REs

Trango, grunnen til at Salo fjernet ting som ikke lot seg fjerne med tynner kommer av at Salo inneholder noe som heter ensymer. Det gjør ikke tynner. Ensymene finnes også i spytt og har den egenskapen at de bryter ned biologiske stoffer. Hvis du f.eks. søler litt blåbærsyltetøy på et hvitt klesplagg så blir det en rød flekk. Ha på litt spytt eller vaskemiddel med ensymer så vil du se at flekken blir blå. Ensymene ødelegger / bryter ned de røde fargestoffene først. Spytt har vi jo alltid med på tur så hva er problemet. Men fra spøk til revolver. Vask på tur burde være veldig enkelt. Syntetiske plagg kan skylles i rent vann rett etter bruk. Dette burde være nok hvis det bare dreier seg om svette. Ulltøy trenger ikke vaskes ved vanlig bruk. Det holder i dagevis uten å lukte eller virke skittent. Skulle det derimot bli nødvendig så tåler dagens ull ganske mye så lenge vi snakker om håndvask, men biotex er faktisk ullets verste fiende. Bruk vanlid såpe, milo eller lignende. (Jeg blir alltid litt mistenksom når det dukker opp folk på fjellet som lukter såpe eller parfyme )

Et annet alternativ kan være å reise fra Stavanger til preikestolen første dag med retur til Stavanger eller Forsand. Et tips er å reise inn til Preikestolen fjellstue dagen før og overnatte her. Hvis retur til Stavanger: Overnatt og reis fra Lauvvik neste morgen. Båt kl. 06.05 Hvis dere bruker telt så er det sikkert mulig å finne overnatting på Lauvvik. Hvis retur til forsand. Smått med overnatting uten telt. http://www.forsand.kommune.no/artikkel.aspx?AId=57&back=1&MId1=7&MId2=47&MId3=86 Forsand er første stopp for båten etter Lauvvik. (Fra Forsand må du med båt for å komme tilbake til Stavanger.) Ta båten til Flørli, gå opp trappene og returner. Det anbefales å ta stien om Flørlistølen i stedet for trappene når dere går ned. Overnatting på STF sin selvbetjente hytte eller forsøk å nå båten som går fra Lauvvik tirsdag, torsdag og søndag kl. 14.20, eller fredag og søndag kl. 16.45. Rutetider båt: Dra inn til Lysebotn. Overnatting på Lysebotn Camping anbefales. http://lysebotn-touristcamp.com/ Her kan dere møte basehoppere fra hele verden, nyte en pils på terrassen og se om noen klarer å lande på trampolinen som står på plenen like utenfor terrassen. Er dere "heldige" så får dere kanskje oppleve smellet fra Smellveggen. Dette oppstår når kraftig nordavind blåser vann fra fossen inn i fjellveggen, men sterk nordavind står kanskje ikke øverst på ønskelisten. Få skyss opp til Øygardsstølen. Avtal henting ved retur. Gå til Kjerrag, stå på Bolten, (obligatorisk) ta bilder og returner til Øygardsstølen. Båt fra Lysebotn tilbake til bilen. Det går også å ta bilen fra Stavanger til Lysebotn etter Preikestolen. Enten med båten eller ved å kjøre via Hunnedalen og Sirdalen (ca. 150 km, 2.5 - 3 t.). Da kan dere ta Kjerrag først og Flørli siste dag med retur til Lysebotn, eller Flørli først med retur over fjellet fra toppen av trappene til selvbetjent hytte på Langevatn og videre langs merket løype til Kjerrag og ut til Øygardsstølen. Eller hvis dere allerede har vert på Kjerrag så kan dere gå fra hytta på Langevatn, ta stien som går langs Langevatn til demningen ved Tjodanvatn. Så videre på anleggsvei eller over fjellet (Ikke merket) til Øygardsstølen. Som dere ser så er det flere muligheter alt etter hvor mye tid dere har og hvor mye dere vill gå.

