REs

Ja, da ble det tur igjen, barmarkstur. jeg sendte en sms, det er jo å inn for tiden, og hørte om naboen som var med på tur lang sjøen,haddelyst til å være med, men familiære årsaker hindret ham. "Ja, som man reder så ligger man" heter det visst. Da får det bli tur alene. Turen gikk til Brekko, et populært sted når det er snø, med oppkjørte flombelyste løyper, skytebane for skiskytterne og gode parkeringsmuligheter, men når snøen glimrer med sitt fravær så er det vanligvis ikke så mye folk her. Tre biler på parkeringsplassen, dette lover bra. Her var det bare å slenge sekken på ryggen og trave i vei. Det er mange fine grusveier, stort sett alle steder hvor det går skispor om vinteren, men jeg styrer unna slike ting og går heller i terrenget. Etter en halvtimes spasertur i lyng, tørt gress, glissen bjørkeskog og elgeskitt kom jeg ut på veien igjen og her begynte stien opp til Gloppenuten. Dette er et ganske populært turmål, men selv etter et kvarters tid så jeg bare tre personer på vei oppover. Dette lovet bra, og etter hvert som bjørkeskogen forsvant ble det mer og mer klart at jeg hadde valgt feil matpakke. Den bestod av et par skiver og et par pølser av den tykke gammeldagse sorten med ordentlig pølseskinn og som smaker best etter å ha blitt stekt over et bål til skinnet blir sprøtt og sprukket. Med den vinden som var og med gress og lyng så tør at sikkert en gnist fra en rasende stein kunne antent, så var utsiktene til bål ganske små. Kall meg gjerne en pyse, men det er to ting jeg ikke ville kunne leve med, og det er å fryse ihjel på fjellet og å starte en gress / lyngbrann under slike forhold. Det hadde vert for flaut for en erfaren fjellmann som meg. Et stykke innover, like ved bekken som renner ut fra Storavatnet ble tørsten for sterk og jeg svingte ned i bekken for å få meg litt vann. Jeg hadde ingen kopp, så capsen fikk duge som øse. Dette hjelper også til å holde hodet kaldt når det er varmt. Da jeg hadde fått meg vann og rettet ryggen for å gå videre oppdaget jeg at jeg ble iakttatt. En halvmeter lang brun hoggorm lå, stiv som en pinne, med løftet hode og så på meg, og med en tidligere tråd om hoggorm her på forumet i friskt minne så var det bare en ting å gjøre. Angrep er det beste forsvar heter det visst et sted, og i dag var jeg den raskeste. "Jeg kastet meg mot ormen, grep den rundt halsen med begge nevene og klemte til. Ormen kveilet seg lynraskt rundt kroppen min og åpnet det enorme gapet så de lange glinsende gifttennene glitret i solen. Her står det om livet tenkte jeg og fikk lirket den ene armen fri fra ormens kvelende grep, trakk lynraskt opp kniven som hang i beltet, og med solen rett i mot brukte jeg det blanke stålet som speil og reflekterte sollyset rett i øynene på det vesende beistet. Dette ble for mye for den blodtørstige slangen som slapp taket og kastet seg buktende inn mellom lyng og einer så raskt den bare kunne". Hva, tror du meg ikke? Selvfølgelig er dette bare sprøyt, en røverhistorie klekket ut i hodet på en som ikke hadde noe annet fornuftig å tenke på, men som var så fascinert over å ha møtt årets første hoggorm, en flott representant for artens hunnkjønn, at han bare måtte ta et bilde og til og med litt film av dette flotte dyret. Firfisler var det nok av, men bare denne ormen ble observert på denne turen. Turn videre gikk som forventet og i den første stigningen opp mot høydedraget som fører ut til toppen, møtte jeg en familie med både hund og unger på vei nedover. Fint å se at folk fremdeles drar barna sine med på tur i stedet for å tilbringe dagen på MC Donald eller andre fordervelige steder. Fremme ved varden på toppen blåste det en kald vind og jeg, i motsetning til tre andre personer som satt der, fant det lurest å gå litt tilbake og nedover i skråningen før jeg satte meg ned for å spise nista. Jeg fant en lun plass inne mellom noen store steinblokker, og i mangel av bål, stekte pølser og varm kaffe så ble det brødskive med leverpostei, kalde pølser og vann, men på tur smaker jo all mat helt fortreffelig. Det er, merkelig nok, lettere å gå nedover enn oppover og jeg tok noen short cuts ned noen bratte skråninger. Et stykke lenger nede i lia tok jeg igjen familien med unger og hund, de hadde visst ikke benyttet seg av samme utforbakkene som meg. De så litt overrasket ut da jeg passerte, men jeg hadde nok litt mer hastverk enn dem. Jeg hadde avtalt å hente min yngste sønn i Oltedal etter en overnattingstur hos kjæresten og han blir lett litt grinete hvis jeg ikke holder tiden. To timer opp til toppen og ca. en og en halv time ned, matpause inklusive, var en grei tur i et fint vårvær. Selv om bålrøyken manglet så var det akkurat nok til at pulsen ble passe høy i motbakkene og trøya passe våt av svette til at det kunne kalles en fin tur, og siden jeg til og med så en hoggorm så hadde det sikkert også vert nok opplevelse til en passe skolestil. Snøen er ikke helt borte enda, men det er ikke lenge til. Bare en dyp dal eller kanskje et gammelt krater etter en meteor eller en komet? Endelig, toppen i sikte. Utsikt fra toppen, Norge er et vakkert land med alle sine "knatter og knøs".

