REs

Det er mange gode gamle kaffekjeler som har endt sine dager som blomsterpotte og da blir ofte lokket bare liggrnde ved siden av og så forsvinner det. Er dette en aluminiumskjele eller kobberkjele? Jeg tror du vil ha problemer med å finne nytt lokk i noen butikk, men kanskje på fretex eller hvis du har en "blikkfant", dvs. en blikkenslager i området der du bor så er det ikke utenkelig at de kan lage et lokk til deg. Det er ikke for alle gitt å lage dette selv. Jeg gikk til et slikt firma for å få laget noen metallbrett (diagnosebrett) til noen bikuber som jeg hadde en gang, og blikkenslageren ble så fasinert av det jeg fortalte om biene mine at han gjorde jobben gratis. Selv har jeg et par gamle kaffekjeler i aluminium som sikkert aldri vil bli brukt. Mål diameteren på lokket så skal jeg se om jeg kan hjelpe deg.

Min parantes om treningsstudio var selvfølgelig å sette dette litt på spissen, men når en ting blir satt skikkelig på spissen så står den ofte best. Selvfølgelig hjelper det med trening, uansett hvor den kommer fra, men som turleder i Turistforeningen har jeg ofte møtt på disse treningsentusiastene og "muskelbuntene" som kommer fra et eller annet treningsstudio og tror de kan gå norge på langs uten problemer. Et par timer med sekk i fjellet viser seg derimot å være nok og vel så det. Å gå litt lengre turer i fjellet med sekk krever ofte både teknikk og noe bæretrening, og dette er det ikke så lett å tilegne seg på et treningsstudio. Men for all del, all trening er jo bra uansett.

En grei regel er at menn bærer ca. 20% av kropsvekta og damer ca. 15%, og så kan du øke litt i forholt til hvor trent du er. (Slik trening som man kjøper på treningsstudioer teller ikke.) Jeg gikk en 6 dagers tur sist sommer med ca. 22kg i sekken. Dagsmarsjer fra 8 -12 timer. Jeg veier under 70 kg og hadde ikke så veldig god bæretrening på forhånd. Ryggen verket de tre første dagene før den ble vandt til å bære, men så begynte knærne å trøble. Jeg har snakket med en fysioterapaut som har erfaring fra det norske landslaget i friidrett, og hans konklusjon var at hvis du vil ta knekken på knærne så er dette en god metode. Det går ofte verst ut over knærne hvis du bærer for tung sekk i fjellet. Jeg slet med smerter i knærne i over 6 måneder etterpå.

Nå er vel Jotunheimen nasjonalpark så det blir vel litt problematisk med motorisert ferdsel, men hvis du tar med deg en fallskjerm så kan du jo hoppe ut fra lufta og da slipper du jo å lande og det er vel i orden. Litt på siden kanskje, men her er en liten historie fra NRK for noen år tilbake. Jeg var ivrig lytter av diverse naturprogrammer og tidlig en søndag morgen hørte jeg at en person hadde skrevet et brev og fortalt om en fin naturopplevelse. Han hadde flydd et lite enmotors fly, jeg tror det var fra Trondheim til Oslo, i et fantastisk sommervær. På turen passerte han Gallhøpiggen og oppdaget da at det allerede var folk på toppen. Han tok noen ekstra runder rundt toppen, liksom for å si god morgen til turgjengen og skrev da i brevet at folk stod og vinket til ham i det fine sommerværet. Neste søndag hadde programlederen fått enda et brev. Der stod det blant annet omtrent som dette: "Vi var på Gallhøpiggen denne morgenen og vi stod ikke der og vinket, vi stod med knyttet neve mot et støyende innsektet som kom og forstyrret idyllen for oss." Oppfattelsen av hva som er naturopplevelse og idyll kan jo være veldig forskjellig.

