REs

Helsport betegner noen av sine modeller med Camp. Disse modellene har litt større fortelt, noe som kan være greit å ta med seg hvis du ikke teller gram. Ellers har jeg erfaring med telt både fra Hilleberg og Fjellreven. Hilleberg har jeg god erfaring med, men fjellrevens telt blir ofte litt tyngre, men også litt billigere. Felles for de fleste teltene er at når stengene er laget av aluminium så blir de lett litt bøyd etter hvert, men stenger av glassfiber holder spensten bedre. Glassfiber er også noe tyngre. I de senere årene har landet vårt nermest blitt oversvømmet av arbeidssøkere fra østeuropa og jeg har også flere kollega både fra Polen og Romania. Hvis du har slike forbindelser så kan du spare mye penger på å kjøpe både telt og andre ting fra f.eks. i Polen. En av mine kollega kjøpte nettop telt i Polen for under halv pris av hva det koster i Norge. Noen kjente merker koster det samme, men det finnes også svært gode alternativer til en høyst akseptabel pris. Østblokklandene var ikke akurat kjent for god kvalitet, men mye har skjedd de siste 10 - 20 årene. (Eks. Skoda.)

Jeg har også en, ja faktisk to shimano Beastmaster stenger. En BX S.T.C. 180/210Log en Bx S.T.C 240/270 L, og da de ble kjøpt valgte jeg bort Shimanosnellen på grunn av prisen. Det ble Mitchell Avocet II G500ULF til ordinærpris kr. 799,-. Jeg fikk den for kr. 400,- og da ble prisen avgjørende. Jeg har også en Shakespeare Medalist 2021-030 som nå er mellom 10 og 15 år gammel og en Shakespeare 2400 som nettop har passert 30 år og som fremdeles er i topp stand. Det sier kanskje litt om kvaliteten på disse snellene. (Eller kanskje min evne til å passe på utstyret mitt.) Shimano sine sneller topper stort sett alle tester og du vil helt sikkert bli fornøyd med en shimanosnelle.

Og ikke gjør som en av mine kammerater da vi patruljerte den norsk russiske grensen, helt sør i passvik, en kald desemberdag for en del år siden. Vi laget bål og kalde føtter ble forsøkt varmet mot bålet uten å ta av skoene. Det endte med at begge sålene på støvlene hans smeltet.

Ikke vær redd for å gå alene. Begynn med små korte turer og gå i et område hvor det er lett å ta seg hjem igjen hvis ting ikke funker. Ikke vær redd for dårlig vær. Etter hvert blir du mer og mer trygg og da kan du ta ut på lengre turer. Hvis du velger områder med T merkede stier og hytter så er muligheten for å treffe likesinnede mye større. Det er fasktisk en del ungdommer på din alder som går alene eller to eller tre i lag. Fjellvandrere er ofte lette å få kontakt med. ___________________________________ Hvor langt fra bebyggelsen må du være før det er naturlig å hilse på fremmede, og når er det naturlig å prate med fremmede som du møter på tur? Finnes det en grense i km eller timer?

På så korte turer som 3 netter så pleier jeg å lage matpakker. Smører ferdige pakker til hvert brødmåltid og legger gjerne med litt ekstra som f.eks. en boks Mr. Lee eller lignende. Det er alltid godt med noe varmt i tillegg til brødskiva når du er trett og sulten og spesielt hvis det er dårlig vær. Er dere flere så kan en pose Toro rømmegrøt og en boks rømme være veldig godet. Kanskje litt mye hvis du er alene. Selvfølgelig smaker slik grøt best når den lagers fra bunnen av, men poseversjonen er god nok i massevis hvis du er ute og koker på primus. Til middag, hvis du vil ha noe annet enn Real turmat, kan du stort sett ta med hva som helst, men husk at det er ikke tyngre å bære 200gr. biff enn 200gr. pølser. Personlig liker jeg antrikot bedre enn vanlig biff, men frossen importert indrefillet av okse smaker også veldig godt og er ofte på tilbud på Rema 1000. (Kanskje skulle jeg ikke oppfordre til å kjøpe importert kjøtt, men både pris og kvalitet på dette produktet gjør det ganske lett å velge bort den norske.) Ikke pakk rått kjøtt i plastpose. Bruk vanlig papir og legg det på toppen av sekken, gjerne litt luftig, da holder det lengst. Hvis rå biff blir litt gammel og begynner å få et tynt "slimlag" utenpå så er den ikke ødelagt. bare dryss på godt med salt og la den ligge 10 - 15 minutter, skyll den i kaldt vann og den er ok. Rått kjøtt blir bare angrepet av bakterier fra utsiden, men kjøttdeig kan bli infisert i hele kjøttmassen. Ellers kan du steke / koke kjøttet før du reiser hjemmefra, da holder det seg enda lengre, og lett tre fire dager på fjellet. Ris er bra som tilbehør. "Boil in bag" ris er ganske praktisk, men Sjasmin- eller Basmatiris smaker mye bedre. Risen koker du bare i en liten kjele og så lar du den stå med lokk til du har stekt biffen. Litt løk og en liten skvett Bernaisesaus kan også være godt. Saus finnes både ferdig og i pulverform. Ferdig saus er nok det enkleste så slipper du å ha med melk og smør. Jeg bruker ofte solsikke- eller rapsolje til steking, men fisk må stekes i margarin eller smør. God mat er viktig på tur. Maten skal være et høydepunkt, ikke et nødvendig onde.

