REs

Jeg har også en slik brenner. Spiser det meste, men bråker en del. Dette plaget meg ikke i begynnelsen, men etter hvert kunne jeg godt hatt en som brant litt stillere. Den brenner også gass, og om sommeren er dette ganske praktisk. Jeg har derimot opplevd en sommer, i ca. 1300 meters høyde, at jeg fikk litt nattefrost, og når frokosten skulle lages så måtte jeg sitte å sette gassboksen og gryta på brenneren, vekselvis noen minutter hver for å holde trykket oppe i gassboksen. Jeg har sett at det finnes noen multifuelbrennere hvor tilførselsrøret for brennstoff går i en bue over brenneren slik at brennstoffet forvarmes. Jeg antar at disse vil brenne gass også om vinteren, men jeg har ingen erfaring med disse. Har også sett at noen oppgir at de brenner "flydrivstoff". Dette er ikke 100 oktan flybensin, men Jet A1, eller helikopterdrivstoff. Dett er bare en ekstra ren parafin. Pass også på at du får med en god vindskjerm. Vind kan redusere brennereffekten med opp mot 80%, og så viser det seg at du får mer effekt hvis du ikke gir full gass når du koker. Still brenneren et ørlite grann tilbake fra full fres, og benytt en kjele som er så vid at flammen ikke kommer opp langs sidene. Da har du størst sjangse for å få max effekt ut av brenneren. Og til slutt. Skal du ha flere brennstofflasker så kan detvære lurt å kjøpe de som det bare står FUEL utenpå, altså ikke Primus eller Optimus. De uorginale flaskene er mye billigere og min erfaring er at de er like gode. Her er en side som kanskje kan være av interesse. http://primuskongen.blogspot.com/2009_05_01_archive.html

Fjellfiske? Hvorfor så grov redskap? Jeg bruker stort sett bare lettspinnutstyr på fjellet. Har faktisk ikke mindre enn 5 stk lettspinnstenger. Ikke fordi jeg trenger så mange, men jeg tar godt vare på utstyret og den eldste er faktisk over 30 år gammel. En glassfiberstang fra Tjøstheim (Eldstemann), en fra Vangen (selvlaget av byggesett), en Kinetic Discovery (god stang, men knekker lett i toppen), og to Shimano Beast master av litt forskjellig størrelse. ( Meget gode stenger.) Slukvekt 2 - 10 eller 12 gram, eller ca. 5 - 15 gram pleier å være nok. men selvfølgelig kan du bruke større stenger f.eks. hvis du vil bruke mark og dupp, eller større sluker, men personlig synes jeg at de jeg har klarer bruken utmerket bare du velger sluker eller dupp som passer. Ja da, jeg vet at Lars Monsen har et slukskrin som ligner på bestikkskuffa hjemme og fisker ørret og jedde som nesten ikke får plass i kanoen, men slik er ikke virkeligheten i de fjellene jeg vandrer.

Stormkjøkkenet har også den fordelen at det ikke påvirkes så mye av vind, noe som kan redusere effekten av en åpen multifuelbrenner med opp mot 80%. Et stormkjøkken kan også utstyres med andre brennertyper enn rødsprit, men personlig synes jeg at et Trangiasett tar unødig stor plass i sekken og veier litt for mye. Men hvorfor ikke bare lage sin egen spritbrenner? http://www.youtube.com/watch?v=fStsgTremmI&feature=related Eller denne, så slipper du kanskje å kjøpe dyr sprit.

Datteren hennes stod jo på tv og uttalte at nesten all sponsing av russebussen kom fra russens foreldre eller deres arbeidsgivere. Selvfølgelig er det "Sissel Grom Dævel" som har fikset dette. Hvor vidt andre i Turistforeningens ledelse visste om dette er vel ikke så godt å si, men nå vet de det i hvert fall, og hvilke konsekvenser dette vil få kan man bare spekulere på. Jeg tipper at det blir et internt møte hvor de kommer frem til en løsning som rammer så få som mulig og så er saken ute av verden.

