REs

Det blå aparatet som du viser på bildet har sansynligvis en standard skrukopling under brenneren. (Har et av samme type som ble kjøpt ca. 1965 og det har en helt standard skrukopling.) Det burde ikke være noe problem å finne en kopling / overgang som passer her, men de standardflaskene som brukes i dag har en hurtigkoblet ventil på toppen og jeg tror ikke du vil finne en brenner som kan festes direkte på disse. Du må nok gå veien om en standardkopling og en slange, men videre er det nok uendelig mange muligheter.

Kanskje derfor det oftest er kvinnelige ekspeditører i disse butikkene. Og dermed setter vi over til jakkeredaksjonen igjen.

Det er jo helt vanlig å gå fra butik til butikk, prøve klær og sjekke priser når man skal handle så dyre klær som dette, uavhengig av hvor man til slutt bestemmer seg for å handle. Noen butikker gir 15% eller deromkring i rabatt hvis du er medlem av Turistforeningen, Røde kors, speideren eller lignende organisasjoner. Dessuten er det ofte gode tilbud på slutten av sesongen når varene i butikken skal skiftes ut. Nettbutikkene er ofte litt billigere, men her kommer det ofte frakt i tillegg så det er ikke altid at de er billigst når alt tas i betraktning. Jeg har handlet hos komplettfritid.no og er veldig godt fornøyd. De tar ikke betalt for frakt. Til og med returfrakt av feil mottatte vare ble dekket av dem. Problemet med nettbutikkene er jo at de ikke har prøverom. Derfor mener jeg at det må være mulig å prøve klær der de har prøvemulighet selv om man ikke nødvendigvis handler her. Er det bra servce så kommer man ilbake. (En fornøyd kunde er alltid mer verd enn et innslag i kassen.) Og det må da være lov å anbefale butikker som man har god erfaring med. (Hvorfor har de ikke prøverom på Vinmonopolet?)

Den effekten du får av å ha lakenposen utenpå posen kommer nok mest av at du da klemmer posen mer inn mot kroppen og dermed reduserer den luftmengden som skal varmes opp / holdes varm inne i posen. Jeg tviler på at du har noe videre effekt av den lile luften som binnes opp i et tynt bommuldstrekk på utsiden. Det eneste måtte være om du kanskje reduserte luftgjennomgangen i selve posestoffet en bitte liten smule. Bommuld har jo ganske stor luftgjennomgang, hvis det ikke er tettvevd vindstoff da. Jeg ville heller forsøkt et soveposetrekk som f.eks. en grevling for å få noen effekt av et trekk på utsiden. Disse trekkane er jo så tette at de reduserer luftsirkulasjonen noe fra posens innside og ut. Prinsippet med isolasjon er at stillestående luft isolerer bedre enn luft i bevegelse og varm luft fra innsiden av posen vil forsøke å stige opp og ut gjennom posens isolasjonsmateriale. Klarer du å stoppe denne luftstrømmen så er mye vunnet.