Ja dette frista faktisk litt. Har alltid vore fasinerte av dette området, men eg har hatt så alt for liden mulighet til å besøga desse fjedlå. Når du e fydde på Jæren så e Høgjæren, Bjarkreim og Ryfylkeheiane litt lattare å nå. Kanskje dette konne vore en mulighed?

Jeg har en slik skotørker med slanger som du putter ned i skoene og den blir flittig brukt hvis jeg f.eks. skal ha skoene neste dag. Ellers blir de bare satt inn i "fyrrommet", hvor vi også tørker klær, og så får de tørke hvor raskt eller sakte de vill. (Fyrrommet mitt hadde en gang en stor oljefyr, men nå er det bare en stor vanntank som er koblet til en stor varmepumpe på utsiden av huset.)

Jeg har en jakke i Goretex og en tynn "wind breaker" som ikke er regntett. Hvis det regner er det ikke tvil om hva som er best. Goretex holder meg tørr og varm veldig lenge, men så bruker jeg også en langermet ulltrøye under. Hvis jeg bruker den tynne jakken og det blir regn så er jeg gjennomvåt på et øyeblikk.Til denne jakken bruker jeg en vanlig syntetisk sykkeltrøye under og det blir fort kaldt. Hvor svett du blir avhenger nok av aktivitetsnivået, og svetter du så blir du som regel våt uansett hva du har utenpå, men noen plagg holder bedre på varmen enn andre. Det kan også være praktisk med en bukse som du kan ta av nedre del av beina på. Jeg ser at noen sykkler i kort bukse hele sommeren uansett om det er kaldt eller varmt, men husk at kulde pluss belastning kan være "døden" for knærne, men det vet du sikkert fra før. På skoovertrekk er det sikkert ikke så mye penger å spare fra de billigste til de dyreste. Her hos oss på vestlandet saltes veiene ganske kraftig i perioder på vinteren og billige overtrekk ryker på en vinter på grunn av saltet. Jeg har et par av disse (se bilde) og de ser ut til å holde bra, men de er kanskje litt varme på sommeren. Noen lettere overtrekk i neopren er kanskje bedre til sommerbruk. Jeg har denne skoen, (bilde) og den har netting på oversiden. I regnvær blir jeg våt i beina på et øyeblikk hvis jeg sykkler uten overtrekk.

Hadde en rask gjennomgang av fiskestengene i dag og oppdaget at tidens tann eller noe annet har herjet stykt med noen av ringene på en av fluestengene. En firedelt fluestang som oftest brukes til fjellturer etc. og som derfor stort sett bæres på utsiden av sekken. Tenkte at jeg kanskje skulle ta den med til Island i sommer. Den er jo så grei å få med i bagasjen. Problemet er bare at på noen av ringene er det bare ståltråden igjen. Ikke at det gjør så veldig mye, men det hadde vert fint om den var i orden. Spørsmålet blir da om noen vet om det går å fikse slike ringer eller må de bare skiftes? Å skifte ringer er nok en mye større og mer omfattende operasjon.

