REs

I dag ble det populære Nordsjørittet på 91 km avviklet. http://www.sykkelritt.com/nordsjorittet/ Flere tusen syklister tråkket seg fra Eigersund til Sandnes i et perfekt sykkelvær. Jeg har overlatt "stafettpinnen" til min eldste sønn som i år deltok for andre gang og kom i mål akkurat like fornøyd og stiv som i fjor. Jeg lengter veldig etter å delta igjen så kanskje det kan bli en råd neste år. Jeg trenger bare noen flere timer på sykkelsetet så skal det nok gå. - - Eller kanskje jeg like godt skulle la være. I år var det to personer i min aldersgruppe som fikk hjertestans / hjerteinfarkt midt i løpet og ble fløyet til sykehus med helikopter. Siste oppdatering sier fortsatt at tilstanden for begge er ustabil. Men det er ikke mange som slutter å kjøre bil selv om den i gjennomsnitt dreper nesten et menneske hver dag. Min yngste sønn på 17 har også ytret ønske om å få være med, så da kunne jeg kanskje ta ham med i treningsopplegget og så kan vi begge delta neste år. (Og da klarer jeg kanskje å finne gode nok argumenter for å kjøpe meg en ny sykkel. Jeg har jo bare to fra før.)

En gammel tråd, men sikkert like aktuell i dag som den gang. Dagens åpne girsystemer er av den typen som trenger regelmessig vedlikehold. Rengjøring, smøring og justering. Wirene må også smøres regelmessig og bør også skiftes når de begynner å bli slitt. Kjedet slites ofte mer enn tannhjulene og det er ikke unormalt å skifte kjede en gang hvert år eller annet hvert år. Kassetten, tannhjulene bak, slites også men varer ofte flere kjeder. Det trenger ikke være verken dyrt eller vanskelig å skifte kjede, kassett og drivverk / kranksett. Hvis kjedet hopper på tannhjulene bak så bør du skifte både kassett og kjede. Begge deler er sannsynligvis utslitt. Delene og verktøyet du trenger får du kjøpt på alle sykkelbutikker og i noen tilfeller også hos Biltema. Biltema selger standars Shimano deler. Hvordan du skifter disse delene lærer du deg ganske raskt ved å gjøre noen søk på YouTube. Det er ikke antallet gir som betyr noe, men hvordan sykkelen er giret. Noen sykler er lavt giret og noen er høyt giret. Offroad sukler er ofte lavt giret, mens hybrider og landeveissykler er høyt giret. Lavt gir gir styrke, menn lite fart mens høyt gir gir fart men lite styrke. Problemene du refererer til ovenfor er nok mer brukerbetinget enn at kjedet var smalt og girene mange. Dagens sykler krever som sagt et grundig og regelmessig vedlikehold. Uten vedlikehold så oppstår problemer ganske fort. Et gammelt ordtak sier at: "En dårlig snekker skylder alltid på verktøyet".

Siden jeg bor i Rogaland,en del av landet hvor gjedda ikke har en naturlig utbredelse, så fikk jeg min første gjedde på en tur til Trysil for noen år siden. Jeg har hørt at det er satt ut gjedde i noen vann i nordfylket, nord for Boknafjorden, men inn til nylig så har vi vert spart for denne rovfisken her sør. Nå leste jeg i en av våre lokalaviser at det nylig ble tatt en gjedde på nesten 4 kilo i Bråsteinvatnet like sør for Stavanger. Dette vannet var et av mine bade- og fiskevann i guttedagene og noen må nok ha satt ut denne fisken her. Bekken fra dette vannet renner ut i Stokkelandsvatnet som igjen renner ut i Storåna, som er lakseførende, og videre ut i Gansfjorden. Stokkelandsvannet har en god bestand av ørret og sik og i tillegg har utenlandske fritidsfiskere tilført vannet en solid bestand av sørv. Det er ikke registrert gjedde i vann og vassdrag nedenfor Bråsteinsvatnet og fylkesmannen ser nå på mulighetene for å sette opp barriærer som skal hindre naturlig spredning av gjedde til omliggende vann. Jeg engasjerer meg lite i denne saken, og det er ganske mange år siden jeg hadde interesse av å fiske i Bråsteinvatnet, men nå når det er muligheter for å få gjedde så kunne det absolutt være interessant å ta seg en tur eller flere. Da jeg var i Trysil ble jeg introdusert for en for meg ukjent fiskemetode som bestod i å bruke en kort stiv stang, duplikatorsnelle og flytende vobler. Vobleren ble nappet fremover på en slik måte at den lignet en fisk som forsøkte å svømme ned fra overflaten, men som stadig bare fløt opp igjen. Dette er en typisk oppførsel hos en syk eller skadet fisk og var en effektiv metode for å fiske gjedde. Jeg kunne tenke meg å prøve denne metoden her, men trenger noen tips, spesielt ved valg av stang og voblere. Jeg har en fullt brukbar duplikatorsnelle så jeg trenger bare stang og kroker. Er det noen der ute som vet noe mer enn meg om denne typen fiske?