Det er mye å velge i, det er sant, og meningene om hva som er bra er like mange Selv går jeg hele sesongen fra tidlig vår til sen høst bare ført en tynn langermet ulltrøye og en Bergans Breheimen II. (Har to stykker.) Vet ikke om dennne finnes lenger, men det finnes sikkert tilsvarende jakker. Kjøpte nettop en ny jakke til min sønn på 16. http://komplettfritid.no/product/bergans-sekken-jacket-blackred Denne blir nok like mye brukt til og fra skolen som i fjelet. Her er noen punkter som jeg vurderer ved kjøp av jakke: Fóret eller ikke fóret? Noen skalljakker har et tynt nettingfór som gjør at jakken føles litt mer behagelig å ha på. Dette fórt binder opp litt fuktighet og jeg tror ikke det har så mye å si for varmen. Lommer: Lommene bør være store og lett tilgjengelige. Vanntette glidelåser er bra. De fleste jakkene i denne kategorien har denne typen vanntette glidelåser. Luftemuligheter: Lange glidelåser for lufting under ermene er bra. Ellers bør du kunne åpne hovedglidelåsen både ovenfra og nedenfra for lufting. Hete: Fast eller løs hette? Dette kommer helt ann på hver enkelt. Jeg liker en hette som kan tas av, men noen liker den fast. Da er den jo litt raskere å få på hvis det skulle bli nødvendig. Det ser ut til at de fleste jakkene i dag visst nok har fast hette. Stramming nederst på ermene: Stramming / åpne lukke mekanismen nederst på ermene bør være lette å betjene selv med votter på. Dette gjelder også alle andre glidelåsene på jakken. Ermene og åpningen nederst bør være litt romslige. Lengde: I dag er det mange jakker som er ganske korte. "Klatrejakker". Dette er visst en slags mote eller trend. Jeg liker at jakken er litt lang bak, ellers blir du lett kald på baken når du går med været i ryggen. Snøring / stramming nederst og i livet er også bra. Jakken kan ha en tendens til å krype opp bak når du bærer stor sekk. Stramming nederst kan motvirke dette. Størrelse: Kjøp jakken så stor at du lett får en tykk genser inni. Ikke velg disse stramme formsydde tettsittende modellene. De er nok mest beregnet på klatring eller til tur i byen. Dermisax eller Goretex: Dette blir vel også en smakssak. Dermisax er vel det mykeste stoffet, men jeg er ikke sikker på hva som er mest vanntett. (Alle jakker er ganske tette når de er mye, men etter en vask eller to ..... ?) Goretex er gaske tett, men da puster det også litt mindre. Ikke heng deg opp i dette pusteprinsippet. Det fungerer uansett best i laboratoriet til Bergans. Mange av jakkene som finnes i dag er gode og noen er veldig gode. Det er også store prisforskjeller. Ta deg en tur rundt i butikkene og prøv noen forskjellige modeller. Passformen er viktig og så kan du f.eks. bestille jakken her når du har bestemt deg. http://komplettfritid.no/nettbutikk/bekledning/jakker/herre8?brand=bergans De har gode priser og enda bedre service. Bergans Litlos og Bergans Stranda II jacket ser ut til å kunne være verd å ta en nermere titt på.

Bæreveska er avlang og har håndtak, lange håndtak over åpningen i enden. Når den bæres i håndtakene så subber den lett ned i bakken. Jeg kommer til å flytte håndtakene over på siden og sete på en enkel lukkemekanisme i åpningen. Bæreveska kunne med fordel vert laget med åpning og bærehåndtak i siden. Jeg kommer til å tipse produsenten om dette. Leser at du vil kutte ut engangsgrillen. Jeg skrev en gang et innlegg på dette forumet hvor jeg tok til orde for boykott av engangsgrillen. På grunn av min beskrivelse av engangsgrillen og dens bruk / brukere så endte denne tråden opp med en hissig diskusjon angående pølsene som legges på grillen i stedet for å diskutere grillen. Jeg hater engangsgriller og mener fortsatt at det burde vert inført minst kr.50,- i pant på uvesenet. Da hadde folk tatt grillen med hjem igjen. ( Eller så hadde i hvert fall nestemann tatt den med hjem for å pantes.) http://naturvernforbundet.no/nyheter/enda-lettere-aa-slutte-med-engangsgrill-article5926-796.html

Sildesluker på opp til 25 gr.? Det virket vel litt drøyt hvis de stengene du nevner er lettspinnstenger og er beregnet for spinnere så langt ned som 2 - 4gr. Ingen vits å ta med tyngre sluker enn det som er oppgitt som max. på stannga. Det blir bare ekstra vekt i sekken. Du har ikke oppgitt hva som står på stanga, men hvis laveste vekt er 2gr. så vil jeg anta at max er ca. 10 - 12gr. Jeg har en Kinetic lettspinnstang, og har brukket tuppen på den tre ganger. Dette er visst et kjent problem for disse lette Kinetic stengene. Kafbonfiber kan være litt sprøtt hvis det belastes feil. Har også to forskjellige Shimano Beastmaster lettspinn. Har ikke hatt dem så lenge, men i følge butikken så skal disse være mye sterkere. Har visst noe med at de bruker glassfiber sammen med Karbonfiber eller noe slikt. Hvis tuppen ryker så kan du bare varme opp hylsa på ringen / øyet fra toppen med en lighter eller lignende slik at det som sitter inne i hylsa brenner opp eller faller ut. Så kan du bare ha på en dråpe superlim og sette øyet på stanga igjen. (Noen ganger er hylsa så trang at oppvarming er nok til å få hylsa på og når den blir kald så sitter den fast.)