Hvis du ikke har bestemt deg for telt enda så kan det kanskje være en ide å ta en titt her. 50% på Helsport Romsdalshorn 3 Camp. http://komplettfritid.no/product/helsport-romsdalshorn-3-camp-gronn

Thomas N skrev: Ikke det at jeg føler meg så veldig truffet og at jeg farer med ubegrunnet sladder, men jeg kan godt dokumentere litt av påstandene mine like vel. Kabler legges i sjøen ut til de fleste øyer, holmer og skjær langs kysten vår. Disse kablene legges på sjøbunnen, som ivrig sportsdykker har jeg sett noen av dem, fortsetter så opp langs svabergene og inn til et mottaksanlegg, en trafostasjon, som man skjelden ser siden slike ting ikke er ønskelig i strandsonen. Det eneste vi ser er et stort gult skilt og hvis man er heldig kan man kanskje se en kabel som kommer opp av vannet og forsvinner inn i lyng og gress. Kabler kan lages for å tåle all verdens påkjenninger, og det gjøres også i stor stil. Eks. http://www.shancable.com.au/ http://www.tu.no/energi/article259777.ece http://www.abb.no/cawp/seitp202/1f272dbe4c5a4ab6c12576fe002ef35f.aspx http://www.dn.no/energi/article1712226.ece Men det er visst bare i det rike og høyteknologiske Norge at slike ting ikke lar seg gjøre. http://www.tu.no/energi/article279778.ece

Den siste linken er til et Bergans telt. Kjent produsent, kjent forhandler og da kan du nok forvente at teltet holder en viss kvalitetsmessig standard. Teltet beskrives som et tomanns telt og da er det nok ikke større enn at det passer til to mann sommerstid. Blir det senhøstes eller vinter øker nok både bagasje og plassbehov. Til vinterbruk pleier jeg å regne at to mann trenger et tremanns telt, tre mann trenger et firemanns telt etc. Det kan nok lønne seg å kjøpe et telt fra en kjent leverandør. Da blir det mye lettere å få reparert skader om uhellet skulle være ute. Mange telt fra ukjente leverandører kan være gode telt, men det vet du ikke sikkert før du har prøvd. Jeg har et tremanns iglotelt som ble kjøpt fra Ellos for snart 20 år siden. Teltet har vert i bruk både sommer og vinter i mange år, og det eneste jeg har å utsette på teltet er litt liten plass i forteltet og litt for høy vekt. Jeg har flere telt, og da jeg kjøpte mitt siste, en Hilleberg akto, så var jeg innom en del MSR telt og mitt intrykk da var at de fleste av disse er lave eller trange og best egnet for sommer og fint vær. Hvis du skal jakte og ha med hund og kanskje en kammerat, så ville jeg gått for et tremanns tunelltelt. Da må du nok regne med at vekta blir mellom 3 og 4kg, men hvis du legger til litt kroner, eller har litt tålmodighet og prøver å få tak i noe brukt så kan du kanskje komme ned mot 3 kg. Et nytt søk på finn.no basert på dine nye opplysninger ga følgende: Dette er et praktisk og greit telt til en billig penge. Tilsvarende telt selges under flere forskjellige navn, men alle litt for tungt etter min mening. ca. 4kg. Jeg har prøvd et fra Fjellreven, Scout III, ikke ulikt Akka R/S 3 i formen, men litt for åpent ned mot bakken. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=17117725 Og her et par fra Helsport. Litt trangere men også litt lettere. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27511528 http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27703755 Et brukt fra Helsport. Prut litt så er nok dette et bra kjøp. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27931875 Et Helsport Svalbard 3 som du sikkert får for 2500,- Nypris i dag mellom 5 og 5500,- Veier ca. 4kg. Litt tungt kanskje, men sikkert et veldig bra telt. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/finance?finnkode=27972909&id=bap_pris Base camp skarven 4. Veldig billig telt, men også dette 4kg. Kvalitet ukjent. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27775118 Hvis du tenker på å satse på nytt telt eller for den del hva som helst annet av utstyr så kan denne siden være verd å sjekke ut. http://komplettfritid.no/nettbutikk/turutstyr

