REs

Det kan nok være lurt å sjekke med tollvesenet angående innport av matvarer. Det er vanligvis ikke like enkelt som å ta inn andre ting. Det ble nevnt litt tidligere i denne tråden at man bare kunne lage eggeomulett på forhånd og ha den på flaske, men husk da på at holdbarheten på rå egg som er åpnet er ganske kort. Dette kan kanskje også være et problem med eggepulver etter at embalasjen er åpnet. Mange produsenter av iskrem unngår å bruke egg på grunn av faren for uønsket bakterievekst i iskremen.

Regelverket i Norge er nå det samme som EU. De nye europeiske standardene er gjort gjeldende også her hos oss. Utrolig men sant. En 15194:2009 som omhandler elsykkel. Der tillates avvik på 10% slik at maks fart kan være inntil 27,5km/t ved stikk prøver. Dog maks 5% avvik under sertifisering. Motorstørrelsen er satt til 250W kontinuerlig effekt, noe som gjør at du kan ha en langt høyere maksimaleffekt. I tillegg krever En 15194 at elsykkelen skal være ihht. krav 4, 5 og 6 i EN 14764 - produktsikkerhetstandard for by- og trekkingsykler. Rart at kineserne er så trege med å benytte elsykkel og elmopeder. De produserer jo mesteparten av utstyret som brukes til dette.

Jeg har syklet barn i tilhenger. To stykker, fra de begynte i barnehagen og til de ble for store for hengeren og gikk over på en slik påhengertandem. (Ca. 10 km hver vei.) Påhengertandemen var kjempefin. Brukte denne til de begynte på skolen. Problemet med henger på glatta er at du lett kan få skrens på hengeren og hvis den da treffer en fortauskant eller lignende så kan den velte. Den velter ganske lett. Da er det veldig viktig at barnet har hjelm og at det sitter fastspent i hengeren. Jeg har veltet i hvert fall tre ganger som jeg husker, og en av gangene satt ikke barnet fast. Like utenfor poten hjemme, med liten fart, men like vel ble skadene på barnet store nok, men ikke alvorlige. Et velt i stor fart viser godt igjen på hengeren, men er barnet godt sikret, som i mine to andre tilfeller, så sitter bare barnet og smiler når du kaster deg over hengeren for å se hvordan det gikk. Bruk piggdekk både på sykkel og henger. Kjøp dem hos en seriøs sykkelforhandler, da vet du hva du får. Det er mye dårlige billigdekk i markedet. Ujevne dekk er ubehagelige å sykle på. Piggdekk til henger burde ikke være noe problem å få tak i.

Dette plagget har blitt heftig diskutert i flere fora den senere tid, så jeg er ikke ute etter å starte noen diskusjon, men jeg trenger en ny. Jeg har en grønn Norrøna nikkers som er moden for utskiftning og skulle gjerne hatt en ny. Den er å få i blått, men helst ville jeg hatt en grønn. Kan det tenkes at noen har sett en et eller annet sted?

Nå tror jeg faktisk at jeg har fått kontakt med noen som vet litt mer om dette. http://groups.google.com/group/lurapedelec/web/hvordan-bygge-en-god-elsykkel http://groups.google.com/group/lurapedelec/web/linker De som driver med dette her hos oss må nok regnes som en slags pionerer på dette feltet. Det er mye rart å få tak i og det forskjellige utstyret er stort sett bygget etter de forskjelige produksjonslandenes standarder, lover og regler. Her hjemme er det foreløpig lite erfaringsdata å hente, og derfor hadde det vert fint hvis det var noen, gjerne her på dette forumet, som hadde noen erfaringer eller som var interesserte i å forsøke seg som elsyklist.

Jeg har tenkt på å prøve å bygge om en vanlig sykkel til elsykkel. (Litt mer prof enn en ledning eller to fra sykkelen til stikkontakten.) Er det noen som har erfaring med dette. Hvilken sykkel som egner seg best og hvilken motor, batteritype, styringsenhet etc som kan anbefales. Det finnes mye på nettet, men det ser ut til å være en liten jungel når man begynner å lete.

