REs

Jeg har sett hva stålkanten på en slalåmski kan gjøre med låret til en alpinist, 15 sting inne i såret og 22 sting for å lukke det, og jeg stiller meg selvfølgelig bak oppfordringen om å tenke litt på hunden også.

Til å smelte snø bruker jeg en vanlig kjele / gryte med lokk. Størrelsen avhenger av om jeg er alene eller sammen med andre. Synes at en vanlig kjele er bedre enn en kaffekjele siden kaffekjelen har mye mindre åpning og det går derfor mye saktere å fylle den og å etterfylle etter hvert som snøen smelter. Jeg liker at kjelen til snøsmelting er ren på innsiden. Kaffekjeler er ofte så små i åpnongen at det kan være vanskelig å få gjort innsiden sjikkelig ren. De passer derfor best til kaffe.

For en del år siden var jeg på en tredagers snøhuletur i fjellet. Her var det også med en politimann med en schefrehund. Denne hunden syntes nok det var veldig stas å være på tur fjellet i stedet for på jobb i byen, og den ble et populært innslag på turen. En kveld stod en av gutta og kappet opp noe bjørkeris med en samekniv da hunden kom byksende gjennom snøen. Han som brukte kniven så hunden litt sent, og hvordan det nå var, så sprang faktisk hunden rett på kniven og kuttet seg så kraftig helt fremme på snuten at den måtte transporteres ned fra fjellet for å sy sammen snuten. (Skal si det ble rød snø.) Hva skal man så si om samekniv og hund?

If you like to use the “Lysefjorden rundt” card, find the ten codes and get a free T-shirt, you must start from Botneveien and use an extra day up to Preikestolen fjellstue (Preikestolhytta). http://www.stavanger-turistforening.no/index.php?fo_id=2508 But if you plan to walk from the Preikestolhytta, you can take the bus from Tau and it will take you all the way up to Preikestolen fjellstue. You should pay this hotel a visit. A new hotel, built all from wood and other natural materials without using any nails or metal bolts. (Just Google the name Preikestolen fjellstue and lock at the pictures.) If you start from the hotel in the morning, you can walk out to the Pulpit rock and further to the first overnight stay at Bakken in about 6 – 7 ours. You do not need an extra day to see the Pulpit. Then the next day you walk to Helmikstølen, about 5km east of Songesand. The third day will be to Lysebotn. This, I think, will be the least interesting part of your trip, but at Lysebotn tourist camp you can have a cold bear and a chat with the lazy people who jump from Kierag, 1000m, instead of walking. I think the best part will be the south side. And a little bit about the weather. The weather in this area is very similar to the weather at the west coast of Scotland. A lot of rain and wind. (You might already read about it, but last weekend four skiers were killed in a blizzard, at Taumevatn, a bit south east of Lysebotn. One still not found.) Normally there is a period of very good weather in May, Just before or after our national day at the 17th. Then June use to be a good month. In July, especially when the majority of the population has their summer holidays, it can be bad, but then there is a good chance of getting good weather in August and September. We have a good and reliable weather forecast, but the weather in the mountains is changing very fast and you have to be prepared for the worst even on short trips. You can check the weather at: http://www.yr.no/ and http://www.storm.no/

As I can see, you have got some information for your trip, and I think Stavanger Turistforening will be able to supply the rest if you contact them. If you plan to start in Stavanger, taking the ferry to Tau and a bus to Preikestolhytta, you might need some kind of accommodation in Stavanger. If you do not plan to use a hotel or a tent, do not hesitate to ask for help. I live 5 km north of Stavanger and if I am in town, my house will be open. From the 5th of July I plan to spend two weeks with my family at Island, but present there are no other planes for the summer. Of course I will spend some time hiking in the mountains, but so far I have no specific planes. I have walked the north side of Lysefjorden two times before, but not the south side. I know the area around Kierag, Langevatn, Fløyrli to Blåfjellenden and Blåfjellenden to Frafjord quite well from hiking and hunting, and I might be able to give you some advices. I am a guide, “turleder”, guiding for Stavanger Turistforening, and I was one of two guides that took the first group along the north side, from Jørpeland to Lysebotn. For your information, if you do not like to walk the road, it is possible to get transport (taxi) from the road east of Fyljesdalsvatn and down to Lysebotn, and from Lysebotn and up to Øygardsstølen. (But it will cost you…) Of course it is possible to walk , but the best way will be along the road. http://lysebotn-touristcamp.com/ We had a similar discussion some time ago, but it was in Norwegian. Perhaps you can get some info out of it by using Google translate. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=23965

