REs

Da jeg kjøpte min Hilleberg akto for et par år siden var jeg innom en del amerikanske alternativer. Jeg skulle ha et en eller tomanns telt som var så lett som mulig. Det var mange kjekke amerikanske alternativer, men et fellestrekk som gikk igjen var innertelt av myggnett og dårlig tetting ned mot bakken. Jeg var også innom en del tester og de konkluderte stort sett med det samme. Dårlig vindtetting nede ved bakken og så var de stort sett noe mindre enn tilsvarende telt fra Helsport og Hilleberg. Jeg endte opp med en Hilleberg akto fra Engeland. Den kom på ca. 1700,- ferdig levert hjemme i Norge. Hillebergen fungerer bra, men skulle jeg kjøpt samme teltet i dag kan det tenkes at jeg heller hadde gått for en Ringstind light 2 på grunn av plassen. Det finnes faktisk en del gode tilbud hvis man bare leter litt og har litt is i magen. Bruk av primus i teltet har aldrig vert et moment hos meg siden jeg konsekvent aldri fyrer i teltet. På vinteren blir primusen henvist til kuldegropa hvis det er mulig å lage en grei grop i ytterteltet, men hvis ikke så lager jeg kokeplass ute.

Pakken er sendt, d.v.s. den er gjort klar og går i posten i morgen tidlig. Håper du blir fornøyd. Der du bor, med så mye natur, vil det sikkert være muligheter for å få testet dem ut om ikke så alt for lenge.

Genial idé! Og når batteriet er utbrukt har du en vanlig jakke som er litt tungere å bære på enn nødvendig. Etter noen vask kan du helt sikkert oppleve at noen ledninger eller koblinger blir litt utslitt og så får du kortslutning. De fleste vet sikkert at kortslutning i et likestrømsanlegg vil gi en del mer varme enn det som er ønskelig og da kan nok jakken bli litt varmere enn det som er bra for helsa. Da blir det nok ganske tydelig at uttrykket "å stå i lys lue" ikke har noe med hodeplagg å gjøre.

Det er nok riktig, men når varm vanndamp / difusjon møter en kald flate, f.eks. yttertrekket på soveposen så får du nedkjøling og kondens. Kondens er vann og da blir trekket vått. Vann vil alltid forsøke å gå over i dampform og til det trengs det energi, altså varme. Varmen hentes der den er tilgjengelig, f.eks. fra den dampen som kommer innenfra, og det resulterer i at du får enda mer kondens og det våte trekket på soveposen blir enda våtere og kaldere. Den varmen som vanndampen avgir når den kondenserer vil ikke være nok til å hindre at kondensen fester seg i stoffet på soveposen, men når det er veldig kaldt på vinteren kan du oppleve att lufta er så tørr at den absorberer fuktigheten / difusjonen som kommer ut gjennom soveposen før den får tid til å kondensere og gjøre soveposen våt. Det hjelper ofte å ha et trekk utenpå soveposen. Da kan du i mange tilfeller oppleve at kondensen sitter i stoffet på trekket og et enkelt trekk er ofte mye lettere å tørke enn en sovepose hvor fuktigheten har trukket inn i fyllet.

Vann har størst tetthet ved +4 grader og utvider seg både ved oppvarming og nedkjøling. Utvidelsen er, som sikkert alle vet, ca. 10% når det går over til is, men selv om det skulle utvide seg 4,3% når det når kokepunktet så er ikke dette mer enn 0.0225 liter på en halvlitersflaske. I dette regnestykket må man også ta med at når du fyller kokende vann på en flaske, enten den er av plast eller aluminium, så utvider også flasken seg på grunn av varmen. Jeg tror ikke at man trenger å være redd for at en vanlig vannflaske skal få problemer med at vannet trekker seg sammen når det blir kaldt. De fleste flasker tåler ganske mye trykk. Tenk bare på en schampanjeflaske som kan ha like stort trykk som et lastebildekk.

Jeg har bare brukt en god ullvott med en lang vindvott utenpå. Det har vert nok i de fleste tilfeller. Bare pass på at de er så vie i åpningen at du får dem lett av og på med mye klær og tykk vott på den andre handa. (Prøv i butikken, forholdene er ofte verre ute i fjellet.) Hvis du prøver fórede votter så er det viktig at de har løst for. Det finnes en del såkalte polvotter som virker bra i butikken, men de har ofte fastsydd syntetisk for og da er de iskalde når de blir våte, og så tørker de litt seint. Har du en løs vott inni så kan du skifte denne hvis den blir våt, og hvis vindvotten er av den nyere type som er laget av et såkalt "vanntett" stoff så tørker de på et øyeblikk. Klarer du å holde fuktigheten borte og vinden ute så er det nesten det samme hvilken vott du velger.

Du trenger ikke å stresse med det. Bare send meg en adresse så skal jeg få dem i posten.

Beklager skrivefeil, sevfølgelig var det ved Nymåne at hesten ble klippet.

Min fars gamle onkel var overbevist om at hvis man klippet håret ved nymåne så vokste de skjevt ut igjen. Han hadde hatt ei fjordamerr (Fjordhesthoppe) som han klippt faks og man på ved fullmåne og da mente han at bare halvparten vokste ut igjen. Ellers har jeg lest et sted at det skal være funnet beviser for at månens posisjon kan ha innvirkning på spireevnen hos korn. Ikke vet jeg. Men jeg har også møtt "huldra" en høst da jeg var på rypejakt. Det var så vidt blitt mørkt og jeg hadde gått 40 - 50 meter ned fra hytta for å hente vann i bekken. På veien tilbake følte jeg plutselig at det var noen i nærheten og da jeg kikket til høyre, mot en stor stein som ligger like ved vannet som bekken kommer fra, i underkant av 20 meter borte, stod det en høyreist kvinnesjikkelse og så på meg. Min første reaksjon var at det kom folk, og jeg spurte da om det kom folk nå så sent på kvelden? Så gikk det opp for meg at folk i dag ikke gikk kledd på denne måten. Hun hadde lyst hår som var gredd stramt bakover, var kledd i en si stakk med et forkle utenpå. Et slikt forkle som henges rundt nakken og knyttes rundt livet, og hun stod der med armene i kors over brystet. Hun stod like forran den store steinen som vel må være nermere tre meter høy. Da jeg snakket til henne beveget hun seg sidelengs til hun kom på siden av steinen. Da var det bare vannet videre bakover og da forsvant hun i løse lufta. Var det ei hulder eller var det bare underbevistheten min som spillte meg et puss. Sansynligvis det siste, men en artig opplevelse like vel.

En grønn stein kan være så mye og hvis den blir funnet i nærheten av en isbre kan den ha blitt fraktet over lang tid og store avstender. Den dominerende bergarten i Jotunheimen er Gabro, men den er ikke grønn. Det er derimot UNAKITT. Unakitt kan variere fra lys grønn til mellom eller mørk grønn og er ganske vanlig fra Lindesnes og nordover langs store deler av sørnorge. Det er ikke så vanlig å finne ren unakitt, men den er ofte blandet sammen med andre ting og kan være ganske fin til å lage smykker av. Sev ble jeg lei av å kjøpe dyre blanke stener til min kone siden hun bare la dem i et skrin og glemte dem. Da hun feiret "rundt tall" for et par år siden plukket jeg med meg et stykke unakitt fra Lyseheiene, like sør for Lysefjorden, og fikk laget smykke av. Billig presang og full klaff hos bursdagsbarnet. Legger også med bilder av noen andre grønne steiner så kan du se hva du tror.

Har sjekket fellene og de er av merket "Pomoca synthex". Legger ved et bilde. http://www.pomoca.com/en/historique.php I toppen er det en gummistrikk og en metallring til å feste rundt skituppen. Her er det justeringsmulighet for lengden siden fellene bare er brettet over og limt med sin egen lim. (Ikke sydd.) Bak er det en krok til å feste bak på skien. Fellene festes først bak og legges så på langs hele undersiden. Så strekkes strikken og ringen festes over skituppen. De passer til ski opp til 205cm. Limet virker litt tørt , men ellers ser de ut til å være i orden. Jeg mener at det går å kjøpe ny lim til fellene hvis den skulle være for dårlig. http://www.kammeret.no/portal/prosjekter/96-vedlikehold-av-skifeller-framgangsmate-med-bilder http://www.skandinaviskhoyfjellsutstyr.no/artikkel/les/109/281_Bruk+skifeller/ Hvis du er interessert så kan jeg sende dem til deg. Det skulle sikkert la seg gjøre for en femtilapp eller der omkring. Nå hadde du sikkert tenk at du kunne få dem "gratis", og i denne sammenhengen er ikke penger så interessant. Men siden disse nok er litt gamle, men veldig lite brukt så kan du kanskje tenke deg et lite bytte? Har du et eller annet som jeg kanskje kunne være eintressert i? Ting som kanskje ikke har noen verdi for deg, men som kanskje jeg kunne ha interresse av. Jeg er jo en "fjellmann" som liker å fiske, og så er jeg f.eks. litt glad i gammelt fiskeutstyr. Uansett, du kan godt få fellene av meg for jeg kommer nok ikke til å bruke dem mer.

Jeg har et par som er lite brukt. De er av en type som gir godt feste men dårlig gli og er derfor lite brukt. Jeg kan se om det er en typebetegnelse på dem. De er litt gamle, men som sakt veldig lite brukt. Porto er ok, men hva med en flaske passe god rødvin nå som det kanskje blir lite med skitur siden du kanskje stikker av med fellene mine.

Det første må vel være en katt av et eller annet slag, og i her hos oss er det val bare gaupa som regnes for villkatt. Felix domestikus er vel litt for liten. Det andre kan vel være en av to sålegjengere, og med den størrelsen som er indikert er det vel ikke så mange å velge i.

Når jeg går på jakt eller fisker så pleier jeg å spise det jeg fanger. Denne typen jakt er vel kanskje noe anderledes siden det stort sett bare er trofejakt eller at man bare jakter for sportens skyld. I usa er det helt vanlig å jakte storvilt med pil og bue og så kan man mene hva man vil om den slags jakt. Jeg vet litt om hvordan amerikanerne driver denne formen for jakt, og jeg vet ike om jeg blir så veldig imponert. Noen av oss vet kanskje hvor teddibjørnen kommer fra. http://www.abcnyheter.no/node/36733 I Polen har de en stamme med visent eller europeisk bison. Biotopen hvor den lever klarer bare et visst antall dyr og derfor må de ta ut et visst antall dyr med jevne mellomrom. Disse dyrene blir solgt till folk med penger som betaler for å skyte. Etterpå blir dyret gjort opp / slaktet av fagfolk og etterpå så kan jegeren få kjøpt kjøtt til kilopris, ferdig preparert skinn og ferdig preparert hode. En bra foretningside, men er det jakt? I Afrika drives også store parker hvor det avles opp dyr som så blir skutt av jaktturister. Mange penger å tjene, men er det jakt slik vi tenker på jakt? Jeg bare spør.

Hvordan du reagerer på vannet i bekken kaommer helt an på hva slags vann du har hjemme. Hvis du f.eks. reiser til syden og drikker springvann så risikerer du noen dager med sprøytlakkering av doskåla. Ikke fordi vannet her er forurenset, men fordi bakteriekulturen er forskjellig. Det går over av seg selv etter en stund. Det samme gjelder her hjemme. Hvis vannverket der du bor klorer og renser drikkevannet ditt tilstrekkelig så har du sansynligvis en bakterieflora i tarmen som er noe forskjellig fra den som er i fjellbekken. Når du så drikker fra bekken så er det helt naturlig å få en liten reaksjon. Du skal ikke være så redd for om det beiter sau i området, for de bakteriene som kommer fra sauedritt eller fra hvilket som helst annet dyr i naturen vil ikke gi nevneverdige problemer, men fra mennesker derimot, en lekk utedo eller lignende kan være farlig. Døde dyr kan også være farlig. En ganske vanlig metode for å ta knekken på en fientlig landsby eller lignende i riktig gamle dager var å lure seg inn i byen og kaste en død katt eller lignende i landsbybrønnen.

Ja selvfølgelig. Jeg mente heller ikke at du hadde sakt noe annet, men om det er oss de bygger på oppdrag fra vet jeg ikke. Det var visst en eller annen person en gang som sa noe slikt som "Hvem er staten? Staten er vi". Men det er ikke alltid at man får inntrykk av det. http://bloggopolitico.blogspot.com/2009/06/hvem-er-staten.html

Heptan er det samme som du kan kjøpe på apoteket under navnet "renset bensin" eller plasterfjerner. Egenskapene burde derfor være temmelig lik vanlig bensin eller miljøbensin.

-Og derfor skal vi tro at Statnett driver ren veldedighet mot det norske folk? Statnett er en del av det samme markede og tjener sine penger på å transportere strømmen for se som selger den. Til sammenligning kan jeg nevne Statoil. Statoil produserer olje og gass, Statoil Norge driver bensinstasjonene, Navion har tankskip og transporterer olje og gass og de har også et selskap som kjøper og selger strøm osv. osv. (Hvis jeg ikke husker feil så har de visst solgt seg ut av Navion.) Poenget er at det er det samme med strøm som med alle andre ting. Før hadde et firma flere avdelinger som tok seg av de forskjellige foretningsområdene, men når de blir store nokk så registreres de forskjellige aktivitetene som et eget selskap, men det er de samme aktørene som står bak alt sammen og da blir også målene de samme, nemlig å tjene mest mulig penger. Statnett er ingen unntak.

Til Siig. Det handler ikke om å ha strøm eller ikke ha strøm, men om at f.eks. Statkraft drives om et helt ordinært resultatorientert firma og da handler det kun om "bottom line". D.v.s. Tjene penger eller forsvinne. Eierne krever overskudd og hvert år budsjetteres det med et visst overskudd. Ledelsen i Statkraft er ansvarlige for dette overskuddet og hvis de ikke klarer å oppnå det som er budsjettert så må de finne seg en annen jobb. Noe av overskuddet går til eierne / aksjonærene mens resten innvesteres for å nå kommende års busjetter. Strøm selges der den betales best og når noen snakker om at vi må ha nye kraftlinjer på grunn av at kraftleveransene til Bergen er i fare så er dette faktisk blank løyn. Det handler kun om å innvestere i et linjenett som sikrer maksimal leveranse til markedene, og hvis det finnes et marked som har et potensiale for å forbruke / kjøpe mer strøm enn det linjene klarer å levere så må det bygges mere linjer. Fordi om det heter Statkraft så kan du ikke stole mer på dette firmaet enn du kan på et hvilket som helst annet firma, og hva politikkere anngår så vet vi jo godt hvor mye vi kan stole på dem.

Som et motstykke til Gremlins poppkornkjele fra Felleskjøpet så kan du lett lage dette selv. To vanlige melsikter, http://www.a-mobler.no/a/produktvisning.aspx?k=5&u=32&item=FI921071 slike som finnes i de fleste kjøkken, festes sammen. Så har du mais inni og varmer dem over bålet. OBS. OBS. Det må bare være glør eller så blir poppkorna brent. De blir litt tørre siden du ikke trenger å bruke smør, og saltet fester seg heller ikke så bra til de ferdige poppkornene, men likevel ganske populært på tur med barn. Ps. Kanskje det går å legge litt aluminiumsfolie underst hvis du vil bruke smør eller olje slik man vanligvis gjør i en gryte. Det har jeg ikke forsøkt.

Det er en rute som starter i Sverige og ender opp i Norge. Skal ikke være så langt fra Femundsområdet. jeg tror Monsen har brukt denne ruta en gang. Fikk den anbefalt av en kollega på jobben, men han er på jortejakt i Canada for øyeblikket så jeg skal komme tilbake med mer info når han kommer hjem i løpet av noen dager. I mellomtiden kan du jo øve deg litt på å padle kano. Det er skrevet en del om dette på dette forumet tidligere. Bare sjekk litt tilbake i tid så finner du sikkert en del nyttige tips.

Jeg har en sånn "UCO candle" lykt uten batteri. Den virker veldig bra. Lyset sitter inne i lykta og det gjør ingen ting om den velter inne i teltet. Det er også en bøyle / håndtak som lykta kan henges opp i.

På vanlige sommerturer bruker jeg stort sett en vanlig "Caps". Mest for å få litt sjygge for solen i øynene. Tidligere brukte jeg stort sett bare Østerdalslue. Et hodeplagg uten sidestykke, men de krymper en del når de blir våte og så er de litt dyre å kjøpe nye. De varer ikke så lenge når man ferdes ute i all slags vær. Blir det kaldere så bruker jeg en lue av srikket ull med noe mykt stoff på innsiden. Kanskje det er fleece eller thinsulate eller noe slikt. Bilde L1. Dette er favorittlua mi. Jeg har også en lue fra Ullvang, men den synes jeg har for dårlig passform, eller kanskje det bare er meg som er litt for "tjukk i hue". Den har også lett for å bli for varm. Bilde L2. Den grønne hetta på bilde L3 er også suveren. Laget i tynn ull. Grønn på utsiden og hvit inni. Den varmer hodet og tetter godt rundt halsen og skulle det bli for varmt på toppen så er det bare å trekke den over hodet og la den ligge som en krave rundt halsen. Hetta på bildet L4 blir stort sett bare brukt vinterstid, i snøen. Ellers blir den for varm. På hendene skal det bli ganske kalt før jeg trekker noe på, men tynne ullhansker med avkappede fingre er veldig bra. Bilde H1. Holder varmen samtidig som du har fingrene fri til å betjene fotoapparat, fiskeutstyr etc. Blir det kaldere så har jeg disse hanskene som er strikket av ull eller kanskje det er noe syntetiske greier med "Thinculate" på innsiden. Bilde H2. Og til vinterbruk, i snøen, fungerer disse bra. En uforet vindvott med en god ullvott inni. Bilde H3. Disse ullvottene ble kjøpt på husfliden i Kirkenes for mange herrens år siden og siden de kun brukes inne i vindotter så har de overlevd mange par vindvottepar. Det er mye bra å få kjøpt av både hodeplagg og votter, og de fleste har vel sine egne favoritter.

Denne mener jeg å huske at jeg fant et sted på Dovrefjell. Bildet var tatt sammen med noen uklare bilder av moskus så det var i alle fall samme turen.

Endelig kan det bli litt fres i pølsegrillinga!