De første skoene du nevner, Arc'Teryx Bora Mid2 GTX Hiking, ser ut til å være en helsyntetisk sko som er limt eller vulket sammen. Lite sømmer som ofte kan være en kilde til lekkasje. Den andre skoen du nevner, Alfa Orre A/P/S GTX M, ser ut til å ha litt flere sømmer, men er vel også en helsyntetisk sko. Lærsko krever nok en del mer vedlikehold enn syntetiske sko og jeg vil tro at en del av de syntetiske stoffene som brukes i til produksjon av sko er vel så tette og slitesterke som lær. Lær har vert brukt til sko siden de første menneskene gjorde sitt inntog i dette landet og årsaken til dette er nok bare at det ikke har vert andre gode alternativer. Jeg har hørt at noen av indianerne i Nord Amerika laget høye mokasiner av lakseskinn, men erfaringene vi har med sko av fiskeskinn er vel stort sett fra siste verdenskrig, og de erfaringene er, hva jeg har forstått, ikke særlig gode. I dag er det nok de syntetiske stoffene som vil overta mer og mer, og de blir nok også bedre og bedre. Mine første fjellsko var et par norskproduserte Falk fjellsko som var laget av lær, men senere har jeg vert innom ganske mange forskjellige typer og merker av sko. Jeg har endt opp med Lyndhags, og selv om de er dyre så er det noe av det beste jeg har prøvd. Jeg sliter nå par nr. 2 fra Lundhags, et par Lundhags synkro high. Dette er desidert de beste skoene jeg har hatt, både med tanke på tetthet, passform og stabilitet. Jeg går for det meste i Lyse- og Ryfylkeheiene og disse områdene er kanskje de tøffeste og mest opprevne og steinete fjellområdene i landet. Men jeg vet at andre Lundhagsbrukere har stikk motsatt erfaring med disse skoene. Se tidligere tråd angående dette emnet. Men ellers så synes jeg at passform er like viktig som vanntetthet og stabilitet. Hvis ikke skoen passer din fort så hjelper det lite om den er en supersko på alle andre områder.

Jeg kjøpte en lukket snelle til min eldste sønn da han var liten, jeg tror han var ca. 4 -5 år. Dette funket helt fint i starten, men da han fikk ny lang fiskestang så ble det åpen haspelsnelle. Denne modellen ble gjentatt med minstemann, 4 - 5 år senere, men denne gangen med langt dårligere resultat. Den innelukkede snella var en pest og en plage og jeg brukte mer tid på å fikse og vase opp snøret enn jeg brukte på å fiske. Overgangen til åpen haspel for ham ble langt tidligere enn for broren. Hvis du har en innebygget snelle som fungerer bra så er min oppfatning at dette er en god løsning i starten. De er lette å betjene og ungene trenger ikke bry seg med å tenke på andre ting enn kasteteknikk. Senere takler de lett overgangen til åpen snelle. Men man vet aldri hva man får når man kjøper en innebygget snelle. Du kan være heldig å få en som funker bra, men hvis du ikke gjør det, så er ofte fisketuren ødelagt før den har begynt.

