REs

Var innom og snakket med "sjefen" i butikken i går, og det viser seg at det er endene på to av avstiverne i ryggen / bæresystemet på sekken som er årsaken. Det ser ut som at det går å bøye disse litt i endene slik at de ikke blir så spisse inn mot stoffet. Har blitt enig med butikken om å prøve litt videre for å se om skaden utvikler seg. Hvis det gjør det så kvalifiserer det for ny sekk.

Fikk en ny Artyrex Bora 80 til jul og har brukt den på 4 -5 turer. Ingen turer lengre enn 4 dager, bortsett fra to uker på Island, men da ble ikke sekken båret på ryggen hver dag. Oppdaget etter siste tur at sekken hadde fått to slitemerker på innsiden. Det vanntette belegget på innsiden av stoffet var slitt bort på to punkter litt nedenfor midten. Det var mulig å kjenne to "spisse ting" fra bæresystemet gjennom stoffet og jeg antar at det er dette som er årsaken til slitasjen. Har levert inn sekken til butikken med spørsmål om hva dette kan være. Er litt redd for at det i løpet av kort tid også kan bli slitt hull i stoffet. Er det noen som har opplevd noe tilsvarende?

Min kone har nettopp vasket min sønns jakke. Selvfølgelig uten å spørre først. Jeg har gitt uttrykkelig beskjed om at vedlikehold og vask av turutstyr er mitt ansvarsområde. Men altså, etter siste fjelltur hadde sønnen gitt beskjed om at jakken måtte vaskes. En "Sekken" skalljakke fra Bergans. Han bruker denne jakken daglig selv om den ble kjøpt til turbruk, og nå er det snart skolestart og etter siste fjelltur så stinket jakken. Den ble vasket på 30 grader, med flytende vaskemiddel, Omo Color, sentrifugert og hengt til tørk. Jakken ser helt fin ut, men nå gjenstår det bare å se om den virker som den skal etter denne behandlingen.

Men det var da noen dansker som tok turen. Jeg mødte to, far og sønn, i begynnelsen av denne uken. Faren så ut til å være godt fjellvandt, men sønnen som var sjåfør på stor lastebil, slet litt mer. Etter et par dager måtte de innse at den ruten de hadde valgt var litt for tøff, men løste problemet ved å gå tilbake til bilen, kjøre et stykke, for så å ta dagsturer inn til de stedene de ville besøke. Det er alltid hyggelig å møte dansker i fjellet. Jeg tror det må være noe med de danske genene, maten de spiser eller landet de bori, for alle dansker ser ut til å være like hyggelige. Vel vel, du skal være velkommen tilbake til de norske fjelle til neste år. Forresten, det går greit å gå i fjellet i Norge både høst og vinter.

Jeg vet ikke hvilken del av landet Aspiranten bor i, men jeg har en misstanke, og her hos oss har vi en avis som heter Stavanger aftenblad. Her kan man skrive inn slike beretninger og fortelle folk hvilke drittsekker man har mødt. Det kan tenkes at disse folkene også kan lese og at det kanskje gjør mer inntrykk på dem når de om sider er kommet til sans og samling. Det er tragisk at noen mennesker ser ut til å tro at de er alene i denne verden. Jeg har også opplevd lignende tilfeller, ikke mange, men da er det ofte mest effektivt å ta en alvorsprat med disse personene neste dag når de er edru, og gjerne ved frokostbordet når det er mange andre til stede. Da er det ikke alltid at "de er like tøffe i tryne". Jeg opplevde en gang tre damer som visst nok hadde bestemt seg for å drikke årets rødvinsrasjon i løpet av en kveld, og jeg spurte dem, etter flere høflige forsøk på å få dempet festen, om de var klar over at de var gjester på en privat hytte. -"Dette er ikke en privat hytte, det er turistforeningen som eier den". - Og hva er så turistforeningen for noe? -"Vi er medlemmer". - Ok, Turistforeningen er en privat stiftelse og medlemskapet ditt gir deg rett til å besøke deres hytter på betingelse av at du oppfører deg i henhold til de regler som til en hver tid gjelder på hyttene. - "Ja men det er ikke alkoholforbud". - Nei, men det er forbud mot å drikke slik at man glemmer både oppdragelse og folkeskikk, og akurat nå er det så mange her som synes at det er nokk at hvis ikke dere vil sove ute så er festen slutt. Også den gang var det familier med små barn på hytta. Neste dag var disse damene ferdige med frokosten og ute av dørene nesten før de andre hadde tenkt på å stå opp. Det hender at det hjelper å si fra.

Hammerite, eller hammerlakk som den også kalles, finnes i mange utgaver og farver og er en fantastisk maling. Kan males rett på rust og gir en blank, matt eller metallisk overflate. jeg har alltid en boks eller to stående i garasjen. Bruker den over alt hvor metall trenger beskyttelse. http://www.hammerite.no/ Ellers er "felglakk" for bilfelger ganske slitesterk.