I begynnelsen på april vil sikkert ikke temperaturen være det største problemet, men det kommer jo helt an på hvor man er i landet. Med god overdekning, enten med snøblokker eller ski, greiner etc. + snø så er det ikke sikkert at det blir helt "fryseboks". Hvis liggemenken er litt høyere oppe enn gulvet og hvis gulvet skråner litt ned mot inngangen så burde det være mulig å unngå den verste fryseboksefekten.

Jeg kjøpte en gang en ståltermos på Ikea. Billig, men den gangen trengte jeg en termos akurat da og hadde ikke tid til å sjekke andre steder. Den er testet i romtemperatur og da faller den en grad pr. time hvis den ikke åpnes. Det første som røk var håndtaket, men det var bare i veien like vel. Det eneste som er litt dumt er at jeg må ta korken helt av for å helle ut vann. Her tror jeg nok du sparer en del varme hvis det er slik hellepatent som gjør at du slipper å ta korken helt av. Jeg har også modifisert den litt. Jeg har sydd et stofftrekk til den og fóret det med et sitteunderlag. Det passer akurat rundt termosen, og så har jeg klippet ut et lite rundt stykke av samme materialet til bunnen. Dette bidrar til å isolere termosen litt ekstra på kalde dager og så har jeg jo alltid noe å sitte på når jeg skal ha meg en kopp.

Som jeg skrev tidligere så har jeg hatt en slik grill en gang. Selv om produsenten skriver at det aldri tidligere har vert noe lignende på markedet så har det nok det. Kun små detaljer skiller denne fra den jeg hadde. Min ble kjøpt på en bensinstasjon og var alltid med på kanotur. Ja den er litt tung, men i kanoen betyr ikke det så mye. Nå forsvant desverre denne grillen for mange år siden, og savnet har vert stort. Jeg ble ekstra glad da jeg så at den var "gjenoppstått" og mandag bestilte jeg en ny. Onsdag morgen leverte postmannen den nye grillen på døren, så nå kan bare kanosesongen begynne. Grillen var i tillegg utstyrt med en bæreveske. Ikke helt optimalt designet etter min mening, men med litt modifikasjon så blir den nok bra.

Jeg er turleder i Turistforeningen og på helgeturer pleier turleder å kjøpe inn et lett varmt måltid, suppe etc., til fredag kveld, middag til lørdag kveld og kanskje litt varmt midt på dagen søndag. Gjerne rømmegrøt på søndagen hvis jeg gidder å ta med primus. Supper og annen tørrmat + noe hermetikk finnes nok på de fleste selvbetjente hyttene, men det vet turlederen. Resten av maten tar turdeltakerne med selv. Da trenger du frokost og lunch til lørdag og søndag. Selv pleier jeg å smøre matpakker med et par skiver mer enn vanlig til hvert måltid. Et hardkokt egg kan også være bra sammen med matpakken. Noen tar med brød og pålegg, men dette må hver enkelt selv bestemme. (Det er alltid lurt å smøre matpakken før du spiser eller når du er sulten, da blir den ofte størst.) I tillegg kan du godt ha med noe ekstra som f.eks. sjokolade, nøtter, litt frukt - gjerne tørket. En "mulepose" med raske karbohydrater kan være godt i de siste motbakkene før hyta. På noen turer er det ofte deltakere som ønsker å ha med litt vin eller øl til lørdagsmiddagen og ikke skjelden en liten skarp en på kvelden. Vi aksepterer dette, men vi aksepterer ikke at deltakere blir beruset. Hvis du skulle bomme litt på matmengden så fortvil ikke, det er alltid noen som har for mye. Hvis du ikke har fått info om mat på turen så kan du bare kontakte turlederen og spørre.