Kjekt med litt nostalgi. Jeg brukte også denne primusen i militæret og har faktisk et fint eksemplar i kjelleren. Men til dine spørsmål. For det første: Ikke begynn å skru på "dama" uten at du vet hva du skal reparere og har de nødvendige delene for hånden. Parafin: Ikke bruk lampeolje. Hvis du har en modell av den litt eldre typen eller en med litt slitt dyse, så kan du risikere at lampeolja bare brenner i et par minutter og så begynner primusen å frese og så slutter den å virke. Kjøp vanlig gammeldags parafin, lampeparafin eller det aller beste er jo helikopterdrivstoff, Jet fuel 1 hvis du får tak i det. Parafin får du på bensinstasjoner eller hos Biltema. Tennpasta: Dette erstatter rødsprit til oppvarming og er mye enklere og rensligere å bruke. bruk ca. halve skålen eller kanskje litt mer om vinteren. Trykkproblemer: Hbis du ikke får trykk når du pumper kan det komme av at pakningene er tørre. Sjekk først pakningen i uompa. Hvis denne er av gummi bør den skiftes, men hvis den er av den gamle typen som er laget av lær eller lignende så kan det være nok å myke den opp med litt fett eller rett og slett bare parafin. Sjekk så pakningen under påfyllingslokket på tanken. Dette er en gummipaknong med et hull i mitten. På lokket sitter det også en sikkerhetsventil. Sjekk at denne fungerer og holder tett. Så kan du sjekke under brenneren. Her er det skjelden lekkasje. Bare trekk litt godt til når du skruer brenneren på. Hvis du blåser ned i tanken når den er tom så skal du kunne stenge for dysa med det lille rattet som du setter inn på siden. Hvis ikke dette skjer så må du åpne krana og sjekke hva som er galt. Dette rattet bruker du også til å stikke opp dysa med. (Kanskje ikke på de eldste modellene?) Hvis rattet sitter på høyre side, så åpner du ved å vri rattet mot deg som om du åpner en vanlig skrue eller mutter. Skru så helt til den stopper. Da skal det komme en liten nål opp gjennom dysa. Steng så ved å skru tilbake og sjekk om den holder tett. Det er veldig skjelden feil på disse modellene så ikke gi deg. Øving gjør mester. Lykke til

Jeg har en rød og grå Karrimor Condor 60-80 sekk som du kan få gratis + porto. Sekken er delt i to innvendig, men kan brukes enten som et eller to rom. Ekstra åpning i bunn. Lomme i lokket plus en liten lomme inne i sekken. (Penger, pass etc.) Den har en langsgående glidelås på hver side for utvidelse av volumet. Anatomisk bæresystem. Ingen utvendige lommer. Denne sekken hadde løse utvendige lommer og kan ha fire små eller to store, men disse kjøpte jeg aldri. Vanntettingen på innsiden av stoffet flasser av, men jeg pleier å bruke en søppelsekk inne i sekken uansett. Litt brukspreget/slitt men ellers tror jeg den er i orden. Men så har den også vert f.eks. på toppen av Ben Nevis http://no.wikipedia.org/wiki/Ben_Nevis , Kitzsteinhorn http://no.wikipedia.org/wiki/Kitzsteinhorn , Gallhøpiggen, på telttur i bushen i Tailand, den har vert med på 7-fjrlls turen i Bergen plus utallige turer i norske fjell både sommer og vinter. (Er påsydd noen merker som jeg helst vil beholde.) Passer for personer fra ca. 1.80 og oppover, men går også for de som er litt mindre. Da jeg kjøpte den kjøpte jeg to. En til meg og en til min kone. Min er nå skiftet ut med min kones siden hennes nesten er ubrukt. Gi meg en epostadresse eller send en meil så kan jeg sende deg noen bilder hvis du er interessert. [email protected]

Jeg bruker også en del havregrøt til frokost. Det finnes en variant med eple og kanel som er veldig bra. Ellers har jeg kjøpt inn en kartong med havregrøt i porsjonspakninger fra Møllerens. Disse skal bare røres ut i varmt vann. Ikke så mye næring i en pakke, men da er det bare å ta flere. Møllerens havregrøt synes jeg er den beste av de som selges i porsjonspakker, men de selges ikke i vanlige butikker bare gjennom slike storkjøkkenleverandører eller engrosforhandlere. Kontakt Møllerens så kan de fortelle nermeste stedet hvor du får kjøpt dem. (Stykkpris ca. kr.4,-)