Det finnes et stoff som heter Aquseal. Det brukes hovedsaklig til å reparere dykkerdrakter med. Kanskje det kan brukes. http://www.havsport.com/index.php?main_page=product_info&cPath=8_22&products_id=150

Jeg vet at den er opservert i sørnorge flere ganger, men vet du om det er påvist hekkende tårnugle i norge?

Til deg selv kunne du også sjekke ut noen av modellene til Arcteryx. Har selv en Arcteryx Bora 80 liter medium, og jeg er ikke mer enn 172cm.

Du kan jo prøve med litt Zalo i vannet. Sand blander seg med olja / fettet og du må få bort alt fett før du er sikker på at sanden er borte. Zalo løser opp fett og olje slik at sanden kan komme ut. Men det gjør sikkert ikke så mye om det er litt sand igjen, slitasjen blir nok større, men de virker nok som de skal og sitter sikkert like fast likevel.

De fleste sekker i dag er laget av helsyntetisk materiale og jeg ville ikke være redd for å vaske den som vanlige syntetiske klær. Hvis du klarer å ta av de stive og polstrede delene så går den nok i vaskemaskinen, men stive deler og spenner får nok litt mye juling når den fyker rundt der inne. "Militærmetoden", Biotex og badekar høres ut som en fornuftig løsning. Biotexen tar kanskje litt farge, men jeg hadde ikke vert redd for å prøve. Det er mange ting som tåler mye mer vask enn det som står på lappen. Produsenten garderer seg ofte mer enn nødvendig. Et eksempel. ("Dont try this at home", og ikke på ryggsekken din.) Kjøpte noen lyse tepper på IKEA. Etter noen års bruk ble de skiftet ut og lå i garasjen i påvente av søppelfyllinga. Jeg spurte en gang på Ikea om de kunne rengjøres, og svarer var tepperens og en myk klut eller svamp og støvsuger etter at de var tørket. En dag da jeg hadde rengjort terassen med terrassevask og høytrykksspyler fikk jeg en vill idé. Et av teppene ble spreiet med terrasserens, skrubbet med en stiv skurekost og etter å ha fått hvilt seg en halvtimes tid ble det spylt rent med høytrykksspyleren. Jeg var foeberedt på at teppet måtte hentes opp med kost og feiebrett, men i dag ligger det på gulvet på et av barnerommene. Det så faktisk nesten nytt ut da det var tørket.

Dette var nok ingen norsk ugle, men hva var det? Den er nok en tamfugl, noe som heldig vis ikke er lov i Norge. Kan det være en Tyto alba Barn owl eller Tårnugle som vi vel kaller den. Denne opplevde jeg noen ganger på ferie i Toscana Italia. Når det ble mørkt om kvelden kom den seilende lydløst over vinranker og oliventrær, og det hendte faktisk et par ganger at den satte seg på hustaket eller på muren like ved der vi satt og fordøyde kveldens pizza eller pasta. Fin film, hvis den ikke er animert da. http://www.dagsavisen.no/kultur/filmer/article510544.ece

Tenk bare på hva kineserne spiser. Stort sett alt med fire bein eller mer, bortsett fra bord og stoler da.

Nå tenkte ikke jeg først og fremst på prisen, men det er en kar som bor i Sandnes og driver et lite import og postordrefirma, jeg vet at han har solgt slike stenger, men jeg husker ikke prisen. Jeg fant bare denne annonsen fra ham i farten. http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=27953069