Jeg husker en periode på slutten av 1970 tallet, i mitt lokale hjelpekorps, da det var veldig populært å strikke eller hekle nesevarmere i ull. Artige små "toppluer" med knyttebånd som gikk bak nakken. De kunne ha både fine farger og mønster og ofte med en liten dusk på tuppen. Selvfølgelig var det også noen som utviklet modellen til også å kunne brukes andre steder på kroppen, men her var det jo nesen det var snakk om.

Du trenger ikke stå i skråningen for å måle. Hvis du er to personer og lurer på om en skråning er for bratt til å passere, f.eks. inne i et dalføre, så kan du stille deg opp et sted hvor du kan se skråningen i siluett / profil. Så holder den ene stavene og den andre sikter. Dette pleier å fungere bra. Det er jo litt sent å finne ut at det er for bratt når du allerede står midt i skråningen. Det er heller ikke så lett å måle akurat der du står, for da får du bare vinkelen på de to - tre metrene der du er når du måler. Naturen er ikke lineær, og skråningen kan variere ganske mye selv om du måler akseptabel vinkel akurat der du står. Det kan ofte være gjenomsnittet, eller også ofte det bratteste partiet i en skråning som vil være avgjørende.

Kanskje en tanke å ta kontakt med noen kajakforeninger nedover langs kysten så får du sikkert både selskap og overnatting. Min svåger og et par av hans kammerater reiste en gang norskekysten fra Kirkenes til Stavanger med dykkerutstyr. Mye av turen, både bil, litt penger og en del dykkerutstyr ble sponset av diverse bedrifter, og en del av kost og losji ble besørget av medlemmene i dykkerklubber langs ruta sørover. http://www.facebook.com/group.php?gid=142860360304&v=wall&viewas=0

Både fisking, liten båt i snor, bål, pølse på pinne, pinnebrød (bruk slik ferdig bolleblanding) http://www.mollerens.no/no/Media/Nyhetsarkiv/Forsidesaker/2010/April/Den-sunneste-bollemiksen1/ og ikke minst lommelykt er populære ting hos barn. Ellers er jo bare det å ligge i telt veldig spennende for de små. En annen artig ting er muffins. Lag muffind fra en slik pakke som inneholder alt som trengs. Ta en litt vid gryte, ha ca. 1" sand eller småstein i bunnen og sett muffinsformene ned i gryta. Stek dem på bålet. (Prøv å holde formene borte fra kantene / veggene i gryta med noen flate stener, pinner etc. Da blir de ikke så lett svidd.) Ellers er sopptur med kano en spennende aktivitet med barna. Med kanoen kommer du til på steder der andre soppsankere ikke går. Eks. holmer og strender med dårlig tilkomst fra land. Kantareller vokser ofte i bjørkeskog, nære vann (ferskvann) og på vest og nordsiden av holmer og nes. En kanotur på ca. 3 timer i 2009 ga ca. 5kg fin kantarell. Samme tur i 2010, litt senere i sesongen, ga ca. 3kg kantarell. (Her hadde det nok vert en kano før meg.) Jeg spiser kun kantarell og blek piggsopp, for den er det nesten umulig å ta feil av. P.S. Leste en gang om en bestefar som var på båttur med barnebarnet sitt. Poden hadde en liten båt i en snor bak båten, men plutselig kom et stort plsk og den lille båten var vekk. Jeddemat. Sikkert ikke så mye næring i en slik båt, men jedda tar jo til takke med det meste.