For such hikes, Sandnes is the right place. Public transport will not be the easiest, but I'm sure it will be possible to arrange for the necessary transportation. http://godturen.tursti.net/tur/rogaland/sandnes http://turanbefalinger.com/category/steder/rogaland/sandnes/ If in doubt, do not hesitate to ask.

Is your glass half empty or half full? To me it seems that those who have answered you only have listed problems. How about being a little solution-oriented? I am sure you have checked out this page http://www.visitkjerag.no/hjem , but you can also try the folloving. 1: Try to contact Outdoorlife Norway. https://outdoorlifenorway.com/ I am sure they can help you. 2: If bad luck with Outdoorlife Norway, try Magma Geopark http://magmageopark.no/ http://magmageopark.no/firmatur-for-bedrift-norge/ 3: If the road is closed at Dirdal, you can go to Vikeså and take the road over "Gloppedalsura" to Byrkjedal and further to Sirdal and Lysebotn. For more information about "Gloppedalsura": https://no.wikipedia.org/wiki/Gloppedalsura 4: If you need to stay overnight in Lysebotn there are several possibilities. Lysebotn camping. http://www.visitlysefjorden.no/overnatting/hotell_bed___breakfast/kjerag_lysebotn_camping_resort Lysefjorden lodge, Stavanger Turistforening. Season 2017, 19th of May - 15th of October. https://lysefjordenturisthytte.dnt.no/ Hauane B & B. http://www.lysegard.com/ If you arrive in Stavanger and do not have a car or transport, I would recommend checking out the possibilities for using a boat to Lysebotn. It should be possible to travel both to and from Lysebotn by boat. Accommodation in Lysebotn is no problem. Transport from Lysebotn and up to Øygardstølen where you start the hike is no problem. Just contact SBK Base http://stavangerbase.com/ https://www.kolumbus.no/globalassets/ruter/baatruter/stavanger-lysebotn-kombibat.pdf Another option is to go to Kjerag and instead of going back the same day you can go to Langevann. A self-catering T- cottage where you can stay overnight. Then you can go the road along Tjodanvatnet and return to Øygardstølen the following day. https://www.ut.no/hytte/3.2323/ But you must be aware that, at this time of the year, there may still be a lot of snow in these mountains.

I gjennomsnitt så dør det flere mennesker hvert år her i landet av vepsestikk uten at det får noen spesiell oppmerksomhet. Det dør kanskje et menneske pr. ti år av hoggormbitt og det blir slått stort opp i media. Jeg har bakgrunn som hobby birøkter og vet at faren for å utvikle allergi mot bistikk øker med antall stikk. Jeg reagerer verken på veps eller bistikk, men vepsestikk svir litt mer enn biestikk selv om biene setter igjen brodden og giftkjertelen etter stikket. Leger anbefaler birøktere å ha med seg en EpiPen i verktøkassen sin, uansett om de er allergiske eller ikke. Du vet aldri når allergien kan slå ut og som birøkter her på Jæren så er du bare nødt til å innse at alle bier er sinte og det blir garantert en del stikk i løpet av sesongen. En bekjent av meg som hadde vert birøkter i flere år, døde nesten av et eneste stikk, det første det året, på grunn av at han hadde utviklet allergi i løpet av vinteren. Noe av årsaken skal ha vert at han fikk ekstra mange stikk høsten før da han høstet honning og hadde glemt gummistøvlene. Det ble da ekstra mange stikk rundt anklene over joggeskoene der dressen ikke dekket. Hvordan hoggormgift virker i forhold til vepsegift vet jeg ikke sikkert, men helsepersonell pleier å si at du kan sammenligne reaksjonen på veps ,med hoggorm, bare at reaksjonen på hoggorm som regel vil være en del sterkere. Faren for et anafylaksi eller anafylaktisk sjokk er like stor i begge tilfeller hvis du først er av den allergiske typen, men faren for dette er sikkert like stor ved en vanlig influensavaksine. Jeg vet at du kan få ødeleggelse / nedbrytning av vev rundt bittstedet ved hoggormbitt, men jeg vet ikke om jeg har sett dette ved vepsestikk. De aller fleste derimot, får liten eller ingen reaksjon av hoggormbittet. Jeg kjenner en kar som i en periode var litt over gjennomsnittet interessert i fugler, og krøp rundt i lyngen med kamera både sent og tidlig. I løpet av noen år på denne måten fikk han 7 hoggormbitt. To av disse ble sjekket av lege siden de var på kroppen, i mageregionen, og hvor reaksjonen var litt ekstra kraftig. Om de ble behandlet eller hva de eventuelt ble behandlet med vet jeg ikke, men gutten er "still going strong".