Jeg stillte en gang spørsmålet angående hvor langt fra byen man måtte gå før det var naturlig å hilse på og snakke med folk man møter. Min erfaring er at i turområdene rundt by og tettbebyggelse så vil folk se rart på deg hvis du hilser eller prater til dem. I fjellet derimot, virker det som om det er helt naturlig å gjøre dette. Når du opplever det du beskriver så tror jeg nok det kommer mer an på hvem du mører enn hvor du er. Utbredelsen av T- merkede løyper har nok ført til at en del mennesker som ikke har noe i fjellet å gjøre, drar til fjells. Urbane mennesker med siste mote i turutstyr og tilnermet lik 0,00 i kunskap og erfaring. Jeg går stort sett også utenom disse løypene når jeg er på tur på egenhånd, men jeg er også turleder i turistforeningen og på guidede turer legger jeg vekt på at folk oppfører seg slik det sømmer seg i fjellet. Jeg har også guidet en del "nybegynnerturer" og her legger vi blant annet inn dette som et element når man går i fjellet. Snakk med folk du møter, hør hvor de kommer fra og hvor de skal og gjerne om de har sett eller opplevd noe spesielt. Dette kan være en sikkerhetsfaktor både for oss og dem. Som gammel Hjelpekorpsmedlem vet jeg hvor nyttig slik informasjon kan være hvis noen skulle bli meldt savnet i fjellet. Jeg tror nok du bare har vert litt uheldig, eller som vi sier her vest, du har sikkert bare mødt en "østlending".

Ja, jeg var nok litt for konsekvent, men man har også en gammel regel (skrevet eller ikke, det er jeg litt usikker på) som sier at man ikke skal løsne skudd i hekketida og når dyr har små unger. Men dette dekkes vel også på en måte inn i paragrafen som sier at det er forbudt å røre eller fostyrre reir og eller fugler i hekkesesomgen.

Det finnes mange gode hybrider, men en del er, etter min mening, litt for lavt giret. De er ofte giret som en terrengsykkel. Ser at denne har 11 - 32 kassett. Det høres fornuftig ut, men hva har den fått fremme? Alivo og Deore vekslere er ca. midt på treet utstyr, men fullt brukbart og ganske robust. Alloy 6061 som er brukt i rammen er en aluminium titan legering. God styrke og god sveisbarhet. Sikkert en helt grei ramme. Hvis du skal utenfor asfaltert vei så kan en låsbar dempegaffel være bra. Du trenger den ikke på asfaltvei, der stjeler den bare unødvendig mye energi. Hvis du handler sykkel hos en seriøs forhandler så kan du regne med å få en sykkel som passer deg. De måler deg og tilpasser rammestørrelse, sete og styre slik at du får optimal sittestilling. I en del sportsbutikker som f.eks. XXL kan du regne med at de bare henter en sykkel ut fra butikken og sender deg ut uten noen videre dikkedarier. Da må du finne ut av alle innstillingene selv. En Scott i denne prisklassen kan være like bra som noe annet. De lager både supersykkler og sykkler du helst burde gå utenom, men det vet en seriøs sykkelforhandler.

Sekken blir alltid pakket ut senest en dag etter hjemkomst, men i dette tilfelle så varte turen i fire dager og neste morgen ble den pakket ut. Sekken er sort og når solen skinner blir det nok ganske god temperatur på innsiden. Da koser nok bakteriene seg i alt som kan bederves tenker jeg.

Var på tur med mine to sønner, og mat er selvfølgelig viktig. Meny første kveld. Et passe stort stykke frosset indrefillet av okse. En pose vokmiks fra frysedisken. Ca. en halv flaske østerssaus. Ris eller potetmos. Kjøttet ble skåret i tynne skiver og stekt. Vokmiksen fikk seg også en omgang i stekepanna før alt ble blandet sammen i ei gryte og tilsatt saus og litt vann. (Smak gjerne til med litt sukker.) Maten ble kjempegod, men da turen var slutt og sekken skulle pakkes ut etter 4 dager kom overraskelsen. Kjøttet som var frosset hadde selvfølgelig tint i løpet av dagen og blod hadde lekket ut av posen og ned i sekken. Det stinket råttent kjøtt lang vei. Moralen må være: Ta gjerne med god mat på tur, men pakk den godt inn så du ikke angrer når du kommer hjem.

Kanskje, men også kanskje en liten skatt for en gutt på 11 år.

Jeg og mine to sønner gikk fra Langevann til Øygardstølen i går, og på demningen i enden av anleggsveien langs Tjodanvatn, der stien fra Langevann ender, fant min sønn to bøyler som har sittet på en / to haspelsneller. Sansynligvis billige sneller, men uten bøyle er de jo ubrukelige. Begge bøylene lå på samme stedet. Savner du disse, eller kjenner du noen som savner dem så kan du få dem tilbake.