Lysefjorden ligger nesten rett østover i terrenget. Preikestolen ligger ikke langt fra munningen på nordsiden. Denne når dere ved å ta fegen fra Stavanger til Tau og følge skiltingen opp til preikestolhytta. Herfra tar det et par små timer å gå til preikestolen. Fløyrli ligger på sørsiden, litt over halvveis inne i fjorden. Trappene går fra den gamle kraftstasjonen, langs rørgaten opp på fjellet. Hit kommer du kun med båt. Enten fra stavanger eller fra Lauvvik. Se tidligere beskrivelse fra Ragnar. Det er ikke så lett å kombinere disse. Er du på prikestolen så kan du gå merket løype på nordsiden av Lysefjorden og da tar det ca. 3 dager inn til lysebotn. Kjerag nås lettest fra Lysebotn. Da kan dere enten bruke båt fra stavanger eller kjøre via Hunnedalen, Sirdalen og over fjellet til Lysebotn. Skal dere oppleve alle tre stedene så tror jeg ikke det holder med tre dager. Ellers er jo, foruten Stavanger by, mesteparten av Jæren og jærkysten severdig. http://www.fjords.com/r1.htm Det kommer jo litt an på hva dere er interesserte i. Overnatting: Stavanger by - Diverse hoteller og campingplasser. Ellers kan jeg anbefale Preikestolen fjellstue og Preikestolen Basecamp. http://olanjaab.wordpress.com/2009/04/19/preikestolenfjellstue/ Og så har vi jo Lysebotn Camping. http://lysebotn-touristcamp.com/ Et artig sted med bra service og mange internationale gjester. Basehoppere fra hele verden. Dette er også et bra utgangspunkt hvis dere vil gå til Kjerag. Campingen besørger transport til og fra Øygardsstølen som er utgangspunktet for turen, og vil dere gå i fjellet på nordsiden så kjører de også opp anleggsveien så dere slipper å gå på asfalt i timevis. For fotturer og hytter i Lyse- og Ryfylkeheiene, ta kontakt med Stavanger Turistforening eller sjekk ut hjemmesiden deres.

Etter mandagens kraftige skybrudd med tilsvarende kraftig tordenvær her hvor jeg bor, så falt jeg i tanker om at det kanskje var en eller annen "stakkar" som satt i et lite telt et eller annet sted og i nærheten og lurte på om dette ville ende bra. Da kan litt kunskap om hva det er som skjer kanskje hjelpe litt. Tanken på at påstanden min om at en plastkopp under stanga på en lavvo ikke hjelper ble kanskje hengende litt i luften, og siden jeg har litt tid til overs så kan jeg kanskje begrunne dette litt bedre. Et lyn er faktisk ikke annet enn en lysbue tilsvarende den man får når man sveiser med elektrisk sveiseapparat, men med den forskjellen at temperaturen kan komme opp i nermere 30 000 grader celsius. Dette er ca. 5 ganger temperaturen på sola., men siden lynet bare varer ca 1/4 sekund så er det ikke så mye som blir antent. For å få en lynutladning så må det være en spenningsforskjell mellom utgangspunktet og nedslagspunktet for lynet på fra 200 til 1000 volt/mm. Strømstyrken i lynet vil være et sted mellom 1000 og 300 000 amp. I et vanlig bolighus har vi vanligvis 220 -230 volts spenning og fra 10 til 25 amp. strømstyrke. Ved vanlig husholdningsstrøm så ville nok en plastkopp isolere godt nok, men ikke mot de kreftene som finnes i et lyn. Sikrest er man som regel inne i et hus eller i en bil. En bil regnes faktisk for å være det sikreste stedet. Ikke på grunn av gummidekkene, men på grunn av at bilen er laget av metall og fungerer da som et Faradays bur. http://no.wikipedia.org/wiki/Faradays_bur Her er også noen forholdsregler fra meteorologisk institutt. http://retro.met.no/met/met_lex/q_u/torden/forholdsregler.html

Om teltet tåler 3000, 4000 eller 5000mm vannsøyle betyr vanligvis ingen ting. Uansett så taler det vanlig regnvær i flere døyn uten at vannet trenger gjennom duken. Det er som oftest sømmer og glidelåser som lekker.