Jeg bruker stort sett alltid kne høye gamasjer på tur. Ikke på grunn av fare for huggorm, men det er praktisk med tanke på lyng og kratt og så kan de lett tas av før du setter deg inn i bilen etter turen. Gjørme og annen dritt som sitter igjen opp etter beina blir da igjen på gamasjene i stedet for å havne rundt på bilens interiør. Hvis du bruker tykke sokker eller lang bukse under gamasjene så kan du regne med at en huggorm ikke klarer å bite gjennom, uansett type gamasjer. Den vil uansett, i de fleste tilfellene, ikke nå høyere opp en skoene dine, og hvis de er ankelhøye eller mer så har du god beskyttelse. Muligheten for å bli bitt av orm er minimal. Den er vanligvis så sky at den stikker av så snart den merker at noen eller noe er i anmarsj. Størst mulighet for å bli bitt er vel om våren når ormen kryper ut fra vinterhiet og legger seg i solen for å varme seg. Da kan den ligge på små fjellhyller eller lignende hvor du kan komme til å ta på den hvis du klatrer i litt bratt terreng. Hunder er ofte mer utsatt enn mennesker. Du har kanskje blitt stukket av veps en eller annen gang, og hvis du reagerer kraftig på vepsestikk så kan det være lurt å være forsiktig med orm. Det er samme type gift og reaksjonen er kun allergisk. Andre mer eksotiske slanger har gift som angriper nervesystemet eller åndedrettet, men giften fra vår huggorm gjør ingen av delene, her er det kun snakk om en allergisk reaksjon som relativt lett dempes med et eller annet antihistamin preparat. Jeg reagerer ikke i det hele tatt, verken på stikk fra veps eller bier, og jeg er ikke redd for huggorm. Like vel har jeg aldri vert i nærheten av å bli bitt. Det finnes fremdeles en del myter rundt ormen og en er at de minste ormene er de giftigste. Ormen skal derfor være nødt til å henge seg opp i et tre når den føder unger for å unngå å bli bitt ihjel av sitt eget avkom. Dette er selvfølgelig bare tull. Hoggormgift er hoggormgift uansett størrelse på dyret. Store eksemplarer har større giftkjertler og har derfor muligheten til å injisere en større giftmengde, men når den biter, eller hugger så åpner den ofte bare kjeften på vidt gap og hugger gifttennene i byttet. Kjevene må klemmes sammen og klemme på giftkjertlene for at giften skal komme ut og derfor er det helt vanlig at et hoggormbitt som er utført i forsvar ikke etterlater så mye gift siden det vanligvis bare et et hugg og ikke et realt bitt. Glem råd som f.eks. å stramme et tau over bittstedet, kutte i bittet og forsøke å suge ut giften, den funker ikke like vel. Kjenn på reaksjonen etter bittet, og hvis du føler deg dårlig, enten fysisk eller psykisk, så ta kontakt med AMK, 113, de vil fortelle deg hva du bør gjøre.

Da ble det en liten tur i går like vel. En nabo ringte og ville ha meg med på en liten søndagstur rundt Store Stokkavann utenfor Stavanger, en tur på ca. to timer, men finnes det noe mer kjedelig enn å gå på en grusvei, rundt et vann, sammen med en mengde barnevogner, joggere, pensjonister, sykler etc. etc.? Han skulle ha med seg hunden sin, en gammel springer spaniel og da måtte det bli en lett tur. Våren har bitt seg godt fast her vest og jeg foreslo Tungenes, Jærens nordligste punkt. Her er det lett å gå for en gammel hund, stort sett svaberg og kulturbeite og i vest ligger Nordsjøen ned sine rolige ettertenksomme dønninger. Sånn ble det og jeg tok med en kaffekjele og litt opptenningsremedier, kaffe og et par pølser av den gammeldagse sorten med ekte pølseskinn og masse smak. Langs veien fra parkeringsplassen og nordover langs østsiden av tungenes gikk det bra, men når vi passerte fyret og kom ut på svaberget i nord så gikk det heller smått med hunden. I følge eieren så skulle den nå, etter hundens kalender, være ca. 90 år og da er det ikke så rart at den er litt stiv i bevegelsene, hører og ser litt dårlig og sikkert heller ville ha ligget hjemme i korga si. Så etter en liten time så syntes jeg så synd på det gamle dyret at jeg fant en grei plass nede ved vannkanten, tente bål av litt rekved, som det alltid er mer enn nok av her, og fikk satt over kaffekjelen. Da var det slutt på finværet. Det kom noen kraftige byger med vind og regn, men det er bare sånn det skal være her. Det sies at hvis du ikke liker været på Jæren så bare vent et kvarter. Det ble varm svart kaffe og pølser med sprøstekt pølseskinn, godt med lukt av bålrøyk i klærne og da var vel det meste på plass for å ha hatt en fin tur. Vi pakket sammen og begynte på turen tilbake til bilen, men da hunden stod og klynket og nektet å hoppe opp en liten kant på under en halv meter så innså jeg at dette var i ferd med å utvikle seg til dyreplageri. Jeg tok en rask beslutning og vi tok snarveien over golfbanen og gikk veien tilbake til parkeringsplassen. Ikke mye tur i forhold til det jeg er vandt til, men mye frisk vårluft, årets første møte med en del trekkfugler på vei nordover og sikkert mer enn nok tur for hunden. På parkeringsplassen, som var ganske full da vi kom, stod det igjen en bil, vår bil. Vi var altså de siste, de som hadde holdt ut uværet bare hjulpet av et lite bål til å holde varmen og kaffe og en pølse til å opprettholde livet og krefter nok til å komme seg hjem. Uten tvil, VI VAR DE TØFFESTE ! Tungenes fyr med øya Bru i bakgrunnen. Jærens nordligste punkt med Alstein og Kvitsøy i bakgrunnen.