At synet på miljøvern og klima har endret seg i årenes løp er det nok ingen tvil om. Jeg husker fra 1970 tallet at det var noen ungdommer som brukte grønn Fjellrevenjakke og sekk til daglig og jeg tror de kalte seg "grønn ungdom" eller noe i den duren. De ble vel mest sett på som en etterlevning av hippiekulturen. Jeg husker også et radioprogram jeg hørte den gang hvor global oppvarming ble nevnt som noe positivt som ville gi landbruket i den tempererte sone bedre forhold og større avlinger. Menneskene har den evnen at de kan lære av andres feil, men da må vi først innrømme at mye av det vi gjør og har gjort er feil, og det er kanskje ikke alltid like lett.

I dag har vi en relativt lav vulkansk aktivitet på jorden i forhold til hva det har vert i tidligere perioder, men i tillegg så slipper vi ut store mengder klimagasser fra andre kilder. Dette fører til å øke oppvarmingen av luft og hav og vi har allerede sett hvilke konsekvenser dette har for permafrosten i nordområdene. Da istiden endte for rundt 12 000 år siden og klimaet ble varmere, økte havnivået. Permafrost på land ble havbunn, og en langsom tining startet. En av grunnene til at denne permafrosten ikke har tint fullstendig opp, er at vanntemperaturen i bunnen av f.eks. Karahavet er så lave som - 0,5 grader. Men det kan snart endre seg. Jordens indre er varm og tiner permafrosten fra bunnen og oppover. Det kalles geotermisk oppvarming og det skjer hele tiden uavhengig av menneskelig påvirkning. Kalde vintre på overflaten har, frem til i dag, bidratt til at den totale mengden permafrost ikke reduseres. Globalt så vil tinende permafrost frigi store mengder metan (CH4) og karbondioksid (CO2) som tidligere var innefrosset i bakken. Disse gassene vil forsterke drivhuseffekten og bidra til å øke temperaturene enda mer og gi det varmere klimat en selvforsterkende effekt. Permafrost finnes mange steder i verden, men den er særlig utbredt langs en 7000 kilometer lang kystlinje ved den arktiske kysten av Øst-Sibir. Utslippene av klimagasser fra disse områdene er beregnet til å være ca. 44 milliarder kilo per år. Til sammenligning er utslippene fra fossile brennstoff 6000-7000 milliarder kilo drivhusgass årlig. Utslippene fra permafrosten er derfor små i forhold. Men poenget er at man ikke kan styre utslippet fra permafrosten. Den sørlige grensen for permafrost kan, i noen områder, bevege seg mange hundre kilometer nordover i dette århundret. Tiner de enorme myrområdene i Sibir og Nord-Amerika vil de slippe ut store mengder metan og karbondioksid til atmosfæren. Det er vanskelig å si hvor store utslippene blir, siden det avhenger av mye forskjellig, bl.a. jordfuktighet. En slik opptining av permafrosten vil også forandre vegetasjonsdekket og gi forandringer for dyrene som er avhengig av denne vegetasjonen. Sumpområder, som er viktige for flere fuglearter, kan tørke ut fordi permafrosten ikke lenger er en barriere for overflatevannet og det dreneres ned i grunnen. Viktige beite- og hekkeplasser kan forsvinne. For menneskene vil veier og hus som er anlagt på permafrost ødelegges. Både havet og de store skogsområdene på jorda tar opp mye CO2, men når både regnskog og de enorme barskogområdene i nord stadig reduseres så minker selvfølgelig skogens påvirkning. Når havet tar opp store mengder CO2 så blir vannet surere, altså en lavere pH. Dette fører til at muslinger og krepsdyr får problemer med å danne nytt skall, og uten et hardt skall så overlever de ikke særlig lenge. Krill er et krepsdyr som da kanskje vil forsvinne og krill er et av fundamentene i den marine næringskjeden. Et varmere hav fører også til at mer varmekjære marine dyr beveger seg lenger nordover. Dette kan kanskje være bra for noen typer fiskeri. F.eks. så ser det ut til at tunfisken, makrellstørja, igjen vil bli å finne langs vår kyst, men torsken vil kanskje forsvinne eller finne seg andre gyteområder og f.eks. så har nå spekkhuggere, på grunn av reduserte isforhold, begynt å beite på narrhval i en utstrekning som aldri har vert registrert før. Dette vil kanskje kunne føre til at narrhvalen utryddes. De langsiktige konsekvensene av den globale oppvarmingen vil kunne bli katastrofal for både dyre og plantelivet på jorda, men dette har skjedd også i tidligere tider og jorda har evne til å reparere dette bare den får tid nok. Hvis vi tenker oss at vi når en maks. temperatur i denne varmeperioden i løpet av noen hundre år, i stedet for om ca. fem tusen år, så vil det sannsynligvis ha stor betydning for menneskenes og mange dyre og plantearters fortsatte eksistens, men jorda vil sikkert reparere dette og om ca. 100 000 til 150 000 år. Etter en ny istid, så vil vi igjen ha en jord som vil kunne fungere bra. Men da er det kanskje andre dyregrupper som vil dominere faunaen og de få menneskene som er igjen vil kanskje være nødt til å leve nesten på steinalderstadiet.