Nå har jeg konferert med folk som driver aktivt innen sykkelmiljøet og hvis vi skal få til en mest mulig riktig sittestilling på denne sykkelen så må vi skifte ut deler under styret og kanskje sadelpinnen. Det er jo altid mulig å justere seg frem til noe som passer, men optimalt blir det ikke. Når det gjelser sykkelglede og pris og sammenligning med solbriller, eller for den del hva som helst som folk bruker unødvendig mye penger på, så er ikke prisen noe problem for meg, og jeg betaler gjerne litt ekstra for god kvalitet. Men det blir som å kjøpe sko. De bør jo helst passe uansett pris. Sykkelen var ikke direkte billig, akurat hva den kostet husker jeg ikke, men selv har jeg en sykkel som mange ville på stå at kostet mellom 2 og 3 ganger det jeg burde betalt for en "sykle til jobben" sykkel, men jeg er veldig godt fornøyd med den og da er det greit. Men men, jeg ender vel opp hos gode gamle Bike Brothers igjen.

Vi bor like utenfor Stavanger, og sist høst skulle min sønn på 13 ha ny sykkel, og for han så var utseende viktigere enn gearsystem og kvalitet. Selv har jeg alltid handlet hos Bike Brothers, men deres modeller falt ikke i smak. Valget falt på en blå Scott modell hos XXL. Siden jeg er mest interessert i friluftsliv og bruker min egen sykkel som et rent fremkomstmiddel, til og fra jobb, så ble det mor som handlet sykkel. "Pass nå på at han får rett størrelse så vi slipper å kjøpe ny neste år," var min eneste kommentar før de dro av sted. Mor har ikke særlig greie på sykkel og overlot til butikkens betjening å finne rett størrelse samt å utstyre sykkelen med skjermer, bagasjebrett, lys, ringeklokke etc. En sykkel i dag er jo stort sett bare en ramme og to hjul. For å spare noen kroner og en del tid valgte hun å montere greiene selv. Dvs. dette ble min jobb når de kom hjem. - Først passet ikke skjermene. - Tilbake til butikken. Nye skjermer - ingen problem. - Så var det bagasjebrett. Passet selvfølgelig ikke på grunn av den typen bakskjerm som var levert. Den typen som festes på setepinnen med en enkel hurtigkopling. "Ok, trenger ikke bagasjebrett". - Baklykten skulle bare festes med en gummistrikk (O-ring) og fungerte ikke i det hele tatt. Den ene holdt ikke fast og den andre var for stram og røk. ("Ja men det var jo den dyreste de hadde!") - Tilbake til butikken? - Nei ikke nå igjen. Jeg tar en tur i hobbyrommet mitt og tynne svarte plaststrips ble løsningen. - Ringeklokka passet og virket. Fantastisk! Sykkelen er nå litt over 8 månedr gammel, har nesten ikke vert i bruk og er allerede for liten. Gutten er nå 14 år og var med meg på en liten sykkeltur forleden. Det er ikke tvil, sykkelen er for liten. Nok en bekreftelse på at XXL kan sammenlignes med Rema 1000. Selvbetjening, og skulle du trenge hjelp så gå et annet sted. Hvor mange eksempler jeg har på at fagkunskapen hos betjeningen på XXL er under pari, og hvor mange ganger jeg har gått der fra med uforrettet sak vet jeg ikke, men nå er det slutt, Ikke mer XXL på meg! Men hvor går jeg da for å kjøpe sykkel, et sted hvor de har kunskaper uten at det koster alt for mye ekstra? Det er jo med sykkel som med bil. Man betaler ofte ganske mye ekstra bare for stjerna på panseret. Det vil være interessant å høre andres gode eller dårlige erfaringer.