"Te lags åt adle kan ingen gjera". Stone-T liker tydeligvis ikke hybridsykkler. Jeg har en Bros Sonic hybrid som har gledet meg i snart 8 år. Offroad ramme, noe høyere giret enn offroadsykklene og med 28" hjul. Med et ekstra hjulsett til bruk i skogen er den bare helt konge. Han anbefaler også Scott. Sikkert mange gode Scott sykkler, men jeg kjøpte en Scott offroad sykkel på XXL til sønen min for tre år siden. Ikke spesielt dyr, men noe over 5000,- Sykkelen er nesten ikke brukt og etter en prøvetur sist sommer så forstår jeg hvorfor. Elendig sykkel, den opplevdes faktisk som noe i likhet med en slik gammel damesykkel med U-ramme, og så syntes jeg at den var alt for lavt giret. Her mannglet tydeligvis den stivheten som Stone-T etterlyser og kanskje noe mer også. Men det betyr ikke at ikke Scott har gode sykkler. Hva sykkelen er bygget opp av betyr nok mer enn hva den heter. Og hva gir og bremser angår så er det stort sett bare det jeg har brukt tid til å vedlikeholde / reparere på våre 5 sykkler + noen sykkler tilhørende mine barns venner. Det er stort sett dette som slites. (Det er ikke alle som har fedre med skrujern i baklomma.) ("Jeg kan fikse sykkelen din hvis du sjekker ut de rare meldingene som dukker opp på datamaskinen min".)

Selv om det ikke er sol så får du en mye større refleksjon av UV stråler fra snøen enn fra terreng uten snø. Dette kan føre til bitte små betente punkter på hornhinna i øyet, også kalt snøblindhet eller sveiseblink. Derfor kan det være lurt å bruke solbriller. Solbrillene beskytter også mot partikkler i øynene. Jeg sykkler mye og bruker da alltid briller. Klare eller gule når det ikke er sol og solbriller når det er påkrevet. Det kan være en del flyvende partikkler i luften selv om det er snø. Både innsekter og andre ting, så ikke vær redd for å bruke briller.

Med utgangspunkt i hva Espen0102 skrev: Her snakker vi om vanlig, relativt lett bruk av sykkel, ingen "Birkensykkel". De fleste sykkler som dekker dette behovet leveres med doble felger og en ramme som holder i massevis, og skal det være dempet gafel, noe som strengt tatt ikke er nødvendig før du tar deg ut i terrenget, så er det store forskjeller både hva pris og kvalitet angår. Den verste fienden for hjula i dette tilfellet er vel bremseklossene. (Hvis du ikke har skivebremser.) De sliter ned sidene på felgen og selv har jeg skiftet hjul en gang på 7 år og det var fordi klossene hadde slitt hull på aluminiumen på sidene. (Sykler i snitt ca. 35km pr dag) Denne slitasjen kan reduseres noe med grundig renhold.

Jeg har denne, gapahuk fra XXL. http://www.xxl.no/villmarksliv/telt-lavvu/telt/backpacker-1-1049759 Den ble kjøpt med tanke på dagsturer etc. med barna, men er nok fullt ut brukbar til overnatting. Kanskje litt tung i forhold til en "tarp" hvis du skal gå med full oppakning, men ellers fungerer den bra. Kanskje denne vil være like bra. http://www.xxl.no/villmarksliv/telt-lavvu/telt/nordmarka-gapahuk-1024350 I hvert fall en helt annen pris enn denne. http://komplettfritid.no/product/helsport-gapahuk-kamuflasje-skog

Jeg bruker en silkepose inne i soveposen, men er ikke sikker på hvor mye den hjelper på temperaturen. Har hørt ca. en grad, men jeg gjør det mest for å spare posen. Det finnes også bomuldsposer og fleece poser. Mine barn bruker bomuldsposer, mest fordi de er billigere og lettere å vaske. Fleece er nok varmest. Jeg har også sett flanellsposer. Dette er bomuld som er laget slik at den ligner litt på fleece. Noen bruker bare en lakenpose på T sine hytter, men jeg fjerner sengetøyet og bruker en lett sovepose. Hvorfor? Kanskje jeg er litt sær, men jeg liker ikke sengetøy som lukter av de andre 50 eller 100 som har sovet, eller hva de nå har gjort, der før meg.

