-
Innlegg
4 900 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Dager vunnet
78
Innholdstype
Profiler
Forum
Artikler
Intervju
Støttemedlem?
Community Map
Alt skrevet av REs
-
Jeg husker fra militæret at vi hadde en liten plastflaske med en lang, litt bøyd metallrør som bare ga en viss mengde rødsprit når vi helte rødsprit på primusen. Noe i likhet med sånne sukkerdispensor. Jeg fant disse på nettet, men her er røret av plast og de er visst beregnet på Petromax lamper. Her fant jeg den rette typen. Det var den hvite med rød kork bakerst i samlingen som jeg husker fra militæret. Men det går jo å lage sin egen.
-
Gamle telt var vel ofte laget av bomullsduk og den utvidet seg sikkert også ganske godt når den ble våt. Telt, designet av min far og sydd av min mor en gang tidlig på 1950 tallet.
- 15 svar
-
- 7
-
Jeg husker fra familiens 6-manns telt tidlig på 1960 tallet at bardunene var laget av hamp eller Manila, og de beveget seg ganske mye når det regnet. (Det gjorde det jo alltid i fellesferien den gang.) På hver bardun var det montert en solid stålfjær av denne typen for å unngå at teltet sank sammen. Jeg har ikke vert særlig plaget med dette på mine moderne telt med barduner av syntetisk materiale, men det betyr ikke at det ikke forekommer også her.
-
Unnskyld, men er det ikke fluor i tannkrem. Det går vel sikkert tonnevis av dette stoffet ned gjennom avløpsrørene våre hver eneste dag? Jeg vet at det finnes mange forskjellige fluorforbindelser, men hva som skjer i den suppa vi skyller ut i naturen er vel ikke så godt å vite.
- 58 svar
-
- 1
-
Jeg bruker alltid lange gamasjer, men så er jeg så gammeldags at jeg bruker nikkers. Fordelene ved å bruke gamasjer om sommeren har jeg beskrevet i et tidligere innlegg i denne tråden. (I dag har jeg faktisk opplevd ekspeditører i sportsbutikker som ikke vet hva en nikkers er. "Kjekt" å se at man ikke trenger fagkunnskap for å selge sportsutstyr lenger, det holder visst å være flink til å selge iskrem. Men heldig vis finnes det butikker der fagkunnskapen ligger tykt utenpå. Eks. https://www.hetlandsport.no/ )
-
Jeg har en helt normal jakke og vann ned i låringsen er ikke noe problem. I regnvær er det ofte lyng og kratt som påfører beina mer vann enn det som kommer ovenfra. Uten lårings så blir jeg mest våt på låra når det regner, forutsatt at det ikke er lyng og kratt der jeg går. vannet fra jakken havner stort sett midt på låra og der dekker låringsen bra nok. De som ikke har prøvd lårings kan gjerne konstruere et problem på grunn av åpnigene øverst, men vi som bruker dette plagget vet av erfaring hvordan det funker. Hadde det vert et problem med at vann rant fra jakken og ned i låringsen så hadde den helt sikkert vert utformet på en annen måte. Lårings har hatt den samme utformingen helt siden jeg så dem i bruk første gang og det var en gang midt på 1960 tallet. Litt merkelig hvis noen fremdeles skulle lage disse og forsøke å selge dem hvis de ikke fungerte.
- 22 svar
-
- 1
-
Kanskje det er noe sånn som dette du er på jakt etter. De finnes fra 0.5 til 2 liter, men de er av rustfritt stål. Kanskje det finnes noe tilsvarende i plast. Her er det en i last, men jeg vet ikke hvor stor den er. http://www.schutz.no/kjokken/litermaal/plast-vannose--1/6/108 Der fant jeg en som tar 1 liter og som er i plast. Og så bare til kr. 35,- http://www.dagsmarked.no/1-kjokkenutstyr/2081-vannose-1-l-hvit-6411760301100.html
-
Jeg har aldri brukt noe annet enn lårings. Med en hel regnbukse står valget mellom å bli våt av regn uten bukse eller å bli våt av svette / kondens. Pusteegenskapene på Goretex eller softshell kommer ikke til sin rett før etter at regnet har stoppet, men da tar du vel av deg regnbuksa uansett. Pusteegenskapene i diverse stoffer kan være så gode de vil, men de setter ikke de fysiske lovene til side. Produsentene skryter og dokumenterer resultater fra laboratorieforsøk, men real life er noe helt annet. Her på vestlandet vil jeg påstå at vi vet hva regnvær er, og da snakker jeg ikke om en byge lett sommerregn. Jeg ville aldri valgt noe annet enn lårings.