Husk bare at det aller viktigste er å unngå å bli tatt av skred. Skaff deg så mye kunskap som mulig. Dette er ofte billigere enn utstyr. Det er alt for mange skredtatte som blir funnet omkommet. De blir ofte, brukket, knust eller slått i hjel før skredet stopper. De som overlever turen ned blir ofte kvalt eller klemt i hjel i løpet av få minutter.

Det kommer ikke et nytt skred der hvor det nettop har gått et. Da har jo snøen allerede rast ned. Men hvis skredbanen går ned en kløft eller en trang dal så kan det være lurt å se om det er noen sidekløfter som ender ut i samme sporet. Da kan det komme mer. Ellers kan sprekker på toppen av en fjellside eller skråning være et forvarsel. Store snømengder kan stå og presse mot bunnen av skråningen og hvis noen går på ski forbi dette området så kan skisporet kutte snøen som en tapetkniv kutter papir, og da kan hele siden komme farende ned. Men hvordan beregner du vinkelen på en fjellside eller skråning? Vanlig grense for rasfare, foruten hengeskavler, er 30 grader, og for ikke lenge siden ble det, på tv, advart mot rasfare fra 20 grader. Her er en skisse som viser hvordan du måler helningsvinkelen. Og du kan også lese mer her. http://mobil.tv2.no/storm/skole/hvor-gaar-det-snoeskred-1647575.html?archive=30

Bare en liten ting ti. Ikke vær redd for å legge litt penger i dette utstyret. Hvis du passer på tingene dine og behandler dem pent så varer de lenge. Jeg har en lettspinn stang fra Tjøstheim og en Mitchell snelle som er ca. 30 år gammel og de brukes fremdeles. En god investering kan være et futeral, en liten veske etc. til å oppbevare snella i. Litt dyrere stenger leveres som regel med hylse. Åpne haspelsneller er lette å vedlikeholde. En mørk og trist vinterkveld tar du frem snella, åpner den, vasker og renser utvendige deler og smører lagere og bevegelige deler med fett. En dongeribukse koster lett 1000 - 1500 kroner og er kanskje utslitt etter en sommer. Fiskeutstyret kan kanskje vare livet ut, - nesten, hvis du behandler det fint.

Var inne og sjekket siden til myrias, og kunne tenke meg å komme med et lite tillegg i forbindelse med valg av snelle. Til lett ørretfiske liker jeg vanlig åpen haspelsnelle. Jeg har sneller med bremsen både under og på toppen av spolen, og jeg kan ikke påstå at det ene er bedre enn det andre. Det som derimot er viktig for meg er at det er god ballanse i snella. Kjenn etter om den vibrerer eller om du merker litt "gyroefekt" når du holder snella i festet og sveiver fort rundt uten snøre. Så er det slark. Kjenn etter om det er slark i sveiven. når du sveiver vanlig så kan du plutselig sveive feil vei og da kjenner du tydelig om sveiven stopper momentant eller om det er slark. Noen typer brems, ofte de uten klikkelyd, låser sveiven uten noen som helst bevegelse, mens på andre merker du tydelig at det er slark eller dødgang. Spolen kan på noen sneller virke litt løs, men det synes jeg ikke betyr noe. Det kan kanskje være en fordel hvis spolen kan løsnes med en låseknapp på toppen. Det hender at det kan være nødvendig å løsne spolen under fisket, hvis du får litt "vase" på snøre, og da er det greit at delene henger sammen i stedet for at du må skru av toppmutteren og kanskje miste skivert og fjærer ned i lyngen. Det oppgis ofte hvor mange kulelagere det er i snella, men dette trenger ikke å bety så mye. Det viktigste er hvordan disse er utformet og hvor de sitter. Dette vil du kjenne når du sveiver på snella. Dårlig opplagring gir vibrasjoner og slark. Hvis du har god tid med å handle utstyr så kan du jo være på utkikk etter gode tilbud. Ofte gjør du de beste kjøpene på slutten av sesongen, men nå, før sesongen begynner kan det nok være mulig å gjøre et varp. For ca. et år siden gikk jeg rundt og lurte på om jeg skulle kjøpe meg en ny lettspinnstang. Jeg kikket på nettet og hørte på folks anbefalinger, og plutselig var det en butikk i området som solgte alt fiskeutstyr til halv pris. Det ble en shimano Beastmaster og en Mitchell snelle. Shimano sine sneller er ofte ganske dyre i forhold til f.eks. Mitchell og Abu.