Det ble tur. Turen skulle tatt ca. 5 timer, matpause inkl., men jeg feilberegnet konas kondisjon og turen tok faktisk 8 timer. http://www.sandnes.kommune.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1005299&context=0&menuid=&topExpand=&subExpand= http://www.sandnes.kommune.no/index.asp?strurl=1006054i&topExpand=&subExpand=&menuid=1000777&context=0 Sekken fungeret kjempebra, hadde med mat og ekstra klær til to voksne og to barn, 11 og 16 år. Men jeg er litt usikker på om kona kommer til å forlange skildsmisse etter turen. Hun var jævlig sliten. Ja ja, hun snakket i hvert fall til meg i dag morges så det går vel bra.

Problemet er at pris ofte er omvendt proposjonal med vekten. Skal du ha et telt med lav vekt så øker prisen, men aksepterer du en halvkilo ekstra så sparer du raskt en del penger. jeg pleier å si at en akseptabel vekt er max. 1.0kg pr. person. Helsport og Hilleberg har mange fine telt, men de "koster skjorta". Her kan du sjekke ut alternativene fra Helsport. http://www.helsport.no/no/produkter/TELT/ Gode telt, men kanskje prismessig litt over det du ville kalle "en rimelig penge". De teltene som har betegnelsen "Camp" har litt større fortelt. Det kan også ofte lønne seg å forsøke å få tak i brukte telt. De fleste seriøse friluftsfolk behandler teltet bra og mange selger fine telt på grunn av plassmangel. Dvs. de trenger større telt. ("Tomannstelt kun brukt en gang ønskes byttet i barnevogn.") Til ditt bruk, slik du beskriver det, så trenger du ikke handle på øverste hylle. Det finnes ganske mange gode alternativer bare du sjekker litt rundt. På en del billigtelt vil ytterteltet ofte ha svært dårlig tetting ned mot bakken. Dette kan være en ulempe hvis det blåser. Da får du trekk inn under duken og det kan bli unødvendig kaldt inne. De finnes også både aluminium- og glassfiberstenger. Aluminium er lettere, men de bøyer seg ofte noe under bruk. noen telt har eget reparasjonssett hvis en stang skulle knekke. Glassfiber er litt tyngre men blir ikke bøyd. Det kan også tenkes at de tåler mer før de knekker. Var en kjapp tur innom finn.no og hvis du skriver inn telt som søkeord er det bare å skrolle seg nedover. Jeg fant mellom 10 og 15 telt som burde være interessante. Telt som selges privat og som har stått en stund kan du ofte prute ned litt og gjøre et godt kjøp. Her er noen eksempler. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=23456878 http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=24478288 http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=28003488 http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=17321168

Alle som har drevet med seiling vet hvor viktig det er at tau og stropper ikke floker seg. Dette er gammel lærdom helt fra seilskutetiden hvor tauene ofte måtte hentes frem og brukes, midt på natten, uten lys og gjerne i dårlig vær. Det finnes derfoe enkle måter å surre opp bardunene på slik at de ikke floker seg når de skal brukes. Surr barduna rundt handa fra enden og inn mot teltet. Bruk siste del av barduna til å surre rundt "taukveilen og til slutt lager du en liten løkke av det som er igjen av barduna og putter den gjennom hullet / løkka som er dannet over surringen. Løft så denne enkle løkka tilbake over toppen av kveilen og stram til. Når du åpner barduna gjør du bare de samme tingene, men i motsatt rekkefølge. Denne måten å kveile opp og feste et tau på vil blant seilere ofte bli kalt "Hankøknuten". Kanskje noen kan tenke seg hvorfor. Hvis noen synes min beskrivelse var vanskelig å forstå så kan jeg prøve å lage en liten billedserie som viser fremgangsmåten.