En av Norges største skogbranner, brannen i Melsheia, Sandnes kommune, i 1970 startet på grunn av en primus / gassbrenner som veltet. Jeg har alltid fyrt bål, hvor og når det måtte passe meg, men selvfølgelig bruker jeg hodet før jeg bruker fyrstikkene. Bare en gang fikk jeg besøk av brannvesenet og da bare fordi jeg brant opp noe løv og rusk i hagen. (Sikkert en sur nabo som hadde ringt.) Vi har hatt flere lyng og gressbranner i våre populære turområder de siste årene og det blir sikkert flere. I hvert fall med den nye loven. Den gamle loven ble, av folk flest, oppfattet som "i skog og mark" og dette hadde nok en preventiv virkning. Nå er området med bålforbud utvidet betraktelig, men når man overlater til hver enkelt å avgjøre brannfaren så åpner dette for ganske mange rare vurderinger fra ganske mange forskjellige mennesker. Dette kan bli interessant. "Det er ikke tur uten at det lukter røyk av klærne når du kommer hjem."

Hvis du bruker en hytte som utgangspunkt så kan du ha en grei retrettmulighet hvis ting skulle skjære seg eller hvis været skulle bli helt umulig. Jeg var en gang på kanotur med min eldste sønn, han var da bare 5 -6 år gammel, og om natten kom det et fryktelig uvær med torden og lyn så det riktig ristet i bakken. Vi klarte oss bra på grunn av en god teltplass, men på hjemturen passerte vi en person som hadde ligget i telt, med sin lille sønn, på et svaberg, og med steiner på bardunene i stedet for teltplugger. Han hadde ikke hatt det like bra som oss. Teltet hans hadde blåst av og han hadde tilbrakt mesteparten av natten ute i uværet for å berge teltet fra å blåse på vannet. Sikkert ikke så gøy når det stod på, men helt sikkert en god historie å fortelle i ettertid.

Og hva med kjøtt? Kjøtt stekes / kokes når temperaturen overstiger 60°C.

Jeg har god erfaring med brennevin, en god Cocnac eller whisky. Slå i en god dram og la koppen stå å trekke over natten. Dette stoffet trekker inn i treet og dreper de fleste typer sopp og bakterier og når koppen tørkes etterpå så sitter bare lukten av de edle dråpene igjen i treet. En liten tilføyelse: Du trenger ikke å tømme ut det som har stått i koppen, det kan godt drikkes og det kan til og med hende at det har fått en enda edlere smak.

Vi har hatt en tråd om dette temaet tidligere også. Da var det en dehydrator fra Clas Ohlson. Dette førte til at jeg kjøpte en som ble testet og senere gitt bort gratis til noen her på forumet. Varmluftsovn på lav temperatur og åpen dør funker også bra.

Og siden du planlegger tur med barn. Vi har en del ville dyr i dette landet som spiser barn og de er ikke så lette å forsvare seg mot. De heter Mygg og Knott om kvelden og klegg om dagen. Hvis du er i områder med vann, myr og løvtrær så er du garantert å bli angrepet av disse beistene. En ellers fin tur kan lett bli ødelagt av at mygg og knott angriper i stor mengder. Hvis du oppholder deg i åpne områder hvor det blåser litt så blir ofte plagen mindre og så kan du bruke diverse myggmiddel til å smøre på huden, men det beste er nok myggnett eller en hatt med myggnett og hansker av tett materiale. Hvis du beregner en uke i sommer så bør du ta et par prøveturer på forhånd. Start med en eller to overnattinger. Beregn god tid i camp og lite gåing. Bruk gjerne sykkel hvis det er mulig. På en tur med en eller to overnattinger på samme sted så får du god tid til å prøve ut utstyret, valg av leirplass, trene litt på å fyre bål, primus og å lage mat ute. Sett ikke opp teltet for nære vann, vannstanden kan fort endre seg og du kan våkne opp med vann i teltet. Velg små forhøyninger i terrenget, gjerne forhøyninger der det er litt småstein og grus på toppen. Dette er ofte hauger av morenemasse etter siste istid. Denne massen drenerer effektivt bort vann og du får en tørr teltplass. Velg telt med litt god plass, både til folk og bagasje. Du kan heller perfeksjonere utstyret med mindre og lettere telt etter hvert som du får mer erfaring og et større økonomisk overskudd. Barna trenger aktiviteter og fisking kan være et effektivt tidsfordriv. Sanking av ved kan også være interessant og lærerikt. Plukk forskjellige typer ved, del den opp og se hva som er tørt og hva som holder på vannet. Ellers kan en flora eller en fuglebok være et godt tidsfordriv. Finn blomster eller fugler og prøv å finne ut hva de heter og kanskje om de er spiselige. Sopp kan også være interessant, men her må du legge inn en solid sikkerhetsmargin hvis du ikke har god erfaring. Å spise feil sopp, selv i små mengder kan være fatalt. Den eneste kjente livreddende behandlingen ved noen typer soppforgiftning er organtransplantasjon. Unngå å gamble med sopp, organer selges ikke på supermarkedet her i landet. Sjekk denne boken, enten du kjøper den eller låner den på biblioteket. http://www.kagge.no/index.cfm?tmpl=butikk&a=product_inline&b_kid=1069038&b_id=1086071 God tur.