Jeg har et kuppeltelt som har vert brukt i mange år, både i lavlandet og på fjellet, sommer og vinter. Et gjennomgående problem med disse teltene er at de ofte har alt for lite fortelt. Et tunneltelt har ofte et bedre fortelt som gir plass for ryggsekker etc. Jeg mener at et fortelt bør være så stort at du kan legge inn sekkene til de som skal bo i teltet og fremdeles kunne bevege deg inn og ut av teltet uten problemer og uten å kravle over bagasje og kokeutstyr. Fordelene er vel at de fleste kuppeltelt står rimelig bra bare med stengene montert. Du trenger ikke feste en masse plugger og barduner for at det skal holde seg oppreist. Etter mange år, først med hustelt og så kuppeltelt så har jeg nå skaffet meg et par telt av tunneltypen. Her er et bilde av mitt første kuppeltelt.

Hva med en liten historietime uten konger og kriger? Hvis vi ser på jordas historie så var den første atmosfæren uten nevneverdige mengder O2. Oksygenet ble i begynnelsen sannsynligvis produsert av organismer i havet, og etter hvert som plantelivet på jorden begynte å utvikle seg så bidro også disse med mer O2 . I tidens løp har vi har vi hatt flere perioder der atmosfæren har vert så forgiftet av CO2 eller andre gasser at store deler av jordens beboere har forsvunnet. Den uten sammenligning største masseutryddelsen av liv på Jorden skjedde for 252 millioner år siden. Da var verden, eller jordkloden, en helt annen enn den vi kjenner i dag. Pattedyrlignende krypdyr dominerte på land og en stadig reduksjon av havnivåene førte til at varme grunnhav forsvant og en mengde marine dyrearter døde ut. Opptil 95 prosent av alle marine arter og 70 prosent av alle landlevende arter døde ut. Misstanken om årsaken går i retning av enorm vulkansk aktivitet i det som i dag er Sibir i Russland. Det er en utbredt oppfatning at dinosaurene forsvant for 65 millioner år siden på grunn av en meteor eller komet som dundret inn i jorden og traff der vi i dag har Mexicogulfen. Altså at f.eks. på tirsdag for 65 mill. år siden så var verden full av dinosaurer, men på onsdag så smalt det og i løpet av resten av uken så forsvant alle dinosaurene. Dette er selvfølgelig ikke riktig. Når geologer og paleontologer snakker om en plutselig utryddelse så er den minste brukte tidsenheten ca. 30 000 år. F.eks. i tiden før de siste dinosaurene forsvant var atmosfæren så syk av blant annet gasser og aske fra vulkansk aktivitet at det faktisk var kun et fåtall av dinosaurene som overlevde til tidspunktet da det ble satt en siste stopper for dem. De aller fleste dinosaurene døde ut lenge før overgangen til tertiær. Diplodocus, Stegosaurus og Allosaurus var alle borte lenge før den siste dinosauren vandret rundt på lavlandet i Nord-Amerika for 65 millioner år siden. Dinosaurer overlevde nok i mange verdensdeler fram til for 65 millioner år siden, men Nord-Amerika er det eneste stedet hvor vi har avsetninger som inneholder dinosaurer helt frem til omtrent dette tidspunktet, nærmere bestemt i Montana og sørlige deler av Kanada. Angående oss mennesker så har det i lange tidsperioder levd ulike arter av nær-mennesker samtidig og antagelig i de samme områdene. Nær-mennesker er arter som kunne være rimelig lik vår egen art, og som kunne ha høyt utviklede kulturer. F.eks. på øya Florens i Indonesia bodde ”hobbitene”, florens-mennesker,Homo