Hvis du bruker kaffe for ikke å sovne, så utsetter du bare det uungåelige. Normalt så blir du trettere og trettere, men hvis du drikker mye kaffe så holder du deg ganske bra til effekten av kaffen er borte og da blir du akutt trett på et øyeblikk. Kofein er en gift som sitter i kroppen i opp til et døyn, og hvis kroppen er tilvendt et relativt høyt kofeinnivå så får du abstinens når kofeinet uteblir. Denne abstinensen kan gi en hodepine som minner om migrene og kan komme og gå i en uke eller to. Det finnes hodepinetabletter som inneholder kofein, og langvarig bruk av disse kan gi slik avhengighet.

Sekker med justerbart bæresystem er laget for å tilfredstille alle typer og alle størrelser på ryggen, mens de med fast system ofte er laget i flere utgaver, L, M og S. Faren med et justerbart system er at du får en slik "pendelefekt". Dvs. at du driver og justerer hele turen og ikke finner den optimale innstillingen, eller at den passer etter første justering og så blir den stående der. Og hva er da vitsen? Sekker med fast system har somregel en liten justeringsmulighet. Dvs. de forskjellige delene kan være festet med borrelåser slik at du kan foreta en minimal tilpassning. Sev mener jeg at en sekk er en parsonlig ting, i likhet med sko, og siden du bare bruker den selv så er det viktigste at den passer deg, ikke at den kan justeres. Jeg har slitt ut to Carrymore sekker med justerbart bæresystem og min erfaring er at når du begynner å bli trett i ryggen etter mange timer med bæring, så begynner justeringen. De fleste justeringsmulighetene nås uten at du trenger å ta av sekken og så blir du gående der og trekke i remmer og åpne på spenner, etter hvert som ryggen verker mer og mer, uten at bærekomforten blir noe bedre. Nå har jeg skaffet meg en Arcteryx Bora med fast bæresystem. Har ikke fått brukt den så mye enda, siden den første turen i Januar endte med brukket fot, men når bare kona kommer seg ut av senga så er planen en ny prøvetur i dag. Da jeg kjøpte denne sekken ble ryggen målt og sekkens bæresystem er tilpasset min rygg. Forhåpningene er gode og nå ser jeg frem til en sommer med mye bæring.

Jeg har selv en jobb hvor jeg fra tid til annen gjør slike studier og utarbeider rapporter, selvfølgelig på oppdrag fra en kunde. Et eksempel kan være at et firma eier en plattform som brukes i nordsjøen. Den driftes av et annet selskap og leies ut til et operatørselskap. Hvis det skal gjøres større endringer eller ombygginger på plattformen så blir det bestillt en rapport som skal se på mulige løsninger og pris. Eieren ønsker lavest mulig pris, drifter ønsker ofte spesielle løsninger eller typer av utstyr og operatørselskapet ønsker løsninger tilpasset akurat deres behov i leieperioden. Eier kan godt si at vi ikke skal høre på drifter eller operatørselskap, men f.eks. drifter er ofte de som kommer med flest jobber og operatør er de som leier eller ikke leier platformen og derved gir eier økonomi til å foreta endringene. Som konsulent bør man da, så langt som mulig, gjøre alle til lags uten at det skinner igjennom at noen har påvirket prosessen. (Ikke alltid like lett.) Man håper jo å få flere jobber fra disse firmaene og da kan det godt tenkes at man ikke velger / anbefaler den løsningen som er den mest optimale både hva pris og teknisk løsning angår, nettopp fordi da er det kanskje noen som ikke blir fornøyde og da kan det bli mindre jobb senere. En slik studie kan også lett føre til både en engineerings- og en konstruksjonsfase, og er kunden fornøyd så kan det følge fete kontrakter i kjøvannet av en slik studie. Det er pengene som rår, og alle vil som regel, på en eller annen måte, forsøke å "mele sin egen kake", og derfor kan man ikke alltid stole 100% på slike rapporter uansett hvem som bestiller eller lager dem. Og så har du jo måten rapporten blir presentert i media da. Et godt eksempel er da avisene for noen år siden slo opp det de kaldte informasjon fra en rapport angående spiseforstyrrelser blant elever på idrettshøyskolen. Den skulle vise at en viss prosent av elevene på idrettshøyskolen hadde eller hadde hatt problemer med spiseforstyrrelser. Dette så ikke bra ut for idrettshøyskolen og fokuset ble også rettet mot aktive idrettsutøvere. Det som ikke ble nevnt var at rapporten også viste at andelen elever med problemer på idrettshøyskolen lå langt under gjennomsnittet for andre skoler med elever i samme aldersgruppe. Konklusjonen min blir: Ta all slik informasjon med en klype salt. stol aldri 100% på noen. Du skal ikke tro det du hører og bare halvparten av det du ser.