Fiskestanga er nok for gammel, jeg tror ikke du vil nå frem med den, men en regnjakke burde vel kunne forventes å vare lenger hvis den ikke har andre tegn på slitasje. Det er i prinsippet slik at hvis en vare ryker i løpet av den tiden da den er forventet å vare så kan du reklamere. Noen produkter har ganske lang forventet levetid, mens andre har liten forventet levetid. Og så har vi jo kjøpsloven da.

Et lite primustips. Var nylig på tur med barna og når vi raster må vi enten fyre bål eller primus. Vi var over tregrensa så det ble primus. gassbeholdningen var dårlig så det ble parafin. Omnifuelen ble hentet frem, pumpet opp og så ble krana åpnet for å slippe ut litt parafin til opptenning. En fin høy stråle med parafin traff meg i ansiktet like ved venstra øye. Hva faen var dette? Ja, det vet vel de fleste. Toppen på brenneren, altså det lille krysset som skal sitte på toppen og som parafinstrålen skal treffe var borte. Delen lå selvfølgelig i boksen, og ikke lenge etter stod vannkjelen og putret på brenneren. Ja, det kan altså være lurt å se etter at alt er i orden før man fyrer opp primusen.

I utgangspunktet kan du ikke skyte på noe offentlig eller privat sted utenom jaktsesongen. Da skal all skyting foregå på bane. All skyting er i prinsippet forbudt på, ved eller over offentlig sed, vei eller plass. I jaktsesongen må du ha tillatelse fra grunneier, og offentlig grunn eies av staten, ved Statskog. Ta kontakt med Stavanger og Rogaland Jeger og Fiskerforening. De har øvingsbaner for de fleste typer skyting. Et medlemskap åpner også for gode jakt- og fiskemuligheter til en pris alle har råd til. http://www.srjf.no/leirdue/index.php

Kveis trenger tre stadier for å utvikle seg, og et av disse stadiene er sel. Antar at det ikke er sel i vannene selv om det er måker. Måkene kan spre andre parasitter også, men i sjøen er det kveis som er vanligst. Jeg pleier å kaste ørretslo på land. Da spises det av rev, mink, kråker, ravn etc. Har sett en del ørretslo og hoder i ferskvann som har ligget ganske lenge uten å forsvinne, men jeg er ikke biolog, så jeg er ikke sikker på hva som er best.

Akurat tilbake fra 3 dager i Lyseheiene med barna. Så en død lemmen og den hadde vert døe ganske lenge. Ellers var det veldig lite levende å se. Snakket med noen dansker som hadde sett en levende lemmen. Fikk mange spørsmål fra folk jeg mødte om det gikk å drikke vannet. Jeg har ingen betenkeligheter i dette området. Sørsida av Lysefjorden. Kjærag til Frafjord.

Mange har med et par lette joggesko til bruk når du kommer til veien. Sikkert bedre å gå på slike sko enn på harde fjellsko. Hvis du tenker på å følge kraftlinja fra Fylgjesdalen og ned mot veien som går langs nordsiden av lysefjorden så ville jeg ikke anbefale det. Det er veldig bratt når du kommer på utsiden (sørsiden) av Ramnafjellet og ned mot fjorden. Veien er lagt i den letteste traseen, men du kan kanskje kutte noen svinger når du kommer ut mot Auklend og Tangen. Når du kommer ut til Tjørnastølstjønn så kan du kanskje følge bekken nedover, men det er mye kratt og småskog her så det kan godt hende at det er raskere å gå veien. Du trenger ikke gå til Langevann, men hvis du går fra Øygardstølen og følger løypa ut til Kjerag så kan det fort bli en 5 -6 timers tur. Men selfølgelig trenger du ikke å gå inn til Langevann hvis du bruker telt. Det er ikke vanskelig å finne teltplass i dette området og da sparer du fort noen timer på veien mot Flørli. Jeg har jaktet rype i de dette området i mange år og er relativt godt kjent. Hvis du bruker kartet litt fornuftig og ikke følger den merka løypa slavisk, så kan du også spare deg for noen opp- og nedturer som lett kan virke litt unødvendige. Kanskje du husker det, men det var i dette området at en dansk skoleungdom forsvant for en del år siden. Han ble aldri funnet. Jeg var med og lette i over tre døyn, men desverre uten resultat. Noen av de små vannene som ligger her har er omkranset av bratte stup, og når du titter ned i vannet så ser du bare et sort hull. Ta deg heller et bad i bekken. Men nå får jeg slutte. Skal jeg på tur med mine to sønner. Det blir bare en liten tur for å prøve å stimulere turinteressen deres. Lortabu - Sanvatn - Langevann - Lysebotn. Lykke til med Lysefjorden rundt.