floresiensis, som var korte av vekst og som jaktet på mini-elefanter. Etterkommerne etter Homo erectus kan ha levd i små kolonier på denne tiden, og i sørlige Sibir levde ”yeti’ene”, en egen art av nær-mennesker som må ha utvandret fra Afrika før vår egen art. Det er ikke utenkelig at enda flere menneske-arter levde på denne tiden, alle ganske lik oss og noen kanskje i relativt avanserte samfunn. De har alle dødd ut. Neandertalerne døde ut for mindre enn 30,000 år siden, kanskje fordi de ikke tålte klimaendringer på denne tiden, eller kanskje de rett og slett hadde uflaks. Vi mennesker har ikke vært plaget av uflaks. Siden vi oppstod i østlige Afrika for 200,000 år siden kunne vi etter alt å dømme blitt utryddet flere ganger. For 70,000 år siden eller der omkring, var det effektive antallet mennesker i verden et sted mellom 10- og 20 000. Det kunne gått galt med vulkanutbrudd og det som verre var, men det gikk bra, kanskje fordi vi er intelligente, eller kanskje fordi vi hadde riktig teknologi for krisene som oppstod. Eller kanskje vi bare har hatt griseflaks. La oss også se litt på den nyere historien. Den mest usikre delen av vår nyere historie er vel Bibelen og gamletestamentet. Noen husker kanskje beretnigen om da jødene gikk ut av Egypt. Ved Rødehavet, eller det som i gamle skrifter omtales som et sivhav, eller et sumpområde mellom Rødehavet og Middelhavet, fikk de problemer. Egyptiske soldater med tohjuls hestekjøretøy kom etter dem og situasjonen var vel det vi kan kalle litt prekær. I følge bibelhistorien så hadde de fått en søyle av røyk som de navigerte etter og ved dette sivhavet skjedde det at det ble helt mørkt midt på dagen, vannet forsvant fra sivhavet slik at de kunne passere uten å drukne, men da egyptiske soldater kom etter, kom vannet tilbake og druknet dem. Moses, en av historiens ubekreftede personer, har fått æren for dette, men, "It ain't necessarily so It ain't necessarily so The things that you're liable To read in the Bible It ain't necessarily so." Bronski Beat Den vitenskaplige forklaringen på dette er at det var et vulkanutbrudd på Santorini for ca. 3600 år siden som utviklet seg til en supervulkan som eksploderte og utslettet snnsynligvis den minoiske sivilisasjonen. Denne hendelsen kan ha vært sporen til myten om Atlantis. Vulkanen forårsaket en enorm askesky som la seg over store deler av Europa og som også forårsaket en enorm sunami som først fikk store vannmengder til å trekke seg ut i Middelhavet for så å komme tilbake som en enorm sunami. Slike stor vulkanutbrudd har vi hatt flere av opp gjennom tidene og noen har til og med formørket områder rund hele jordkloden i lange perioder og skapt hungersnød og elendighet blant dyr og mennesker på grunn av massiv plantedød. Det aller største utbruddet i historisk tid skjedde i Indonesiai 1815 da vulkanen Tambora eksploderte med 160 km3 stein. Tambora-utbruddet forårsaket uår i flere deler av verden i årene etter. Året 1816 fikk i Europa således tilnavnet ”året uten sommer”. Det kalde været forårsaket hungersnød langt nord , som for eksempel i Skandinavia hvor kornet ikke ble modent. Altså så har jordas atmosfære en ganske turbulent historie og global oppvarming eller nedkjøling er nok ikke av ny dato selv om den industrielle revolusjonen kanskje var starten på det vi ser i dag.