Hvis antagelser og tenkt risiko skal være avgjørende for om vi skal ha ulv i Norge eller ikke, så skulle vi kanskje se litt på hundeholdet også. Hvor mange skades av hund hvert år og f.eks. hvor mange er drept av hund de siste 200 år. Hvor mye sau sprengjages eller rives ihjel av hund og hvor mange mennesker er så redde for hunder at de risikerer å få søndagsturen sin ødelagt på grunn av løse hunder. Rovdyr av alle slag trenger mat, og tilgangen på mat er avgjørende for hvor de henter maten. Se f.eks. på gaupa. Her hvor jeg bor er det veldig mye rådyr. Dette fører også til at det er en del gaupe. Hvis kalde vintre gjør et litt unormalt innhugg i rådyrbestanden så spiser gaupa det den får tak i. Hunder, katter og sau. sånn er det bare. Hunden ugjør nok et større problem enn ulven, men dette er vel en pris vi er villige til å betale. Dette gjelder også en del andre ting i samfunnet. Vi er tydeligvis villige til å akseptere at biltrafikk dreper ca. et menneske og invalidiserer 3 -4 hver dag her i landet, men skjer det et dødsfall på en oljeplattform så er helvete løst og myndighetene setter i verk store undersøkelser, truer med svære bøter og nedstengning av plattformen. Kjører man seg i hjel på motorsykkel på ferietur et sted i syden så får mann knapt en liten noitis i lokalavisen, men dør mann i en katastrofe, sammen med mange andre så får man hovedoppslaget i dagsrevyen, forsiden i alle landets aviser, æresvakt fra garden når kista kommer ut av flyet og i noen tilfeller også direktesendt begravelse på tv. Hvem er det som bestemmer hva som skal få oppmerksomhet? Er det farligere å bli angrepet av ulv enn av hund, kanskje ulv selger bedre enn hund eller er ulven kanskje bare et lettere offer en sine slektninger? Et kjapt søk på Google med søkeord "angrepet av hund" ga 1 240 000 treff mens "angrepet av ulv" ga 634 000 treff. Antar at dette viser hva det er størst fare for å bli angrepet av. http://www.nettavisen.no/nyheter/article3128971.ece

Opphavet til påsken vår er vel en vår- og fruktbarhetsfeiring og da er det vel mest naturlig at vi søker bort fra snøen og ikke mot den. Den kristne påsken ble innført da kristendommen kom til landet og da ble alle norrøne fester og høytider overtatt av kvitekrist. Jeg liker norrøn tradisjon, men ja, jeg feirer jul, og nidstanga er byttet ut med juletre. Det er endelig nok av nidinger som hadde trengt ei nidstang mot seg, men det er litt enklere å få tak i juletre enn hestehoder nå for tiden, og internett og andre massemedier har vel overtatt litt av nidstangas funksjon.