Når behovet ditt ikke er større enn stekt ørret med litt ris til og litt pasta, så kan du velge nesten hva som helst av kokeutstyr. Det letteste er jo å bruke bål med ved som du finner ute. Det er mer kokken enn utstyret som er avgjørende for resultatet. Den vektdifferansen du vil oppnå ved å shoppe rundt i det letteste markedet av kokeutstyr vil du sansynligvis ikke merke noen andre steder enn i lommeboken og i hodet. Om sekken f.eks.veier 1648gr., 1657gr. eller 1700gr. så tror jeg ikke at du vil merke noe særlig til forskjellen selv om du går både langt og bratt, og matenn smaker jo stort sett bra på tur uansett. Men lykke til med letingen. Det finnes mye snadder på markedet, men det kan hende at det er billigere å ringe etter en pizza.

En liten kommentar til StianLa sin teori om friksjon og varmgang i snøen. Dette kunne nok vert riktig hvis en jevn snøflate gled mot en jevn fjellside, eler hvis snøkrystallene beveget seg jevnt mot hverandre i høy hastighet, men slik snøen blir kastet rundt inne i et skred så tror jeg nok dette vil være mer teori enn praksis. Snøkrystallene er derimot i stadig endring, og den mekaniske påkjenningen som snøkrystallene blir utsatt for i et skred vil nok påvirke dem en god del, avhengig av hvilken type krystaller som skredet består av, og jeg vil nok tro at krystallenes form har mer og si for fastheten på snøen etter skredet enn at vann og damp fryser til is. Snøkrystaller er nok ikke alltid slike fine stjerneformede krystaller som ofte er avbildet på julepynt etc. Den kan variere fra slike krystaller og via en hel mengde forskjellige mer eller mindre avrundede former, over til relativt store sylindriske, runde eller begerformede krystaller. Sistnevnte er ofte mer ustabile og mer utsatte for å rase enn fine nye taggete stjernekrystaller. Her har også temperaturen mye å si for krystallenes formendring. Her er en artikkel om snøkrystaller hvis du skulle være interessert. http://www.kjemi.uio.no/publikum/popularkjemi/snokrystaller/snokrystaller.pdf

Stian La: Det er nok riktig at et skred kan være ganske hardt, i hvert fall noen typer skred. Jeg har vert med og søkt mange, både kunstig lagde og naturlig utløste skred. Som mangeårig medlem av Røde Kors Hjelpekorps og Skredgruppa i Rogaland så har jeg etter hvert tilegnet meg en viss erfaring. De søkestengene som vi brukte var en del lenger og sikkert litt tykere enn den som ligger i spadeskaftet på bildet, og det hendte jo ganske ofte at de var langt fra rette etter bruk. Det er derimot ikke så vanskelig å høre på stanga om du støter mot hard snø eller is eller om det er noe mykt som f.eks. klær eller myra under snøen stanga stopper i. Men det er skjelden nødvendig å bruke så mye makt på stanga at det er fare for å penetrere et menneske. (Det er liksom ikke helt ideellt å konstatere funn på bakgrunn av blod på stangtuppen.) Derimot er vel kanskje den stanga som ligger i skaftet på en snøspade vel så mye beregnet på å finne et egnet sted å grave seg ned som å lete etter skredtatte personer.

Mine ullvotter, se bildet over, ble i sin tid kjøpt på husfliden i Kirkenes. Vet ikke hvem som laget dem, men de har vert utrolig varme og slitesterke.

Hvordan været var i dette området søndag formiddag kan jeg bare jette på, siden jeg var hjemme i stavanger, men her blåste det ikke opp før ut på kvelden. Hvis været i fjellet har vert tilsvarende så er det nok riktig at mange ville ha ønsket dem god tur. Det er ikke langt til Sorevatn, og terrenget er rimelig lett å gå. Hvis de omkomne har bestemt seg for å gå videre til Kringlevatn, som er ganske mye lenger nord, så vil de nok ha brukt en god del lengre tid og muligheten for å få uvær er nok større. Hvorfor de da har snudd og gått mot Taumevatn vet jeg ikke. Det ville vel være mer naturlig å gå sørover og tilbake til Heibergtunet ved Storevatn enn vestover og ned til Grønaplasset og tilbake forbi Endefiske. Det var jo like ved Endefiske at to av dem ble funnet. Mener også å ha lest at det lå folk på Endefiske som hadde planer om å gå ned til Ådneram på søndag ettermiddag, men som ble værende på grunn av været. Hvis dette er riktig så tyder det på at været kan ha vert veldig dårlig. Det kan også tenkes at vært har vert bedre nede i Flatstøldalen søndag ettermiddag. Denne dalen ligger jo en del lavere og noe lenger sør. Uværet kan kanskje ha nådd ned hit noe seinere på dagen. Men de endelige svarene vil vi nok desverre aldri få. Det hadde selvfølgelig vert fint å få fasiten, for vi kan lære mye av å studere andres feil.

Det første jeg vil råde deg til er at du ikke kjøper såkalt "allround utstyr". "Til lags åt alle kan ingen gjæra". Hvis du skal gå lange fotturer så er det sansynligvis ørret og andre ferskvannsfisk du beregner å fiske. De fleste av disse, untagen jedde, krever ikke særlig kraftig utstyr. En lettspinn stang med en passende snelle. Slukvekt 2 - 15 gr eller deromkring med ca. o.20 snøre vil være tilstrekkelig. Teleskopstenger er ofte litt stive, men lette og transportere. Jeg vil heller anbefale en tredelt stang med en hylse for transport. Skal du på tur i jeddevann, så kan du gå for det de kaller "utstyr for sjøørretfiske". Bruk vanlige ørretsluker og spinnere. Blanke sluker hvis vannet er klart og mørkere sluker som kobber, grønt og blått hvis vannet er mørkt. På høyfjellet kan det ofte være lurt å forsøke kombinasjoner av gult og sort. Jedda tar stort sett alt. Gjerne litt store blanke sluker. Du kan også bruke en dupp i kombinasjon med flue. Fest duppen i enden på snøre og heng flua i en kort opphenger, 1 til 1,5 meter forran duppen. Dette fisker ganske bra. Vanlige sorte og brune våtfluer pleier å være bra. Fluestang krever en del trening før du vil få fullt utbytte av den, men fluefiske er nok det som er mest spennende hvis du bare skal fiske, ikke bare få fisk.

Saken har allerede vert diskutert i Dagsnytt 18 på NRK2. Da mellom formannen i buejegerforbundet og formannen / kvinne i NOAS. Alle kan vel tenke seg hvordan dette gikk. Buejakt har ver lovlig i Danmark i flere år og i USA har de drevet med dette nesten siden de utryddet indianerne. Det største problemet er vel at til storviltjakt så må prosjektilet som dyret felles med ha en viss anslagsenergi, og dette er det vel vanskelig å oppnå med pil og bue. De pilen mangler i anslagsenergi blir vel her ofte erstattet av at pilespissen er sylskarp og skjærer seg inn i byttets indre organer. Et slikt skudd kan sikkert være like dødelig, men på grunn av lavere anslagsenergi så ødelegger det sikkert ikke like mye kjøtt rundt treffstedet. "Når skuddet avfyres er jakta slutt". Det som er viktig er at avliving av dyret skjer så raskt og effektivt som mulig. Det er det å spore opp dyret og å komme på riktig skuddhold som er jakt, og dette er jo langt vanskeligere med pil og bue siden man da må mye nermere for å kunne foreta en sikker avliving. På storvilt ca. 30m.