Hvis du ikke finner angivelse av missvisningen på kartet så er det sikkert ikke nødvendig å ta hensyn til noen missvisning i det området hvor du befinner deg. Her er anvisningen på et av mine turkart i samme serie som ditt.

Siden Tommy er et vanlig navn både i Sverige og Norge, så ble jeg, i et forsøk på å finne igjen en barndomskamerat på Facebook, venn med en svenske med samme navn. Han var også en ivrig storviltjeger og ble, etter å ha lagt ut en liten jaktrapport, truet med at hans skjebne snart ville bli den samme som skjebnen til den elgen han nettopp hadde gjort om til mat. Det er med noen jaktmotstandere som med amerikanske abortmotstandere. Å skade eller drepe dyr eller ufødte barn er, i deres øyne, en uhyrlighet, men å skade eller drepe mennesker er helt greit. Forstå det den som kan. Hvorfor er det helt greit å jakte kråke når bestanden blir stor, men helt utenkelig å jakte svane når de blir så mange at de er en pest og en plage for landbruket? Å være jeger handler ikke om å være en kaldblodig morder, men å ha respekt for naturen og høste av dens overskudd. Jeg var, i en periode av mitt liv, en ivrig småviltjeger og jeg innrømmer gjerne at jeg ofte, når den døde rypa lå der, tenkte på hvor fine de var når de levde rundt i naturen og hvor unødvendig det ofte er å skyte dem. Men når du går der og trasker og rypene plutselig flyr opp så er du 100% styrt av et urgammelt jaktinstinkt som får adrenalinet til å strømme ut i kroppen, pulsen til å øke og sansene til å være fokusert kun på en ting. I tidenes morgen var dette en forutsetning for å overleve, men i dag kan kanskje dette sammenlignes med f.eks. fallskjermhopping, fjellklatring eller andre utgaver av ekstremsport. Adrenalin er et ganske populært dop. Noen finner rekreasjon i å gå i teater, se en film, gå på tur eller drive med diverse hobbyer, andre fisker eller går på jakt. Så lenge jakt blir drevet i kontrollerte former og jegerne innehar de nødvendige kvalifikasjonene så burde ikke dette vær noe problem. Vi spiser kjøtt fra ku og gris som er produsert i digre fabrikklignende produksjonsanlegg og noen dyr er avlet så langt bort fra deres naturlige form at de ikke lenger er i stand til å reprodusere seg på normal måte. De slaktes og prosesseres i stor industrianlegg og havner i hylla på supermarkedet innpakket i plast og det er ikke langer noe som minner om kjøttets opphav. En sommer mens jeg var student så jobbet jeg hos et firma som handlet med "landmannsvarer". Jeg kjørte lastebil og en av oppgavene var å hente kyllinger og kjøre dem til fjørfeslakteriet. Opplevelsen med henting, transport og prosessen og lukten inne på slakteriet førte faktisk til at jeg, etter et besøk, måtte stoppe bilen og ta meg en luftetur for å få bort kvalmen og trangen til å kaste opp. Fremdeles spiser jeg helst ikke kylling av den enkle grunn at jeg vet hvordan de lever og jeg vet hvordan de dør. Hva er så mye bedre med denne måten å produsere mat på. En elg som har levd et fritt og naturlig liv ute i skogen faller for en kule og er borte i løpet av sekunder eller minutter mens våre husdyr opplever en helt annen virkelighet. (Jeg har vert dreng i landbruket på Jæren og har en viss erfaring.) Selv om du er jeger så er det helt naturlig at du også har evnen til å glede deg over synet av en hjort eller en "elg i solnedgang", en hauk som slår en trost eller en svarttrost som synger fra et tre en stille sommerkveld. Det er ingen motsetning i å være både jeger eller sportsfisker og samtidig være opptatt av naturvern. Dette er bare helt naturlig i dag når uberørt natur er i ferd med å bli en mangelvare.

Den skarven som nå har inntatt en del vann og innsjøer her i landet er ikke den vanlige skarven som finnes langs kysten, storskarv og toppskarv, men en underart av storskarven som kalles mellomskarv. Den har vandret inn fra mellom-Europa antagelig på grunn av stigende temperatur og mildere vintre. Jeg er spent på hva dette vil ha å si for fiskebestandene i vannene der mellomskarven har etablert seg.

Litt kjipt å lese om alle de fine turene folk har hatt i påsken når ens egen påske gikk rett i dass hva turer angår. Noen spiser anabole steroider for å oppnå sine mål, andre drikker energidrikk eller Cola blandet med kaffe og noen, sånne som meg, trenger til tider "pain killers" av den litt sterkere sorten. Dette er vanligvis ikke noe problem siden en telefon til fastlegen er nok for å få påfyll, men like før påske var fastlegen allerede dratt på ferie og assistentlegen kjente nok ikke til hvor viktig det er for meg å komme meg ut på tur. Derfor ble det å holde seg hjemme, avlyse et par planlagte skiturer og slite seg gjennom noen søvnløse netter. Men nå er påskeferien over, leger og andre yrkesgrupper forhåpentligvis tilbake på jobb og fjellet er tomt for påsketurister. Snøen ligger fremdeles fin og hvit innover i fjellheimen og hvis bare værmeldingen holder hva den lover så skal det nok bli tur på meg også.