Ja dette er reklame og reklamens makt er stor. Jeg er dritt lei reklame på TV som bryter inn i sendinger som jeg liker å se på. Nå har jeg begynt å konsekvent styre unna de produktene som det blir reklanert for på en måte jeg ikke liker, og jeg forteller produsenten om dette. Sender bare en mail til feks. han der doktoren som lager pizza og sier hva jeg mener og at jeg, i likhet med mange andre, boikotter produktet på grunn av at reklamen bryter inn i sendingene. Produsentene pleier å unskylde seg med at de ikke har kontroll over når reklamen sendes, men det er jo de som kjøper og betaler for sendetiden, og det er helt sikkert ikke samme pris uansett sendetidspunkt. At jeg gidder å bry meg? Ja selvfølgelig. Det er jo meg de iriterer og hvis jeg gjorde som mange andre, aksepterte faenskapen og bare fulgte saueflokken, så ble det i hvert fall ingen endringer.

Nå er det ikke sikkert at alle hunder er etterkommere fra ulv, uten at det behøver å bety så mye. Feks. Schæferen som oppstod i Europa på slutten av 1800 tallet og sies å stamme fra tyske fårehunder og Collie, har ved gentester fått avslørt at den nok har mange flere gener fra de såkalte molosser rasene. Opphavet til disse rasene er noe usikkert, men det har vert hevdet at en av stamfedrene kan ha vert Gullsjakal, vanlig sjakal eller asiatisk sjakal som den også kalles. Dette dyret lever i nordlige og østlige deler av Afrika og i sørlige sentrale strøk i Eurasia. Hunder som ligner Molosserhunden har sansynligvis eksistert i oldtidens Egypt, Asia og i deler av Midtøsten i flere tusen år. Polarhundene derimot kan vi vel, med rimelig stor sikkerhet, si at stammer hovedsaklig fra ulven. Jeg tror ikke at ulver trenger å lære at mennesket er farlig. Dette kan være medfødt. De fleste dyr vet hvordan de skal oppføre seg i visse situasjoner, og vi kaller det instinkt, men hva er innstinkt? Hos elefanter snakker man om at de har genetisk minne. Det har vert opservert at de kan ting, eller husker ting som de ikke kan ha lært av andre. I Kenya, i Masai mara lever masaiene. Før den hvite mann kom til Afrika var de et jeger og krigerfolk. nå er de blitt påtvunget et liv som bofaste kvegfolk. En masaikriger er det eneste mennesket i verden som ikke blir angrepet av løver i området. Selv løver som aldri har sett en slik mann før viser respekt og bøyer av i møte med en slik person. Hvorfor? Masaiene har så lenge de har eksistert praktisert at alle løver, unger eller voksne, som beveger seg inn i ders hytter eller landsbyer må dø. Koste hva det koste vil. En masaigutt blir ikke mann før han har oppholdt seg alene ute i naturen i flere uker og venner tilbake med et løveskinn. Noen mennesker påstår at de husker ting som har skjedd lenge før de ble født. Noen påstår at det er fordi de har levd før, men kan det rett og slett tenkes at også vi kan arve et minne? Vi kan jo arve andre egenskaper som f.eks. musikalitet eller evnen til å gjøre eller lære spesielle ting. Jeg bare spør. Det er ikke alltid at svarene på alle spørsmål er så selvfølgelige som vi tror, men en ting er jeg helt overbevist om: Alt har en naturlig forklaring.

Høres kjent ut, bare hos oss er det meste med motsatt fortegn. Kjøkkenet og symaskinen er mitt domene, støvet i krokene og baderom som trenger rengjøring er det bare mitt falkeblikk som fanger inn, og når jeg nevner tur blir det stort sett alltid diskusjon. Hvis jeg gir meg blir det som oftest tur blant barnevogner, grått hår og spaserstokker, men hvis jeg står på mitt så går jeg på tur alene. Sånn ble det i dag. Hadde en fin tre timers tur alene i kjempefint vårvær. Har vert noen turer i Scotland og der er det ganske behagelig å være norsk. Kan det komme av at vi kanskje er litt i slekt? Norske vikinger drepte jo nesten alle mennene og . . . . . . . . . . alle damene, i hvert fall hvis man skal tro historiebøkene. I sommer blir det Island, men kanskje neste års ferie kan tilbringes i UK.

