REs

Nå er vind fra nord et veldig dårlig vær for fiske, men slik er det av og til. Noen ganger biter fisken og noen ganger er det helt dødt. I slike tilfeller har jeg til og med forsøkt å fiske med dyre sluker og la prislappen sitte på, men det hjalp heller ikke.

Har ikke sett Brynje i slike billigbutikker, men Sparkjøp selger ullundertøy til en akseptabel pris. Jeg mener merket er Janus. Topp kvalitet til gunstig pris. http://www.janus.no/seo/ullundertoy.html

Coleman-teltene fra xxl. Virker litt dyre i forhold til hva du kan få for halve prisen andre steder. Til bil og campingplasser så trenger man sikkert ikke betale så mye for å få noe som holder mål. Dessuten har jeg et par 6 manns telt med utbygg fra tidlig på1960 tallet. Hustelt, orange med blått eller grønt tak. Av datidens lette campingmodell som bare trenger tre bærere. har vurdert å selge hvis det skulle finnes en entusiast, kanskje med bil fra samme periode.

Jeg bruker skjellden stormkjøkken og det er fordi at etter at jeg kjøpte multifuelbrenner så ble koking ute noe helt annet. Problem 1. Volum. Stormkjøkkenet har mye større volum og vekt enn min multifuel. Mf. pakkes sammen inne i en grute og drivstof flasken er den samme enten den inneholder rødsprit eller parafin. Noen ganger har jeg med en stekepanne, men den er så tynn at den glir ned langs kanten på innsiden av sekken. Problem 2. Påfylling av sprit. Ja, det går å fylle brenneren når den er varm, men jeg har opplevd noen ganske ubehagelige situasjoner med svidde øyenbryn når brenneren skulle tennes etter varm påfylling. Desuten har jeg aldri nok med en påfylling om vinteren når man må smelte snø for å lage mat, og når da helst brenneren bør bli litt kald før fylling så blir også gryta tilsvarende kald. Jeg har også en gassbrenner til min Trangia, men denne brukes bare på korte turer sommerstid.

Tørka kjøtt er det vel ikke noe galt med, men hermetikk derimot. Personlig synes jeg at den veier for mye og min bruk av hermetikk strekker seg stort sett til å ta med en boks sardiner i tomat fra en Turistforeningshytte for å ha litt ekstra til maten senere på dagen. Ellers er jeg helt enig når det gjelder rått kjøtt. Tar jeg kjøtt med på tur så er det enten tørket, kokt eller stekt hvis det da ikke skal spises i løpet av det første døynet. Men nå var da en gang utgangsspørsmålet for denne tråden oppbevaring av rått kjøtt, og vi vet jo at "når utgangspunktet er som galest blir somregel resultatet originalest".

Jeg tror også at vekta på Lindesnes i hvert fall ikke vil være høyere enn 77kg, men for konkurransens skyld kan jeg godt tippe 78 kg. Det kommer jo litt an på hva slags mat som er beregnet på turen. En bekjent av meg er også i ferd med å gjennomføre en "koselig" sykkeltur. Sjekk denne: http://gibraltarstavanger2010.blogg.no/1276285192_gibraltar_stavanger_2.html

Jeg hadde noen måneder som grensevakt på grensen mot Russland, på OP Grenseberg, med blant annet utsikt til treriksrøysa mellom Norge - Finnland - Russland. I desember måned mens russiske soldater gikk vakt på en lang kraftverksdemning hele natten for så om morgenen å klatre opp i et utkikkståprn. Når de var på plass i tårnet fikk de norske soldatene som skulle stå opp beskjed om at nå var alt klart og så startet morgenens mobbing. Vi "hoppet" ut av sengene, stakk beina i feltstøvlene og gikk ut for å slå lens. Noen ganger i temperaturer nede i -40. Vi sto da og slo lens i bare underbuksa mens det dampet av kroppen kun for å mobbe de som stod på andre siden og så på oss. De hadde gått ute og frosset i flere timer mens vi lå i en varm seng. Poenget er at selv om det er bitende kalt når du står opp så tar det faktisk litt tid før du merker kulden, og enten du står opp fra en snøhule eller et telt så tar det litt tid før du begynner å fryse. Denne tiden benytter du til å kle på deg og så er alt i sin sjønneste orden. Vinterenn er en fin tid å sove ute, bare prøv så skal du se.

Hvis brnneren ikke lenger brenner og boksen høres tom ut så kan du regne med at den er tom. Start med å lage et hull i boksen med en kniv eller en spiss stein. Eventuelle gassrester vil da lekke ut. Sånn helt for sikkerhets skyld. Ikke gjør dette i nærheten av åpen flamme så unngår du ubehagelige overraskelser. Når boksen er punktert kan du uten problemer klemme den flat og ta den med hjem.

Jeg har også laget en del "grytebrød", men problemet har ofte vert at de blir brent i bunnen og rå på toppen. For en tid tilbake fikk jeg faktisk tid til å tenke litt over dette problemet og like etterpå var jeg på tur med noen småspeidere. Da prøvde vi ut min idé. Vi la ca. en tomme med sand eller grus i bunnen på gryta og så laget vi muffens. Det virket veldig bra på bål, men på primusen gikk det litt for sent.

Det blir kanskje som å banne i kjerka, men jeg vil likevel anbefale og sjekke ut noen billigbutikker som f.eks. Jysk. Jeg kjøpte et telt hos Jysk i Danmark for noen år siden på grunn av at jeg trengte et sted å sove for meg og familien, en ettermiddag da det ikke var mulig å få hotellplass. Teltet var billig men har fungert kjempebra. Ikke et telt for å dra på fjellet med, men til bilferie var det helt perfekt. http://www.jysk.no/165/388/418/ag/catalog/

Problemet med noen av de tipsene som er gitt her er at de inneholder litt lite langsiktig energi i forhold til hva du trenger når du går i fjellet med sekk. Ris eller risgrøt inneholder mye karbohydrater (sukker) og noe mindre fett og proteiner. Karbohydrater forbrennes veldig fort og når du går tom så er du tom. Det er viktig med en god frokost, og da kan det være lurt å f.eks. supplere med f.eks. egg og bacon. Fett er viktig, men ikke sammen med for mye karbohydrater. Da brennes bare karbohydratene og fettet lagres i kroppen. Litt enkelt kan man si at proteiner bygger og vedlikeholder musklene, og fett er energi som varer lenger. Karbohydrater er fint som "startgass" og som litt eksstra fres i de siste motbakkene. Jeg liker havregrøt, men hvis jeg bruker havregrøt til frokost så spiser jeg en hel pakke. Jeg liker den fra Toro med eple og kanel. (Se bilde.) I tillegg går det lett med en pakke oppskåret bacon eller 2 - 3 egg. Rå, kolt eller stekt gjør samme nytten. En boks makrell i tomat er også bra, men smaker ikke så godt sammen med havregrøt. Til lunsj varierer det litt hva jeg spiser. På korte turer har jeg ofte med brød, og på lengre turer når brød ikke er så praktisk å ha med så er det greit med noe varmt. Fisk eller noe annet som kan varmes i stekepanna. Matrester, pytt i panne eller lignende. Forsvarets RSP er bra, men litt tung å dra på. En pakke eller boks med nudler fra Mr. Lee sammen med matpakken er veldig bra midt på dagen, og så drikker jeg ofte sjokolade eller te med honning i. Knekkebrød, favoritten er Vasa sport med brunost. Knekkebrød inneholder stort sett bare fiber og gir lite energi. Kraftig middag. Mye fisk eller kjøtt. Jeg foretrekker pasta forran ris og potetmos. Pasta inneholder mer prorteiner. Potetmos, hurtigris eller "boil in bag" ris inneholder nesten ingen ting, bare litt karbo. Stort sett bare vomfyll. Noen av rettene fra Real turmat synes jeg også er bra. Som "mulepose" bruker jeg nøtteblandinger med tørket frukt. Helst de uten salt. Virker bra når du nermer deg målet for dagen og trenger litt ekstra før de siste bakkene. Litt enkelt kan man si at du bør forsøke å få i deg rikelig med fett og proteiner. det gir energi som varer lenger. Karbohydrater gir rask energi men varer lite. Du kan sjekke energiinnholdet for de forskjellige matvarene her: http://www.næringsinnhold.no/kornvarer/gryn_ris_pasta_raavare/ Men ikke heng deg for mye opp i kaloriene.(Kcal - Kilokalorier) Som nevnt ovnfor: Hvis energien kommer fra karbohydrater (sukker) så blir du veldug sprek i starten, men går fort bensinlens hvis du ikke har nok fett å tære på.

Hørte nettopp et radioprogram som tok for seg en del råd og uråd mot diverse sommerplager, og hvitløk mot flått fikk stort sett negativ omtale. Flåtten går ikke etter lukt slik som f.eks. myggen. Mygg, lopper etc. navigerer etter CO2 konsentrasonen i lufta, men flåtten sitter bare og venter til du er nær nok til at den kan henge seg på. Men jeg mener å ha hørt et sted at det finnes en plante som virker slik at flåtten styrer unna. Den skal visst virke både frisk og tørket. Hvis en flått har bitt seg fast så skal det være nok å legge et blad over i 4 - 5 minutter og så slipper den. Jeg husker ikke hvor jeg har informasjonen fra eller hvilken plante dette var, men jeg tror jeg så det på tv. Men selv om det er vist på tv så betyr ikke det at jeg nødvendig vis tror at det er sant.

http://no.wikipedia.org/wiki/Fl%C3%A5tter Flåtten, eller hantik som noen her vest kaller den sitter i gresset og venter på at noen skal komme forbi. Når så noen kommer forbi slipper den seg ned og blir hengende på klærne eller i pelsen. Den kryper så oppover, eller på dyr mot pelsen til den finner et passende sted med tynn hud. På menneske er steder som knehasene (på baksiden av knærne), lysken, armhulene, navlen etc. vanlige steder. Den begynner da å suge blod og vis den har TBE eller borreliasmitte så må den sitte på i minst 24 timer før smitten overføres. Dette er på grunn av at snitte sitter i flåttens mage og den er derfor avhengig av å begynne å fordøye blod før smitten / bakteriene sprer seg i kroppen dens og videre inn i kroppen på vertsdyret. Jeg kjenner ikke så mye til TBE, men borreliabakterier skal visst komme fra fugl og da er det visst nok mindre fare for smitte i områder der flåtten i hovedsak kommer fra hjortedyr og husdyr. Er du på tur så er det bare å ta en sjekk hver kveld og fjerne de som måtte ha funnet veien inn på huden. De fjernes lettest med en liten pinsett. Jeg pleier å rense bittstedet før og etter fjerning med litt rødsprit. vet ikke om dette har noen effekt, men så får jeg i hvert fall ikke andre bakterier i såret. Hvis ikke sårt gror til som et hvilket som helst annet stikk fra en torn eller en flis, så er det lurt å ta kontakt med lege og få seg en antibiotikakur. Symtomer på smitte/infeksjon kan variere ganske mye og det er bedre å oppsøke lege en gang for mye enn en gang for lite. http://www.vl.no/samfunn/article5846.zrm

Min bestefar fortalte meg at da han var guttunge så gikk de på bekken om høsten og la opp steiner i en V form med den smaleste enden nederst i bekken og så satte de en stor lyngkvast i åpningen nederst. Så jaget en gutt fisk nedover mot steinene mens en annen stod og tok dem når de gikk inn i lyngkvasten for å gjemme seg. jeg har ikke prøvd dette, men det høres ganske effektivt ut. Vi brukte en nettingpose med tau i (Kjipe). Det var veldig effektivt. Min bestefar sa også at hvis du skal ta fisk med nevene så må du ikke forsøke å være rask og bruke brå bevegelser. Fisken er alltid raskere. En forsiktig strykende bevegelse opp langs siden på fisken får fisken til å tro at det er en annen fisk, og når du er oppe med gjellene så klemmer du til. Ikke vet jeg, jeg liker best stanga, men det er jo bare å prøve.

Mye prat om snøre og kroker, men jeg kan jo f.eks. mene noe om utstyret. Abu Cardinal 140 var en gang en bra snelle og den fungerer sikkert bra fremdeles siden det kan se ut som om den er lite brukt. (Prislappen sitter fremdeles på.) Disse snellene selges nå til samlere for opp til ca. kr. 500,- http://www.anglersrendezvous.co.uk/usedfishingreels.php?filter=1&orderby=Item%20A-Z Abumatic: disse snellene fungerte bra så lenge de ble godt vedlikeholdt, men denne vil jeg anbefale deg å sette på hylla. Når du er på fisketur så er det vel for å fiske, ikke for å mekke snelle eller bruke tiden på å vase opp "kråkereir" på snøret. Noen av disse snellene hadde et stort tannhjul av plast eller nylon som var festet til sveiven, og de ble ganske fort utslitt. Stengene kjenner leg lite til, men hvis det er glassfiberstenger og med den slukstørrelsen som du oppgir så er de sikkert nesten like gode som da de var nye. Kanskje litt stive til den minste slukstørrelsen, men fult brukbare til lett ørretfiske. Slike stenger hadde ofte en aksjon som satt i toppen. Dvs. at nedre delen av stanga var litt stiv mens øvre del var litt myk. I dag har du ofte en aksjon som fordeler seg jevnt langs hele stanga. Dette sjekker du let ved å ta tak i tuppen på stanga og bøye den. Da ser du hvordan den bøyer seg. Som en jevt økende bue fra handtaket til tuppen(Klotoide), eller at den bøyer mest i toppen og virker nesten rett i nedre delen. (Parabel) Hvis du fisker med lette sluker så kan ofte sistnevnte være like bra, men stenger med jevn aksjon er ofte bedre til å kjøre storfisken med. Disse forskjellene betyr i grunnen mest for fluestenger. "Skyt ikke spurv med kanon." Det er mye kjekkere å fiske ørret med spinkelt utstyr enn med grovt utstyr.

Rått kjøtt som pakkes i plastpose holder seg mye mindre enn kjøtt som f.eks. henger luftig. Ha kjøttet i en tøypose og heng det utenpå sekken, da holder det mye lenger enn i en plastpose. Hva gjorde de i gamle dager, og hva gjør slakteren? Kjøtt henger og modner. Selvfølgelig virker temperaturen inn på tiden, det er er noe med antall grader ganger antall døyn, men dette vet sikkert de som jakter bedre enn meg. Det begynner å bli noen år siden jeg gikk på jakt. Ellers holder både kokt og stekt kjøtt seg mye lenger enn rått kjøtt.

Fin tanke det der med organdonasjon. Jeg hadde en gang en tremenning og god kammerat som arvet en lungesykdom etter sin mor. Moren døde av denne sykdommen, men han hadde et håp om å bli hjulpet. Han trengte bare et par nye friske lunger og de måtte da selvfølgelig komme fra en som ikke trengte dem mer. Etter flere år med venting døde han fra kone og barn. Bittert å tenke på når trafikken i Norge faktisk i gjennomsnitt tar et liv pr. dag. Flertallet av disse hadde sikkert både lunger og andre organer som var fult brukbare. Hans søster fikk også samme sykdommen. Hun fikk faktisk nye lunger og man tenger sikkert ikke spørre om det har gledet flere enn henne selv. Og tenk også på at de som da kanskje opplever et tragisk dødsfall kanskje kan få et lite lysglimt i alt det meningssløse ved at et annet liv kanskje kan bli reddet. En mager trøst kanskje, men så blir kanskje ikke menigsløsheten så total likevel. Jeg fikk for ca. 15 år siden en sønn som kom så mye før tiden at ingen visste om han kom til å overleve. Da jeg hadde sett ham første gangen spurte jeg jordmoren som fulgte meg om hun trodde dette ville gå bra. "Vi kan ikke love deg noe som helst, men jeg kan hente presten." Jeg ble sikkert like overrasket av hennes svar som hun ble av mitt neste spørsmål: "Presten? Hva kan vel han gjøre, er det ikke en lege vi trenger, og om det verste like vel skulle skje, er det da noe som kan brukes for å redde andre barn?" Jordmødre er ofte stødige og sindige mennesker, men hun ble faktisk litt stille og virket ikke så lite nervøs da hun gikk fra meg. Hva hun tenkte vet jeg ikke, men det betyr ingen ting i dag da min sønn har blitt 15 år og i april ble han konfirmert. I vår familie er det ingen som har problemer med dette og om så galt skulle skje at noen av oss ikke lenger trenger sine organer, så er vi alle innstilt på at om noe kan brukes, så bruk det.

Jeg mener å huske at en person fra Suldal gikk fra Kongsberg til Haukeliseter og derfra ned til Suldslsosen i 2007. Beskrivelse av turen fant jeg på nettet. Jeg skrev ut og leste hele turbeskrivelsen hans, men jeg er ikke sikker på om jeg har den enda. Jeg har i hvert fall navnet hans hvis det skulle være av interesse.

Du trenger ikke å fylle yt skademelding på stedet. De innvolverte kan møtes et sted etterpå og fylle denne ut. Da slipper det og bli diskusjon i ettertid om hva som skjedde. Både Politi og forsikringsselskap bruker ganske lang tid på å behandle slike saker.

Kanskje de ikke er interesserte i blodet fra oss friluftsfolk. Vi puster jo så mye frisk luft og drikker vann rett fra bekken. "det er sikkert fali det". Min kone har blodtype 0 RH- altså såkalt katastrofeblod så hun har holdt liv i blodbanken vår i snart 30 år. En av mine to sønner fikk faktisk denne type blod rett etter fødselen. (Bra at mor hadde gitt litt da.) Spesielt til deg som har denne blodtypen, altså 0 rhesus minus. Så ta deg en tur innom blodbanken. Dette blodet kan gis til alle uten videre og er derfor veldig ettertraktet og det er derfor det kalles "Katastrofeblod". Neste dang ambulansen rykker ut så er det kanskje du som ligger der badet i din egen bremsevæske.

Veitrafikkloven gjelder også for syklister og siden det var personskade så skal uhellet meldes til politiet. Hvis ikke så risikerer den som er skadet å miste all rett til erstatning hvis det skulle vise seg at skaden på en eller annen måte blir permanent eller uopprettelig. Det er også lurt å lage / fylle ut en skademelding sånn bare for sikkerhetsskyld. Altså: Anmeld uhellet til politiet så vil sansynligvis også de være behjelpelige med sjyldspørsmålet. Jeg ble en gang "feldt bakfra" av en bil og reiste bare hjem etterpå siden jeg ikke trodde jeg var skadet. Det viste seg derimot i ettertid at jeg hadde skader som resulterte i sykemelding og en god del utgifter til behandling og rehabilitering. Heldigvis hadde jeg notert nummeret på bilen og saken ble anbeldt. Alle utgifter + 25000 kroner for tort og svie ble dekket av motpartens forsikring.

Hva med en vanlig Mora kniv. Disse knivene er både bra og billige og jeg har flere stykker liggende rundt forbi. Rustfrie, blått skaft, til fiske, båt og lignende og vanlige karbonstålkniver, rødt skaft, inne i huset og i garasjen. (Tidligere drev jeg noe med seiling, halv tonn for de som kjenner til seilbåter, og da var det alltid en rustfri Mora kniver festet på strategiske steder om bord i båten i tilfelle noe måtte kappes i en fart.) Men jeg innrømmer gjerne at en Mora kniv ikke tar seg så bra ut i beltet på en friluftsmann, og jeg har også andre kniver. En Brusletto Troll, Helle Harding, og en hellekniv som ligner litt på Harmoni pluss men som visst er ute av produksjon. (Forståelig siden det er den tredje kniven jeg har siden de to andre knakk i skaftet.) Jeg har også en 9" samekniv fra Strømeng, men den brukes veldig skjelden.

Det mangler nok en hundrings ++ i dette regnestykket. Jeg mottok nettopp en sending med sykkeldeler fra UK. Prisen var gerei nok, og det var også momsen, men det var ingen toll. Det bryr ikke posten seg om og de tar ca. 120 kroner i fortollingsgebyr. Dette må også legges til med mindre du kan få pakken sendt som gave.

Bare ikke plant "Kattemynte " i hagen. Det gjorde naboen min. Hun mente det skulle holde kattene borte. Det gjorde den ikke, snarere tvert i mot. Det ble kattefest, og noen katter lå og rullet seg i plantene. http://no.wikipedia.org/wiki/Kattemynte http://www.agria.no/norge/index.nsf/LinkFrameSet?ReadForm&url=http://www.agria.no/norge/text.nsf/id/279