Det er ingen tvil om at det er pengene som styrer. Uten økonomisk gevinst var det ikke mange som hadde kjørt elbil. Du kan tute folks ører fulle av miljøprat uten at det hjelper en dritt, men lag et system som merkes positivt på lommeboken så skjer det ting. Bare et par prosent reduksjon av avgiftene på dieselbiler, for noen år siden, førte til at omsetningen steg drastisk. Min elbil ville, uten dagens subsidier, ha vert nesten dobbelt så dyr som samme bilen med bensinmotor. Nå, med dagens system, er den bare noen få lapper dyrere, og bruken av elbil gir meg ca. ti tusen kroner i netto hvert år, i forhold til hvis jeg hadde kjørt bensin i stedet. Klimakvoter benyttes i stor grad av våre politikere for å unngå å innføre upopulære restriksjoner på næringslivet. Vi betaler oss fri, i likhet med den katolske kirkens avlatsystem i middelalderen. Det vil alltid være pengene som avgjør. Miljøargumentet er bare litt pynt på toppen av en ellers lite spiselig kake. Et eksempel: Dårlig lønnsomhet, da fjerner vi like godt hele skitten. https://www.nrk.no/trondelag/tapte-millioner-pa-vindmollekraft-1.8384997 Miljø er vel litt som religion. Noen er overbeviste troende, noen nesten ekstremister, mens andre er sånn passe opptatt av hva som skjer. Sorterer avfallet sitt og gjør det de blir pålagt av stat og kommune. Og så har du "hedningene". De som ikke tror i det hele tatt. De forholder seg bare til udiskutable fakta og et vanlig argument fra disse er f.eks. at områdene nord for Alpene har, de siste en millioner år, vert utsatt for 8 istider. Hver istid varte i ca. hundre tusen år og mellom hver istid var det en varmeperiode på ca. tretti tusen år. I varmeperiodene toppet temperaturen seg etter ca. femten tusen år og da var det så varmt at både Grønnland og nordpolen var bort i mot isfrie. Vi er i dag ca. ti tusen år inne i en sånn varmeperiode og uansett hva vi gjør så vil temperaturen, i løpet av ca. fem tusen år bli så høy at isbjørnene må bruke gummistøvler og solfaktor. Dette er vel bare halve sannheten, for det er vel ingen tvil om at temperaturutviklingen i dag går vesentlig raskere enn den ellers ville ha gjort, og vi står i dag i fare for å nå toppunktet, hva temperatur angår, vesentlig tidligere enn om denne prosessen hadde fått gå uten vår påvirkning. Hva maks temperatur blir, med eller uten vår medvirkning, er vel ikke godt å si, kanskje vi risikerer en "All time high" ved passering av femten tusen år og at vi da må regne med at både folk og fe i store deler av verden vil være historie. Tellus vil nok overleve i noen milliarder år enda, ca. fem har jeg hørt, men hvor lenge den er beboelig for mennesker er nok mer usikkert. Jeg er verken optimist eller pessimist, mest realist og jeg er overbevist om at neste verdenskrig vil være en krig om kontrollen over resurser som vann, mat og energi.

En liten nyvinning for de som liker å fyre med ved. https://www.facebook.com/kindlingcrackernorway/?hc_ref=PAGES_TIMELINE&fref=nf

Jeg hører at presidenten i USA ikke tror på at menneskene er årsaken til den globale oppvarmingen, men etter hva jeg har forstått så tror han at en mann kunne gå på vannet for to tusen år siden. Noen tar nok naturvern mer på alvor enn andre og denne lille gutten burde sikkert kunne bli en god representant for de som virkelig ønsker å gjøre noe for naturen.

50 - 60 liter kan kanskje bli litt stort. Da mine barn var i den alderen så brukte de en Bergans Telemark, 45 liter. Hvis du pakker litt fornuftig så burde dette være nok, men sovepose og liggeunderlag tar stor plass. Hvis du har mulighet til å feste dette på utsiden så sparer du en del pakkevolum på sekken, men dagens sekker har både lite lommer og festesystemer for å feste ting på utsiden. Det er vel bare speidere som går på tur med plastposer, gryter og andre ting hengende og dingle utenpå sekken. Det vil nok være en fordel hvis sekken har sidelommer og godt med festemuligheter utenpå. Reise frem til leiren er en ting, men de skal helt sikkert ut på en hike en gang i løpet av den tiden leiren varer og kanskje sove ute under åpen himmel. Da blir det nok litt gåing med mindre bagasje i sekken. Da blir det lett litt feil hvis sekken er for stor og det bare er en matpakke og noen ekstra sokker i den. Men speider drar jo på tur hele året, også når det ikke er landsleir. På landsleir så trenger han ikke å ta med mat, men på andre lokale speiderturer så er det ofte maten som tar mest plass. Det er viktigere at sekken passer enn at den har stort pakkevolum. Ta speideren med til butikken og konferer med betjeningen. Hvis det er en seriøs butikk så vil de sikkert kunne finne en passende sekk. Det finnes sikkert flere gode alternativer som ikke koster en arm og et øye. Du kan se litt på denne siden. Speidersport anbefaler faktisk 50 - 60 liter, så kanskje dette ikke er for stort like vel. https://speider-sport.no/turutstyr/baering/sekk.html http://7oslo.no/arkiv/13694 https://www.oslosportslager.no/magasinet/ryggsekk--hvordan-tilpasse-ryggsekken-329.aspx