Denne ruten så ikke verst ut. Kanskje jeg kan få lokket kona med på en slik tur. Hun er verdensmester i å finne unskyldninger for ikke å gå på tur, men kanskje en slik "pub til pub" tur kunne friste også henne. Forelo en tur i dag ved frokostbordet, men da var det veldig vanskelig siden turen ikke var varslet og planlagt minst en dag i forveien. Litt trist å alltid måtte gå alene.

Selv om jeg ikke er jente. Jeg bruker aldri noe annet enn skalljakke i fjellet, og under bruker jeg, uansett vær, bare en ulltrøye. Blir det for kalt så supplerer jeg med en tykkere ullgenser. Dette pleier å være nok fra snøen går og til den kommer tilbake. Har også alltid med en ullstillongs i sekken bare i tilfelle jeg skulle bli nødt til å være ute lenger enn beregnet. (En ufrivillig natt etc.) Det var ikke meg du spurte, men jeg kan gi deg et par tips like vel. Hadrians wall er ganske populær hvis du ikke søker de helt store utfordringene. http://www.mickledore.co.uk/holidays/hadrians-wall-walking-trail-holidays.htm?gclid=CO7EvKKIo6gCFUOFDgodPxkqHg http://www.nationaltrail.co.uk/hadrianswall/ Ellers er "walking" ganske populært i UK og hvis du ikke har tenkt deg til toppen av Ben Nevis så er mulighetene mange. Husk bare at å gå på tur i UK er litt anderledes enn i Norge. Ikke så mye høyfjell, litt mer av det vi kanskje ville kalle "låghei" utmark og kjerreveier. Mye tilrettelegging og ofte overnatting på koselige vertshus i små landsbyer. Tror ikke de har den samme "Allemannsretten" som vi har i Norge. http://www.contours.co.uk/ Personlig er jeg mest glad i Scotland, og en rask sjekk av boken Scotland´s 100 best walks viser at det ikke er så vanlig å gå på lange turer. Ukesturer med telt og primus er ikke det de markedsfører mest. http://walking.visitscotland.com/ http://www.amazon.co.uk/Scotlands-Best-Walks-Cameron-McNeish/dp/0947782664 En ganske populær rute er the West Highland Way, men i fotsporene etter mange fotturister spretter det også opp både overnattingsmuligheter og tilbud om guidede turer. Men er du først i Fort Wiliam, så tar du en dag ekstra og besøker toppen av Ben Nevis. Ikke vent på fint vær. Toppen av BN er dekket av tåke ca. 360 dager i året. http://www.walkinginscotland.org/ Ellers er Lake district et populært og flott område. http://www.lakedistrict.gov.uk/index/visiting/outdoors/walking.htm

Ja vi bor Sørpå. Hvitveisen blomstrer og for to dager siden spiste tre rådyr nesten alle krokusene i hagen min. Tenk noen skrev faktisk i avisen her at rådyra burde skytes fordi de spiste opp tulipanene. Vi henter oss noen rådyr til mat om høsten, men er ikke et rådyr i hagen finere enn noen pjuskete tulipaner. Du kan kjøpe nye på butikken. Vipa og lerka er kommet til Jæren, bøndene "hevder seg" på markene, grågåsa trekker nordover og påsketuristene trekker til fjells, fuglene synger og er i ferd med å etablere seg i fuglekassene mine, svarttrosten er tilbake på sin faste plass og synger fra mønet på huset mitt, ørreten vaker i vannene og på vei til jobb forleden dag så jeg en blank og fin sjøørret sprette langs land, mellom sjøorre og ærfugl, i Hafrsfjord like nord for vikingmonumentet "Sverd i stein". Jo våren er her med full tyngde. __________________________________________ Nå får olja væra olja for nå æ vibå kåmen te Jæren.