- 22 svar
-
- 2
-
Det er mange som har hatt slike opplevelser med ting på biltaket. En gang kom jeg kjørende inn mot et lysregulert veikryss. I mot meg kom en bil med fire liter melk stående på taket. Jeg rullet ned vinduet og pekte opp på mitt eget biltak og føreren av den andre bilen så nærmest ut som et spørsmålstegn i noen få sekunder, men så gikk det et lys opp for ham. Jeg skal si han var rask til å hente melken sin. Min far fortalte om en av hans venner som skulle kjøpe seg ny bil midt på 1960 tallet. Bilen kostet 40 000,- kroner, noe som var en solid årslønn, ja for noen nesten to årslønner, den gangen. Han gikk i banken og fikk pengene med seg i en brun konvolutt. Utenfor banken la han konvolutten på taket av sin gamle bil, fant frem bilnøkkelen, satte seg i bilen og kjørte hjem. Vel hjemme oppdaget han hva som hadde skjedd og man kan vel forestille seg hva han tenkte da. Turen tilbake til banken gikk i rekordfart og med alle sanser konsentrert om å se etter en brun konvolutt i veikanten, men ingen konvolutt var å se. Vel fremme gikk han forsiktig inn i banken hvor en hyggelig mann bak skranken smilte til ham og spurte om han hadde ombestemt seg. Ville han ikke kjøpe ny bil like vel? På skranken i banken lå en konvolutt med 40 000,- kroner som var blitt levert inn av en tilfeldig forbipasserende en liten time tidligere. Ville det samme skjedd i dag med en konvolutt med 4 - 500 000,- kroner i?
-
Da min sønn gikk i barneskolen så gjorde klassen et biologieksperiment. De skulle lete etter bakterier. Det ble tatt prøver fra forskjellige steder og så ble prøvene dyrket for å se hva de hadde funnet. Stedet hvor de fant flest "sinte" bakterier var på svampen som læreren brukte å vaske av tavla med, men der de fant minst bakterier var faktisk i toalettet. Det er nok tanken på - og fantasien som er det største problemet. Da jeg var i militæret hadde vi slike bideer til å vaske beina i og jeg tror ikke at det var så mange som tenkte på noe annet der og da. (Ja forresten, du kan jo aldri vite.) Jeg har et hus som er bygget i 1979 og som har 3 bad. På to av disse er det installert bidé. Disse brukes stort sett aldri til annet enn, en sjelden gang, f.eks. å legge ting i bløt som er ekstra skittent og som skal videre til vaskemaskinen. Jeg tror ikke du trenger å bry deg om hvor camelbaken din har blitt vasket. Er den ren så er den ren. Men som nevnt tidligere, litt klor gjør ofte underverker.
-
Jeg rasket sammen et tilfeldig utvalg av min etter hvert litt forvokste knivsamling og hvis vi ser bort fra alle Moraknivene som ligger rundt om i huset, stort sett alle steder hvor der er annet verktøy, så viser bildet undr at jeg har en del kniver som stort sett aldri blir brukt. De knivene som jeg liker best, bruker mest og som stort sett alltid er med på tur, i hvert fall en av dem, er disse: Og så en kniv som jeg sterkt kan anbefale som en første litt skikkelige kniven til f.eks. kona, sønnen eller datteren. Jeg kjøpte den hos XXL, den er laget av Brusletto og den var ganske billig, men overraskende bra, etter min mening. Og her er grunnen til at jeg stort sett aldri drar med meg store kniver som samekniv på tur. Er det nødvendig med grovere redskap enn en vanlig kniv så blir det øks.
-
Og en liten ting i tillegg: Ikke "skamfer" trær og busker så det ser ut som det har vert speidere på tur. Kutt busker og små trær ned ved roten og ikke la det stå igjen snaue stammer eller halve trær. Busker og kratt behandles på en sånn måte at nestemann nesten ikke kan se at noen har vert der før. For de fleste er dette en selvfølge, men det er noen populære turområder som etter hvert blir seende ut som en krigssone.Dette burde ikke være nødvendig.