Håper bare at boka er trykket i "Ikeaformat". Dvs. at den passer inn i en standard bokhylle. Det er det nemlig ikke alle slike bøker som gjør. Jeg har en hel vegg med bøker og det er glassdører forran, (bortsett fra de som er lagret i esker på loftet), og da er det greit at dørene går igjen. -Ser frem til å lese boka di.-

Hvis du tenker på å gå denne turen så kan du få et par tips. Jeg gikk denne turen i fjord, med den forskjellen at jeg gikk fra Haukeliseter til Lysebotn. I lysebotn skal du ta kontakt med campingplassen. Her kan du få skyss, mot betaling selvfølgelig, opp til Nilsebudammen. Dette sparer deg for ca. 18 km asfaltert anleggsvei eller en dag ekstra i terrenget. De fleste går på Østsiden av blåsjø for det er her det er merket og det er her du finner de fleste hyttene. I nordenden av Blåsjø passerer du en liten elv bekk som heter Pøyleåna. Her kan du få deg fiskemiddag på rekordtid hvis du har med en lettspinnstang og en liten blank sluk eller spinner. Du kan enten gå på sør eller nordsia av krossvatn. Turisthytta ligger på sørsida og det er her de fleste går. Etter krossvatn vil jeg anbefale vinterløypa nordover. Da kommer du opp i over 1300m og passerer Kringlevatn, Midtvatn og Kaldevatn. Denne ruta er dårlig merket. Her lå det en del snø når jeg gikk i fjord sommer og det var mye spor og sjitt etter reinsdyr. Her lå jeg over i telt. Hvis du går vinterløypa så kommer du ned ved Krokvasstølen og kan gå videre til Bleskestadmoen. Jeg tror de fleste går via Mostølen, men denne hytta ligger litt for nære sivilisasjonen for meg.

Jeg har ikke gått akurat denne turen, det er sikert fullt mulig å finne en grei rute. Du burde kanskje sjekke ut snøforholdene i området. Turistforeningen arrangerer skitur til Kjerag den 6. juni, så rent statistisk så kan det godt tenkes at det ligger igjen noe snø.

Mener å lese at det er en hybrid du har og da er vi i samme situasjon. Jeg har en BROSS Sonic hybrid. Hvor ofte du skal skifte de forskjellige delene avhenger helt av hvor mye du sykkler. Jeg sykkler til jobben plus litt til og bare til og fra jobb blir det 36 km pr dag. Jeg skifter kjedet hvert år og resten hvert 2. til tredje år. Jeg skiftet nettopp både drevet, kassetten og kjedet og det var en lærerik prosess. Kassetten bak ble skiftet på verkstedet, men resten gjorde jeg selv. Først kjedet: Skifter du kjedet og har slitte tannhjul enten forran eller bak så risikerer du at kjede hopper over noen tenner når du tråkker skikkelig til, eller i verste fall så hopper det av og legger seg mellom tannhjulene. Det skjedde med meg. Et kjede koster fra rett over hundrelappen og oppåver. Du trenger et lite spesialverktøy for å tilpasse lengden på kjedet. (Verktøy kr. 45,- Biltema) Så fikk jeg ny kassett. Jeg ser at vertikal foreslår en kasett med utveksling 12 - 23. Dette er vel en reserkassett? Jeg hadde en kasset med utveksling 11 - 28 og med 8 tannhjul som deg. På verkstedet satte de på en kassett som var 11 - 32. (Ca. 15% større.) Sykkelen var ikke til å kjenne igjen. De fleste vanlige offroad sykkler og en del hybrider har denne kassetten, men sykkler du hovedsaklig på vei så vil jeg apsolutt anbefale deg en 11 - 28 kassett. (Den gir deg mer fart.) Det gikk ikke mer enn et par dager før jeg var tilbake på verkstedet og fikk på en 11 - 28 kassett igjen. Ny kassett koster fra et par hundre og oppover til nesten hva som helst. ( verktøy kr. 40,- + kr. 55,- Biltema) Drevet er et skimano nexave med utveksling 28 - 38 - 48 og av den typen hvor tannhjulene er sveist sammen. Uansett så bør du skifte hele drevet og pedalarmene. Det er ofte billigere å kjøpe et helt sett enn enkle tannhjul og det trenger ikke koste mer enn fra i underkant av 400,- og oppåver. Ta gjerne med nye pedaler også. Det er ikke sikkert at du klarer å få av de gamle. (Verktøy kr. 55,- Biltema.) Hvis du ikke klarer pedalene med en vanlig skifte- eller fastnøkkel så kan du prøve en Pedalavdrager. ( kr. 65,- Biltema.) Når du først er i gang så kan jeg nevne kranklageret. Dette er lett å skifte og koster ca. 200,- Ringen som holder lageret på plass kan være av stål eller plast, og hvis den sitter veldig fast så må du ikke prøve å slå på skralla som du bruker på spesialverktøyet. Se heller om du kan finne en rørbit eller lignende som du kan bruke som forlenger på hondtaket. Sprey ringen med f.eks. 565 og bruk jevnt press så kommer den nok. (Verktøy kr. 55,- Biltema) http://www.sykkelsiden.no/verkstedet_kranklageret.html'>http://www.sykkelsiden.no/verkstedet_kranklageret.html Det er ikke vanskelig å skifte disse delene selv, men du må bare ha litt spesialverktøy. Verktøyet kan du trykt kjøpe på Bilteme eller et annet sted hvor det ikke koster skjorta, men delene til sykkelen bør du få fra en forhandler som vet hva han selger. Et slikt sted kan du også få litt råd og hjelp. Du bør få alt for under tusenlappen. Et par linker som kanskje kan være nyttige: http://www.sykkelsiden.no/ http://www.freakforum.nu/forum/showthread.php?t=86633

