REs

mor10 Jeg kom til Juvasshytta onsdag 4. august og reiste fredag 6. august. Jeg snakket med betjeningen, men ingen visste noe om noen gjenglemte sko. Jeg prøvde, men uten hell. Jeg snakket også med "tevje",skoenes eier på telefonen, men da var jeg desverre allerede reist fra hytta. Hvis du var der etter meg så kan det tenkes at et spørsmål, enten til betjeningen eller til "tevje" kunne ha løst problemet. Synd, men litt bedre komunikasjon et eller annet sted kunne kanskje hjulpet.

Kristian 123 skrev: Ta deg en tur nord for Lysefjorden. Det vil bare ta deg 3 -4 dager å gå nordsia av denne fjorden og når du kommer til Håhelleren så kan vi prates. Utsagn som at master og ledninger nesten ikke synes er like absurd som å si at et par streker eller rifter i et maleri av Tidemann og Gude nesten ikke synes. De er der og så er det vel øyet som ser. Husk at også Eifeltårnet i sin tid skulle rives fordi det var for stykt til å ha stående, men dette står tross alt midt i en stor by. Vi venner oss vel til disse mastene også når bare våre politikkere finner gode nok argumenter for å bygge dem, argumenter som sikrer at de ikke taper ansikt eller taburetter, for det er det det handler om mer enn naturvern. For bygging blir det nok uansett. Norge eksprterer totalt sett mer kraft enn vi importterer, men vi er også et av de landene i verden som bruker mest el-kraft pr. innbygger. Kanskje vi skulle se litt på forbruket vårt i stedet for å bare rope på mer. Prisene på alkohol og tobakk blir skrudd opp for å få ned forbruket. Vi har vel bort i mot den billigste strømmen i verden og hva gjør det vel om vi må betale noen tusinger mer pr. år i strøm. Se på resten av forbruket i dette landet, vi har penger nok like vel. 3000 kroner ekstra i strømutgifter er ikke mer enn 250 kroner i måneden noe som tilsvarer ca. 3 - 4 pils på en pub pr. måned. Vi har råd til å ikke alltid måtte velge det billigste alternativet. Det dyreste er ikke alltid det beste, men det billigste vil alltid være det dårligste.

Har du barn, ønsker å oppleve noe spesielt og kan tenke deg en natt eller to med minimal komfort så kan kanskje dette være noe for deg. I sommer hadde vi en overnatting i en hytte som så ut som om den godt kunne ha vert bygget av mine barn, men den hadde stort sett alt det du trenger. Senger, "kjøkken", vedovn, bord og en flott utsikt over en stor myr langt inne i skogen. Den var bygget mellom fire trær ca. 8 meter oppe i luften og siden det ble foret med solsikkefrø på terrassen så var luften og trærne fulle av dompapp, kjernebit, granmeis, svartmeis, kjøttmeis, grønnfink, gulspurv, gulsisik, gråsisik, flaggspett, ekorn etc. etc. Vi spedet etter elg både morgen og kveld, men den ville desverre ikke vise seg. Men en spennende opplevelse for barna var det i alle fall. http://tretopphytter.no/statisk/3/

Forsøk å ikke snøre skoene helt opp. Stopp snøringen 2 - 3 hemper nedenfor toppen. La gjerne den hempa med låsing være den siste som du snører til å begynne med, da blir det mindre trykk mot ankelen og etter noen tid vil sansynligvis skoen gradvis forme seg etter foten. Sko som er fóret eller polstret helt opp til toppen kan ofte klemme eller gnage litt øverst oppe når de er nye. Jeg har opplevd dette med et par Salomon sko. Etter en 6 dagers tur hadde jeg et åpent gnagsår rundt begge leggene like over ankelen. Nå snører jeg disse skoene to hemper lavere og har ingen problemer.

Jo, det føger med en topphatt, men om natten var denne åpnet ca. halvveis rundt for å få lufting. jeg finner heller ikkje denne modellen på nettet for øyeblikket, men det er en enstangs lavvu med plass til 4 - 6 personer. Den har to lufteåpninger. en på hver side, nede ved bakken og bunnduken festes til ytterduken med noen klips langs kanten. Det kan se ut som om den er lik den som heter Varanger, men uten innertelt. Har sjekket bunnduken og den heter faktisk Reinfjell 4 - 6. Kanskje derfor at klipsene på bunnduken og ytterduken ikke passet sammen, men størrelsen var riktig.

Har vert på ferie med familien og en lavo av ovennevnte type og opplevd høljeregn. Det var en selsom opplevelse. Et døyn og stort sett alt og alle i teltet var gjennomvåte. Det regnet inn lufteåpningen i taket om natten da uværet begynte, det dryppet kondens fra lufteåpningene nede ved bakken og det regnet kondens over alt hvær gang noen kom borti duken. Det eneste positive var vel ståhøyden. Jeg er vandt med toduks fjelltelt og har aldri vert særlig begeistret for lavvo. Denne turen gjorde ikke saken noe bedre. Et døyn med familien i lavvo kostet meg et døyn på hotell. Ikke særlig billig spør du meg.

Denne debatten har vel etter hvert kokt ned til å bli et spørsmål om hvem som snakker sant eller ikke. Olje og energiminister Terje Riis-Johansen har vel ikke løyet direkte, men å fortie sannheten kan jo være like ille. Han har uttalt at hensynet til forsyningssikkerheten var avgjørende for hans beslutning om å bygge kraftledningen mellom Soma og Samnanger i luftspenn. Forstår vi ham rett vil et brudd på en sjøkabel kunne ta måneder å reparere og da blir Bergensområdet uten strøm i denne perioden. Men i konsekvensutredningen som følger konsesjonssøknaden fra Statnett datert mai 2006 står det blant annet: "Oppstår det først en feil på en av sjøkablene, vil reparasjonstiden bli lang. Hardangerfjorden er intil 800 meter dyp, og det er bare et eller få kabelskip som kan ta opp kabelen og skjøte den. Dette kan gi flere måneders reparasjonstid, noe som ikke er tilfredsstillende for leveringspoliteligheten. Av denne grunn må en eventuell sjøkabelforbindelse legges med minst en reservekabel, dvs. en ekstra kabel som kan kobles inn dersom det oppstår feil på en av de andre kablene." Altså vil forsyningssituasjonen være sikret og når statsministeren tidligere har uttalt at det ikke er pris som skal være avgjørende for hva som velges så kan man jo lure på om disse folkene overhode snakker sammen. Slike kabler ligger i dag blant annet fra land og ut til Troll A plattformen, og olje og gass sendes daglig gjennom lange rør som ligger på havbunnen og over norskerenna uten at noen ser ut til å ha noen særlig store problemer med dette. For oss som har Lyse- og Ryfylkeheiene som tumleplass, og som ser disse mastene over alt, er det ingen tvil. Mastene og ledningene hører ikke hjemme her. Mastene skjemmer ut og ødelegger naturen og ledningene dreper fugler an mass. Et annet aspekt er TERROR. Hvor lett er det for en persom med noenn kilo dynamitt i sekken å sprenge noen høyspentmaster inne på fjellet? Det må vel være den enkleste sak av verden, og hva skjer når strømmen forsvinner. Jo, alt stopper opp. Å sabotere en sjøkabel krever straks mye mer utstyr og ekspertise. Dessuten finnes det i dag kabler som kan ligge i en solid brann i dagevis uten å ta skade, og det er også mulig å legge kabler over land uten å grave dem ned. Noen få år og så er de overgrodd av gress og lyng. "Ute av syne - ute av sinn." Teknologien finnes. Det er bare å ta den i bruk. Hva er vel noen hundre millioner kroner om 10, 20 eller 30 år. Ingen ting i forhold til de naturinngrepene som disse mastene representerer, for det er ikke bare disse i Hardanger som er problemet. De finnes i tusentall over hele fjellheimen vår. Naturvern koster og har vi råd til å opprette svære nasjonalparker så får vi fanden meg ta oss råd til å legge noen kabler også.

Det var synd at jeg ikke klarte å hjelpe deg med skoene, men jeg håper at det ordnet seg like vel.

Kjøpte nettopp et par Merrell pantheon waterproof. Skoen ser ut som en litt kraftig joggesko, men er en trail/ tursko med litt kraftigere såle og Gore-tex membran. Denne skoen var en svært positiv opplevelse. Har både testet den i byen og på tur. Skoen har en litt bredere lest enn en del andre sko fra Merrell, har Vibram såle, men er litt små i nummeret. http://www.merrell.com/US/en-US/Product.mvc.aspx/M-F-F/17141M/0/Men/Footwear/Filters/Mens/Pantheon-Waterproof Opplever stadig at alt som ser ut som joggesko blir kaldt for joggesko. Husk at joggesko er laget for jogging, ikke for turbruk. Tursko kan se ut som joggesko, men er noe helt annet.

Nå sitter jeg på Juvasshytta og skal gå til "piggen" i morgen. Vi kommer nok ikke til Bærum, men vi har beregnet å svinge innom både Røros og Lillehammer på veien. Hvis du har problemer med å få skoa hjem så kunne jo en løsning være at vi tok dem med og f.eks. puttet dem i en "smartpost" pakke fra Lillehammer eller et annet sted på veien. Det vil nok koste ca. kr. 150,- eller der om kring, men det er det vel kanskje verd? Ellers kan det tenkes at vi svinger innom Brummendal, men det er fremdeles ikke Bærum. Du får tenke over tilbudet eller kanskje du kan komme på en annen løsning.

Jeg reiser fra Stavanger i morgen med retning juvasshytta. Beregner to overnattinger i løpet av uken. Drar så videre mot Dovre og Røros før turen så går sørover igjen. Jeg er litt usikker på hvilken vei vi kommer til å ta videre sørover, men vi kommer sannsynligvis til å dra innom Lillehammer og i alle fall så blir det nok "Sørlandske" tilbake til Stavanger. Om vi kommer innom Bærum vet jeg ikke enda, men jeg kommer nok til å være på nett i løpet av turen så hvis vi skulle planlegge å "lande" et sted i nærheten så kan jeg jo ta kontakt.

Ikke direkte lei bråket, men hvis det kan reduseres så hadde ikke det vert dumt. Sjekk denne siden. http://home.comcast.net/~bigdog660/Bluewater_Stove_Restoration/Main_Page.html

Jeg drev noen år som birøkter, og innen dette miljøet sies det at er det to eller flere birøktere samlet på et sted så har du alltid minst tre (eller flere) meninger om birøkt. Slik er det nok også her. Noen vil alltid mene at den brenneren de har eller bruker i øyeblikket er den beste, mens andre har erfaring fra forskjellige typer aktiviteter og vil da naturligvis ha forskjellige erfaringer og meninger om hva som funker best. Personlig så fyrer jeg aldri primus inne i teltet, verken sommer eller vinter, bortsett fra 111 i forsvarets knappetelt, og kan derfor ikke uttale meg om dette, men jeg vil tro at de fleste multifuel brennere på markedet vil kunne tilfredstille de flestes behov ganske bra.

kristian123 skrev: Omnifulen er stødig og fin. Den har en løs vindskjerm som du kan rulle eller brette sammen etter bruk. Den har en løs nål til å stikke opp dysa med, altså ikke integrert. Den har tre forskjellige dyser. En for gass, en for bensin og en for parafin. Dysene skifter du enkelt med det medfølgende verktøyet. (Dysa sitter fast i enden på verktøyet når du skal skru den ut eller inn. ) Når du forvarmer brenneren så slipper du bare ut litt parafin som renner ned på padden som ligger i bunnen av brenneren og så tenner du på. Når flamen nesten har slukknet så pleier brenneren å være varm nok og du kan bare åpne krana og så brenner den. Når du skal slukke brenneren så snur du flaska opp ned (se bruksanvisningen) og venter til slangen er tom for drivstoff. Da kan du demontere uten å søle parafin. Det er en åpne- / lukkeventil (kran) på pumpa og en nivåjusteringsventil (nåleventil) på brenneren. Vekt (Sjekket på digital kjøkkenvekt): Brenner med slange: 354gr. Pumpe: 101gr. Vindskjerm, todelt, komplett: 99gr. Verktøy: 40gr. Drivstofflaske 0.6 liter primus: 120gr. Jeg har også en brennstofflaske på en liter, max. fylling 0.85liter. Denne er av et ukjent merke og kostet derfor under halvparten av flaskene fra Primus. Vet ikke hva denne veier siden den var ca. halvfull med parafin.

Jeg går stort sett i en tynn ulltrøye, og bare det, under skalljakken fra snøen forsvinner og til den kommer igjen. Selvfølgelig kan det forekomme dager da både skalljakken og ulltrøya må av, og da kan en vanlig T-skjorte være nok, men det er ikke oftr. Ulltrøya sitter stort sett på uansett temperatur og når det er varmt så er en svett ulltrøye mye mer behagelig å gå i enn en svett T-skjorte.

Du kan også ta en titt på denne:

Beklager, du trykker selvfølgelig på "Brennere" for å lese om brennere.

Hvorfor Coleman 422? Ulempen med kokeapparater som har drivstoffbeholderen under brenneren er stabiliteten. Ute i terrenget er det aldri helt flatt og des nermere bakken du kan få kokekaret des bedre. Jeg har en velbrukt Primus Omnifuel, og det eneste negative jeg har å si om den er støyen. Den støyer litt mye og så får du alltid litt "fuel" på fingrene når du demomterer slangen etter bruk. Jeg vet ikke om dette er forbedret på de nye modellene. Personlig ville jeg kuttet ut Coelman og heller latt valget stå mellom Primus omnifuel og Optimus Nova. Det finnes en type "stillebrennere" som ikke støyer så mye som de gamle brennerne. Det er sikkert mulig å få slike brennere til Omnifuel og Nova. Du kan lese litt mer på linken under. Når du åpner den klikker du bare på "teknisk" og så kan du lese mer om de forskjellige brennerne. http://sites.google.com/site/primuskongen/

Problemer med at hoftebeltet gnager, eller hindrer blodsirkulasjonen på hoftebeinet kommer som oftest av at sekken er for lang / høy i ryggen. Noen sekker kan justeres mens andre er rett og slett laget for folk med lengre rygg. Løsningen kan da ofte være å prøve en "damesekk". Disse er ofte kortere og hoftebeltet kommer da litt høyere opp. En annen ting er jo at menn ofte er bredere over skuldrene enn over hoftene og hoftebeltet må da strammes ekstra mye for at det skal sitte. Dette kan også føre til at beltet gnager eller at det blir dårlig blodsirk. Særlig for oss som ikke har noen naturlig polstring over hoftebeina. Det kan også være til hjelp hvis du bruker seler på buksa i stedet for belte, og ikke heng kniven i beltet. Den kommer som regel alltid i konflikt med hoftebeltet. Fest en solid knapp litt nedenfor beltet og heng kniven på "gamlemåten".

Beskrivelsen din er litt uklar, men jeg kan forsøke et "skudd i blinne". Noen telt, f.eks. fjellreven scout har en strammeanordning nederst der stengene festes. Dette er for å kunne stramme opp duken etter at stanga er satt på plass. Noen telt har også strammemulighet på den løkka der hvor pluggene skal festes. Ellers er det også noen telt som har en flat stropp med et, to eller tre hull ved enden av stanga. Disse hullene er til enden på stanga og er der for at du skal kunne velge hvor stram duken skal være over stanga. Du beskriver to ringer. Hvis disse henger i en liten løkke så kan det høres ut som om de skal brukes som en "beltespenne", men da må det også være en stropp som skal tres gjennom ringene. To ringer i kombinasjon med en pinne klarer jeg ikke helt å se for meg, men hvis du har et bilde eller en litt mer spesifik beskrivelse så skal vi nok klare å finne ut av saken.

Kjøp gode sykkelklær. Det vil du ikke angre på. De koster ikke mer enn et par flasker godt brennevin, men varer mye lenger. Jeg bruker lang bukse uten pad (innlegg i skritte) og så har jeg en kort bukse med pad utenpå. Når det blir varmt tar jeg bare av langbuksa og bruker den korte. Billigere å kjøpe lang bukse uten pad. Bukser med seler (Boratbukse) er best. Så har jeg en vann og vindtett ytterjakke (sykkeljakke) og en tynn ytterjakke (vindbreaker) for varmere dager. I fint vær kan du bare bruke en vanlig T-skjorte. Kjøp klær med sterke farger så kanskje du unngår å bli kjørt ned. Det er ikke noe hyggelig, jeg snakker av erfaring. Sykkelhansker kjøper jeg på Biltema. De er gode nok i masse vis. Det ser kanskje litt rart ut, men jeg bruker alltid briller når jeg sykkler. Uten farge eller gule når det ikke er sol og solbriller når det trengs. Det er ofte mye innsekter langs veien og de er helt sikkert programert til å treffe syklister i øynene.

Dette er også et problem med mine Hsle kanoer og jeg holder derfor på med en liten "oppfinnelse". Jeg planlegger å konstruere et kanostativ som passer på vanlige lastebøyler og hvor man slipper å løfte kanoen opp på taket. Prinsippet er at kanoen festes på et par skinner nede ved bakken og skyves opp på taket hvor den festes med et enkelt låsesystem. Med erfaring fra stålkonstruksjoner for plattformer i Nordsjøen så er det stort sett bare mangel på tid som gjør at konstruksjonen er ferdig, men tid er visst noe som kommer ikke noe som går i følge en gammel indianer. Så da er det kanskje håp om å få også dette prosjektet ferdig en dag. Mitt fantastiske, sammenleggbare og terrenggående kanohjul ble til slutt en ganske vellykket prototype, men tiden stoppet også dette prosjektet, men kommer tid kommer rå heter det visst. Vi får bare håpe.

Hva gjorde det vel om en av våre få gjenværende originalr fikk ha en liten hytte et eller annet sted langt borte fra sivilisasjonen? I dag blir jo stort sett alle slike originaler gjemt bort på en eller annen institusjon. Verden blir nok bare fattigere hvis det ikke skal være plass for litt individualisme.

Jeg har gått i fjellet i over 30 år, men går aldri uten kart og kompass. Man må gjerne følge de T merkede stiene, men selv mener jeg at dette lett kan bli litt kjedelig i lengden. Noen steder går de merkede stiene den korteste veien fra et sted til et annet, men andre steder blir løypa merket "over haug og hammar" for at de som er på tur skal få med seg spesielt fine naturopplevelser. Noen plasser er det veldig godt merket, men andre steder er det veldig lett å miste stien. Vil du oppleve dyreliv i høysesongen så bør du holde deg godt unna de merkede løypene og da er det veldig viktig å kune bruke kart og kompass. Kart og kompass går aldri tom for batteri, men de norske kartene tåler lite fuktighet. I forbindelse med en tur til Ben Nevis i Scotland kjøpte jeg et vanlig turkart og det var faktisk vokset. Nå har ben Nevis mye dårlig vær så kanskje dette er åraken til at de vokser kartene. Et lite utdrag av hva som står om B.N. på Wikipedia: Ben Nevis er beryktet for ugjestmilde værforhold. Det gjennomsnittelige været på toppen kjennetegnes av: - Dekket av tåke 355 dager om året - 261 stormer om året - 4350 mm regn om året, og i Fort William, kun få kilometer fra foten av fjellet faller det kun 2050 mm Ben Nevis trekker til seg mer enn 100 000 besøkende i året. En betydelig del av disse har liten erfaring med ferdsel i fjellene og mange blir derfor fanget av det omskiftlige været. I perioden fra 1990 til 1995 var det eksempelvis 14 dødsulykker i fjellet hvor åtte var folk som forsøkte å klatre opp fjellet klippeside. Hvis du ikke har vert her så vil jeg anbefale en tur så snart som mulig. Ikke nødvendigvis på grunn av fjellet og turen, men hele Scotland, naturen og dets innbyggere er verd et besøk.

Fin hjemmeside. Kjekt å se at også folk fra våre naboland kan ha interesse og glede av våre vakre fjell. Selv arbeider jeg i den norske delen av et dansk firma og har forsøkt å innvitere noen av mine danske kollega til å besøke vår vakre natur, men foreløpig uten resultat. Dansker på ski.pdf