Jeg spiste hettemåke en gang på 1960 tallet, men jeg husker ikke om den smakte tran eller bare vanlig vilt. De siste tallene jeg har hørt angående måkebestanden, det var i et radioprogram, er at fiskemåke, gråmåke og sildemåke har hatt en tilbakegang på nesten 90 % de siste 40 år. Hettemåken, som er en relativt ny art i vår fauna, sliter også med stor tilbakegang. Hovedårsaken for tilbakegangen hos måke skal visst være tilgangen på mat som er sterkt redusert. I byområdene har måkene begynt å hekke på taket av store bygninger siden mattilgangen i bystrøk er bedre enn ute i naturen og i disse områdene er det lite med naturlige hekkeplasser. Hettemåken hekker i kolonier og helst på myrer og våtmarksområder. Dette er det også lite igjen av mange steder hvor enten landbruket eller bebyggelse har fjernet disse. Men det er ikke bare måkene som sliter. F.eks. så er Jæren, som tidligere var et eldorado for vadefugler og rikser, nesten tomt for slike fugler på grunn av et landbruk som effektivt har fjernet alle våtmarksområdene, og i nord hører vi til stadighet om både alkefugler og krykjer som står i fare for å forsvinne på grunn av matmangel i havet. Nei, jeg sier som vår gamle krovert Bergesen, som solgte oss øl i halvlitersglass da jeg var 18 -19 år, og som til stadighet måtte gripe inn når vi hadde skjemt oss ut på grunn av for stort ølinntak, HVORDAN SKAL DETTE ENDE?

Jeg vet hvorfor NRK går over til DAB+ og jeg vet også at et digitalt signal er bedre enn et analogt signal. FM båndet er fullt på grunn av at alle FM senderne sender på fosskjellig frekvens. Når jeg kjører bil og lytter på FM båndet så skifter radioen i bilen automatisk fra frekvens til frekvens mens jeg kjører og jeg kan derfor lytte på den samme stasjonen fra Stavanger til Kristiansand uten å foreta meg noe som helst. Behagelig for meg, men et problem for NRK siden hver eneste sender langs veien sender på forskjellig frekvens. Altså er FM båndet tilnærmet fult og NRK var nødt til å gjøre noe. De har da bestemt seg for å skifte til DAB+. Et digitalt signal er bedre enn et analogt signal på grunn av at det ikke svekkes slik analoge signal gjør. Enten har du signal eller så har du ikke signal og har du signal så er det helt rent. Jeg antar at jeg fremdeles vil kunne kjøre fra Stavanger til Kristiansand uten å skru på radioen. Dette fikser sikkert dagens teknologi som er innstallert i bilen helt greit selv. Bortsett fra i tunnelene da for de er vegmyndighetene sitt ansvar og de gjør ikke en dritt uten tilstrekkelige bevilgninger. Det største problemet er at jeg er et produkt av 1970 tallet og i likhet med mine barn som har rommene sine fulle av skjermer og datautstyr så hadde jeg rommet mitt fullt av høytalere og stereoutstyr. Jeg kjøpte LP plater som var innspilt med datidens mest avanserte teknologi. De var dyrere enn andre plater, men lydkvaliteten var det viktigste for meg, da som nå. Lyden i et anlegg blir aldri bedre enn det svakeste leddet i kjeden av utstyr som må til for å få frem lyden, og i dag er det uten tvil radioapparatene som ikke holder mål. De radioapparatene som jeg har stående rundt i huset leverer en lydkvalitet som jeg kan leve med, ikke perfekt, men til å leve med. I kjellerstua mi står en forbedret utgave av mitt gamle stereoanlegg og leverer lyd i en helt annen klasse enn det et radioapparat er i stand til. Og når jeg sier LYD så mener jeg ikke volum, som mange tror, men lyd så nært opp mot naturen som mulig. Jeg har gjentatte ganger sendt inn spørsmål til NRK om hva jeg må gjøre for å få optimalt utbytte av DAB teknologien og optimal lyd ut av radioene som er i salg, men svarene glimrer med sitt fravær, og f.eks. på et NRK radioprogram som som heter Lønsj, er det også blitt sendt inn spørsmål, og det eneste svaret jeg har hør fra den siden, uansett spørsmål, er at "Det blir mye bedre enn det gamle". De radioapparatene som selges i dag, og da snakker jeg om de vanligste bærbare som passer de fleste lommebøker, har en lyd som kan sammenlignes med en tom ølbøks. Hvis jeg skal erstatte mine fem delvis bærbare radioer som står plassert rundt om i huset med slike radioer så vil de sannsynligvis ikke bli brukt på grunn av ELENDIG LYD. Til og med min kones Pinell supersound II som nå har fått plass på kjøkkenet, er en pest og en plage hva lyd angår. Men den kan jo ta inn stasjoner over hele verden og det er jo litt interessant for meg som ikke liker NRK P1, men smale musikkprogrammer med jazz og blues og en del andre musikktyper som skjelden eller aldri spilles på NRK P1. (Kanskje av og til på P2.) Selvfølgelig er det ikke NRK sin feil at radioapparater som selges leverer dårlig lyd, men de hadde sikkert hatt muligheter til å påvirke markedet hvis de hadde hatt litt fokus på sluttresultatat og ikke bare på signalet. Det blir nok mye søppel av gamle FM radioer og gode omsetningstall for de som selger nye DAB radioer etter dette. (De gamle FM radioene går vel som søppel til KIna, så plukker kineserne ut alle brukbare komponenter og lager nye DAB+ radioer som de selger tilbake til oss.)