I tillegg til rett årelengde så er det like viktig viktig å lære seg riktig padleteknikk. Jeg har nevnt dette før noen andre steder på dette forumet, men det er ikke mindre viktig av den grunn. Det er faktisk ikke bare å stikke åra i vannet og skyve fra hvis man ønsker litt god fremdrift, retningsstabilitet og å unngå en masse vannsøl fra åra og inn i kanoen.

Det står ingen ting om kvaliteten på søkestanga, men bare husk at hvis det er litt gammel kompakt snø så kan disse stengene få ganske mye juling når de brukes. Aluminium er ganske mykt. Husk også at du bør lære å bruke en slik søkestang. Det er ikke bare å stikke den ned i snøen og tro at du får beskjed hvis du treffer kammeraten din. Det er flere eksempler på at sredtatte som blir funnet etter lang tids leting, særlig med utrente letemanskaper, er blitt gjennomboret av søkestenger opp til flere ganger. En søkestang skal være så tung at du ideelt sett skal kunne ta den mellom tommel og pekefinger, løfte den opp og slippe den ned. Vekta av stanga skal da sende stanga ned i snøen med kraft nok til å registrere et funn. I fastere snø må du nok hjelpe den noe mer, men du må aldri bruke makt for å få den ned. Så er det også viktig at du lytter til lyden i stanga når den treffer noe. Du hører tydelig forskjell på om den treffer snø, stein eller noe mykt. Hvis du så har mistanke om funn, så lar du stanga stå og så graver du deg ned til spissen av stanga for å sjekke hva du har truffet. I organiserte leteaksjoner blir stanga med mistanke om funn stående. Brukeren får en ny stang og fortsetter søk mens egne gravemanskaper graver frem funnstedet. Søkestangen brukes også til å lokalisere funn i forbindelse med bruk av elektronisk søke - sende utstyr.

Her ville jeg vert skeptisk til brukt utstyr fra forsvaret. Ofte middelmådig kvalitet og så sparer du veldig lite penger. Ullvotten inni bør være myk og varm, og overtrekksvotten bør være lang og lett å få på. Gjerne med strikk eller snor som kan strammes rundt håndleddet og rundt enden av votten. Jeg har en relativt rimelig vindvott, men den har vert veldig god. Denne er i bommuldstoff, men det finnes sikkert en del fine modeller i andre mer modærne stoffer. F.eks. denne: http://www.bergans.no/produkter/default.asp?liste=bekledning_liste&MenyID=32000&page=bekledning_detalje&ID=882&ml1=5&ml2=&t=Finse Mitten Her er et bilde av min løsning. Den fungerer veldig bra. Har lagt ut dette bildet en gang før på dette forumet, men her er det igjen.

Nå er en gang det norske språket så genialt at hvis det skulle dukke opp noe vi ikke har ord for så trenger vi ikke å lage et nytt ord, vi setter bare sammen eksisterende ord som beskriver det vi står overfor og så er problemet løst. Enten blir dette et ord eller så blir det to til tre ord som beskriver fenomenet. Eks. fokksnø, våt snø, grovkornrt snø o.s.v., men vi har jo også en del lokale ord som bekriver snø som ikke nødvendigvis har ordet snnø i seg. F.eks. Slaps, rennedrev, sørpe etc.

Litt mer info. http://www.yr.no/paske/1.4828116