REs

Ja den måtte bare komme. Ja selvfølgelig også for jakt, men her er problemet at man selvfølgelig må ha opplæring av jegere siden slike tradisjoner og kunskaper ikke lenger overføres fra far til sønn. Og så er det bestandene av vilt. Disse må forvaltes riktig for at vi ikke skal risikere å gjøre ubotelig skade på svake bestander. Forvaltning koster penger og disse pengene må jo noen betale. Det enkleste er jo å melde seg inn i en Jeger og fiskerforening så får du tilgang. Viltvoksende ved på rot står jo fast. Ofte på statens grunn men også ofte på privat grunn. Uttak av slik ved burde være fri , men kontrollert og styrt som jakt. Hvis private har uttak av ved på privat grunn som næring blir selvfølgelig situasjonen en annen, men der den ikke nyttes av grunneier eller står på offentlig grunn bør den kunne hentes av hvem som helst i samråd med de som er satt til å forvalte vår felles eiendom. Men multebær kan vel sammenlignes med ved på rot? Jo, jeg mener det. På statsalmening og i de fleste utmarkspmråder i Sørnorge kan du henet det du vil av multer, sopp og andre bær, men i nord har jo samer og fastboende fått særrettigheter, men det er en helt annen diskusjon.

Det finnes frisoner øverst i Figjoelva, men der er nok skjangsene for fisk mindre. Figjoelva er veldig avhengig av god vassføring. Ellers er vikedalselva bra og elva inne i Dirdal. Bjerkreimselva er også veldig bra noen steder, men jeg vet ikke hvor det er lettest å få tak i fiskekort. Skal du fiske laks så er det lettest å få tak i kort hvis du melder deg inn i en av de lokale jeger og fiskerforeningene. Jeg er medlem av Stavanger og Rogaland j & f. og Forsand J & f. Jeg er ikke sikker på hvor du får tak i kort i Dirdal, men det er en som selger fiskeutstyr like ved veien nede ved fjorden, han vet det sikkert. I Vikedal tror jeg du kan kjøpe kort på en av butikkene i sentrum. Det gikk i hvert fall for en del år siden.

At Hasle ikke responderer på padletaka forstår jeg ikke. Jeg har to Hasle kanoer og det eneste problemet jeg har oplevd er hvis jeg padler alene og det er vind, men da er aluminiumskanoene verre. Kanoen steiler og vinden for ekstra godt tak i bauen. Problemet løses ved å legge bagasje og / eller stein i bauen, eller så kan man snu kanoen og padle med hekken frem. Det fremre setet sitter noe lenger inn mot midten og hvis jeg sitter her så steiler ikke kanoen så mye, eller så kan man stå på kne og plassere seg forran setet. Jeg har brukt disse kanoene fra Hasle i snart 15 år og det eneste negative jeg kan finne er vekta. Men de tåler mye juling, er retningsstabile og stødige og den høye vekta gjør også at det er ganske godt seg i dem når du får opp farten. Skjønt fart bør ikke være det vesentlige. Lettere kanoer går nok raskere, men de er også mer følsomme for vind. Jeg har brukt disse kanoene til turer, alene og med familien, kjørt oter, fisket med både flue- og slukstang og satt og trukket garn. Alt, utenom familieturer selvfølgelig, også alene i kanoen. Jeg har ikke så veldig stor erfaring med Hasle i elv, mest på vann. En gang har jeg havnet inn i feil elveløp og ble nødt til å padle tilbake motstrøms. Det var veldig tungt.

I dag har jeg fødselsdag og min kone sørget for at jeg ble "den lykkelige eier" av en garmin Dakota 20 og kartpakke "Norgesserien Sør Norge Vest". Jeg har i lengre tid lurt på å kjøpe meg en GPS, men ikke denne modellen. Det var i grunnen Oregon 450 jeg hadde sett meg ut. Spørsmålet blir da om den skal byttes. Er det noen som har meninger om dette? Kartpakken har en oversikt over de modellene som den kan installeres på, men dakota 20 står ikke oppført. Vil det si at den ikke passer til dakota 20?