Jeg kjøpte en gang et iglo telt fra Ellos. Bra konstruksjon, stormmatter og relativt bra plass. Ca. kr. 800,-. Har brukt det en del vinterstid og det har fungert bra, men veier litt mer enn telt til flere tusen. Problemet med telt fra Clas Ohlson og Biltema er ofte vekta. Teller du gram så kommer de dårlig ut. Biltema oppgir vanligvis ikke vekt, men jeg sendte en gang en forespørsel til Biltema angående vekt på teltene deres og svaret med diverse vekter kom på et øyeblikk. Vet ikke hvor tette disse teltene er, men det vil man vel erfare eter hvert. Kjøpte en gang et tunneltelt på Jysk i Danmark. Var på ferie og hadde basert overnattingen på hotel, men en dag var det umulig å få plass å bo. Telt fra Jysk ble løsningen. Det gjorde jobben, men jeg har ikke fått testet vanntettheten på dette teltet enda. Ungene har brukt det en del i hagen sommerstid, men det kommer nok aldri med far på fjellet.

Panda skrev: Jeg kjenner litt til redningshelikopteret på 330 skvadronen, og har faktisk hatt en del turer med dem både i forbindelse med utrykkninger og øvelser. De flyr helst over sjø, men også på land. De skal ikke ha mye dårlig sikt i fjellet før de snur. De firer ikke på sikkerheten og risikerer ikke manskap og maskin i utide. Luftambulansen virker litt tøffere. Jeg spurte en gang flyveren deres hvor grensen gikk for landing i fjellet og svaret var at om vi klarte å parkere en snøscooter så skulle de klare å parkere helikopteret. Jeg har også opplevd at de har måttet nødlande i fjellet på grunn av tett snøvær, men det var ikke noe problem. De gikk bare ned ved en hytte og da vi kom dem i møte med ambulansen så satt de inne på hytta og drakk kaffe. Angående å måtte betale for redningsaksjonen selv: Dette temaet kommer opp i media fra tid til annen, men det er det jo ikke LRS (Lokal redningssentral, ofte lokalt politi) som avgjør. I prinsippet så gjelder samme reglene her som i trafikken. Ved trafikkulykker må du bli dømt for grov uaktsomhet eller lovbrudd for at forsikringsselskapet skal kunne gå til regress. Dvs. redusere forsikringsutbetalingen eller fremme erstatningskrav mot sjåføren. For redningsaksjoner må man også ha en dom eller en avgjørelse i Justisdepartemanget. De må ha en lovparagraf å henge et eventuelt krav på, og jeg tror ikke at brudd på veitrafikklovens §3 i verste fall kvalifiserer for mer enn en passe stor bot.

Ja det begynner visst å bli en stund siden jeg var der. Det er visst kommet opp en del nye skilt ved treriksrøysa som jeg ikke hadde sett før, og så ny OP. Den så flott ut. De har sikkert også gjort en del oppussingsarbeid inne på Jøkåsen, eller var det fremdeles kulehull i veggen fra gangen, gjennom bad / vaskerommet og inn i det første soverommet? Du har sikkert hørt historien om soldaten som skjøt kammeraten sin ved et uhell. Kulehullet ble brukt for å understreke viktigheten av å følge sikkerhetsreglene, men det er jo en stund siden. Men det var jo ikke dette denne tråden skulle handle om.

Toskehove skrev: Var du i passvik, eventuelt hvor? Jeg lå på Jøkåsen og har sittet mange lange netter i toppen på OP. Grenseberg, og har vel også sjekket de fleste grensestolpene fra treriksrøysa og nordover til ....?? Huaker ikke lenger siste nummer på teigen vår. Jeg mener at OP Grenseberg er bygget om siden jeg var der. Vi hadde en liten hytte med et 15 meters høyt tårn, bygget i tre. Vet du om det har skjedd noe her. Hadde tenkt å ta guttene mine med på et besøk i området. Men denne gangen blir det med telt i ryggsekken, ikke AG3.