På strekket fra Songedal til Lysebotn kommer du forbi Fyljesdalen og Fyljesdalsvatn. Her er det ei bratt brekke opp til anleggsveien. (Her krasjet et fly under krigen, kanskje verd å ta en titt på minnetavla.) Det kan være kjedelig å gå den asfalterte anleggsveien ned til Lysebotn, men et stykke nede i veien får du mobildekning og da er det mulig å ringe Campingen i Lysebotn og få noen til å hente deg med bil. Du kan også få skyss opp til Øygardsstølen neste dag. Han kjører ikke på taxameter, bare avtal pris på forhånd. Tlf. Lysebotn Turist Camp: 908 32 035 / 994 99 599 E-post: [email protected] Når du begynner å gå langs anleggsveien kan det være lurt å titte litt på utsiden av veien, der det er brattesst. Hvis du er heldig kan det hende at du får se noen flotte eksemplarer av fjellets kanskje vakreste blomst, Fjelldronning. På etappe Langevann Flørli kan det være litt kipt å gå hele veien ned til Flørli, bare for å gå den samme bratte bakken opp igjen neste dag. Hvis du har telt så trenger du jo ikke gjøre dette, men ellers er jo Flørlistølen et alternativ. Snakk med Turistforeningen hvis du vil overnatte på stølen.

De minner meg om en episode hjemme hos oss for lenge lenge siden. Min mor var veldig flink til å lage mat og da jeg var liten var hun ofte ute og kokte mat til brulluper etc. En kveld da min far, som var totalavholdsmann, skulle hente henne hjem fra en slik kokkejobb så ble han nok litt overrasket. I brullupet hadde de servert punch med masse frukt og bær i, og disse bærene spiste kokkene mens de vasket og ryddet etter festen. Resultatet ble at min far, som sikkert ventet å få hjem en trett og utslitt kone, nok fikk seg en liten overraskelse.

Det forklarer jo en hel del.

Ja da vil jeg på nytt slå et slag for engangsgrillen. Innfør minst 50 kroner i pant så gidder folk å ta den med hjem igjen.

Da jeg var ca. 10 år fikk jeg min første laks, eller svidde som vi kaller det når den er under 3kg. Min fars gamle onkel satt ved elva og så når jeg fikk den på og rådet fra ham var at så snart fisken begynner å gi etter og kommer mot land med nesa først så skulle jeg snu ryggen til elva, ta stanga over skulderen og løpe det beste jeg var god for. Dette virket den gangen. Fisken gled på land uten problemer. Denne lærdommen har jeg tatt med meg, ikke bokstavlig, men når jeg lander stor ørret eller laks så utnytter jeg fiskens bevegelser og hvis den kommer inn mot land med nesa først så prøver jeg å trekke så kraftig at den holder denne kursen. Inne ved land forsøker jeg, hvis vannkanten er flat og fin, å trekke fisken opp med nesa først. Mange sier, når du får på stor fisk, at du må holde stana opp. Jeg har også hørt, og ofte praktisert, at hvis du holder stanga lavt, men vinkelrett på fisken så får du samme aksjon fra stanga og mye mer snøre i vannet. Fisken oppfatter da at trusselen kommer fra vannet forran den og ikke fra luften over vannet. Den vil da gå mer i vannet og gjerne mot snøret, mens hvis snøret går skrått oppover så vil også fisken gå mot snøret skrått oppover. Jeg mener at fisken hopper mindre hvis snøret går mer vannrett inn mot land, men jeg har også erfart at fisk med god kondisjon og som lever i bekker og stryk hopper mer enn fisk som er litt slappere og lever i store rolige vann, uansett hvordan du holder stanga. Men uansett, ikke gi fisken slakk. Hvis snøre blir slakkt risikerer du at kroken løsner og fisken "spytter" den ut. Ha bremsen så stram at fisken klarer å trekke ut snøret. Det tapper fisken for krefter. Alternativet kan være at den gjør en brå bevegelse og snøret ryker. Også når den hopper er det viktig å forsøke å holde stramt snøre. Det hindrer fisken i å riste ut kroken.

Korteste vei er å gå fra Botnebakken og opp mot Gryteknuten, men da får du ikke med deg Ulvaskoghytta hvor det er kodested. Dvs. hvis du noterer kontrollkoder så er den første på Ulvaskoghytta. Den vanlige løypa starter nede ved Rv13, like sør for Botnevatnet. Når du har passert Botnevatnet får du Heiatjørna på høyre side, hvis du kommer fra Tau og Jørpeland. Her går du opp mot Hatten og videre inn mot Ulvaskog. Hvis du ikke har lyst til å overnatte på Preikestolhytta så er det vanligvis ikke noe problem å gå forbi Preikestolhytta og videre inn til Bratteli på en dag.