- 47 svar
-
- 1
-
Jeg sliter heldig vis ikke med sånne plager som du har, men en tur uten en god porsjon sterke smertestillende tabletter i sekken er etter hvert blitt utenkelig for meg. Men jeg lar hodet styre turen. Hvis viljen sier at det skal bli tur så blir det tur. Problemene som måtte dukke opp underveis får jeg ta når de kommer. En god dose kjemi i pilleform og en halvtime på ryggen i lyngen så går det som regel greit en stund til. Du kan gå langt på viljen, og etter hvert så lærer du deg sikkert hvile turer som fungerer og hvilke turer som ikke fungerer. Bare ikke gi opp og sett deg ned og la tankene og fortvilelsen grave deg ned i din egen elendighet. Det er mange som dyrker sin egen sykdom og jeg kjenner faktisk noen som har klart å gjøre dette til en levevei. Men ikke prøv på dette, det fører som regel bare til at du ender opp i en spiral som gradvis bringer deg, både psykisk og fysisk, lenger og lenger ned. Kryss av på kalenderen hver gang du har hatt en god dag eller en god tur så skal du se at det etter hvert blir ganske mange dager å glede seg over. Jeg vet ikke om du har vert i militæret, men det rare med en litt tøff militærtjeneste er at du stort sett bare husker de positive tingene. De gangene man hatet alt og alle og var på grensen til å desertere, havner fort i glemmeboka.
-
Hanngjedda oppnår sjelden en vekt på mer enn 8 kg, mens hunngjedda kan komme opp i mer enn 30 kg. Norges tyngste er en gjedde på 19,6 kg, tatt med garn ved Synneren på Ringerike. Den største gjedda som er fanget med stang, og som er gjeldende norsk sportsfiskerekord, ble fanget (og gjenutsatt) av Petter Støttum i Øyeren den 19. november 2011 med dorget wobbler, og veide 18,74 kg "Det var den aller største gjedda noen noensinne hadde sett . . ."
-
Var ute en tur i går og testet fiskelykken. Det ble ikke noe fisk, men faktisk så så jeg en gjedde som tok et eller annet inne blant noen vannliljeblad like ved der jeg sto. Et plask og en brungrønn stripete rygg i overflaten og så var alt stille igjen. Jeg forsøkte flere typer wobler. Noen lange smale og noen korte tykke typer, men med den stangen jeg har så funket det best med en Strike Pro Buster jerk. Jeg hadde med en på 120 mm - 37 gr. og en 150 mm - 64.5 gr. Den største var den som var enklest å fiske med. Den gikk fint i vannet og jeg hadde god føling med den hele tiden. Den minste ble litt lett og jeg hadde mye mindre føling med den når den var i vannet. Snelle: Jeg har faktisk bare en sånn snelle: Den kommer fra Biltema og foreløpig, etter at jeg fikk justert strammingen på spolen riktig, så virker den helt perfekt, men det gjenstår å se hvor lenge det varer før den begynner å trøble. Jeg vurderer en ny tur, men denne gang med kano. Ikke så lett å stå på land å fiske langs sivkanten når sivet vokser metervis ut i vannet.
-
Jeg fikk en gang en dagstursekk i gave. Den var kjøpt på Europris og hadde tilsynelatende alle de funksjonene som en sekk bør ha, MEN det viste seg at en del av justeringsmulighetene på seletøyet ikke var justeringsmuligheter, men reimer og stropper som bare var sydd på til pynt. En gang kjøpte jeg noen sykkellykter på finn.no som var veldig billige. Jeg tenkte at det sikkert ikke var så stor forskjell på disse og de som ble solgt på sykkelbutikken, men den gang ei. Det ene batteriet begynte å brenne i lommen til sønnen min og det andre batteriet sluttet å ta lading etter et par måneder. Forsøk på reklamasjon ble bare besvart med en "øredøvende" traushet. Ikke svar verken på mail eller telefon. Jeg er av prinsipp alltid skeptisk til slike billigprodukter. Betal heller litt ekstra og få et produkt som du vet er laget av en seriøs aktør og som du kan reklamere på hvis noe er galt. Det er også viktig at sekken passer, og det vet du vanligvis ikke før du har prøvd den.
-
Dette, å sy, er sikkert ikke noe du har funnet på akkurat nå. Dette har du gjort før. Selv om jeg har vokst opp med hjemmesydde klær så har jeg selv ikke mer erfaring med symaskin enn at det holder til diverse reparasjoner. Her er det bare å se på sømmene så forstår man at du har gjort dette før. Men hvis jeg skulle komme med litt pirk, noe som selvfølgelig er helt unødvendig, så kunne du klippet tapen over sømmene rund i endene. Rette hjørner løsner lettere enn en rund og fin avslutning, og så liker jeg jakker som er litt lange bak. Men som sagt, dette er bare unødvendig pirk. Skulle ønske at det ble mer vanlig å lage sine egne ting enn å bare gå på butikken hver gang du trenger noe nytt. Flittige små barnehender i Kina og Bangladesh har vel nok å gjøre uansett.