Er det rart at man blir skeptisk til DAB ? NRK misjonerer DAB som en imisær fra 1960 tallet, men når man går fenomenet litt i dybden så dukker det opp mange ubesvarte spørsmål som NRK glatt styrer unna. Men nå begynner heldig vis brukererfaringene å komme og da får vi se hvordan stemningen blir.

Jeg kunne veldig godt tenke meg å ha en hund som kunne følge meg på tur i fjellet, både sommer og vinter, men ut fra min familiesituasjon så har vi prioritert andre ting. En hund blir nesten som å skaffe seg en ekstra unge, bortsett fra at en unge kan man ta med seg nesten hvor som helst, det går ikke med en hund. Det er lett å ergre seg over at folk drar med seg hunder på steder hvor de ikke passer inn eller er til sjenanse for andre, men det gjelder også mødre med barnevogn. Barnevogner kan også være et irritasjonsmoment mange steder, men hvem tør å kommentere det? Enten det er hunder eller andre ting så gjelder de samme reglene. Man må ta hensyn til hverandre og den som har valgt en situasjon som kan være en ulempe for andre er naturlig den som må ta mest hensyn. Jeg sykler en del langs veier hvor det er mange folk som går tur, og da må syklisten vise hensyn. Her går det også mange som har hund og det samme gjelder selvfølgelig for dem. Min mor var redd for hunder, og hvis hun var ute på tur og møtte en løs stor hund, uansett hundens oppførsel, så var den dagen ødelagt for henne. Mange hundeeiere forstår ikke dette, hunden deres er jo så snill. Men når vi snakker om andre ting folk kan være redde for, f.eks. ulv, så forstår plutselig også hundeeiere at det kan være ubehagelig å bli skremt. Det skader ikke med litt god gammel folkeskikk, uansett hva det gjelder.

Jeg har vert med på å lage og avvikle vinterkurs C og B for Røde Kors Hjelpekorps. Og så har jeg deltatt på vinter A. Røde kors har et eget opplegg for slike kurs, men da jeg var aktiv så syntes vi at disse kursene var litt for mye "skrivebordskurs". Dvs. at de var laget av teoretikere uten erfaring fra virkelig friluftsliv, og derfor laget vi vårt eget opplegg. Jeg var også med på å lage et nytt skredkurs som etter et par praktiseringer ble tatt inn som en del av Røde Kors kurspakke. Røde Kors C kurs er laget for å gi deltagerne basiskunnskap om å klare seg ute vinterstid, 1 - 3 døgn, mens B kurset går litt lenger og har også innlagt en del ledertrening. A kurset er hovedsaklig et lederkurs vinter. På våre kurs prioriterte vi telt i stedet for snøhuler. Vi så stort sett på snøhule som nød bivuakk og brukte ikke for mye tid på dette. Telt er lettere, raskere og mer praktisk å bruke. Røde Kors sine kurs inneholder mye som du ikke trenger hvis du ikke er medlem av Røde Kors. Du kan lære mye av å være sammen med folk som har erfaring og som tidligere nevnt, lese deg opp og stille spørsmål her på forumet. Les tilgjengelig litteratur. Det finnes en del bra saker hvis du leter litt. Begynn i det små og lær av egne feil og erfaringer. Kommersielle kurs som f.eks. Hvitserk er sikkert bra, men de koster en del penger. Du bør selv vurdere kost - nytte verdien av dette kurset i forhold til dit eget ståsted. Bare husk en ting: Ting går sakte i snø. Det betyr at alt du foretar deg i forbindelse med en flere dagers vintertur bør skje i rolig tempo. Ikke stress med noe som helst. Ha en god og gjennomtenkt plan og vær nøye med å gjøre alt riktig og ordentlig. Ikke "kutt hjørner" for å spare tid. F.eks. så kan en dårlig pakket sovepose resultere i en iskald natt, et dårlig oppsatt telt, eller telt på feil plass kan bli et mareritt hvis det begynner å blåse. Sikkert tøft å prate om i ettertid, men helt Jævlig når det står på. Marginene i vinterfjellet er små og naturen sorterer ikke sine offer etter stilling eller stand. Tur skal være kos og en passe porsjon slit. F.eks. så har jeg opplevd å sette opp teltet like ved et vierkratt, og da jeg tittet ut neste morgen så var himmelen blå, ikke et vindpust, alt var stille og hvitt og vierkrattet, bare en meter fra teltåpningen, var fult av ryper. Det var nesten som å våkne opp midt i en hønsegård. Merkelig nok så tenkte jeg verken på hagle eller fløtesaus, men ble bare sittende stille og oppleve øyeblikket og stemningen. Slike minner er ofte kjekkere enn minnet om den gangen det nesten gikk galt. God tur.