Du skriver ingen ting om overnatting. Telt eller hytter. Hvis dere satser på å ligge i telt så trenger du ikke noe mer for en 5 dagers tur enn du trenger for en helgetur, bortsett fra mat og en del ekstra sokkeskift. Maten vil nok være det som veier mest, og du bør ta høyde for at du kan trenge mat for litt mer enn 5 dager. Det går ofte mer mat enn du bergner før start og skulle du bli liggende værfast en dag eller to så må du jo ha mat disse dagene også. Jeg bruker å ta med, utenom det jeg har på kroppen, et komplett sett med klær, utenom skallbekledningen. Gjerne et lett regntøy. Dette kan erstatte skallbekledning i en nødsituasjon. Så har jeg også med en ullstillongs, en tykk genser, jeg foretrekker ull, lue og votter / hansker. En del små dippedutter til å hjelpe seg med når det skjer ting du ikke har regnet med kan også være bra å ha. Dette skrev jeg noe om her: http://fjellforum.com/viewtopic.php?t=25422 Noen plastposer / brødposer kan være bra. Blir skoa våte så kan du bruke plastposer utenpå tørre sokker (fattigmannsmembran) og ta skoa utenpå. Tape posene fast rundt ankelen / leggen. Dette holder deg tørr på beina lenger enn en gjennomvåt sko. Hvis dere satser på å bruke hytter så kan du jo pakke mye lettere, men ta også her høyde for at dere kan risikere å ikke rekke frem til hytta og må overnatte ute. Det tar ca et sekund å brekke et bein eller lignende, det har jeg erfart. Dette er det ikke tatt høyde for i pakkerådene fra Turistforeningen. Jeg er turleder i Turistforeningen og tar med relativt lite fjellvandte folk fra hytte til hytte, og som ansvarlig for turen har jeg alltid med nok utstyr for en ufrivillig natt ute. Jeg har opplevd å bruke ca. 9 timer på en tur som skulle ta 3 - 4 timer på grunn av en forstuet ankel. I slike tilfeller konsentrerer du deg om å holde deg tørr og varm, finne ly for været og holder deg i ro til forholdene bedrer seg. Er du "lost" så ikke gå rundt på måfå i håp om å finne frem, ikke gå i mørke og prøv å unngå å bli våt. Når været bedrer seg kan du begynne å søke etter faste holdepunkter som er lette i finne på kartet. Store vann, høye fjelltopper, bratte stup elver, bekker, merkede stier etc. I slike tilfeller er kart og kompass det viktigste du har å hjepe deg med. En GPS kan nok kanskje være bedre, men ikke alle har dette, og om du har så kan den jo gå tom for batteri eller du kan miste den. Ha alltid kart og kompass i tillegg. I en nød- eller krisesituasjon er det viktig at du bruker hodet, ikke mist det. Ingen har bruk for en død helt.

Ikke kjøp for liten sekk. Jeg kjøpte en 30 liters sekk til min sønn for et par år siden. Nå er han 11 år og sekken begynner å bli for liten. Det trenger ikke være en direkte sammenheng mellom sekkens volum og størrelsen på bæresystemet. Ta sønnen med i butikken og prøv sekken på. Helst med vekt i. Hos barna er det ofte soveposen og liggeunderlaget som tar opp mesteparten av volumet, og så skal det helst være plass til litt ekstra klær også.

Hvis du er litt opptatt av vekt så er en øks ganske tung. En sammenleggbar tursag vil nok være bedre hvis du skal skaffe ved til bålet. Multitool som Lederman etc. er kanskje litt tøfft å ha og vise frem, men i hvilke situasjoner trenger du den, (Tang, skrujern, minisag, bokseåpner, flaskeåpner, korketrekker, fil, saks, syl, stjernetrekker, Unbrako nøkkel, cm mål etc. etc.), hvis du er ute og beregner å overnatte under en tarp eller lignende? Du kommer langt med en vanlig kniv. Kniven pleier jeg å feste i en knapp som er montert på siden av buksa, litt nedenfor beltet. Hvis den henger i beltet så kommer den alltid i konflikt med hoftebeltet på sekken. I hvert fall hos meg. Ellers har jeg alltid med en liten spole myk ståltråd. En snubletråd fra forsvaret, men du kan også bruke den typen ståltråd som blomsterdekoratører bruker. Den kan brukes til å reparere rifter i klær, sy i knapper, reparere ryggsekk og kanskje også sko. Noen plaststrips, litt tau. En lavinesnor rullet sammen til et nøste og pakket i aluminiumsfolie kan lett erstatte den taustumpen du manglet i en nødsituasjon. En rull sportstape og noen små gaskompresser. (Mitt eneste førstehjelpsutstyr.) En liten pose med diverse utstyr for å tenne bål: Fyrstikker, stormstikker, engangslighter, fyrstål, et par tamponger (til fyrstålet), litt tennpasta og en liten neve tyriflis. Kart og kompass. (Jeg er litt konservativ så det har ikke blitt noen GPS enda siden jeg ikke har følt det helt store behovet.) Så hvordan tenker jeg når jeg skal pakke sekken? I tillegg til ovennevnte småting så må jeg jo ha med: Klær: Foruten skallbekledning så har jeg et sett klær på kroppen og et tilsvarende sett i sekken + en tykk genser, ull eller fleece, og en ullstillongs. I tillegg kommer litt ekstra sokker, lue og votter / hansker. (Hele året.) En lett såvepose, et liggeunderlag og en Hilleberg Akto. Mat + et lett fiskeutstyr, lett stekepanne og en vannkjele (brukes også til koking av mat), og turen kan starte. Kokeutstyr avhenger av turens art, tilgangen på ved og muligheten for å lage bål. P.S. Kanskje Ledermannen kan erstattes av en "Swiss army knife"?