Jeg fant en gang et par solbriller da jeg var på skitur. De lå i bunnen av en bratt bakke og var kommet frem i forbindelse med snøsmelting. Jeg vet ikke hvilket merke det var, men de var veldig gode. Jeg hadde dem i bilen, og en dag lå de i pasasjersetet da kona satte seg inn i bilen, og da var altså disse brillene historie. En kammerat så de sørgelige restene da han satt på i bilen min noen dager senere og utbrøt: Hva i HE.........., det er jo solbriller til langt over tusen kroner! Så man trenger ikke ha hund for å "ha det gøy".

Lindap skrev: Jeg visste faktisk ikke at dette fantes. Da jeg var liten, eller mindre, så hadde jeg sommerjobb + noe ekstra jobb i fritiden på en bondegård. De produserte blant annet en del slaktegris og de hadde alltid noen griser som gikk ute på friland. Disse var alltid veldig skittne, hadde ører som stod rett opp og hale med ordentlig krøll og de likte godt å bli klødd eller børstet med en stiv kost. Dette var griser som bonden og hans venner og slektninger skulle ha selv til julemiddag etc. Om det var så stor forskjell på smaken vet jeg ikke, men disse grisene hadde noe som de andre grisene ikke hadde, de hadde flesk. Grisen som produseres i dag har nesten ikke flesk, bare fett og det er noe helt annet. Gjennomsnittsforbrukeren i dag vet ikke forskjellen og vil derfor bare ha kjøtt uten "det hvite" som de bare skjærer bort. Hvorfor er det nesten ingen som spiser sylteflesk lenger? Jo, man kan ikke lage sylteflesk når det ikke går å få tak i flesk.

Kanskje litt på siden, men likevel en liten kommentar til Panda. Angående riktig informasjon og Svineinfluensa. Hvorfor vaksinerer vi nå mot influensa og f.eks. barnesykdommer som tidligere bare ble ansett som en trivialitet. Kan det rett og slett være fordi noen tjener store penger på vaksinen og ikke fordi det er så veldig viktig. Antibiotikabruken vår har gitt oss resistente bakterier som er mye farligere enn både fugle- og svine influensa. Et vaksinasjonsforsøk i ungdomsskolen har gitt hundrevis, om ikke tusenvis av mennesker i dette landet permanente skader som følge av diverse bivirkninger, og nå er det 12 år gamle jenter som står for tur. Hva vil / kan alle disse vaksinene gjøre med oss, kommende slekter og med sykdommene våre? Nå skal Norge som et av de siste landene i Europa kutte ut BCG-vaksinen. Kan dette tyde på at noen i Norges myndigheter "står i ledtog med" vaksine-produsentene og slett ikke er interessert i å finne ut om vaksiner i det hele tatt er nyttige, for ikke å si om de gjør mer nytte enn skade...? Jens Stoltenberg sa i sin nyttårstale at han ønsker at "alle barn i verden skal vaksineres"... Forøvrig er Stoltenbergs søster Camilla, Ass. dir. ved Folkehelseinstituttet (FHI). Det offentlige FHI har hemmelige regnskaper! Hvert år mottar FHI en "donasjon" fra den ultra-kapitalistiske Rockefeller Foundation, og som om ikke det var nok så har pappa Thorvald Stoltenberg i flere tiår vært medlem av den Rockefeller-kontrollerte Trilateral Commission. Er dette bare et pussig sammentreff...? Hvor mye mer er det vi ikke får vite? Og enda stoler de fleste norske foreldre, som elsker sine barn over alt i verden, på at myndighetene vil deres barn vel med sine vaksiner.