Malariatabletter skal vel i munnen, ikke i drikkevannet. Nå diskuteres det vel hvor vidt malariatabletter har så stor effekt, men det er nok sikrest å ta de midlene som finnes enn å la være. Beste middel mot malaria er vel å unngå myggstikk. Jeg husker at vi hadde noen vannrensetabletter i forsvaret. Jeg mener at det var to typer, blå og hvite. Den ene typen skulle løses opp i vannet og virke en stund før den andre typen tabletter skulle nøytralisere den første typen før drikking. Jeg tror det var et slags klor preparat. Hva som finnes på markedet i dag vet jeg lite om, men typisk for vann i tropene er at det ikke er nok med mekanisk rensing, altså vanlig filtrering. Det finnes en del bakterier som ikke er direkte farlige, lokalbefolkningen tåler dem bra, men vi nordboere må regne med noen dager med sprøytlakkering av toalettet før bakteriekulturen i mage og tarm har vent seg til disse nye bakteriene, og noen slike dager kan lett ødelegge en ellers perfekt tur.

Jeg har trøyer fra både Devold, Aclima, Janus og flere andre merker, kort arm og lang arm, helstrøyer (med helse i hvert hull) og vanlige trøyer, og til sommerbruk så er det stort sett tykkelsen som varieres etter vær og temperatur. Jeg bruker ofte bare en ulltrøye under skalljakken og en tykkere genser i ull eller flece til å ta på når jeg raster. Dette pleier å være nok mesteparten av sommerhalvåret. Jeg tror ikke det betyr så mye hvilket merke du kjøper bare det er ull, men du bør kjøpe en eller to som er ganske tynne og gjerne med kort arm til bruk på varme dager. Tynne ullplagg er faktisk veldig behagelige når det er varmt. Jeg bruker også bare ull i skoene. Ullsokker, tynne eller tykke avhengig av type sko. Til og med i sykkelskoene bruker jeg ullsokker,

Ja, og ekte mannfolk bruker ikke solfaktor, men de gråter mye.

Ja, gammel hjelpekorpsmann, ikke lett å sitte stille å se på at noen trenger hjelp.

Jeg går ut fra at de var fornøyd med turen, og om takk satte de igjen et par porsjoner god helsekost. Det er alltid hyggelig med fornøyde kunder.

Da de første skoene med Goretex membran kom så var det et gjennomgående problem at membranen ikke holdt. Enten så sprakk den eller så var den rett og slett ikke tett. Det lakk i sømmer og overganger, men jeg trodde at dette var et tilbakelagt stadie. Jeg ville forventet at membran og sole holdt bortimot like lenge, så hvis det fremdeles er mange kilometer igjen av solen så burde overlæret holde tett. Ta skoene tilbake til butikken og hør hva de sier der. Uansett type butikk så finnes det sikkert en person som vet noe om sko.

Now it finally happend. This year's first trip to Kjerag with 8 British guests. We rented a 9 seat car and early Friday morning we were on our way. A small piece of convoy driving gave us a delay of about half an hour, but about 11 o'clock we were ready to start from the carpark. It was a wonderful trip with sun from a blue sky and almost no windand. I, who have been here several times, also had a vonderful day with good company. Always nice to take guests to see our beautiful scenery when they can return home with a nice experience. Thanks for a nice day

Men jeg har jo katt, faktisk to stykker. Jeg tror ikke det er noe eller noen som kan være så avslappet som en katt.