Hva med en sånn? Eller kanskje denne passer best i et såkaldt "survival kit". http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=20340095

Zalo er et meget effektivt middel til å fjerne fett. Jeg bruker sterkt Zalovann til rengjøring av drivverket på sykkelen og det går helt fint og har du mekka motor så er ren Zalo helt suveren til rengjøring av hendene. Hvis du bruker Zalo på lærsko så må du sette dem inn med fett etter at de er tørket, ellers kan du risikere å tørke ut læret og det vil sprekke etter kort tids bruk. Til rengjøring av fjellsko av lær bruker jeg bare lunkent vann og en sko- eller oppvaskbørste. En del lette helsyntetiske sko, joggesko og tursko, kan faktisk vaskes i vaskemaskin, men bruk et mildt vaskemiddel, milo eller lignende og et finvaskprogram. P.S. Skinnmøblenes verste fiende er glassbordet. Ja ikke glassbordet i seg selv, men mange bruker vinduspuss, "blå Jiff" eller lignende til å vaske glassplata med, og hvis du da tørker litt over skinnmøblene med den samme kluten så risikerer du at skinnet begynner å sprekke etter noen få måneder. Jeg kjenner en møbelhandler, og det er ikke få kunder som har mått innse at de selv har ødelagt møblene sine. Min gamle mor har et par skinnstoler som nå sikkert er over 30 år gamle. Litt brukspreget, men ellers fine og myke i skinnet . De ble rengjort med en myk klut, lunkent vann med litt vanlig grønnsåpe. (Ikke den med salmiakk.) hvis skinnstolene tåler grønnsåpe så tåler sikkert også skoene denne behandlingen.

Fisker du dypere enn ca. 20 meter så har ikke fargen noe å si. på ca. 15m vil f.eks. rødt se ut som grønt og siden forsvinner fargene mer og mer jo dupere du kommer. Fargegjengivelse er avhengig av at hvitt lys (lys som inneholder alle fargene) når frem til det som er farget, og her hos oss svekkes lyset ganske kraftig etter ca. 20 meter. Hvor lang ned i vannet lys med de forskjellige fargene når er avhengig av bølgelengden på fargen.(Himmelen og havet ser blått ut på grunn av at blåfargen har kortest bølgelengde og reflekteres lettest tilbake.) Er du i syden eller på steder med lys fin sandbunn så når lyset noe lenger ned, eller rettere sakt det reflekteres mer lys tilbake fra bunnen og da ser det lysere ut. Jeg tror ikke fargen på snøret vil bety noe som helst. De fleste fisker angriper sluken på grunn av slukens bevegelser og dette skjer ofte så fort at jeg tviler på om de er i stand til å vurdere om dette er en fiskekrok i et snøre eller en skadet fisk. Når jaktinstinktet trigges så er det nok instinktene som styrer og ikke fornuften, hvis nå fisken er i besittelse av noe særlig fornuft da. En kammerat av meg påsto at han fikk mindre fisk etter at han skiftet til snøre med sterk gul farge, men jeg er ikke overbevist om at det var snøret som var hovedårsaken. Går du noen generasjoner tilbake i tid så brukte de jo vanlig tjæreimpregnert hamp eller manillasnøre, og de fikk nok en del fisk da også. Garn, både til saltvann og ferskvann, har jo vert laget av synlig tråd helt opp til våre dager.

Jeg har brukt bokser av denne typen en del på kanoturer. Jeg tror ikke de er 100% vanntette hvis de faller i vannet, men de holder regnet ute og er lette å stable. Husker ikke om jeg kjøpte dem på IKEA eller Europris, men de var ganske billige. De leveres i forskjellige farger og størrelser. Mine er ca. 15 liter, 40x30x19cm.

Det var en her på forumet som skulle padle kajak Trondheim Oslo, men det var visst samtidig med dere så han trenger vel samme utstyret. https://www.fjellforum.no/oldLinkConverter.php?oldPid=207772