REs

Du kan jo sette inn en sparedusj, men ulempen med den er at det tar mye lengre tid å fylle opp badekaret. Og så har jeg funnet ut at det hjelper veldig lite å la kjøleskapsdøra stå åpen for å motvirke global oppvarming. Ha en god og varm Jul.

Du skriver ikke noe om hvilket nivå du er på, men det er laget en liten bok som heter Kanopadling i Rogaland : 19 kanoruter beskrevet i tekst og kart. Den lå på nettet tidligere, men nå finner jeg den ikke i farten. Her er en tur som er beskrevet på dette forumet tidligere. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=114252 Ellers er det fint å padle i Lutsi / Ims vassdraget, helst for de som ikke krever for mye. Det kan være litt vanskelig å få fin fisk i dette vassdraget, men hvis du lurer ut et garn eller to så skulle du i hvert fall sikre middagen. Ellers er det en del fine plasser i Sirdalsområdet. F.eks. fra Dyngjane og ned mot valevann. Hvis det er mye vann i elva så kan det være veldig bra å fiske under fossen mellom Dyngjane og Salomosvatnet. ellers er det en del fin fisk når du kommer ned på flaten like etter de siste stryka før veien, ved hyttene i nedre del av Grytdalen. Du må få noen til å kjøre kanoen gjennom bommeninn på Ådneram, nederst i Flatstøldalen, og inn til Dyngjane. Det er fint å telte på nordsida av Dyngjanevatnet, men Turen ned går greit på en dag. Du kan også padle fra Vannene nedenfor Gloppedalsura og nedover til Malmei. Ganske godt fiske nedenfor stryka på Malmei like etter at du har krysset under veien. Det er en del grunne områder her så det er en fordel med god vassføring ellers må du beregne noe bæring. Ellers er det en del fine steder i Bjerkreimselva, men denne elva er en frda lakseelv så fisket er noe begrenset. Jeg har en liten grønn bok som heter "Kanopadling i Rogaland" padleturer i tekst og kart. Den er litt gammel, enkel og trykket i svart kvitt, men den beskriver turer i følgende områder: Figgjo - Håelva Lutsi / Ims vassdraget Nedre Tysdalsvatn. Mellomstrand - Gloppedal Bjerkreimselva Nodlandsvatn Spjotavatn - Eiavatn Ualand Hellelandselva Moi Flekkefjord Roskrepfjorden Blåsjø Ådneram - Sinnes Nordover til Svartevatn Sørover til Maudal Suldalsvatn Suldalslågen Vigdarvatn. _________________ Mulighetene er mange. Boka er utgitt på LOKE forlag, men jeg vet ikke om den finnes i butikkene lenger. Jeg tror sikkert at det er gitt ut andre bøker om dette emnet, bare ta deg en tur i bokhandelen så kan det hende at du er heldig.

Har gått til innkjøp av en ny "dippedutt" skulle redusere vedforbruket og gi en bedre varme i rommet. Leste om den i Teknisk ukeblad og ble interessert. ECOFAN. En liten vifte som skal stå på ovnen og sirkulere varmluften slik at varmen fra ovnen sprer seg raskere i rommet. Propellen er festet til en liten elektromotor som gjennom et avansert system, "seebeck effekt", drives av varmen fra ovnen og trenger ingen batterier. Jeg har en stue på ca. 60 kvm. som er bygget som en firkantet U med en vegg som deler halve rommet i to. Inngang til kjøkken på den ene siden av veggen og dør til gangen på andre siden. Ovnen og pipa står på enden av denne veggen ca. midt i rommet og her er det alltid varmest når jeg fyrer. Det er alltid kallest ut mot gangen for der står døra ofte åpen. Her har jeg også TV. Det ligger alltid noen tepper i denne sofaen siden kona synes det er lettere å bruke disse teppene enn å mase om at døren må lukkes. Nå har viften vert i bruk en tid og erfaringene er bare positive. Ingen støy og ingen trekk i rommet og vedforbruket er merkbart mindre. Det er også merkbart varmere i tvkroken ved døren ut til gangen. Et produkt jeg trykt kan anbefale til de som har vedovn. (Vet ikke hvordan den virker på andre typer ovner.) http://www.mamut.net/ecofannorge/subdet3.htm

Ja så var det kanskje slutten på dette "eventyret." http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/sorlandet/1.7416896

Håper du mener potetmos og ikke kålrot- eller kålrabistappe som det heter her hos oss. En helt nødvendig ingrediens til pinnekjøtt. men den må være ekte. Posetypen holder ikke, den er bort i mot uspiselig etter min mening. Jeg liker også best hjemmelaget potetstappe i stedet for pose, men det blir jo både mye vekt og mye arbeid på tur. Dessuten anbefaler jeg "pinnekjøtt" av bog. Mye mer kjøtt og mindre bein. Ellers er et stykke fenalår suverent på tur. Kan enten spises rå eller dampes i gryta som pinnekjøtt. Kutt ut et fint stykke uten bein så bærer du ikke mer enn du spiser.

Kan bare henge meg på hofstad, Innsbruck er bra. I Sveits, Frankrike og Italia må dere nok regne med at reisekassen må være noe større enn i Østerriket, men de fleste landene har jo bra vintersportsteder. Jeg mener å huske at det er et sted i de franske alpene hvor det ikke er lov å bruke bil eller andre motoriserte kjøretøy. Så en film derfra en gang. Husker ikke hva det heter, men det så veldig bra ut. (Sikkert dyrt.) Men nå har jo østeuropa åpnet seg for turistene og her er det en del billigere. http://www.dagbladet.no/dinside/2007/01/25/489969.html Husk på at snøforholdene kan variere ganske mye fra sted til sted etter hva slags vinter vi får. Hvis vi har en litt sen påske og dere beregner å bruke påskeferien så er sesongen stort sett slutt mange steder. Jeg var i Sel am See en påske, og da måtte vi ganske høyt før det var gode snøforhold. Da blir også løypetilbudet en del redusert. (Det er ofte billigst tidlig i sesongen.) MEN så reiste jeg tilbake til Sel am See midt i juli et år. To vennepar tok telemarkskiene på taket av en VW Golf og kjørte "på lykke og fromme" ned gjennom Tyskland og til slutt stoppet vi i Sel am See. Det var en fantastisk tur. Sentrum av byen var et stort marked om dagen og om kvelden ble dette torget omgjort til en enorm uterestaurang. Vi måtte opp til Kaprun for å stå på ski, men så fikk vi til gjengjeld forhold som om vi skulle være i Norge og ha tidenes beste påskeferie. På ettermiddagen, når snøen ble litt for grovkornet og våt, dro vi ned og badet i Zeller sjøen, og om kvelden og natten var hele byen en eneste stor fest. Legger ved noen løypekart så kan dere få et lite bilde av hvordan det ser ut. Det er vel ingen tvil om hvor tilbudene er størst, men her er nok også prisene høyest. Men dette har dere vel allerede sjekket ut. Søk på nettet etter billig skiferie, det er mye å velge i. I noen tilfeller så er det faktisk billigere å kjøpe en pakketur fra GB, ta et billigfly over til London og videre derfra. (En bekjent reiste med familien sin til Maldivene for halv pris ved å betille turen fra GB.) Et lite tips til slutt. Har dere mulighetene så ikke reis med for lite penger. Selv om Østerrike nok er av de billigere landene i Europa så går Visakortet lett varmt i kampens hete, og disse skistedene vet å ta seg betalt. Det er jo turistene de lever av.

Takk for det Koppen. Jeg har klatret mange bratte bakker og stått av mange stormer før, men da stort sett med sekk på ryggen. Dette blir nok litt anderledes, men med litt pågangsmot og viljestyrke så klarer jeg nok denne også. Det er vel som med de fleste bratte bakker. De kan se tøffe ut før start, men når man først har kommet i gang så går det som regel greit like vel. Og når så bakken er unnagjort og man kan tørke svetten av pannen så ligger ofte vidda der og lokker med alle sine fantastiske muligheter. Jeg har bestilt ny ryggsekk til jul og satser på en ny sesong neste år. Litt optimistisk kanskje? Uten et klart mål å gå mot kan man lett bli gående i ring og da kommer man i hvert fall ingen steder. P.S. Fikk nettop en liten sms hilsen fra en kollega på jobben. "Verden er fryktelig urettferdig. Her kommer du, hver morgen, uansett vær, med et stort smil, på sykkel, inn på firmaets parkeringsplass og passerer røykegjengen, hostende og harkende, under halvtaket ved døren. Arrangerer fjellturer og fisketurer for dine venner og kollega, og så er dette takken." ............. Ja ja, verden er urettferdig, men det har vi vel lært oss å leve med i årenes løp? Litt off-topic dette kanskje, og så mange andre enn meg selv anngår det vel heller ikke, men gjort er gjort. Soory, skal forsøke å holde meg til saken videre.

Nå har jeg ikke vert på dette fjellet selv enda, men bare vent! Har snakket med andre som har vert der og i følge de informasjonene jeg har fått så er ikke turen så hard at man skulle risikere å dø av den. Det var bærehjelp også så lasset på ryggen ble ganske godt redusert. Det er derimot veldig forskjellig hvordan forskjellige mennesker reagerer på høyden, uavhengig av fysisk form. Har man et hjerte som sliter litt så skal man ikke se bort fra at denne turen kan bli fatal hvis man ikke takler høden.

Har i lenger tid vert på utkikk etter ny sekk, noe større enn den du nevner, og har endt opp med å levere julens ønskeliste til kona. Den inneholder kun en stk. Arkteryx bora 80L.regular, Black. Har vert innom mange butikker, sprunget opp og ned trapper og overrasket andre kunder med gymnastiske øvelser, med sannsekker i sekken, før jeg endelig klarte å bestemme meg. Osprey argon ble valgt bort siden den etter min mening hadde for mye "dingeldangel" på utsiden.,diverse remmer og stropper, og så syntes jeg den var litt for baktung. Dvs. den bygget for langt bakover, noe som førte til at det ble et merkbart moment når jeg "rotrte" eller snudde meg litt raskt. (Kan nok være en ulempe på skituren med litt for mye rotasjon i en telemarksving.) Bora virket litt høyere og smalere og så var det tett skille, glidelås, mellom bunnrommet og hovedrummet. Ellers hadde den alt det jeg trengte. (Denne sekken har vel også fåtten del meget positiv omtale i diverse tester og friluftsfora.) Men folk er like forskjellige som sekkene, og det viktigste er jo at sekken passer og er tilpasset formålet. Ingen ting er vel verre enn å gå tur med en tung sekk som ikke passer.

Leste nettopp en liten test av ullundertøy, med overskriften "Helårsull rett på kroppen", i siste nummer av Fjell og vidde. (Hvis det er lov å innrømme dette her på forumet. ) Her var det Janus som fikk betegnelsen "best kjøp", noe som passet meg bra. Jeg har brukt dette merket, sommer og vinter i mange år, og det selges faktisk på Sparkjøp. Jeg driver og trener og samler krefter for en nært forestående tur til Radiumhospitalet så nå har sykkelen min fått piggdekk og dyre sykkelklær for vinterbruk er funnet frem, men underst er det alltid ull fra Janus.

Et raskt søk på nettet viser at det finnes et uttall av forskjellige turøkser. Mange ser etter min mening ut til å være laget mer for å ta seg godt ut enn for å være gode redskaper. Økser kan, veldig grovt, deles inn i to hovedgrupper. Økser for felling og økser for kløyving. For å felle tre trenger du en øks med smalt hode, langt skaft og god ballanse, men til kløyving trenger du et tykkere hode og kortere skaft. Tykkelsen på øksehodet ser du ved å titte inn mot enden av øksa slik at du ser enden av økseskaftet i hullet på øksehodet. Hvis hodet / bladet går smalt fra eggen og opp mot skaftet så er nok øksa ment for felling. Hvis hodet raskt blir tykkere ut fra eggen og holder seg jevnt tykt oppover mot skaftet så er øksa best egnet for kløyving. Mange av dagens turøkser har, etter min mening, et for tynt blad og skulle derfor egne seg best for felling av tre, men skaftet er ofte alt for kort og man ender derfor opp med en øks som ikke er brukenes til noe som helst. Noen Fiskarsmodeller er et godt eksempel på dette. Selv har jeg en turøks av ukjent merke. På grunn av lang tids bruk er det ikke mulig å se hvem som har laget den, men jeg tror det er Øyo. Den er i hvert fall rød i enden av skaftet noe som har vert en fordel et par ganger i snøen. Jeg er veldig godt fornøyd med denne øksa, men de nye modellene fra Øyo som jeg har prøvd ser ut til enten å ha fått et litt tyngre hode eller litt kortere skaft og har dermed mistet litt av den fine ballansen som min øks har. (Kanskje de finnes i forskjellige utgaver?) Jeg har også prøvd en turøks fra Hultafors som jeg likte godt. Jeg, og sikkert mange med meg, prøver å unngå å brenne rund ved, og turøksa blir derfor stort sett brukt til å kløyve veden med. Til kapping og felling har jeg en liten tursag, en ARS GR-17. Denne sagen har faktisk imponert meg. Rimelig pris og en fantastisk kvalitet i forhold til en del andre eksemplarer av arten som jeg har prøvd opp gjennom tidene. Jeg har også noen sager av "ståltrådtypen". Slike som ser ut som en tynn piggtråd med et håndtak i hver ende. Disse kommer visst fra marinen eller noe slikt. De er veldig gode, men du skal være ganske sterk i armene for å bruke dem. Mitt råd er: Skal du kjøpe turøks så ta øksa i handa og kjenn på den. Hvis du føler at den har god ballanse og at du lett skulle kunne bruke den som et perfekt "slagvåpen"så er det sannsynligvis en grei øks for turbruk. Den skal helst kjennes som en naturlig forlengelse av armen. Ikke for tung og ikke for lett. Om øksehodet er smalt eller bredt trenger ikke bety så veldig mye når den kun skal brukes på tur. Og til slutt: Pass alltid på at øksa er kvass og bruk beskytter på eggen. Det er størst fare for å skade seg på sløv redskap. Et gammelt pelsjegerordtak sier: "Hvis kanoen velter, berg øksa og la børsa gå."

Og hvor mye kan man stole på statistikk, lek med tall, når naturen styrer. Den bryr seg lite om tallenes tale. Det er ikke så lenge siden den norske regjeringen hadde bestillt en rapport og forskeren som leverte den opplyste at usikkerheten i rapporten var ca. 90%. Det er foresten ikke bare vannene som fryser. Hørte nettopp at bøndene her omkring sliter fordi rundballene med fór til dyra fryser og de har problemer med å få tint dem opp. Vi får vente og se. Jeg er i alle fall forberedt på en vinter i klasse med fjorårets.

For en del år siden, før det ble vanlig å få klær sydd i fjerne østen, så var det flere produsenter, f.eks. Bergans og Helley Hansen, som fikk sydd tingene sine i Portugal. Jeg hadde en fjellannorakk fra Bergans i denne perioden og maken til dårlig søm. Jeg tror jeg sydde om alle sømmene i løpet av et par år. Den var laget av "kraftig" bomullstoff som forandret seg til noe tynt mykt og rart noe etter første vask. Noen mente at stoffet kanskje var vokset for å virke ekstra kraftig. Samtidig var jeg innom en skredder i Bankok. (Han var fra Burma.) Han påstod at portogisisk søm var kjent for å være blant verdens dårligste på den tiden. Hvem som syr mest i dag vet jeg ikke, kanskje Kina eller India, men det forundrer meg ikke å høre at det forekommer mye dårlig kvalitet. Både på matvarer og andre varer har det i mange år bare vert diskutert pris, men det var kanskje en tanke at noen snart begynte å snakke om kvalitet. Det finnes jo en grense for hvor billig det går an å produsere før det begynner å gå ut over kvaliteten. Til Krokvatnet: Reklamer på alt som du mener ikke holder mål. Ikke godta halvveis løsninger. Så dyre klær skal tåle å bli brukt til det de er laget for og gjerne enda litt til. Hvis ikke produsenten gir deg ny jakke eller full erstatning så finnes det jo et forbrukerkontor. Send problemet over til dem og hør hva de mener.

Nå er det skøyteis rundt Stavanger. Det må sikkert være rekord, nesten iallefall. http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1296609/Rekordtidlig_istur.html Kan det være det samme som skjer nå som på 1960 tallet da de store lavtrykkene ikke kom inn over vestlandet vinterstid, men gikk nordover mot Island eller østover syd for Norge. Dette førte til at kald luft fra øst strømmet vestover og ga oss kalde snørike vintre. En meteorolog på tv for en stund siden antydet en usikkerhet angående hvordan disse lavtrykkene kom til å oppføre seg fremover, og vi skal ikke se bort fra at vi nå kan få en ny periode lik den vi hadde under og etter krigen og fremover på 1970 tallet.

Var innom XXL og de selger nå imprignerte reinskinn, myke og fine og i følge dem selv, godt egnet til utebruk. Pris 700,-

Det er ikke bare små barn som kan trenge fingerstopper. Svogeren min var godt voksen da han var ute i båt og fisket. Trebåt. Etter å ha rensket fisk satte han kniven ned i den ene tofta med det resultatet at handa, som var glatt av fiakeslo, gled ned over bladet og diverse sener i lillefingeren ble kyttet over. Slike ting er vanskelige å reparere og denne fingeren ble derfor permanent bevegelseshemmet.

Den ene av disse ar vert diskutert en gang før her på forumet, https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=86369 men uten å ha prøvd noen av dem kan det se ut som om det stort sett bare er prisen som er forskjellen.

Det er alltid en fordel at jakken går litt langt ned. Går du i fjellet med vinden i ryggen så går det ikke lenge før du er kald på baken. Det har vert en tendens at de nyere modellene av slike jakker er veldig korte. (Klatrejakke.) Dette er en motetrend som ikke alltid passer for oss fjellvandrere. Dette er nok på grunn av at en relativt stor del av de jakkene som selges blir brukt i byen. Eldre modeller av fjellannorakker hadde skrittstropp for å holde jakkekanten nede når du gikk med sekk og for å redusere snømengden under klærne når du tryna på ski. Se etter en jakke som er lang og gjerne med snøring nederst.

Dette synes jeg lukter av dysefeil. Parafindysa skal være merket 2.8. Hvis du har anledning så prøv de andre dysene med gass og bensin. Hvis de virker greit så kan det være en feil på dysa. Hvis ikke disse heller virker som de skal så ville jeg tatt turen tilbake til butikken.

Jeg liker ikke den tradisjonelle speiderkniven til helle. Den med rød ende på håndtaket og speidergutt / pike på slira. Den med grønn slire er mye bedre. Jeg har to gutter, og den første kniven de fikk var barnekniven til Brusletto. To kniver og en slire. Den ene kniven har grønt skaft og er ikke skarp. Den andre har rødt skaft og er skarp. Den grønne ble brukt helt til ungene forstod at man ikke skremmer noen eller tøffer seg med kniven, men kun bruker den til det den er laget for og ellers skal den være i slira. Det var veldig stas den dagen de fikk ta i bruk den røde kniven. Min fetter hadde litt "dilla" på kniver en stund, og en nyinnkjøpt stor kniv lå en dag på gangbordet. Jentungen hans var veldig interessert i kniven, men det ble gitt klar beskjed at den rører du ikke. Kniven skulle ikke legges vekk, for som et ledd i barneoppdragelsen skulle jentungen lære seg til at man ikke rører det man ikke har lov til å røre. Alle som har eller har hatt barn vet at det ikke er slik det fungerer og i et ubevoktet øyeblikk så rørte jentungen kniven. Den ble tatt ut av slira og akurat i det kniven skulle tilbake i slira kom faren ut på gangen. Jentungen fikk panikk og satte kniven tilbake i slire med lynets hastighet og selvfølgelig feil vei. Kniven skar seg rett gjennom slira og inn i handa på jentungen som endte opp på legevakten for å sy flere sting.

Her er et par bilder fra i sommer som viser litt av årsaken til den dyre strømmen. Får nok bare finne frem primusen og forsøke å pumpe ut den lille skvetten av fyringsoljen som er igjen i tanken etter at oljefyren ble erstattet av et digert varmepumpeanlegg for et par år siden.

Man trenger jo ikke nødvendigvis spise grøt, korn eller brødmat til frokost. Var på en ukes telttur i Thailand en gang, sammen med en del lokale folk og de spiste tre varme måltider til dagen, og ikke verken brød eller kornprodukter, bortsett fra ris da. De fyrte opp bål og satte over en wok. Så stekte de nesten alltid en løk som luktet som når hannkatter har markert revir. Frokosten var som regel en slags suppe med grønnsaker, kylling, fisk eller diverse andre rare sjødyr. Lunk og middag var som regel en fiske- eller kjøttrett med mye grønnsaker og frukt. En del ris, men ikke så mye nudler. Og så chili selvfølgelig. De var glade i sterke krydder. Grønnsaker og frukt ble kjøpt inn hver dag fra lokale bønder og torghandlere. Denne lokale thaimaten smakte veldig godt, men var ganske forskjellig fra det du får på en thairestaurant her i Norge.

Selv om du er en spinkel person så vil du fort få vekttap om du ikke spiser nok. Jeg er også en lettvekter, like under 70kg, og tok av nesten 3 kg på en ukestur med litt for tung sekk. Fyll på med fett og proteiner. Kjøtt og fiskeprodukter. Fisk kan du kanskje skaffe under veis, og kjøtt og flesk kan være tørket, røkt eller saltet for å holde seg. Karbohydrater, i den grad du trenger det, kan du f.eks. få fra tørka frukt. Brød og kornprodukter kan du lett klare deg uten noen uker.

Snakket nettopp med en som hadde vert ute og jaktet / sporet ulv og det spekuleres på om den er i ferd med å etablere et revir. Den beveget seg i en stor sirkel. Markerte og la ned både sau, rådyr og hjort. Ut fra de opservasjonene som er gjort og tidspunktet for hver opservasjon så kan det se ut som at denne ulven enten er bortimot verdens raskeste ulv eller så kan det rett og slett se ut som om det kan være to. Kanskje en hannulv med en tispe, eller omvendt.

I stedet for en lysestump kan du bruke en slik "limpinne" som brukes i limpistoler. Den typen som smeltes ut gjennom en elektrisk limpistol. Disse brenner veldig godt. Ellers syner jeg at litt spinnakerpape er bra for reparasjon av rifter i telt og membranklær. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=22885