merker/amundsen-sports-40?side=2 https://www.twentyfoursport.no/twentyfour/bukser/skall-2-lags/finse-2-lags-nikkers-marine-l-vindtett-vanntett-og-pustende-476059-p0000493030 https://komplettfritid.no/product/asnes-bratt-all-year-knickers-women-dark-navy https://m.finn.no/bap/forsale/ad.html?finnkode=88930233

Bare for å unngå flere missforståelser, her er bladet som jeg kjøpte:

Jeg er en svoren nikkersbruker og holdt liv i min gamle Norrøna nikkers i mange år etter at den var utslitt bare fordi det var komplett umulig å få tak i en ny. Når jeg endelig fant en som var brukenes så ble det Fjellreven. Den er laget av tettvevd enkelt 93% polyester og 3% elastan , har en stor "kartlomme" på det ene låret + en litt mindre lomme på det andre låret, borrelås for lukking under kneet og ellers bare vanlige lommer. Den heter Älv Knickers https://www.fjellrevenshop.no/produkt/fjellreven-alv-knickers/ Jeg liket godt Norrønas gamle modell med fór, men den er det ikke mulig å få tak i lenger, dvs. du kan få kjøpe den gamle min, men den er så tynnslitt at den ikke blir våt når det regner. Regndråpene går bare rett gjennom stoffet. Ellers så har du Amundsen sports nikkers peak classic. jeg har ikke prøvd denne modellen, men den ser ikke så verst ut på bildet. https://www.friluftslek.no/products/amundsen-nikkers-classic Men ønsker du deg noe med litt mer klasse og stil så kan du se her: https://www.godsejeren.dk/collections/beklaedning-herre Eller her: https://www.kettner.com/at_de/

Det er i dag, så vidt meg bekjent, bare en person som driver med guiding. Han kaller seg fjellvokter og driver med guiding og informasjonstjeneste fra et kontor ved parkeringsplassen ved Prekestolen hotell. Han har en eller annen avtale med stiftelsen Prekestolen, leier ut klær, sko og diverse utstyr og forsøker å få en arbeidsplass ut av dette. Så er det et firma som driver med guiding, ikke bare til Prekestolen, men som har en del tilbud i forbindelse med utendørsaktiviteter i området. https://outdoorlifenorway.com/ Dette firmaet selger guida turer og er et rent kommersielt foretak. I den grad Turistforeningen guider så er dette aktiviteter som drives på dugnad av medlemmene, men her kjenner jeg ikke til at det er noe permanent organisert opplegg. Og så har vi Trolltunga. Her er situasjonen enda verre og sist sesong var frivillige redningsmannskaper så utslitt at de ga beskjed om at grensen var nådd for hva de var i stand til å gjøre. Nei, vi må nok ha en større ulykke og helst med en amerikansk turist slik at det blir et megasøksmål og et erstatningskrav i hundremillionersklassen før det skjer noe av betydning på denne fronten, eller - det er vel ikke sikkert at det heller vil hjelpe slik lovgivningen er her i landet per i dag. Guiding er selvfølgelig en frivillig sak, men i stedet for å bruke penger på dette så bruker stiftelsen heller penger på å utbedre veien slik at det blir lettere å gå og slik at enda flere kan ta turen. Jeg tror ikke særlig mange vil være villige til å betale for en guide når de står ved starten av stien, med fint vær og ser den kvaliteten stien etter hvert har fått. Denne tjenesten bør nok selges inn mye tidligere og helst på bakgrunn av informasjon basert på et "worst case scenario", slik de gjør med f.eks. forsikringer.

Jeg har vert i kontakt med representanter for Stiftelsen Prekestolen og hadde da en idé om å tilby guiding ved f.eks. å selge enn guidetjeneste til reiseselskaper og organisasjoner som bringer folk inn i dette området slik at dette kunne være på plass allerede når turistene drar fra Stavanger. Responsen da jeg nevnte guiding var så negativ at jeg ikke så noen vits i å utdype forslagene mine noe videre. Planene mine bestod av ganske mye mer omfattende og gjennomarbeidede planer enn bare å stille med guider og utleie av utstyr ved parkeringsplassen oppe ved Prekestolen hotell. Jeg vet ikke hvorfor responsen var så negativ, men det finnes jo noen mennesker som ser negativt på alt som de ikke har tenkt ut selv. Ikke vet jeg, men kanskje jeg lanserer mitt eget tilbud en gang uten at stiftelsen trenger å ha noe med det å gjøre. Sånn som situasjonen er i dag så synes jeg at tilbudet til turistene er alt for dårlig, utviklingen av et sikkert tilbud går alt for sakte og konsekvensene av dagens situasjon er alt for alvorlige. Det er for sent å forsøke å stoppe eller snu sommerkledde kinesere når de allerede har begynt på turen opp gjennom skogen. Jeg tror vi nordmenn er akkurat like når vi er på ferie i utlandet. Har vi betalt for en tur så er ikke vi heller interesserte i å betale mer til en lokal type som står ved stien og prøver å fortelle oss hvorfor vi bør høre på ham, betale mer penger og ikke tro på det som står i turistbrosjyren. "Selvfølgelig vet vi hvordan vi skal oppføre oss, vi har jo vert i Syden før".