Innvendig diameter på 145 er ikke mye. jeg har en del gamle kjeler som ikke er i bruk. Både stål og aluminium. (Har skiftet til induksjonskomfyr.) Det minste lokket jeg fant i farta var 160mm innvendig, men jeg skal sjekke litt mer senere. Jeg forstod ikke det med hanken på innsiden? (Er det en svensk kjele?) Hvoran kan det gå til? Er det en slik bøylehank som er stukket gjennom et hull på hver side av kjelen?

Og for oss som liker oss best under vann. Kommer du dypere enn ca. 10m så har du +4 grader året rundt. Ganske greit for så vet man hva man har og forholde seg til.

De forskjellige lokalforeningene har ofte lokale rabattordninger. Disse får du ved å henvende deg til den lokalforeningen som er aktuell for deg.

Det er en rute som på folkemunne kalles "the pink highway". Her må du være forberedt på sjikkelig vintervær i høyden. For noen år siden var det et fransk reisefølge som holdt på å fryse ihjel på grunn av snøstorm midt på sommeren. Ta også med deg nok toalettpapir. Dette er alltid mangelvare i disse områdene. En annen liten ting som er greit å ha med i disse områdene er desinfiserende håndrens av den typen som f.eks. brukes på sykehusene. Det er en slik spritbasert "gel" som fåes kjøpt på hendige små flasker. Bakteriefloraen i disse områdene er bare så fantastisk at før du vet ordet av det så sprøytlakkerer du toalettet. En globetrotter, kjent fra diverse reiseprogrammer i NRK, sa en gang at om du har reist verden rundt uten å bli matforgiftet så blir du det i Kathmandu. (Ruta har faktisk fått dette navnet på grunn av alt det rosa toalettpapiret som ligger, eller henger i busker og trær langs stien.) Men vi nordmenn gjør selvfølgelig som katten, graver etterlatenskapene ned?

Jeg har en sovepose fra Halti. Den begynner å bli ganske gammel men jeg er veldig godt fornøyd med den. Den heter Halti Pamir og er en "ekstrempose" som jeg har brukt ganake mye i telt på vinteren. Når jeg kjøpte den var Halti sine soveposer ganske prisgunstige i forhold til en del andre tilsvarende poser. Om de er det enda vet jeg ikke.

Ingen mygg på Island, høres jo bra ut, men jeg tror nok jeg vil være forberedt på å møte noen uansett. Beregner å fiske i områdene nord på på island med utgangspunkt i Akureyri.

Helsport kan sikkert lage gode telt, men noe særlig kunskap om lyn og torden har de tydeligvis ikke. En plastkopp under teltstangea hjelper like lite som gummihjul på en bil, altså ingen ting. Den sikreste måten å ungå å bli truffet av lynet på må være å "holde hodet lavt", eller rettere sakt unngå de høyeste punktene i naturen og f.eks. tre som står alene. Det er der det er størst skjsnse for å bli truffet.

If you are looking for beaches in Norway you have to visit Jæren. 70km of sandy beaches. Perfect for windsurfing, wave surfing, swimming, fishing and for relaxing in the sun. With the North Sea as the nearest neighbor in the west it can be a fantastic sight in the winter, but also a very nice place in the summer. (If you do not care about the water temperature of course.)