Bypinne, eller "Byaspinne" som det vel må hete på min dialekt var inggen dårlig idé. Men min mening er at det ikke er pinnen som er problemet, men pølsene. I Norge blir stort sett all matlaging ute som ikke innbefatter stekepanne, gryte eller kaffekjel kaldt grilling. (Ok, ta med primusen også da.) Vi som har barn opplever nesten hvert år at de kommer hjem fra skole eller fritidsaktiviteter med lapp som informerer om at de skal på tur og grille pølser, eller fellesaktiviteter med oppfordring om å "Ta med grillmat". Flertallet av foreldrene svinger da innom butikken på vei hjem fra jobb og kjøper med seg en pakke - - - - - - - - - - ? Ja riktig! De kjøper grillpølser. Disse pølsene er totalt uegnet for denne type aktivitet enten man bruker "bypinne" eller man spikker en pølsepinne. Stikkes pinnen inn på mdten så brekker pølsa, stikkes pinnen inn fra enden så sprekker pølsa og skulle noen være så heldige at de klarer å få pølsa til å henge på pinnen så kan du være sikker på at den før eller siden faller ned i bålet. De som er så heldige at de klarer å steke en slik pølse uten at den blir helt svart eller tar fyr vil også oppdage at den mangler mesteparten av den viktigste ingrediensen, nemlig smak. Vanlige røkte kjøttpølser derimot er det mulig å sette på en pinne. Når de stekes blir pølseskinnet sprødt og ofte sprekker det også. Pølsa inneholder ganske mye fett som bidrar til at den også smaker pølse. (Forutsatt at du ikke kjøper disse lettpølsene som ikke inneholder noe i det hele tatt.) Hvis du noen gang har spist en slik pølse, bitt av det sprø knasende pølseskinnet og kjent den gode pølsesmaken så er det stor fare for at du som meg, aldri mer kjøper grillpølser, uansett hvor godt tilbud butikken måtte friste med. Etter en tur med en flokk småspeidere hvor 90% av grillpølsene ble brukt til andre ting enn spising, kontaktet jeg Gilde med en kommentar plus et forslag om å selge vanlige røkte kjøttpølser som "turpølser", "bålpølser", "speiderpølser" eller noe i den retningen, men de gidder ikke en gang svare verken på mail eller brev. Det er tydelig at de vet best selv. Et godt alternatinv til pølser er røykesild eller "lubbesild" som detn kalles i Haugesundsområdet. Røkt og tørket sild som er brettet ut som en liten klippfisk. Kjempefin å steke på spid over bålet. (Kan også godt spises direkte som den er med kokte poteter øl og akevitt.) - Og så kjære alle dere med pølsepinner! - IKKE ta med disse hvie amerikamske sukkerklissgreiene som kalles "marsh mellows" på tur. De passer best i tegneserien om "Knøttene". Gjør som ekte nordmenn, bruk Laban Seigmenn i stedet. De inspirerer og utvikler fantasien, stemningen rundt bålet stiger og smaken er 1765 ganger bedre.

Det største problemet er at jeg ikke er sikker på om vi får servert sannheten eller bare antagelser, gjettninger og de ting som bidrar til å fronte politikkere og å selge aviser. Dette gjeder ikke bare miljøspørsmål, men også ganske mange andre ting. Eks. Svineinfluensa, uten at dette trenger å bli en sak på dette forumet. http://skepsis.no/

Er det nå så sikkert at det er så ille som noen vil ha det til? Leste nettopp en artikkel i Teknisk ukeblad 3609 hvor professor Ole Henrik Ellstad hevder at sattelittmålinger viser at vi ikke har hatt så lav snøsmelting i Antarktis på 30 år, og til tross for at CO2 utslippene siden 2000 har økt med ca. 25% så har det ikke blitt varmere på jorden de siste 8 årene. Kan det tenkes at noen leser miljødata som fanden leser bibelen?

I mitt hus har jeg installert en luft - vann varmepumpe som bidrar både til oppvarming av huset via radiatorer og sirkulerende varmt vann, og til oppvarming av tappevann. Denne erstatter en gammel oljefyr som brant olje for ca. kr 20 000,- hver vinter. Effekten, COP, er oppgitt til 1:3,5. Dvs. 1 kw inn gir 3,5kw ut under ideelle forhold. Det er riktig at denne fungerer dårligst når det er kaldest. Da synker COP i takt med temperaturen, men da kan jeg bare hive inn noen pinner i ovnen og så er det mer enn nok varme i huset. Nå bor jeg like nord for Stavanger så faren for veldig sterk kulde er ikke særlig stor. Huset mitt har en boligflate på ca. 340kvm fordelt på to etasjer og nesten alt er oppvarmet. Hvis ikke dette anlegget klarer jobben så går det jo an å bore seg ned i grunnen og benytte jordvarme eller grunnvannet som varmekilde. Dette er en del dyrere, ca. kr 50 000,- ekstra, men da er det mulig å ta ut ganske mye større effekt. (Anlegget kostet ca. kr 100 000,-) Jeg har også skaffet meg en elbil som brukes både til og fra jobb og til diverse småkjøring i nærområdet. Første året reduserte denne bilen mine bensinutgifter med ca. kr 10 000,- Ingen luksusbil, men den gjør jobben og med tanke på de andre fordelene som følger med, (kollektivfelt, gratis parkering, park. på mc. parkering, ingen bompenger, ingen årsavgift, billig forsikring) så synes ihvertfall jeg at dette har vert en ganske fornuftig investering. Nå planlegger jeg å bygge meg en el-sykkel. Dette blir nok mest et leketøy, men det skjer mye interessant på dette feltet og dette er jo en fin mulighet til å skaffe seg litt ekstra kunskap.

Kniver av typen baionett, Bataga, stilletter, kriss, sprettkniver (Italiensk fallekniv) etc. er kniver som er laget med et formål og er derfor ikke tillatt å bære i Norge. Derimot kan de aller fleste brukskniver, uansett størrelse, bæres i samenhenger der det er naturlig å benytte kniv som et verktøy eller redskap, og så selvfølgelig som en dekorasjn. Eks. på bunad. I USA får f.eks. ikke bunadskledde nordmenn og kiltkledde scotter bære sin kniv, selv om denne stort sett bare er til pynt. Selv kom jeg en gang med fly til Bangkok. Bagasjen var pakket i min velbrukte ryggsekk og da jeg skulle gjennom passkontrollen ble en av vaktene oppmerksom på min 9" lange samekniv som var festet utenpå sekken. Det lå an til at her kunne det bli bråk, men siden jeg var innvitert til Thailand av Thai røde kors for å feire dronning Sirikits sekstiårsdag, hadde jeg også et røde kors merke både på jakken og på sekken og det kan se ut som om det var det som berget meg. To mann "angrep" sekken min og ville ha en forklaring på hva dette var, men så oppdaget tredjemann merkene på jakken og sekken og spurte om jeg skulle til mannen i rødekorsuniform som stod utenfor passkontrolen. Jeg bekreftet det, og da var saken grei. Det er ikke alle som har den samme knivtradisjonen som oss her i Norge.

Jeg fant bare et gammelt bilde av meg med rød fjellanorakk. Her sem man også så vidt mitt gamle sølvfargede iglotelt. "Ja det var tider det!"

Har en gammel rød fjellanurakk som er både slitt og falmet. Den har ikke vert brukt på mange år, men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste den. Den er for full av gode minner. Jeg husker ikke hva modellen het, men den hadde glidelås i front, ovenfra og halvveis ned. Da jeg kjøpte den ble den øyeblikkelig modifisert eller sydd om, noe som etter hvert var blitt en vane hos meg når jeg kjøpte fjellklær. Anurakken fikk sydd inn et trekantet tøystykke på innsiden av glidelåsen. Et stykke som var så stort at det ga god lufting samtidig som det hindret anurakken fra å bli fyllt opp med snø hvis jeg gikk på snørra under en skitur. Dette stykket hadde også klidelås i ene siden slik at anurakken kunne åpnes helt fra toppen og ned til midten. Så ble det satt på ny justeringsstropp på toppen av hetta. Orginalt var det bare en trykknapp. Til slutt fikk den et stkke som ble sydd på bak og som kunne trekkes ned over baken og inn mellom beina og festes med en stropp forran. Dette hindret undertrekk og varmet baken når det var veldig kald og sterk vind. Denne anurakkmodellen hadde en stor gjennomgående lomme nede på magen og to brystlommer forran.Skinnet var festet med borrelås på innsiden av hetten. Etter mine modifikasjoner var dette en helt fantastisk anurakk så lenge den var tørr, men den sugde vann som en svamp og var ikke lett å imprignere. Kunne gjerne hatt en ny slik anurakk, men den kunne godt vert laget i et mer modærne stoff.

Det er litt rart å tenke på at når min lønn ikke strekker til så har jeg to muligheter. Enten så kan jeg, gjerne gjennom en eller annen fagforening, sette meg ned å rope på mere lønn eller ta en kritisk gjennomgang av hva jeg bruker pengene mine til. Det siste er vel det som er mest akseptert hos våre politikkere. Når energiproduksjonen vår ikke strekker til så ser det ut til at det er det motsatte som gjelder. I stedet for å se på forbruket så ropes det bare på mer og mer energi, og de som roper høyest er vår kraftkrevende industri og ikke minst våre politikkere. Er det ingen som forstår at årsaken ikke ligger i produksjonsmengden, men i forbruket.

Leste nettopp en meget interessang artikkel, jeg mener det var i et av de siste nummer av Teknisk ukeblsd, og jeg blir etter hvert mer og mer overbevist om at en del jurnalister og politikkere bruker klimaspørsmålet for å fremme seg selv og sine saker. Sannheter, halve sannheter og usannheter blir brukt som det passer hver enkelt best for å fremme sin egen sak. At det blir varmere er det vel ikke tvil om, men siden vi nettopp har vert nede i en relativt kald periode, så har vi her i nor ganske mye å gå på før vi når de nivåene som vi har hatt i tidligere tider. F.eks. i siste istid så lå isen helt ned til alpene, mens i en senere periode så var isen på Nordpolen nesten borte. De siste 8 - 10 årene er det ikke registrert verken temperaturøkning eller nedsmelting av polene uten at så mange synes å vektlegge dette noe særlig. Skulle isen på Nordpolen smelte så vil jo havnivået stige like mye som når isklumpene smelter i drinken din. Det er sakt at det nye operahuset i Bjørvika vil kunne havne under vann, men landhevningen i dette området er faktisk større en det havet er beregnet å stige de neste 100 år, så jeg tror det er en viss fare for at en del miljøforkjempere leser klimaforskning som fanden leser Bibelen. "Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil."

Denne diskusjonen, eller også diskusjon om disverse skallbekledning, pusteevne og fysikk, har versert i flere fora fra tid til annen. Noen endelig konklusjon er det vanligvis bort i mot umulig å trekke siden argumenter og erfaringer kan variere veldig mye. Som den store diplomat jeg er pleier jeg å si at det som passer for meg ikke nødvendigvis passer for deg, og til turer og aktiviteter på det nivået som de aller fleste av oss bedriver så fungerer det meste ganske bra. :Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, mens de kloke er så fulle av tvil.:

Jeg forstår veldig godt situasjonen din. Etter å ha gått sykemeldt fra pinse og frem til for 3 uker siden. Jeg bor slik at når jeg titter ut av stuevinduet mitt, (for sikkerhetsskyld så er det fire store vinduer), så ser jeg halve Ryfylke med fjorden og fjellene, Ryfylkeheiene bak. I hele sommer har disse fjellene, som jeg etter hvert kjenner så godt, ligget og "ropt" på meg hver eneste dag. Ikke nok med at jeg var syk, men så skulle jeg visst ha dette i tillegg. Et lite tips. Ikke begynn for tøft. Selv en liten influensa kan redusere deg ganske kraftig. Dra til et sted hvor du liker å gå, og start på en tur som har en fornuftig retrettmulighet hvis det skulle vise seg at ambisjonene var større enn evnen til å gjennomføre turen. Kreftene kommer tilbake, men det kan ta litt lengre tid enn du hadde tenkt.

Vandrelysten skrev: Og hva er så pels laget av? F.eks. så har en del hunder og katter tykk fin pels som egner seg godt til å lage ullplagg av. Det er vanligvis bare de lange dekkhårene som ikke er så lette å kare og spinne. Underpelsen / ulla hos de fleste dyr kan lett brukes til ullklær. (Muligens er ikke selpels spesielt godt egnet til dette.) Og i den grad Vår Herre har laget dyrenes pels, noe jeg personlig tviler sterkt på, så har han vel også laget de fleste andre materialene enten de nå betegnes som naturlige eller kunstige. Det er jo til syvende og sist atomer og molekyler som er byggesteinene i alle ting. er det ikke? Men fra spøk til revolver. Syntetiske stoffer fungerer, som du sier, bra når du er i bevegelse, men problemet oppstår hvis du plutselig blir nødt til å ta en natt ute i kulda uten muligheter for å skifte. Som gammel hjelpekorpsmann har jeg opplevd flere slike situasjoner hvor hjelpemanskapene har vert nødt til å låne bort ulltøy til folk som bare hadde syntetisk undertøy.

Foreløpig så vil nok snøen i disse områdene komme og gå fra dag til dag og det er ikke sikkert at det kommer mer snø enn at det går greit å gå. Det største problemet vil antagelig være det at den første snøen ofte er veldig våt. Å bruke telt under slike forhold går vanligvis fint, men man bør definitivt tåle å bli våt. En grei tur kan jo være å starte i Frafjord, gå opp mot Blåfjellenden og tilbake ned Røssdalen til øvre Espedal. Dette er en fin tur hvor du stort sett holder deg i dalbunnen hvor det nok ikke er så mye snø som oppe i høyden. Få med deg den vernede urskogen som du går gjennom før du kommer ned på sletta / kulturlandskapet ved øvre Espedal. Jeg er litt usikker på transportmulighetene fra øvre Espedal. Kanskje det er lurest å gå andre veien, da kan du ta buss fra Eikeskog til Sandnes.

Har et fyrstål av den korte typen. Dette virker helt fint. Jeg pleier også å bruke en slik tampong til opptenning, men hvis dama di ikke ønsker seg barneskrik i huset kan det tenkes at hun skaffer seg en slik hormonspiral, og da har hun ofte ikke lenger bruk for "opptenningsved", og da får vi gutta enten kjøpe disse selv eller finne på noe annet. Ønsker du riktig å gå tilbake til naturen så kan du gjøre som de gjorde for noen tusen år siden. Finn en stor fin knuskkjuke. Del den i tynne skiver og tørk den godt. Mal opp skivene til et fint pulver og du har det som sansynligvis ble brukt av steinalderfolkene og som vi kaller knusk. Dette tar lett fyr, men gløder bare og du må ha noe lett antennelig for hånden. Så er det bare å blåse til glørne tenner fyr på f.eks. bjørkeneveren. Jeg har alltid med meg en liten pose med tyri. Dette er fliser av gamle fururøtter som ble gravd opp når bøndene dyrket opp gamle myrer her på Jæren. I følge folk med lang utdanning og mye vett så skal disse være flere tusen år gamle. De er nesten røde på fargen og brenner nesten som parafin.

Vinterstid vil du sansynligvis få kondens på ytterduken av teltet uansett hvilket telt du bruker. Blir det sjikkelig kaldt, 15 - 20 kalde, hjelper det ikke en gang med god lufting. Jeg har brukt et iglo telt med lufting i taket, men også her blir det lett kondens som fryser til is på innsiden av ytterduken. Når du skal pakke teltet så kan du bare vrenge ytterduken med innsiden ut og riste den så forsvinner det meste av isen. Mitt iglo telt er et 3 manns telt, men på vinteren ville jeg ikke anbefale mer enn 2. Du har som regel en tykkere såvepose og en hel del mer klær og bagasje. Fuktige klær tørkes også lettest i soveposen mens du sover. Hvis det blir vind, og eller snøvær, så kan det være lurt å bygge en levegg ved siden av teltet. Minimumsavstand fra teltet bør være tilsvarende høyden på leveggen, og leveggen bør være minimum like høy som teltet. Lag den av snøblokker eller snøballer. Fokksnø eller fallende snø i kombinasjon med vind kan få et telt til å kolapse i løpet av relativt kort tid, og ligger du inne i teltet når det skjer så kan du risikere ganske store problemer. Vinterstid kan det også være bra med slike stormmatter nederst på ytterduken. Da kan du legge snø på disse og da holdes vinden på utsiden av teltet i stedet for å blåse snø inn på innerteltet. Jeg foretrekker telt med god plass i ytterteltet. Her kan du lage en kuldegrop som er så dyp at du kan stå opprest å kle av og på deg. Her kan du også fyre primus for å lage mat eller tørke våte klær. Alt går mye saktere og tar mer plass når du telter i snøen.

Et par tips når det gjelder pedaler: http://www.oslosportslager.no/produkt/shimano-pd-m324-sykkelpedal-6678.aspx http://www.oslosportslager.no/produkt/ultegra-sykkelpedal-7651.aspx http://www.oslosportslager.no/produkt/shimano-pd-a520-sykkelpedal-6680.aspx Disse systemene er utformet slik at det ikke innebærer større problemer eller risiko å gå på f.eks. et vanlig gulv med skoen som passer til.