De selene du har kjøpt passet til en del Norrøna bukser som ikke lenger finnes i handelen, men frykt ikke. Det er ikke vanskelig å lage disse festene og sy dem på buksa. Bruk et litt tykt stoff og legg det dobbelt, like bredt som festet på selene.(Er stoffet for tynt eller mykt så vil det bare krølle sg og selene faller av.) Sy det sammen slik at det blir som en pølse. Vreng pølsa og stryk den flat slik at sømmen kommer på midten av den flate pølsa. Så bretter du stoffet dobbelt slik at sømmen skjules på innsiden og syr hempa fast på innsiden av bukselinningen. Her er min løsning for en Fjellreven bukse.

Prinsippet med DAB er vel det samme som med tv signaler.De sendes i sirkel ut fra en sendermast, som ringer i vann, og da må du i prinsippet se senderen som du tar inn. Tidligere så ble analoge radiobølger sendt ut med forskjellige frekvens, eller bølgelengde. Frekvensen kan være fra ca. 15 000 Hz (perioder/s) og oppover til 300 000 MHz. Bølgelengden vil tilsvarende være fra ca. 20 km nedover til 1 mm. Lange bølger følger jordkrumningen bedre enn korte bølger, men de har en begrenset rekkevidde. Korte bølger reflekteres oppe i ionosfæren et sted og tilbake til jorden og når derfor lengre ut fra senderen enn andre bølger. Kortbølge og mellombølgenettet har vel vert dødt for oss vanlige radiolyttere ganske lenge uten at vi har hatt så store problemer av den grunn. Vi vender oss sikkert til det digitale DAB nettet, men for noen blir det kanskje en vanskelig og kostbar overgang. Dekningen i fjellheimen er nok ikke så bra som noen skulle ønske, og jeg sendte en gang dette spørsmålet til Den Norske Turistforening. De svarte at de skulle ta dette opp med NRK, men siden har jeg ikke hørt noen ting. Hvis du sómer inn nok på dekningskartet som ligger på nettet så vil du se at det er store huller i dekningen, spesielt i fjellområdene. Dette er det ingen som ønsker verken å kommentere eller å gjøre noe med. Som NRK kunde så får du ta imot det du får og være fornøyd med det. Dette er prisen vi betaler for en monopolsituasjon.

Hvis vi kutter ut juss og diverse andre ting som ikke egner seg til bålbrenning så praktiserer jeg følgende: Unngå død bjørk, den er ofte søkk våt når det regner, men neveren brenner uansett. Plukk de tynneste døde kvistene på einer eller andre bartrær som ser tørre ut, de brenner også selv om det regner. Furu er vanligvis bra som ved, men du kan også bruke noen andre tresorter. Kapp passende emner og del dem opp i tynne pinner. Disse pinnene bruker du til å bygge et "berberbål". Ikke bruk rund ved. Del den opp med en øks eller en stor kniv, og gjerne tynnere enn på bildet. Jo våtere ved jo tynnere pinner. Berberbål. Hvis bakken er våt eller når det er snø så kan du legge noen tykke runde kubber i bunnen som et gulv til å stable bålet på, og bygg det gjerne høyere enn på bildet. Du kan også bygge et "pagodebål" eller "firkantbål" som det også kalles, og fyre fra innsiden av bålet, men når veden er våt så foretrekker jeg et "berberbål" og fyre fra toppen. Berberbålet inneholder mer ved og varer lenger. Pagodebål. Lag et lite bål på toppen av stabelen og fyr med tørre små kvister og never. Glør og aske drysser da ned mellom pinnene i bålet og tørker disse. Det funker ikke med tykke kubber eller med pyramidebål. Pyramidebål. Etter hvert som vedpinnene nedover i bålet blir tørre og varme så begynner de å brenne og bålet blir større og større. Annen ved kan du stable rundt bålet og la den tørke i varmen fra bålet, men det viktigste når veden ikke er tørr, er at du fyrer med tynne oppdelte vedpinner.

Bare en liten digresjon. Etter en uke på kurs i Valdres, reiset jeg en gang, sammen med to andre personer, fra Gardermoen til Stavanger med fly. Den ene av oss var politi og hadde med seg sin politihund, en svart labrador. Ved innsjekken var det to andre hunder som også skulle med flyet, hunder av den typen som kan sitte i lommen eller i en håndveske. Da vi kom inn i avgangshallen var de to små hundene trykt plassert i hvert sitt bur som skulle plasseres i lasterommet sammen med bagasjen, mens den svarte labradoren lå pent på gulvet og ventet på å få gå ombord i flyet. Dette vakte en del oppmerksomhet fra de som måtte sette sine hunder i bur, men eieren av labradoren svarte bare at hunden hans ikke likte å sitte i bur. Sannheten var at politimannen som reiste sivilt, hadde med seg sin tjenestehund som skulle bli vandt med å reise i flykabinen på grunn av den type tjeneste denne hunden var trent for. Han hadde uniform til hunden, men brukte ikke denne på grunn av all oppmerksomheten dette vakte blant barn og andre reisende. I døra på flyet stod en flyvertinne som kommenterte hunden, men da hun fikk vite at det var en tjenestehund og at den var vandt med fly, så var alt i orden. Hunden lå på gulvet under setet hele turen til Stavanger, og ingen av passasjerene kommenterte dette. Hvis årsaken til at offentlig transport ikke tar med hunder er faren for allergi, så burde vel dette også gjelde tjenestehunder. En allergiker merker vel ikke forskjell.