På sørvestlandet hvor jeg er best kjent går mange av de T-merkede løypene over tregrensa og været kan ofte være ganske uberegnelig. Det er også et fenomen som kalles "Tussenødling", eller kanskje fenomenet også kan ha andre betegnelser. Fenomenet er kanskje et resultat av at godt merkede løyper trekker folk til fjells som heller skulle brukt tiden forran tv eller på en pub. Fenomenet er som følger: I gamle dager ble stier og trokk merket ved at en eller flere steiner ble lagt på toppen av en annen stein. Dette ble hos oss kalt "nødling". Det ble også bygget små varder for å merke der det kunne være vanskelig å se eller skille ut nødlinger. I dag omtales stort sett fenomenet bare som "varding". Turistforeningen bruker ofte varding i kombinasjon med en rød "T" for å merke løypene. Noen synes tydelig vis at det er ganske morsomt å bygge varder og det har resultert i at i noen områder ser det ut som at alle som har gått forbi har laget sin egen varde. Siden ingen vet hvem som har laget disse vardene eller nødlingene så har de fått navnet Tyssenødling og er kun egnet til å forvirre og lede folk bort fra stien. (Tydelig at mange ikke tenker på konsekvensene av sine handlinger.) Kommer man inn i et slikt område i mørke eller i dårlig vær så kan det være bra å ha et kart. Ellers kan man ende opp ganske langt utenfor løypa og uten kart så kan turen lett bli noe anderledes enn man hadde tenkt. På en del av Turistforeningens hytter er det installert nødsamband. Dette virker slik at man bare trykker på en knapp og så får man kontakt med AMK. Samme som å ringe 113. Skal man så tilkalle hjelp til noen som ligger inne på fjellet så kan det være greit å kunne gi en kartreferanse. Seks enkle tall og de som flyr helikopteret vet nøyaktig hvor de skal fly henn. Kart og kompass er billig, trenger ikke batteri, er enkelt å bruke og burde alltid ligge i sekken eller et annet lett tilgjengelig sted. Hva som er forsvarlig eller uforsvarlig er ikke godt å si. Folks forutsetninger kan være veldig forskjellige og det som er uforsvarlir for meg trenger kanskje ikke være uforsvarlig for deg.

Jeg har en Hilleberg Akto, et enmannstelt som er ganske likt Ringstind i formen. De to pluggene som må brukes på bardunene i hver ende står så nære teltet at det ikke burde være noe problem å finne plass til disse. Dette burde i hvert fall ikke være avgjørende for valg av telt. Skal du ungå barduner er det vel sikrest å gå for et telt med iglo form. Disse og noen tunnell telt står greit uten barduner, så lenge det ikke blåser for mye da.

Det ser ut til at folk fremdeles trives på GSV. Jeg var der + noen måneder høst og vinter på Jøkåsen, helt syd i Passvik. Det var den gang da russerne fremdeles var farlige, "hadde horn og hale og ikke tenkte på noe annet enn å angripe oss fredelige snille og frie USA-venner i vest". (Den gangen var også garnisonsmerket en sort ulv på rød og blå bunn.) I dag er vel situasjonen snudd litt på hodet, i hvert fall så lenge mr. Bush var sjef i verden. A black man as the president of the USA? That will be the day when pigs can fly. One hundred days since Obama became the president, and “swine flu”.