Når den norske regjeringen vedtok at salg av strøm skulle over på private henner skulle jo konkurransen sørge for at strømmen ble billigere. Det motsatte skjedde jo på grunn av at nå er våre priser avhengige av den europeiske strømbørsen og alle vet jo at strømmen er mye dyrere i en del europeiske land enn i Norge. Kraftselskapene er avhengige av å tjene penger og da selger de selvfølgelig der de får best pris uansett om det er mye eller lite vann i magasinene. Det er pengene som rår uansett hvordan vi snur og vender på det.

Denne steinen er så kantet at den ikke kan ha reist så langt med isen. vanligvis er flyttblokker ganske avrundet og slipt og kan ha reist ganske langt. Men alt dette pratet om istid og kvartærsgeologi er jo bare tull. Sannheten er at Risen, ref. filmen om trolljegeren, som ofte kranglet med kona si, risegygra, kastet disse steinene etter henne. Det er derfor de ligger henslengt litt sånn tilfeldig rundt om i landskapet. Denne risen er jo ganske stor. Dette er gammel visdom, langt eldre enn all vitenskap og da må det jo være sant. (Nå skal jeg ikke nevne noe om alderen på den kunskapen som ligger i våre religioner, for da blir det jo bare bråk.)

Og i dag har jeg fødselsdag. Dagen startet med nytraktet kaffe og en god klemm fra kona. Du vet, vi menn er noen ganske enkle skapninger og det skal ikke så mye til før vi blir fornøyd.

Er du på telttur noen dager med regn så blir det meste vått eller fuktig uansett, og skulle det plutselig klarne opp og bli noen timer med fin sol så ta den tiden og legg ut klær til tørk. Spesielt klær som sokker og undertøy som bare er litt fuktige. Teltet tåler å være pakket ned noen dager selv om det er vått. Det avhenger selvfølgelig av temperaturen, men uansett kan teltet lett ligge i posen 2 - 3 dager uten å myggle. Men hvis du glemmer et vått telt i posen når du kommer hjem, kan du risikere både missfarging og vond lukt som du aldri får bort. Ellers, hvis du ikke stoler på at sekken din er 100% vanntett så kan det være lurt å ha en søppelsekk inne i ryggsekken som du pakker i, og så pleier jeg alltid å pakke klær og mat i egne plastposer. Vanlige plastposer fra Rema og Rimi. F.eks. sokker i remaposen, undertøy i rimiposen, osv. Da holder du litt orden i"sysakene" og så blir ikke alt gjennomvått etter noen dager med regn.

Det ble et nytt hjul. Og så bar det hjem for å mekke. Vel hjemme oppdaget jeg at verktøyet til å holde kasetten fast med når den skulle løsnes var vekk og jeg hoppet på sykkel nr. 2, Vipera CX5, for å hente et nytt verktøi i butikken. Selvfølgelig var jeg 5 minutter for sen så butikken var stengt. 3km tilbake for å prøve alternativ to. Bil, ca. 5km til Clas Ohlson, men da måtte selvfølgelig minstemann være med for å kjøpe lørdagsgodt og så måtte selvfølgelig også kona komme med en handlelapp. Nådde nesten Clas O. men desverre hadde også han stengt. "Ja men er det ikke lørdag da?" Jo, men pinseaften. Svarte !, alltid skal denne religionen ødelegge. Da ble det lørdagsgodt, konas handlelapp og uendelige kassakøer på OBS. Skulle tro at butikkene skulle være stengt en uke eller to slik folk handlet, men verktøy skulle jeg ha uansett. Biltema! De har kanskje åpent. Nye 20 km hver vei, men det får ikke hjelpe. Jo, Biltema hadde åpent og de hadde faktisk det verktøyet jeg skulle ha. Ja tro det eller ei, de hadde faktisk to. Far og sønn feiret med en iskrem utenfor Biltemabutikken før vi satte kursen hjemover. Endelig skulle hjulet fikses. Kassetten ble skrudd av det gamlehjulet, rengjort og så var det bare å sette den på det nye hjulet, men den gang ei. Selvfølgelig var festet for kort slik at det siste lille tannhjulet ikke fikk plass. Alle butikker stengt, langhelg, fint sykkelvær og sykkelen i deler. Ja ja, jeg har jo en sykkel til og kald pils i kjøleskapet. Ingen grunn til å surmule selv om nesten hele lørdagen ble brukt til ingen nytte.