Honning er også et gammelt og godt middel for å unngå verk i sår. Det finnes ingen bakterier som klarer å leve i honning, men heldig vis så klarer kroppen å fikse de fleste småsår og skrammer uten noen form for hjelp. Jeg hadde en gang et lite uhell med en vedsag. den hoppet litt i starten og ga meg tre fine kutt på oversiden av venstre håndledd. Noen dager senere satt jeg i et telt i en speiderleir i Thailand, og den bakteriekulturen som var der var noe annerledes enn det mitt immunforsvar var vandt med. Selvfølgelig ble det betennelse, men ute i bushen så prøver man først det man har for hånden, og det var naturmetoden. Jeg satt i teltåpningen og forsøkte å slikke såret rent da en pakistansk mann kom forbi. Han var professor i biokjemi og burde vel strengt tatt ha mer kunnskaper om slike ting enn meg, men han så overrasket på meg og spurte hva jeg drev med. Jeg vet ikke hvordan han så på oss nordboere, men da vi møttes første gang så spurte han meg om jeg var jeger. Jeg svarte da at jeg ikke var jeger, men at jeg hadde drevet litt med småviltjakt, sånn på hobbybasis. Når jeg nå satt der med håndleddet i munnen så forklarte jeg ham at i mangel av antiseptiske midler så renset jeg såret slik som dyrene gjør det, altså ved å slikke det rent. Da smilte han og kom med følgende utsagn på sitt pakistanske engelsk: "You know these things just becouse you are a hunter. If you had not been a hunter you would not know these things". Ja ja, kanskje jeg er en "hunter" da.

Jeg kom visst inn litt sent i denne diskusjonen, men jeg kan fortelle at jeg en gang kjøpte et telt fra Ellos, billig og ikke av de letteste, men det har vert brukt i årevis, også flere sesonger i vinterfjellet og bortsett fra at det veier litt og har litt liten plass i forteltet, så er dette et kjempetelt. På en skogstur om sommeren så ville jeg ikke være redd for å bruke teltet fra Clas Ohlson, men kanskje med en tarp i tillegg. Med en tarp over teltet så utvider du uteområdet samtidig som du får bedre beskyttelse mot regn. da kan du også la noe av bagasjen ligge ute uten stor fare for at det skal bli vått. Myggplagen er også noe mindre under en tarp enn bare sittende under åpen himmel i et skogsområde. Kjøper du en tarp så kan du senere bruke bare denne hvis været er bra eller du kan bruke den over teltet når forholdene er litt mer ustabile. Men hvis du tenker deg over tregrensa eller på høyfjellet, så er det ikke så lett å få spent opp en tarp over teltet. Da ville jeg nok valgt noe litt mer solid og med mer bagasjeplass. Sjekk Bjarnes turblogg, her ser du hvor elegant det kan gjøres med en tarp over teltet. http://bjarnesturblogg.blogspot.no/2013/09/helsport-ly-tarp.html Flere tips for bruk av tarp kan du lese litt om her:

Nå har jeg jobbet store deler av mitt yrkesaktive liv med produksjon av elektroniske 3D modeller og tegninger for produksjon av utstyr til olje- og gassindustrien og et gjennomgående problem både er og har vert kvalitetskontroll av både tegninger og det ferdige produkt. Så lenge dette utføres av mennesker og hvis ikke de punktene som skal kontrolleres er tydelig spesifisert så har du ingen garanti for at ikke relativt store feil kan passere. Derfor er det også krav om tredjeparts verifikasjon (sjekk av en godkjent nøytral tredjepart, f.eks. Veritas) av alle konstruksjoner hvor feil kan ha alvorlige konsekvenser for liv, helse, verdier og miljø. Jeg tror ikke dette gjelder for en øks av denne typen, men med den kundeservicen som jeg opplever fra Øyo, så vil jeg ikke være redd for å kjøpe deres produkter i tiden fremover.

Jeg kontaktet Øyo og informerte om hva som er kommet frem om denne øksen og de kunne fortelle at de nå har endret noe på denne øksen og at dagens modell nok er noe bedre. Som takk for bryderiet mottok jeg i dag en helt ny øks fra Øyo og den må jeg bare si at jeg var mer fornøyd med enn den første. Den største endringen ligger i måten eggen er utformet på. Tidligere var stålet i eggen brettet og slipt, nå er den bare slipt, og så er beskytteren endret. Tidligere utforming: Ny utforming: