REs

Olje og gassterminalene er svære inngrep, nesten som store byer, men rørene som kommer inn er gravet ned og terrenget er tilbakeført til så nært opp mot naturen som mulig. Jeg har selv vert med og gjort forberedelsene/papirarbeidet til et slikt prosjekt der rørene skulle usynliggjøres. I sjøen blir slike ledninger dekket med sand og stein. mest for å beskytte rørene, men etter en stund så gror også disse igjen og blir vanskelige å se. Nå er det heldig vis strenge krav til hva som kan slippes ut fra olje- og gassinstallasjonene, og det er i prinsippet ingen verdens ting som kan skade eller forurense, og det diskuteres hvor skadelig skyting av seismikk er på livet i havet. Det får vi kanskje ikke svar på så lenge dette er den eneste måten å innhente informasjon om grunnen på. Jeg har drevet som aktiv sportsdykker i nesten 30 år og vet at det er mye natur under vann selv om den ikke kan sees fra overflaten. Det er en lang tradisjon langs vår langstrakte kyst å dumpe alt vi ikke vil ha i sjøen. Dette har ført til at det ligger ganske mye dritt på bunnen, men det ligger også mye som museene er interesserte i. Ting som gir et godt bilde av hvordan folk levde her i gamle dager. Jeg har også sett hvordan det ser ut under og rundt et fiskeoppdrettsanlegg og hvordan det ser ut etter at taretrålerne har passert. Dette er ikke noe muntert syn, og enda verre skal det være der det fiskes med bunntrål. Så jeg mener å vite at det også er natur under vann som det er verd å ta vare på. Poenget mitt er at vi har den teknologien som trengs for å legge sjøkabler i og over fjordene våre og mellom øyene langs kysten, men de som står for disse jobbene tenker kun penger og da er det vanskelig å selge inn andre argumenter. Vi så hva Statkraft gjorde med kraftlinja som krysser Sognefjorden. De bestilte mastene før traseen var godkjent selv om disse skulle ha en individuell utforming avhengig av hvor de står. Altså visste de at de ville få det som de ønsket seg. Når så riksantikvaren fredet et område så kjørte de like vel linja frem til området, området som var fredet i god tid før byggestart, og ventet på at riksantikvaren skulle gi seg, og det gjorde han til slutt. ("Det ble vel for dyrt å flytte en allerede bygget linje".)Det største problemet er et en del av de folkene som bestemmer i slike saker gir blanke blaffen i alt annet en dem selv og deres prosjekter og det er fordi de vet at de får viljen sin uansett hva som kommer i veien for dem. Spørsmålet blir da om dette landet er tjent med å ha disse folkene i disse stillingene. Det ble også innført en del restriksjoner for lokalbefolkningen under byggingen av linja, restriksjoner som ble håndhevet av politiet. Noen ble ilagt straff for å bryte disse restriksjonene, men i ettertid ble disse restriksjonene kjent ugyldige av norsk rett og straffene ble ettergitt. Nok et eksempel på overgrep mot lokalbefolkningen. Hva har vi vanlige dødelige mennesker å stille opp mot slik oppførsel. Dette kan vel best sammenlignes med diktaturstater og land vi slett ikke ønsker å sammenligne oss med. Og så til slutt en liten fundering angående kraftforsyningssikkerhet. Hvor sikre er disse luftspennene mot sabotasje? Vi lever i en tid med terror og hvor fienden er nesten usynlig. Hvor vanskelig er det å ta seg en tur over fjellet med ryggsekken full av dynamitt og legge ned noen av disse mastene, eller f.eks. så enkelt som å fjerne mutterne på boltene som fester mastene til fundamentene? Da ryker de sannsynligvis i neste storm. En nedgravd kabel er ganske mye vanskeligere å finne og sabotere enn disse digre "trollgjærene". Det er mange ting å tenke på, men jeg er ikke sikker på om de som bestemmer har evnen til å tenke så langt.

Vi er verdensmestere på å legge kabel. Vi legger el-kabler til UK, Danmark og ut til installasjonene i nordsjøen, til og med digre olje- og gassrørlrdninger fra nordsjøen og inn til land klarer vi å legge slik at de ikke synes i naturen, men å krysse en lite fjord og legge et strekk over et fjellområde er visst helt umulig. Her er det nok ikke evnen det kommer an på, men viljen.

Andre enn meg som så denne reportasjen på NRK https://www.nrk.no/nordland/kampen-om-hardanger-premiere-i-dag-1.11954829 Etter Altautbyggingen uttalte Gro Harlem Brundtland at denne demningen aldri skulle ha vert bygget, og nå viser denne saken fra Hardanger at i slike tilfeller så gjelder visst ikke de demokratiske rettighetene som vi Nordmenn er så stolte av. Både lover og demokratiske spilleregler brytes igjen og igjen for at "storebror" skal få viljen sin. Er det rart at man kan bli litt nervøs for at uberørt Norsk natur om ikke lenge bare er et kapittel i historiebøkene.

Når jeg så det første programmet, eller var det to programmer, så begynte jeg å tvile på hvor erfarne noen av disse personene var. Noen av personbeskrivelsene ga tydelig inntrykk av at personene hadde solid erfaring, mens andre viste tydelig at de ikke akkurat hadde vokst opp i speideren. I utgangspunktet så heter det vel at uten å jakte så vil du med stor sannsynlighet bruke mer energi på å finne mat i denne naturtypen enn den energien maten gir deg. Det vil da kanskje være lurt å spare på kreftene og konsentrere seg om å skaffe fisk. Eksempler: En stor nyfisket ørret ble forsøkt stekt på en steinhelle over bålet og resultatet som ble spist var vel nesten sushi. Hun hadde jo en stor vannkjele som kunne vert brukt til koking av fisk, og siden tilgangen på mat sikkert kan bli ganske marginal i perioder fremover så tror jeg at jeg ville prioritert å få i meg så mye næring som mulig av denne fisken. Kokevannet kunne da vert kokt inn litt og spist/drukket som en tynn fiskesuppe. Fisketeknikken var ikke heller noe å skryte av hos noen av deltagerne, men de fikk da en og annen fisk, men det var vel kanskje på mark. Det kan bli spennende å se når marken er brukt opp. I et tilfelle ble det plukket sopp og en liten bit i munnen skulle gi indikasjon på om soppen kunne spises eller ikke. Dette kan være direkte livsfarlig. Heldig vis kom det opp en skriftlig advarsel på skjermen. Forsøket på å spise roten av kvann var vel også litt amatørmessig. Roten av kvann kan spises på våren, i supper etc, men blir ganske besk ut over sommeren. Å spise stilken på kvann har vert vanlig i Norge helt tilbake til vikingtiden. Hvis man ikke er hundre prosent sikker på at det er kvann så kan den gjerne forveksles med Selsnepe, en av våre giftigste planter. Vi får bare håpe at det ikke skjer. Og så var det bruk av tarp. Dette så ganske amatørmessig ut hos noen av deltagerne. Men, mine forventninger til denne serien er faktisk ganske gode. Jeg liker konseptet og dette kan fort bli interessant. (Hadde jeg bare vert 20 år yngre, så . . . )

Her er en tidligere tråd tråd om dette emnet: Og her er en annen laaaang tråd om farene ved å ligge i telt:

http://www.klikk.no/helse/doktoronline/forkjolelse/derfor-skal-du-ikke-varme-restene-i-mikroen-2227781 Rydder opp i mytene Regional smittevernoverlege Bodil Dyrstad ved regionalt kompetansesenter for smittevern i Helse Midt-Norge og bedriftssykepleier Karen Ose-Velle ved MediPluss hjelper med oss å rydde litt opp i mytene om bakterier og virus: 1) Frost dreper bakterier - Frost dreper for eksempel midd, men ikke bakterier. Det gjør derimot varme. Det er derfor anbefalt å koke restemat i stedet for å bruke mikrobølgeovn når du skal varme den opp. De aller fleste bakterier som kan være i maten dør ved oppvarming over 70 grader, sier Ose-Velle. ___________________________________________________ Hvis du f.eks. har en oppvaskeklut som stinker surt, så kan du skylle den i vann, klemme den sammen i en ball, og gi den en omgang i mikrobølgeovnen på full styrke. Da forsvinner mesteparten av lukta, men jeg vet ikke hvor mye av bakteriene som dør. Vannet i kluten blir varmt av mikrobølgene og jeg vil anta at denne varmen kan drepe mye av bakteriene. Om bakterier tåler mikrobølger i den mengde som er i en mikrobølgeovn vet jeg ikke, men det er mye som tyder på at de ikke tåler denne behandlingen. http://forskning.no/bakterier-hygiene-mat-mat-og-helse-sykdommer-mikrobiologi/2008/02/mikro-mot-mikrober Kanskje trådstarter skulle forsøke å gi skoene en omgang i mikrobølgeovnen. Så lenge de er tørre så vil det vel ikke utvikle seg noe videre varme. De største problemet er kanskje metalldeler, hvis det finnes på skoene. Disse vil sannsynligvis lage et lite fyrverkeri og kanskje også brenne i stykker.

Du dreper ikke bakterier med kulde. Bakterier kan overleve i nedfrosset tilstand i hundrevis av år, men temperaturer over 60 grader tar knekken på de fleste vanlige bakterier.

Når teltet er satt opp, våte klær skiftet ut med tørre, middagen er fortært og fiskestanga parkert for kvelden, da gjør jeg ingen ting. Det er dette som er så bra. Hvorfor må man alltid gjøre noe? Alle, og spesielt barn, har godt av å kjede seg litt av og til. Hverdagen er så full av diverse gjøremål og aktiviteter at vi nesten ikke har tid til å trekke pusten. Da er det perfekt å sitte helt stille, titte inn i bålet eller se på solnedgangen og ikke gjøre noe som helst. La kropp og sjel (hva nå det måtte være for noe) få fri, la hele organismen gå på tomgang, tenk minst mulig, og i hvert fall ikke på problemer. Jeg vet at det er noen som blir nervøse og redde når det er stille, men det er vanligvis ikke noe problem å venne seg til stillheten. Altså, på telttur eller annen tur alene, da gjør jeg ingen ting, og det er helt fantastisk.

At media, og spesielt NRK synes at det er viktigere med sirkus enn med saklig informasjon og debatt er helt tydelig. Så sent som i går så brukte NRK, en del av sin beste sendetid, i en nyhetssending, til å se hvem av politikerne som var best i å ikke svare på spørsmålene som ble stilt. Dette er, etter min mening, helt bak mål og ren sabotasje av en viktig valgdebatt. Norsk natur og naturresurser er under stort press. Det er ingen tvil om at det er pengene som styrer. Å investere i natur og miljø er en investering som vil gi avkastning i generasjoner, men en slik investering kaster ikke av seg særlig mye i form av klingende mynt eller andre målbare gevinster, og da er det naturlig nok liten vilje til å satse grønt. Men en ting som er like viktig er at hjulene i næringslivet sviver rundt. Hvis ikke så skapes det ikke verdier som staten kan skattlegge og da blir det heller smått med fellesgoder uansett hva dette måtte være. Natur og friluftsliv er, etter min mening, en like viktig fellesgode som f.eks. helsevesen, siden friluftslivet er en viktig faktor i bekjempelse av våre viktigste livsstilssykdommer. Vi her vest har de siste årene fått erfare hva som skjer når hjulene i samfunnsmaskineriet stopper opp, og hvis disse skal begynne å svive igjen og vi skal få bukt med den enorme arbeidsledigheten vi har i dag, så må næringslivet få incentiver og økonomi til å satse på investeringer som skaper nye arbeidsplasser. (Det er ledige lokaler i annet hvert bygg i de største næringsområdene rundt Stavanger, lokaler som for få år siden omsatte for milliarder.) Disse problemene løses ikke ved å skattlegge næringsliv og arbeidsfolk enda mer. Bedrifter som i dag sliter med å produsere et overskudd, får ikke bedre resultater av en enda større beskatning. (De fleste vet sikkert hvem det er som skal løse alle problemer med mer skatter og avgifter.) "Når det regner på presten så drypper det på klokkeren." Et næringsliv med svak økonomi gir bare arbeidsledighet, noe som igjen gir dårlig økonomi hos folk flest og da blir det ikke særlig mye til overs som kan brukes på fritid og fornøyelse. Og når sponsorene som holder liv i Turistforeningen og andre friluftsaktiviteter forsvinner så blir det ikke mye igjen. Kanskje bare noen seiglivede friluftsentusiaster som ikke gir opp før de ligger med nesa i grusen. Som sagt så er det pengene som styrer alt og uten et fungerende næringsliv så blir det ingen penger. Jeg er så gammel at jeg husker da flertallet av de som styrte landet hadde jobbet seg opp fra en vanlig jobb og inn i politikken. I dag innehas vel de fleste politiske verv av broilere som aldri har hatt en vanlig jobb, og i går møtte jeg en student, en "guttunge" som skulle fortelle meg hvordan dette landet skulle styres. Han hadde aldri tjent en krone og hadde ingen peiling på hva som foregikk på "gulvet" og i kontorene til lokale bedrifter som f.eks. Rosenberg verft, IKM, Statoil etc. etc. (Han snakket også om å "pumpe opp olje i Nordsjøen, noe som vel aldri har vert gjort og heller ikke vil komme til å skje. "Kunnskap er noe dritt".) Jeg mener at de som skal styre dette landet fremover er nødt til å se på hva næringslivet trenger, det er tross alt næringslivet som setter mat på bordet vårt, men vi kan ikke gå på akkord med "de grønne verdiene" for da sager vi raskt av den greina vi sitter på. Men når det gjelder kombinasjonen næringsøkonomi og grønne verdier så er det vel ingen partier som kan påstå at de fokuserer på begge. De blå partiene tenker kun penger, mens de grønne bare tenker miljø, og så har vi de røde som skal løse alle problemer med mer penger inn i statskassen. Nei dette valget blir ikke lett. (Kunne godt tenke meg å fordele stemmen min på flere partier, men det er vel ikke så lett.)

Ser faktisk ut som at eddik kan virke ganske bra, men her var også tid en viktig faktor. Kanskje litt lenge å vente 19 måneder.

Å legge kniven i eddik vil kanskje fjerne overfladisk rust, dette er jo jernoksid, men hva skjer med stålet når det utsettes for eddik? Eddik er jo syre og vil vel angripe stålet enda mer? Sandblåsing eller tilsvarende hvor de bruker vann er vel det mest effektive, men hvis du ikke har tilgang på dette så er det mest effektive å fjerne overfladisk rust mekanisk. Bruk en roterende stålbørste på en drill, eller hvis ikke dette er nok så kan du bruke smergelpapir. Pussing eller børsting fjerner rusten og etterlater en del riper i stålet. Disse fjerner du med vannslipepapir. Du begynner med litt grovt papir og går gradvis over til finere og finere papir. Dette er et tålmodighetsarbeid, men resultatet blir som regel bra til slutt. Jeg har også en samekniv som jeg mistet, og da den kom til rette igjen var den ganske rusten. Her ser du hvordan stålet så ut etter at rusten ble fjernet. Jeg har ikke brydd meg med å polere den, men vi får se en dag hvis jeg savner noe å gjøre. Her har jeg gjort en liten test med vannslipepapir, og med litt tålmodighet så blir nok resultatet enda bedre. Jeg har en kniv som jeg kjøpte brukt. En Dyre Vaa fra Helle. Den hadde forrige eier slipt med et eller annet grovt slipemedie som hadde gjort den stripete og stygg lang hele eggen. Denne polerte jeg med vannslipepapir og nå er det så vidt det går å se spor etter mishandlingen.

Det er ingen tekstiler som heter bambus. Bambus er et siv / gress som stort sett vokser i varmere strøk på kloden. Bambus brukes til mange ting. F. Eks. bygningsmateriale, flettverk, fiskestenger (Split cane.), mat (bambusskudd) og til å lage noe som heter cellulose som brukes til å lage tekstiler av, også kjent som Viskose, Rayon og Kunstsilke. Det er ikke lov å markedsføre tekstiler som bambus, det skal kalles viskose og er klassifisert som et syntetisk materiale. https://www.abcnyheter.no/livet/mote/2015/04/15/222072/bambusbloffen

Og hvor glad er du for at den andre delen av befolkningen har utstyret "hengende" på utsiden? 😙

Nå fikk jeg endelig lurt meg til en liten tur i kanoen. Været var for fint til å sitte hjemme og etter alt det regnværet vi har hatt i det siste så burde det vel være mulig å finne en del kantarell. Bonden som eier naustet hvor kanoene ligger kunne fortelle at min bror hadde vert ute en tur på lørdag, så da kunne jeg nok ikke regne med å finne så mye sopp på de vanlige stedene, men jeg har noen steder som jeg ikke har fortalt ham om. Det var en fin dag med flatt vann og lettskyet pent vær. Og soppen dukket opp akkurat der jeg hadde forventet. Det stemte nok at min bror hadde vert ute i samme ærend som meg, for på de stedene det vanligvis pleier å være mye sopp var det tomt. Men jeg har jo noen andre steder som jeg ikke har fortalt noen om, og der var det sopp. Ikke så veldig mye, og noe var begynt å råtne på grunn av alt regnet, men fangsten ble sånn passe bra. På hjemturen ble det også tid til en liten kopp, og på sånne dager så er det bare bål som teller. Det var lite tørr ved, men nok til at et kvistbål sørget for varmt vann til kaffen. Det frisknet på litt med vinden på vei hjem, men det ble ikke mer enn at jeg kom meg i havn uten noen form for dramatikk. Så nå gjenstår bare rensing av fangsten. Jeg er ikke sånn proff soppmenneske som utstyrer meg med kniv, børste og soppkurv og rensker soppen ute. Jeg bruker plastpose og tar meg av fangsten når jeg kommer hjem. Det enkleste er ofte det beste.

Dette kommer enten av at skoen er for trang/smal eller at tåa klemmer mot, eller blir klemt av den tåa som er på siden av lilletåa. Jeg har samme problemet med den nest ytterste tåa på venstre fot. Tåa til høyre for denne legger seg litt over denne tåa og ligger og klemmer. Dette har flere ganger endt med en blå negl som faller av etter en tid. Jeg løser problemet ved å tape sammen de to ytterste tærne, lilletåa og den ved siden av, men en tape bit og tærne til høyre for disse med en annen bit med tape. Jeg tror du kanskje bør prøve deg litt frem. Prøv først å tape sammen tærne, ikke lilletåa, med en bit sportstape. (Den du får på apoteket er best. Den som koster en femmer eller en tier på XXL, holder ingen ting.) Legg tapen både over og under tærne, gjerne rundt alle, og sørg for at den sitter bra. Dette skal hindre at tåa ved siden av lilletåa ligger og trykker på lilletåa eller presser denne ut mot kanten av skoen. Kanskje det hjelper. Hvis ikke dette hjelper så tror jeg du bør sjekke om skoen kan være litt trang/smal helt fremme. Noen sko er litt spisse foran og hvis du har litt bred fot så kan dette være et problem. Ellers så kan det også være at skoen bøyer seg akkurat over lilletåa, dette er det ikke så mye å gjøre ved, men hvis dette er problemet så kan du prøve å tape godt rundt lilletåa og et par av tærne på siden av.

Dette og gnagsår i omliggende område er et velkjent fenomen hos syklister, men de bruker ofte en krem som skal redusere dette problemet. Stikk innom en sykkelbutikk og hør hva de har å si.

Denne sesongen er, på grunn av et elendig vær, sterkt preget av alt for lite tur og jeg blir stresset og rastløs av å se på bilder og lese om alle de fine turene som medlemmer av dette forumet er ute på. Men i går ble det like vel en rask tur fra Dale og rundt Li. Måtte hjem for å lage "komlemiddag" med salt lammekjøtt til familien så det ble en ganske rask tur. (Det er vel litt i det groveste laget når kona inviterer gjester til middag uten selv å kunne lage den, og så på en dag med så fint vær som i går. Vel vel, hva gjør mann ikke for husfreden.)

Dette kom nettopp frem i et program på radioen. Jeg tror det var på P2. En forsker fortalte hvor avhengige de som forsket på fiskeoppdrett var av penger fra næringslivet, og med feil konklusjon eller resultater i en forskningsrapport som ble publisert så kunne de miste den økonomiske støtten og til og med jobben. Dette var det flere eksempler på.

Nå mener jeg å ha lest et sted at man ikke kan utelukke 100% at sykdommen kan smitte f.eks. fra sau på utmarksbeite og til ville dyr, og at den forholdsvis lave nordiske interessen for forskning og håndtering overrasker tilsvarende miljøer i resten av Europa. Kan det være at visse krefter eller miljøer her er litt redde for å få bekreftet at dette kan komme fra husdyr, med de konsekvenser dette kan få for den måten vi f.eks. driver saueholdet vårt. Underkommunikasjon av problemer og konsekvenser er ikke ukjent i norsk forvaltning. Men det er ikke det eneste jeg er litt skeptisk til. Ofte blir det iverksatt tiltak som lett kan oppfattes som "et spill for galleriet". Under det siste stor utbruddet av kugalskap i UK så vi blant annet bønder som selv skulle destruere syke dyr. De døde dyra ble bare lagt på et bål, ute i det fri, og så lå de der og stekte i timevis. Hva som fulgte med damp og røyk som steg opp var det visst ingen som brydde seg om. Vann fordamper lenge før mann oppnår de temperaturene som skal til før bakterier og virus dør og vanndamp tar også med seg ganske mye fett som blir liggende igjen når vannet forsvinner. Et velkjent fenomen i de fleste kjøkken. Under siste verdenskrig så gjorde tyskerne beregninger på hvor mye trevirke som måtte til for å kremere en menneskekropp ute i det fri, og det er faktisk ganske mye mer enn man skulle tro, og en ku er gjerne litt større enn et menneske. Men jeg gjør meg bare noen tanker rundt denne saken, foreløpig sikkert basert på litt lite kunnskap. Men jeg regner med at, hvis dette skulle bli et reelt problem, enten i landbruke eller i naturen, så må jeg nok lese meg opp betydelig mer før jeg kan mene noe sikkert.

Denne funker helt greit for meg. Vri av lokker, bare ca. en kvart til en halv omdreining, gjør det du skal og sett lokket på igjen. Er tett og fungerer like bra i telt, en seng eller når du går oppreist. Bør bare merkes tydelig så du ikke risikerer å resirkulere det som er i flaska.

Hvis du går for en løpesko så må du passe på at de ser på ganglaget ditt og ikke hvordan du løper. Her kan det være store forskjeller. Noen løper på fremre del av foten og noen lander som en hest på hælen. Noen har hovedbelastningen på yttersiden og noen på innsiden av foten. Når du går så kan belastningen på foten være helt annerledes. Det største problemet når du går på asfalt med fjellsko er at hard såle og stort trykk under fotsålene kan gi både varmgang og trykkskader. En ny innleggssåle vil nok kunne gi økt trykk på områder som tidligere har vert spart for dette siden noen såler hovedsaklig fordeler trykket under foten til et større område. Jeg vil tro at det du trenger er en stødig sko, tilpasset ditt ganglag og som har god demping i hele solen.

Nå har jeg nok store huller i kunnskapen om denne sykdommen, men hvis det er riktig som jeg har lest så kan dette smittestoffet overleve i naturen i mange år. Hvor mange år regner man så med at man må ha disse områdene frie for rein før det er trygt å etablere en ny stamme. Og så er det husdyr. Hvis det er riktig som jeg også leser at husdyr kan være både smittebærer og smittekilde, men hvorfor overvåkes da ikke sau som beiter i de aktuelle områdene? Å fortie sannheten kan være like galt som å lyve, og det kan se ut som at det her er noen som vil skjule noe eller forsøke å bagatellisere farene for landbruket. Resultatet av at smitte blir påvist hos husdyr blir vel en langt større katastrofe enn at man skyter noen hundre rein. Jeg håper virkelig at alle fakta kommer på bordet før det blir tatt en avgjørelse her. Vi har alt for mange eksempler på at særinteresserer og pressgrupper får alt for stor innflytelse. Hvis man skal ta ut reinen så kan man vel ikke gjøre dette i form av vanlig jakt med økte kvoter? Jegeren er jo ikke akkurat kjent for å gå etter svake og syke dyr? Jeg husker for en del år siden at reinstammen på Hardangervidda var i svært dårlig kondisjon på grunn av lite mat og mye dyr. Mange dyr sultet i hjel og andre var svært magre. (Etter syv fete kommer det jo ofte syv magre år.) Det ble da tatt til orde for økte kvoter og reduksjon av reinstammen. Heldig vis ble det, tross stort press fra en del interessegrupper, bestemt at jakttrykket skulle reduseres og at naturen skulle gå sin gang. Dette resulterte i en, litt mindre, men styrket reinstamme noen år senere.

Jeg har ikke gått denne turen, men det skal være sti opp til Kallelistølen og hvis du går videre østover så treffer du stien som går til Flørlistølen og videre ned til Flørli. Hvis det er Kalleliklumpen som ligger like ved stølen, H=554, så burde det være helt greit å bestige denne fra sørsiden.

Hvis du skal bruke den i kano eller packraft så er det en fordel at den er så kort at du kan lande fisk uten å holde stange for mye opp. Jo brattere vinkle du får på stanga jo mindre tåler den før den knekker. Hvis stanga holdes i en slak vinkel ut fra kroppen så utnytter du hele stanga og den fungerer som en avlastning for snøret når du kjører fisk. Hvis vinkelen blir for bratt, altså at stanga holdes nesten rett opp så bruker du bare tuppen av stanga og det er større fare for brudd når fisk kjøres og løftes inn i kano / packraft.

Hva med Oggevann? Kanskje litt langt fra Bergen, men hvis du synes det er for langt å sykle så kan du f.eks. ta syklene på bilen eller du kan ta den lengste veien, Bergensbanen til Oslo og så Sørlandsbanen til Rydland, i Birkenes kommune. Ikke akkurat det fineste området for en sykkeltur, mye skog, men et greit område for kanotur, spesielt med barn. https://artikkel.ut.no/artikkel/1.7203380/