Jeg hadde en slik "Flatpack" grill for mange - mange år siden. Brukte den stort sett bare på kanoturer, men så var den plutselig borte. Jeg har savnet den veldig og nå ble jeg veldig glad over å se at den er kommet tilbake på markedet. Men apropos bål. Bål bør ikke brennes rett på berget f.eks. ute ved sjøen eller også i fjellet. Heller ikke inn mot store steiner eller bergvegger. Slike bålmerker forsvinner nesten aldri. I hvert fall ikke i vår tid. Bål inn mot bergvegger kan også føre til at stykker av berget sprekker av og faller ned på de som sitter i nærheten. I populære utfartsstrøk kan det ofte være en del gruer eller bålplasser. Disse blir ofte brukt jevnlig og vil nok finnes i området i lang tid. Det er derfor kanskje lurt å fortsette å benytte disse i stedet for å lage nye. Nye bålplasser kan lages uten å skade terrenge for mye ved å lage en grue av stein. Hvis du leger et lag av stein i bunnen så skades ikke trorva så mye som om du brenner rett på bakken. Det hjelper også å bygge opp bålplassen med noen tykke våte / ferske trestammer. Skal du lage bål på snøen så kan samme metode brukes. Grav en grop i snøen, legg et eller to lag med tykke vedkubber eller trestammer i bunnen og lag bålet på toppen av disse kubbene. Hvis bålrestene spres litt utover og graves ned i snøen vil de vise mye mindre når snøen smelter. Hvis et bål med mye uforbrent ved bare graves ned så vil dette bålet vise veldig godt når snøen smelter. Det er et godt prinsipp at ingen skal kunne se at noen har rastet.

Det kommer helt an på hvilken maltwhisky du velger. Hvis jeg ikke husker feil er det ca. 130 forskjellige whiskybrennerier i Scotland og disse kan grovt deles inn i følgende områder: The Lowlands, The Highlands, The Western Highlands, Spyside, Islay, Campbeltown og The Islands. Gode eksempler på klassikere fra disse områdene kan være: Glenkinchie, Cragganmore, Dalwhinnie, Oban, Talisker og Lagavulin. Hig- og Lowland kan være lyse og milde i smak (The Balvenie), mens sorter fra øyene kan være mørke med kraftig røyksmak som røkt makrell eller turklær etter en tur med mye bål og fuktig ved (Lagavulin). Hvordan whisky oppfører seg i sterk kulde vet jeg ikke, men det er jo et kjent fenomen at mye av smaken forsvinner ved nedkjøling. Dette er jo en av de tingene som skiller Norsk og Dansk akevitt. Danskene drikker sin kald eller frosset og dette kan ikke ha noen annen årsak enn at de vil fjerne mye av smaken. Norsk akevitt skal drikkes "lommevarm". Dette fremhever og forsterker mange av de gode smakene. Cognac er ofte tilsatt fargestoff som sukkerkolør eller lignende for å gi den en fin farge og det kan jo godt tenkes at den forandrer seg ved sterk nedkjøling, jeg vet ikke. (Min cognac står i et utskåret barskap av kamfertre og er alltid perfekt temperert.) Jeg har ofte litt cocnac med på tur, men har aldri merket at den har forandret seg på grunn av kulde. Skal du løse opp et eller annet i sprit så vet vi jo at opptaket i spriten blir større hvis den er varm enn hvis den er kald. Gammel Dansk er vel så full av sukker og diverse urteuttrekk at frost fører til at noen av stoffene faller ut (havner på bunnen) og drikken forandrer kanskje karakter på grunn av dette.

Det har jeg erfart på et iglotelt. Jeg sydde rett og slett pluggløkker på stormmattene. Da holdt de seg på plass hvis det ikke var så fast snø at det bare var å trakke snøen fast rundt teltet. Hvis mattene skal være løse burde en god borrelås gjøre jobben. Ellers så syr jo Helsport stormmatter på deres telt for en overkommelig pris. http://www.helsport.no/no/SERVICE/

Her har du energimengden i bensin og noen andre stoffer og så er det bare å ta frem kalkulatoren å begynne å regne. http://www.ssb.no/magasinet/miljo/tabell.html Men fult så enkelt er det nok ikke. Det er mange ting som virker inn på forbruket. Temperatuen, vinden og ikke minst om du bare koker vann eller smelter snø. Fimax antyder 2-4dl pr døyn. Høres fornuftig ut. Jeg leste nettop en primustest, jeg tror det var i bladet Friluftsliv, hvor det blant annet ble testet rene og sotete kokekar, vindens påvirkning etc. men jeg er ikke sikker på om de tok for seg brenselsforbruk. Jeg kan sjekke hvis jeg finner igjen bladet.