Hei Boomstick! Litt på siden kanskje, men. . . . . . . Ser at GSV har fått nytt garnisonsmerke. Hvor er det blitt av den sorte ulven på blå og rød bunn? Jeg har fremdeles den gamle feltjakken med svart og gul snor hengende i skapet.

De fleste norskproduserte slirekniver er bra både hva kvalitet og brukervenlighet angår. De fleste "nybegynnere" har en tendens til å kjøpe kniven for stor. Tenk på hva den skal brukes til. Rustfrie Morakniver er et fantastisk redskap. Jeg har slike kniver liggende over alt. I bilen, i verktøykassen, i fiskeskrinet, i ryggsekken etc. I båten kan det vær praktisk å ha et par slike kniver festet på strategiske steder. For ikke å snakke om seilbåt. Plutselig trenger man en kniv til for eksempel å kappe et tau som setter seg fast og da er det bare å snu seg rundt og gripe kniven. Disse knivene er billige, skarpe og nesten vedlikeholdsfrie. En gang kjøpte jeg en kniv med følgende råd skrevet på esken: "Do not use a knife for what there is other tools". Kanskje noe å tenke på?

Skal du velge mellom to telt som varierer ca. 100% i vekt så avhenger det av hvor mye sekken din veier før du legger på teltet. Er sekken 8 - 10 kilo så betyr et par kilo ekstra nesten ingen ting, men hvis sekken nermer seg eller er i ferd med å passere 20 kilo så er et par kilo til eller fra ganske mye. Og så kommer det selvfølgelig an på hvor lange dagsetapper du beregner. Ikke tenk kilometer, tenk timer. Jeg har hatt turer på 3 - 4 døyn vinterstid med sekk på 12 kilo + sovepose og telt og det går helt fint. Jeg har også gått ukestur på sommeren med dagsmarsjer på opp til 10 - 11 timer og med sekk på 20 - 22kg, og det er ikke å anbefale om du ikke er en "Goliat".. (Jeg er ca. 1.75 og ca. 70 kg.) Det betyr også en del hva du skal bruke teltet til. Skal du bare sove i det eller skal du "bo" i det. Dvs. skal du oppholde deg lenge i teltet, lage mat, skifte klær etc. Skal det kun brukes om sommeren eller også om vinteren i snøen. Sommerstid kan du gjøre det meste ute, men om vinteren kan det f.eks. være grit hvis du har plass nok til å lage en kudegrop i ytterteltet som er dyp nok til at du kan stå oppreist og kle av og på deg. Denne gropa kan også brukes for å tørke klær. Legg skistavene over og sett primusen på bunnen så legger du de våte klærne på skistavene og de tørker ganske fort.

Det står ingen ting om hva slags utveksling du har. Jeg har en bross hybridsykkel med samme gearsystem som du har kjøpt, 3x8, og det har virket kjempebra i 5 år. Jeg bruker sykkelen stort sett til og fra jobb, 18 km hver vei, og litt tursykling utenom. Jeg har et drev med 28-38-48 tenner og bak har jeg en 11-28 kassett. På siste service skiftet jeg både kjede, drev og kassett og da satte de på en 11-32 kassett. Det var en grusom opplevelse. Til landeveissykling brukte jeg kun de to største tannhjulene på drevet og hva er da vitsen med 24 gear når du bare bruker 16 av dem. Reparatøren virket litt overrasket når jeg kom tilbake og klagde, men han var enig i at hvis jeg ikke syklet i terrenget så var det nok riktigere med 11-28. Kanskje lurt å tenke på hvor du skal sykle når du handler nytt.