Polardego, det er nok ikke helt som du sier. Det finnes faktisk regler for å sette ville dyr i bur, og i de aller fleste tilfeller så er dette ulovlig selv om det er for å redde dyrets liv. En ungdom et sted i Norge tok en gang en liten reveunge inn i huset sitt etter at moren og søsknene var blitt skutt. Denne ble vist på tv med det resultat at reven ble forlangt avlivet av viltnemda. Enden på visa ble at reven ble gitt til en lokal dyrepark som hadde tillatelse til å holde ville dyr "bak lås og slå". Det er lov å avlive skadet vilt selv om det er fredet og utenom jaktsesongen. Rådet fra meg er: Gjør det du mener er riktig for deg og ikke informer andre enn de du stoler på. Verden er full av hjerteløse paragrafryttre og du skal ikke se bort fra at noen vil forlange fuglen avlivet. Om ikke beinet skulle bli bra så er det store skjanser for at fuglen klarer seg bare resten av "maskineriet" er i orden. Men husk at en tam kaie kan bli en virkelig plageånd i nabolaget. Jeg kjente en gang en gutt som hadde en tam skjære. Den tok seg gjerne den friheten å lande på naboenes middagsbord hvis de spiste med vinduet åpent, og i "Madlaleiren", KNM Harald Hårfagre, marineleiren ved Stavanger, hadde de en gang en tam kråke. For uten at den en gang gikk inn på et rom og trakk ut tapen på en mengde musikkasetter som stod i en hylle, måtte den til slutt skytes etter at den hadde angrepet et barn i et forsøk på å skaffe seg mat. Selv hadde jeg en gang en Lomvi som var tilgriset av olje. Jeg vasket den med salo og foret den med fisk dyppet i olivenolje. Olivenolja smører tarmene slik at eventuell annen olje som fuglen har fått i seg ikke blir tatt opp i kroppen men kommer ut bak. Fuglen bodde hos meg i noen uker før den ble sluppet ut. Den så ut til å klare seg fint. Som sakt, gjør det du føler er riktig for deg og går det bra så er det en god følelse å se at fuglen flyr, men går det ikke så har du i alle fall forsøkt.

Jeg kjenner ikke de to teltene du nevner, men jeg har flere telt selv, og når jeg velger telt så betyr vekta mye siden jeg ofte går alene og må bære alt selv. Hvis du skal bruke teltet på vinteren så må du beregne mer plass. Jeg har mange vinterdøyn i telt og oppererer stort sett bare over tregrensa. Som hovedregel kan du regne at et telt som er tremannstelt om sommeren blir tomannstelt om vinteren. Stormmatter er ikke bare en fordel om vinteren, da kan du kompensere litt med å grave teltet litt ned, men vår og høst med barmark og mye vind så er det veldig greit å få teltet tett ned mot bakken. God plass i forteltet er viktigere om vinteren enn resten av året. Da er det ofte en fordel hvis du kan grave en kuldegrop i forteltet som er så stor og dyp at du kan stå der og skifte klær. Her kan du også tørke klær ved å legge noen kvister, skistaver etc. på toppen, primus i bunnen og våte klær kan legges til tørk over kvistene på toppen. En vektforskjell på en kilo på to ellers like telt er ganske mye. jeg pleier å si at teltet ikke bør veie mer enn ca. en kilo pr. person + kanskje en halvkilo..

Feilen med verden er at de dumme er så skråsikkre på alt mens de kloke er så fulle av tvil. Å ha lært i livets skole kan ofte være mye bedre enn all verdens boklærdom.

Er ikke kjent i Kvandalen området, men i fjor gikk jeg fra Haukeliseter til Lysebotn, og da fant jeg mye fin fisk blant annet ved Krossvatn og et sted i nordenden av blåsjø som heter Pøylåna. Ved Krossvatn var det ørret, men i Pøylåna var det halvkilos bekkerøye. Nesten så mye du kunne ønske.

Bråk trenger det nok ikke bli. Et gammelt uttrykk sier at: "Den som tror at han er ferdig utlært, han er ikke utlært han er ferdig". Forskjellen på en ekspert og en amatør er ofte at eksperten vet alt om litt, mens amatøren vet litt om alt.