Det flommer over i dalføra på østlandet. Kanskje verste flom på 50 år, men blir det den siste? Vi snakker om menneskeskapte klimaendringer, men hva med flommen? Er det bare større nedbørsmengder eller har vi rett og slett skapt denne situasjonen selv. I jakten på større produksjon har landbruket, både med og uten økonomisk støtte fra staten, dyrket opp nesten alt som fantes av myr og utmark. I dalførene langs de store elvene våre er det snart ikke uberørt natur igjen, og når folk reiser disse strekningene så skryter de uhemmet av de store flotte gardsbrukene som ligger og soler seg mellom store grønne åkre. At myr og utmark forsvinner skader ikke bare vadefuglene og annet fugle og dyreliv, men det fratar også naturen evnen til å absorbere store vannmengder. Myrene lå som store svamper og sugde opp nedbør og smeltevann for så å slippe dette gradvis ut i vann og vassdrag. Nå er alt dyrket og drenert og da går vannet så og si uhindrert rett ut i vassdragene. Alt kommer ut på en gang og resultatet ser vi nå. Flom og elendighet. Men det er ikke bare vi som gjør dette. Nesten hele europa har gjort det samme og i de senere årene har vi gjevnlig sett at flommen tar både hus og liv. Får vi bare som fortjent, eller er det noe jeg ikke har forstått?

Det er kjekt med sykkel, men ikke alltid like kjekt med det vedlikeholdet som føger med for at den skal fungere tilfredstillende. Kanskje på tide å skifte bakhjul?

Tragisk at et så fott arrangement og en så fin dag skulle ende på denne måten. http://www.aftenbladet.no/lokalt/jaeren/Syklist-dde-etter-ulykke-2822584.html

På et par av mine sekker er denne stroppen justerbar. Jeg bruker den både til å feste liggeunderlag og telt i. Den er med på å hindre at utstyret sklir ned og faller av. Jeg fester en rem i løkka under liggeunderlaget eller teltetn og opp til en av de remmene som går på tvers utenpå sekken. På en tur fra Haukeliseter til Lysebotn hadde jeg min Hilleberg Akto festet loddrett på utsiden av sekken. For sikkerhets skyld hadde jeg festet lukkesnora på trekket fast til en av de andre remmene på sekken, og to ganger opplevde jeg at teltet ble hengende og dingle i denne snora. Det kunne like gjerne falt ned og blitt liggende igjen i fjellet. Hadde vert litt trist å sove ute på grunn av en slik tabbe.

Det er jo mange som bruker mer penger på biler, hytter etc. enn det du må betale for en slik fjelltopp, men selv om du eier den så er den jo fremdeles fritt tilgjengelig for hvem som helst. Tviler på at du får sette opp et gjærde og skilt med "PRIVATE PROPERTY" . I samme slengen kan du jo kanskje kjøpe litt reinskog eller noen klimakvoter. Det blir likevel bare en pengedonasjon til et eller annet mer eller mindre korupt styresett i en eller annen "bananrepublikk" et eller annet sted i verden.

En gammel indianerhøvding ble en gang spurt av en hvit mann om han ville selge noe av prærien for at den hvite mann skulle kunne bosette seg der og jakte og fiske. Svaret var at ingen kan eie fisken i vannet og fuglen i luften. Når det gjelder fiskekort så synes jeg at det er helt sykt at bare man eier et vann eller en eiendom langs et vann så skal man ha betalting av de som vil prøve å få seg en fisk. Hvorfor skal grunneier ha betaling når ferdsel på eiendommen hans er fri i henhold til lov om fri ferdsel i utmark, og hvorfor skal han ha betalt for fisken som "Vår herre" har satt ut i vannet. Høsting av "Gudegitte gaver" burde være gratis og åpent for alle så lenge det ikke er til skade for bestanden. Men hvis grunneier bruker penger på å sette ut fisk eller tilrettelegger for fiske, f.eks. ved å lage god tilkomst, parkeringsplass, brygge etc. og driver en fornuftig forvaltning så blir det noe helt annet. Da betaler jeg gjerne for å fiske. Vi har et stort vann / vassdrag like øst for Sandnes som heter Lutsi og Ims vassdraget. Her har jeg fisket i snart 40 år uten å tenke på fiskekort. Når min bror så giftet seg med en jente fra en av gårdene ved vannet, åpnet dette også for garnfiske. Bønnene langs vannet har fra gammelt av drever garnfiske som atåtnæring her, men nå er det ikke så mye igjen av dette. Nå har jeg hørt at det skal være innført fiskekort en del steder langs vannet, men jeg fisker som før. Det fiskes alt for lite i vannet, røya er nå blitt en bestand av tusenbrødre, liten og tørr, og det gjøres ingen ting for å endre på dette. Like vel vil noen at vi skal betale for å fiske. Latterlig, spør du meg!