Hørtes ikke dumt ut det der, men å sykle Lysefjorden rundt krever nok litt mer enn en tandem med hjelpemotor. Hvis du vil ta trappene fra Flørli så kan du glemme sykkelen, men det går greit å gå opp trappene og så videre inn til Langevann eller Blåfjellenden. Tar du sykkelen med så må du nok regne med å bære den opp trappene og kanskje enda noe mer. Det som er mulig er å ta båten inn til Lysebotn. Enten fra Stavanger eller fra Lauvik. Så kan du sykle fra Lysebotn og over fjellet til Sirdalen. Fra sirdalen kan du enten sykle Suleskard - Brokke i Setesdalen eller ned Hunnedalen tilbake til Stavanger. Fra Sirdalen kan du også ta ned til Tonstad og derfra til Helleland eller østover mot Evje. Mulighetene er mange, men hvis du ser for deg en tur med sykkel i naturen så finnes det jo en del annleggsveier i heiene rundt Lysebotn og Sirdalen. Vi du derimot sykle lenger ut i naturen så tror jeg nok du gjør lurt i å skifte ut tandemen med en god mountain bike. Da skulle det nok sikkert la seg gjøre å sykle Lysefjorden rundt. Jeg har gått Lysefjorden langs nordsiden et par ganger og jeg tror ikke det vil være helt umulig å ta seg frem med sykkel selv om det nok må påregnes noe bæring. Ellers går det jo godt å ta seg noen dager med sykkeltur for så å parkere sykkelen for å bruke beina i fjellet noen dager. Jeg har gått fra Haukeliseter til Lysebotn en gang. En fin tur hvor du kan variere veivalg og vanskelighetsgrad ut fra dine egne ønsker og forutsetninger. Ta med telt og fiskestang og beregn ca. 7 til 10 dager. Er du fjellvandt så kan du godt gå denne turen alene hvis du ønsker det. Hvis du skal ha turfølge så vil jeg foreslå at du tar noen småturer med eventuelle kansidater før du legger ut på lengre turer. Det kan være litt surt hvis dere skulle ryke uklar flere dagsmarsjer inne i fjellet. Som turleder i Turistforeningen har jeg litt erfaring fra turer med ukjente folk .

Slik det ser ut til at du sal bruke sykkelen er det ikke så nøye hvilket merke du velger. Til ditt bruk kan en sykkel til 3 - 4000 gjøre jobben like bra som en til 7000. Det viktigste er at forhandleren har et verksted eller har avtale med et sykkelverksted som kan ta service på doningen og at du er sikker på å få reservedeler. For uten merket så er det ofte gearet som gir prisforskjellen. Jeg skiftet nettop drev, kassett og kjede på min Bros Sonic og det kom på under tusenlappen. Til en del andre sykkler kan du risikere at f.eks. drevet som består av tre tannhjul og to krankermer koster tusen kroner pr. del. Til min kom hele drevet med krankarmer (til å feste pedalene på) på ca 300,- Slik du sykkler vil jeg anta at det holder om du bytter kjedet en gang i året og kassett og drev ca. hvert tredje år. Kjøp sykkel av aluminium og unngå så mange ståldeler som mulig. Kombinasjonen stål og aluminium er ikke å anbefale. Da ruster stålet veldig fort selv om det er lakkert. På aluminium er det også en fordel om de bruker rustfrie stålskruer. (A4 kvalitet.) Prisforskjellen er ubetydelig. (Til sykkel kan A4 skruer fra Biltema anbefales. A4 er A4 uansett hvor de kommer fra.) På en hybrid er det heller ikke nødvendig med dempet gaffel eller ramme. Det bare fordyrer sykkelen og du har ingen utbytte av dempingen. Dempingen tar bare en del av kraften som skulle gått fra beina dine og ut på hjulet. (Jeg har en hybrid med en forholdsvis dyr dempet gaffel og kommer ikke til å kjøpe dette igjen.) Felgbrems fungerer helt fint og bremseklosser er både billige og enkle å skifte. Min lokale sykkelforhandler reklamerer med at hvis du kjøper en ny sykkel så får du skjermer bagasjebærer + diverse lys og refleks med på kjøpet. Faktisk utstyr til en verdi av ca. kr. 800,- plus at du får en gratis service i året så lenge sykkelen lever. Dette er en bra deel. Det er stor konkurranse i markedet så det kan være lurt å sjekke litt rundt hos de forskjellige forhandlerne. Kjøper du sykkel hos Biltema, Obs eller lignende steder så har som regel ikke disse noe verksted og det krever at du kan mekke og holde sykkelen i stand selv. Dagens gearsystemer er ikke noe å mekke på for en selvlært hobbymekanikker uten erfaring. Her er en liten sykkeltest som du kan titte på. http://www.slf.no/Sykler_utstyr/Tester/Sykler_modeller/36107