Fant et bilde av mitt sølvfargede Iglotelt. Det går i hvert fall å se noe av det. Ikke så bra kvalitet kanskje, men bildet er scannet fra et vanlig fotografi som ble tatt en gang da jeg var leder for et vinterkurs for Røde Kors Hjelpekorp.

Her er en liten sak om gnagsår som det kanskje kan være nyttig for noen å lese. http://www.friluftsliv.no/node/480

Dette blir kanskje som dama som ble spurt om hva hun ville gjort hvis hun strandet på en øde øy alene dame med en hel flokk med menn. Hun forstod spørsmålet, men ikke problemet. Jeg bruker hatt med myggnett når det blir for jævli, ellers lar jeg myggen bite. Jeg får ingen merker verken av mygg, veps eller bistikk. Det klør bare litt akurat når de stikker og så er det borte. (Jeg har også drevet noen år som birøkter og da ble det en del bistikk.) Men neste år, hvis alt går etter planen, så planlegger vi en tur til Island, med fiskestang, og da får jeg kanskje en sjikkelig test på om teorien min holder.

Et problem som mange opplever når de begynner å bruke forsvarets støvler for første gang er senebetendelse i akillissena. Dette kommer som regel på grunn av at de ikke er vandt til å gå i høye støvler. Ellers kommer ikke gnagsår som et vepsestikk. Man kjenner stort sett hvor det gnager lenge før det blir sår og da er det bare å bruke tape. Sportstape er bra. Jeg har slitt ut mange par fjellstøvler og det siste paret som ble skiftet ut var et par Lundhags Hunter. Veldig gode sko synes jeg. Har kjøpt nye Alfa Hjerkin grip + med formstøpt såle, og har så vidt begynt å gå dem inn. Man kjenner med en gang om skoen gnager noe sted og da er det bare som sakt å bruke tape før turen begynner. Og så er det jo forskjell på folks føtter. Noen har kort og bred fot, noen lang og smal fot, noen er høye over vrista og noen er lavere. Noen har også litt størrelsesforskjell på høyre og venstre fot. (Det mest ekstreme jeg kjenner til er faktisk to nummer i forskjell.) Det er viktig at skoen passer. I dag er det mye syntetiske sko og de former seg mindre etter foten enn de gamle lærstøvlene. Jeg har også et par lave Salomon sko som jeg brukte på en ukestur i fjor. En forferdelig opplevelse. Fikk åpne gnagsår rundt ankelen, akurat der skoen slutter, på begge beina. I tillegg fikk jeg trykkskade på utsiden, like over anklene på grunn av at skoens "myke" polstring lå og trykket mot leggen når jeg gikk på tvers av skrånende terreng. (Jeg følger ikke merket sti hvis jeg ikke må.) Jeg forsøkte med tape rundt anklene, men dette førte bare til at skinnet fulgte med tapen da jeg rev den av. Ingen behagelig opplevelse. Jeg får vanligvis ikke gnagsår, har stort sett hevdet at gnagsår bare gjør vont hvis man kjenner etter og jeg har gått i fjellet nesten en halv mannsalder, men dette tok kaka. Kombinasjonen langtur og nye lave sko for en som er vandt til å bruke høye støvler var tydeligvis ingen god idé. Moralen må nok være at det er lettere å forebygge enn å reparere.