Jeg liker å bøye stingsilds bitte litt så den ikke går helt rett i vannet, og så bruker jeg alltid opphenger. jeg har pleid å bruke noen små brune gummiinsekter, 3 - 4cm, jeg tror de heter "mayfly" eller moe i den retningen. Ellers hvis du binner fluer så kan du bruke en mørk streemer eller fiskeimitasjon. Jeg tar nok over 50% av fangsten på opphengeren.

Jeg har brukt disse boksene / kassene til matvarer på turer hvor jeg har kombinert fottur og kanotur. Kanoer og mat ble transportert med bil inn til startstedet en eller to dager før start og disse dagene btruker turdeltakerne til å gå over fjellet inn til startstedet for kanoturen. Tilbaketuren til sivilisasjonen skjer med kano. For å unngå at rev og ravn spiser opp godsakene som skal spises i løpet av kanoturen så blir de pakket i slike kasser. Kassene er regntette, men jeg har ikke testet dem mot velt. Kanskje jeg skulle gjøre en test nå i helga.

Hvis du ikke har padlet kano før så bør du skaffe deg litt kunskap om padleteknikk. mange tror at det bare er å stikke åra i vannet og padle i vei, men så enkelt er det nok ikke. "Kroket ror gir lang fjord". Skal du unngå å padle i sikk sakk, skifte åra fra side til side og bli gjennomvåt av vann som drypper fra åra når du skifter side, så bør du lære deg riktig teknikk. Her er en link til en enkel innføring. http://www.haugengaard.no/Padleteknikker.pdf Det er bare en liten "feil" her. Jeg trodde bestemt at et J-tak ble brukt ved sculling, altså når du skal bevege kanoen sidelengs f.eks. inn til en annen kano. Men selvfølgelig, det kan like gjerne være meg som har feil. Det som her kalles et J-tak er for å styre kanoen til samme side som åra er på, men det er skjelden nødvendig, og skulle du få behov for det så er det bare å stikke åra på skrå ut fra kanoen i stedet for rett ned i vannet. Da får du god sving uten åbremse på farten. Eller du kan starte med å kjøpe denne boka. http://cdon.no/b%C3%B8ker/krogvold,_laila/kanoboka-12841642

Du sier ingen ting om hva du skal bruke den til, men hvis du stort sett holder deg på veien så hvorfor ikke gå for en Cyclocross. For øyeblikket sykler jeg på en VIPERA CX5. En kjempefin sykkel på alle måter og i forhold til min gamle hybrid så var det en stor forbedring. http://www.spinn.no/newsread/news.asp?n=5334&wce=sykkel_detaljer Den er nok litt høyere gearet enn en hybrid, men da får du bare litt høyere fart. Det er også fullt mulig å bytte ut bukkestyret med et rett styre hvis du heller vil ha det og da kan du jo f.eks. sette på Shimano Deore XT hendler. http://bike-brakes.com/shimano-deore-m770-shiftbrake-lever-set/ Hvis du ser under landevei på den samme sidene som C5 SL Disc, så har du jo både Equilibrium RR og Cambrium RR. som sikkert er veldig gode sykkler i denne klassen.