- 53 svar
-
- 2
-
- allværsjakke
- goretex
-
(og 3 andre)
Merket med:
-
Clas Ohlson selger polyestersnor. 8-flettet snor fra1.5 mm til 7 mm. Men hvis du vil ha den farget så må du opp i 5 mm og det blir vel i tykkeste laget for en bardun. http://www.clasohlson.com/no/Universalline, hvit/Pr315463002
-
En ryggsekk er som en sko, det hjelper lite at den er dyr og fin hvis den ikke passer din rygg. Jeg mener også at man bør kjøpe sekk som man kjøper sko. Den skal passe deg og ingen andre. "Til lags åt alle kan ingen gjæra". En sekk full av justeringer for at den skal passe til alle, eller de fleste, er bare tull. Du ender bare opp med en sekk som ikke passer til noen. (Akkurat som NRK P1, de forsøker å lage radio for alle, men ender opp med en suppe som nesten ikke passer noen.)
-
I dag mottok jeg en godt to meter lang pakke fra Skittfiske.no med en BFT Buster Jerk Stiff 6`stang og noen Strike Pro Buster Jerk voblere. Første forsøk med tørrtrening, uten kroker, avslørte at snella som har ligget og ventet på en passende stang i snart et år har sveiven på høyre side, noe som vel er det vanligste på slike duplikatorsneller. Ingen tvil om at en venstrehendt snelle hadde funket bedre, men neste trekk får vel bli en tur ut til et sted med vann og fisk for å sjekke om teknikken sitter. Håper jeg slipper å kjøpe ny snelle.
- 19 svar
-
- 2
-
En sekk som passer til alt er nok ikke lett å finne, ja bortsett fra hvis "alt" bare er en type tur med en maksimal varighet. Turer av varierende art og varighet krever ofte forskjellige sekker. Selv har jeg en Arcteryx Bora 80 til bruk ved litt lengre overnattingsturer. En veldig god sekk, men med litt høy egenvekt. Til dagsturer har jeg ofte brukt en Bergans Telemark 45 L, men faktisk så synes jeg at den ofte kan bli litt liten. På dagsturer har jeg ofte med litt ekstra klær, primus og kaffekjele, matpakke og kanskje også en vindsekk eller en tarp. Siste dagstur var en guidetur til Kjerag med en gjeng engelskmenn, og da tok jeg med litt ekstra i tilfelle at det skulle skje noe uforutsett. Jeg visste ikke hvor vandt disse karene var til å gå i fjellet. Da ble en 45 L sekk litt i minste laget. Jeg har derfor vurdert å kjøpe en ny sekk, ca. 50 - 60 L, og da står en eller annen Osprey modell høyt oppe på ønskelista, men det finnes jo en del fine ting å velge i blant sekker av denne størrelsen.
- 7 svar
-
- 1
-
Hvor godt puster en membran i kaldt vær. Et lite og enkelt membranforsøk som er lett å gjennomføre: Ta en tesil og pust gjennom den en dag det er kuldegrader ute. Se hvor mye damp som slipper igjennom og hvor mye som blir igjen på tesilen. Membraner i plagg og sko er mye mye tettere enn en tesil og resultatet skulle da nødvendigvis bli enda verre. Kanskje ikke en helt vitenskaplig test, men like vel . . .
-
Det er vel strengt tatt varmen i tørketrommelen som kan være et problem. Softshell er vevet eller strikket stoff av polyester eller nylon og disse stoffene har en tendens til å trekke seg sammen når de utsettes for høy temperatur. https://www.backcountry.com/explore/what-the-hell-is-softshell# Når det gjelder klær til barn, og spesielt turklær, så må man ta hensyn til brannfaren. http://www.sikkerhverdag.no/trygge-produkter/klar-og-utstyr/disse-klarne-er-mest-brannfarlige/ http://tryggerehverdag.no/barneklaer/barneklaer-brannfarlige/
-
Så små barn tåler ofte mye mer enn vi skulle tro. Det finnes eksempler på at små spedbarn har overlevd med god margin i situasjoner hvor foreldrene ikke har klart seg. Men for all del, ikke for å oppfordre til å ta noen sjanser. Kombinasjonen vann og små barn er alltid en risiko. Det finnes spesialsydde redningsvester til de minste, 3 - 15 kg. Vanlig redningsvest med krave duger ikke. Husk at vektangivelsen på redningsvester ikke har noen betydning for flyteevnen, kun passformen. For stor vest kan føre til at barnet glir ut av vesten eller flyter feil i vannet og da kan ulykken være et faktum i løpet av få minutter. Ellers så flyter små barn ofte en stund på "Pampersen", men dessverre med hodet ned og baken opp.
-
Bare fint å bli korrigert når det går den veien.