Når man tar i betraktning at en stor del av dagens barn og unge stort sett ikke har vert utenfor asfaltkanten før de er voksne og kjører av veien med bil. Jeg er med som leder i en liten speidergruppe og det er utrolig å se hvor hjelpesløse mange er når de kommer ut i naturen. Dårlig motorikk, ballanse og ikke minst selvtillit. Lekeområder for barn er så sikret at du nesten må anstrenge deg for å kunne skade deg, og utearealer og friområder rundt våre boligområder blir opparbeidet til parklignende områder tilrettelagt for barnevogn og rullator. I fjellet blir løyper merket og ryddet og om vinteren kjøres det opp kilometervis med skiløyper i sikkre områder. Folk trenger ikke lære seg noe som helst om naturen for å kunne bruke den og derfor blir normalt friluftsliv en aktivitet for spesielt interesserte. Det som er normalt friluftsliv for noen blir nesten ekstremsport for det store flertallet. En fjellvettregel sier blant annet "grav deg ned i tide". Hvor mange av skiløperne rundt hyttebyene i påskefjellet tror du vet hvordan dette gjøres og er i stand til å berge livet i en nødsituasjon? Ikke mange spør du meg.

Hvorfor skal du ha skummet melk? Når du går i fjellet er det bare bra med mye fett. Det fetthysteriet som preger en del av befolkningen i dag er noe stort tull basert på uvitenhet og dyktig markedsføring fra diverse matvareprodusenter. Fett er bra, men raske karbohydrater er mindre viktig, og for de som sliter med overvekt så er det viktigere å kutte ut sukker enn å kutte ut fett. Det hjelper lite å erstatte sukker med kunstige søtningsstoffer. Disse stoffene trigger bare insulinproduksjonen, og siden kroppen ikke får sukker så svarer den med sult, og så spiser du bare mer. Men dette er jo ikke noe slankeforum, og melkepulver, eller tørrmelk har vert diskutert her før. https://www.fjellforum.no/index.php?app=forums&module=forums&controller=topic&id=5209 Ellers er det som regel tørrmelk på Turistforeningens hytter. Jeg vet ikke hvor de kjøper denne tørrmelken, men det er det bare å kontakte Turistforeningen å spørre om. De kjøper den sikkert fra en eller annen storkjøkkenleverandør. Ellers er det en del tørrmelkprodukter (morsmelkerstatning) i handelen som er beregnet på spebarn. Denne er helt grei å bruke både til matlaging og til å drikke. http://www.matexpressen.no/index.php?route=product/category&path=65_81

Da må du nok satse på en middags- eller pølsetermos. http://www.turlageret.no/index.php?nr=90&idkategori=97&startrow=&case=4&id=280 http://www.vareshop.no/butikk/kategori.asp?maingroup=a%20SLUTTSALG&bid=25 http://tilhjemmet.no/product/888/p%C3%B8lsetermos-12-liter

Ja fjellet kan være farlig. Over tregrensa har jeg møtt både Piggtråd (kryssning mellom huggorm og piggsvin) og Slagmark (kryssning mellom slagbjørn og meitemark). Har også sett agressiv lemmen, reinsdyr med spisse gevir, rev (ikke bare slike som man røyker), kattugle og katafalk (katt av råvfuglfamilien). (Nå er vel ikke katafalken så vanlig i høyflellet, men man kan jo aldri vite.) Har også møtt både barn og undommer. Til og med i områder med mye stein, og med Intifadaen i fiskt minne kan nok også dette ansees å være en trussel for fredelige mennesker. Jeg har til og med sett menn med våpen og rester etter styrtede fly. Og vis ikke dette skulle gi grunn til engstelse så vet ikke jeg.