Det er mange telt på www.finn.no og sikkert også en del gode tilbud. F.eks. denne: http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs/annonse?finnkode=19847441

De fleste bommene står vel på private veier og det kan komme av at den som eier veien ikke ønsker større slitasje enn nødvendig siden det er eieren selv som må betale for vedlikeholdet. Ellers har vi her hos oss en del anleggsveier som ble bygget da de bygde ut vassdragene våre for å lage strøm. Noen av disse veiene har ofte fint asfaltdekke og er en glimrende mulighet til å komme seg et stykke innover i fjellet. Hvis disse veiene hadde vert åpne så hadde nok vedlikeholdskostnadene vert ganske mye større og så måtte de vert brøytet vinterstid. Jo, de kunne vert stengt på vinteren, men fremdeles hviler det et større ensvar på eier når veien er åpen enn når den er stengt. Sykkel er bra. Den kommer frem selv om det er bom.

Når slike fjell frister så må vi anta at du har litt erfaring med å gå i fjellet. Jeg aksepterer at folk uten erfaring prøver seg på Preikestolen iført høye heler og stramt skjørt, men skal man til Mt. Blanc så må jo det være fordi våre egne fjell ikke lenger byr på nok utfordring, eller er det bare fordi det er et fott fjell? Du kan vel ta gondolbane opp til ca. 4000m og da er det vel ikke så langt igjen til toppen? Skal du gå fra Chamonix eller fra Courmayeur? De fleste turene her er vel så gjennomorganisert at du vil få all den info du trenger fra turoperatøren og jeg antar at du har satt deg inn i hva som kreves. For noen kan vel høyden være det største problemet. (Kanskje en pakke parasett?) I tillegg bør du jo være i relativt god form, ha erfaring med å gå i fjellterreng og ha litt erfaring med å gå med stegjern. Men det er sikkert flere her som har vert der og som kan gi deg noen tips ut fra sine egne erfaringer. Selv har jeg begynt å "sugle" litt på Kilimanjaro. Ikke fordi det er så ekstremt, men opplevelsen av å gå fra Afrikas tropiske savanne for så å ende opp på en isbre virker veldig fasinerende. For meg er opplevelsen viktigere enn prestasjonen. God tur.

Husk bare på at mange typer pulversaft består stort sett bare av kunnstige smaksstoffer og kunstige søtningsstoffer. Kunstige søtningsstoffer virker slik på kroppen at når du får søtsmakenn i munnen så begynner kroppen å forberede seg på å motta sukker / karbohydrater. Produksjonen av insulin starter oppp, men når det ikke kommer sukker så blir insulininnholdet i blodet ekstra høyt, altså blodsykkernivået i forhold til insulin blir alt for lavt og da svarer kroppen med sult. Den gir beskjed om at den trenger mat selv om den strengt tatt ikke trenger dette. Dette er ikke så farlig når du er på tur, men for de som ikke har særlig stor fysisk aktivitet og gjerne noen kilo for mye så er ikke dette så bra. De drikker ofte lettbrus og andre tilsvarende ting uten sukker og ender opp med å spise ekstra i stedet. Sportsdrikker som XL-1 og Gatorade er vel laget for å gi rask energi og inneholder druesukker og en del såkaldte elektrolytter for å gjøre kroppen i stand til å ta opp væsken raskere enn hvis du bare drikker vann. Helt fra den tiden da folk gikk i fjellet fordi de ikke hadde andre transportmidler, har det vert kjent at på varme dager når du drikker mye kan du enne opp med såkaldt "vassvomm". Vannet samler seg i magen på grunn av at opptaket til kroppen skjer saktere enn inntaket. Dette kan du motvirke ved å spise litt salt eller saltet tørket kjøtt. På lange varme dager pleier jeg å ha en bit spekepølse i sekken eller i lommen og hver gang leg drikker så skjærer jeg av en bit og spiser sammen med vannet.

Du mener vel "når man er der i stedet for ute i Guds frie natur"? For var det ikke det Erik Bye sang i sin vandringsvise: Og jeg har ingen penger men min fattigdom er god. Den rike har sitt levebrød den fromme har sin tro, men jeg har høysang i hver li og kirke på hver mo.

Jeg har et hvitt spisstelt som min mor og far sydde selv til en sykkeltur i danmark ca. 1950. Det er litt spesielt siden stanga ikke står i midten, men helt fremme i åpningen. Passer akurat til to voksne og en eller to små barn. Ellers har jeg et orange hustelt, seksmannstelt med grønt tak og ekstra utbygg. Det er fra tidlig 1960 tallet. Men jeg bor i Stavanger så det blir vel litt langt unna.