Tror ikke jeg ville satset på å bruke fiskestanga som lynavleder. Du risikerer bare at du kommer hjem uten både fisk og fiskestang. En høyspentmast, særlig de av metall er ganske gode lunavledere. Disse er alltid godt jordet og hvis ikke lynet skulle bruke en slik mast i stedet for en vettskremt friluftsentusiast så måtte det stå en ond inteligens bak, og skjansen for det er vel rimelig liten.

Jeg var en gang på telttur med min sønn som da var 5 eller 6 år. (Husker ikke sikkert hvilket år.) Vi brukte kano og slo opp teltet på en liten holme i et stort vann. Like ved teltet lå det en diger stein og ellers var holmen stort sett dekket av glissen furuskog. Ut på natten våknet jeg av at det var begynt å tordne. Jeg kunne høre at tordenskrallene kom nermere og nermere. Plutselig kom det et kraftig vindkast som nesten trykket teltet, et iglotelt, ned i ansiktet mitt. Vindkastet hadde også med seg en kraftig, nermest tropisk regnskur som kom over oss som sluppet ut av en sekk. Så kom smellet. Det lynte og tordnet, ja ikke slik torden med rulling langt borte, men et lysglimt og et smell som minnet mest om en kraftig eksplosjon. Veslegutten min våknet og det første jeg tenkte på var at nå blir han vettskremt og vil hjem, men nei. Han bare lurte på om det var den store steinen på utsiden av teltet som hadde eksplodert. Jeg mente at det var det nok ikke, men han insisterte på å titte ut for å se. Jeg åpnet glidelåsen i teltet og ble mødt av en kraftig lukt, en blanding av elektrisk kortslutning og sprengning med dynamitt. Steinen var like hel og vi så ikke tegn til lynnedslag andre steder i nærheten heller, men utladningen hadde nok vert rimelig nære teltet. Lynutladninger skjer jo vanligvis et stykke oppe i luften, men hvis man har en gjenstand som stikker et stykke opp i luften så er det stor fare for at denne kan fungere som en leder og bli splintret når det smeller. De fleste vet sikkert at man er rimelig trygg for lynet når man sitter inne i en bil, men dette er ikke på grunn av at bilen har gummihjul. Gummihjul eller sko med gummisåler hjelper deg ingen ting. Bilen er trygg på grunn av et den elektriske strømmen alltid går den letteste veien og det er gjennom bilens metall. Sitter mann inne i bilen så blir dette som en fugl som sitter på en strømledning. Et lynnedslag er jo ikke som man skulle tro noe som kommer fra oven og skytes ned mot bakken. Sterkt forenklet så er det rett og slett en eksplosjon på grunn av at det strømmer så mye elektroner fra bakken og opp mot himmelen eller skyene, eller mellom skyer, (fra - til +) at luften blir så oppvarmet at den eksploderer. Det er denne eksplosjonen som lager både lysglimtet og smellet. Hvor dette skjer kan man aldri være helt sikker på, men ligger man lavt i terrenget så er skjansene mindre for å befinne seg midt i herligheten når det smeller. Jeg bodde en gang i Bergen, i området Nattlandsfjellet like syd for sentrum. Under et volsomt tordenvær kunne jeg stå i vinduet mitt og se lynene formelig danse på toppen av fjellene på vestsiden av byen. Løvstakken og Gullfjellet tror jeg det heter. Det var et fantastisk syn.

Hvis du beregner å dra litt innover heia å fiske så kan det være lurt å vente til f.eks. etter fellesferien. Fisket i Taumevatn midt i juni et år og fisken var da fremdeles ganske slank etter vinteren. I august - september er den derimot mye finere. Litt rart kanskje, men jeg har fått en del fisk langs vestsiden av Taumevatn, men aldri et napp langs østsiden.