Jeg er litt med som "friluftskyndig" leder i en liten speidergruppe og vi kjøpte nettopp inn fire nye telt av typen Fjällräven Scout III til kr. 2500,- pr. stk. Denne speidergruppen har ingen religiøs forankring og får derfor ikke være medlem av Norges speiderforbund. Vi får heller ikke delta på noen av speiderens arrangemanger eller ha aktiviteter sammen med andre speidergrupper. (Religiøs diskriminering? ? ?) Vi må derfor klare oss på egenhånd og fokuserer da stort sett på friluftsliv. Vi har flere lavvoer, men disse blir litt store og tunge for barna å bære på tur så da vi fikk noen tusen kroner fra en snill bank her i byen så foreslo jeg at vi skulle kjøpe små telt, og slik ble det. Altså 4 stk. Fjällräven Scout III. Kanskje ikke mitt første valg, men slik ble det da. Førsteinntrykket var litt negativt, siden jeg, sansynligvis for første gang i historien, plundret en del med å sette det opp og få en aksptabel stramming på duken, men da teltet endelig stod der viste det seg å være et romslig og greit telt. Spesielt det store forteltet virket bra. Teltet hadde ganske mange finurlige stramme og justeringsmuligheter og ganske mange barduner. Det viste seg at teltet faktisk står ganske stødig kun ved å bruke tre plugger i hver ende, men det er jo alltid greit med litt ekstra bardunering når kulingen setter inn her på vestlandet, for det gjør den jo. Det var litt forskjel på hva de forskjellige teltene inneholdt. Vi fikk et sett lappesaker / reparasjonssett hvis duken ryker og litt forskjellige typer plugger. (Kanskje ikke rep. sett er standard?) Fant ikke teltet på nettet, men hvis dette teltet er det samme som på "Revens" hjemmeside heter Vålå III så er vekta oppgitt til 4.0kg. Våre telt viser 3.798kg på min kjøkenvekt. Litt mye etter min mening. Ca. 1.0kg pr. person burde være nok.

Kjele, eller det vi kaller gryte som faktisk kommer av det gammelnorske ordet grjot som betyr stein og ble i norrøn tid brukt om stein som ble brukt til husgeråd, stein som kleberstein og skifer. Kleberstein er lett å forme og ble derfor ofte brukt til kokekar. Ordet kan også muligens ha sammenheng med de kokesteinene som ble varmet i bålet og når de var varme nok ble de flyttet over i vannet i det kokekaret som maten skulle lages i. Men tilbake til kjelen din. De aller fleste kjeler har et standardmål og det vil sikkert være mulig å finne et lokk et sted som tåler bålbruk. Det svakeste punktet vil da sansynligvis være håndtaket, men det kan du jo bare skifte ut hvis det er av plast eller annet brennbart materiale. Ellers laget Høyang Polaris, og kanskje lager de enda gryter både i aluminium og stål så det burde nok være mulig å finne noe som passer. Kom plutselig på noe: I speideren bruker de slike bålgryter eller kjeler. Disse er forholdsvis store med slik bøylehank og er til å henge over bålet. Disse blir muligens kjøpt fra Speidersport eller fra en sportsforetning som selger speiderutstyr. Du kan jo prøve på http://www.speiding.no/ Kanskje er det noen der som vet mer.

ULoland Ser at du har en Terra Nova Laser Competition, hvordan er du fornøyd med den? Vurderte å kjøpe en slik fra USA for et par år siden da dollaren var lav, men på grunn av leveringsproblemer ble det en Hilleberg Akto. Akto har fungert helt fint, men det ble en del kondens når temperaturen krøp ned mot 0 grader. Min Hilleberg Akto, slik den er pakket, veier 1,536kg. Klarer sikkert å redusere noen gram, men det er slik den er pakket og slik vil den havne i sekken. Så har jeg en gammel Fjellreven Everest III. Et praktisk og greit sommertelt. Den veier 3,244kg, men den brukes ikke så mye lenger siden jeg vel må sies å være en "lobo" (ensom ulv) som oftest er på tur alene hvis jeg ikke er på tur med familien da. Så har jeg et sølvfarget Iglotelt av ukjent merke som faktisk ble kjøpt fra ellos for mange herrens år siden. (ca. kr. 800,-) Det har god plass til tre om sommeren og to om vinteren. Litt tungt kanskje, men det veier 3,646kg og har stort sett vert brukt til kanoturer og som vintertelt og har utallige overnattinger i snøen bak seg. Teltet ble innkjøpt i en tid med dårlig økonomi, men har de fleste detaljer som skal til for å fungere bra om vinteren, bortsett fra litt liten plass i forteltet. Noe som kun merkes om vinteren.