REs

Takker! Llitt lettere å begynne å mekke når man ikke trenger å være redd for å få fjærer og sylindere sprettende i alle retninger.

Min "gamle" hybrid nermer seg faretruende 10 år, men siden alle roterende deler jevnlig er blitt skiftet og resten av sykkelen er sterkt preget av godt vedlikehold, så regner jeg med at den kan vare noen sesonger til. Men dempegaffelen er begynt å knirke litt. Den virker litt treg og jeg har en mistanke om at det kan ha kommet vann ned i den. Siden jeg har planer om å kjøpe meg ny syclocross sykkel til våren så synes jeg det blir litt råflott å spandere ny dempegaffel på den gamle. Nå lurer jeg på om det går å skru denne gamle dempegaffelen fra hverandre og få den sammen igjen uten større problemer. Er det noen som har erfaring med dette.

Hvis den har ligget sammenpresset i lenger tid må du nok regne med at fibrene i isolasjonsmaterialet er noe sammentrykket og deformert. Du kan jo prøve å kjøre den en tur i tørketrommelen. kanskje du får blåst litt nytt liv i isolasjonsmaterialet igjen.

Håper at "eieren" melder seg. Har en mistanke om at det kan være litt vanskelig å få omplassert eksemplarer av denne rasen.

Det sies at det er tåke eller tåke og yr ca. 360 dager i året på toppen av Ben Nevis. Det var det også når jeg var der. da jeg besøkte toppen traff jeg en skotsk turguide som hadde med seg en gruppe engelske skoleungdommer. Alle i like jakker, men ellers var de så typisk engelske som det går an. Jeg hilste, som vi pleier å gjøre her hjemme når vi møter folk i fjellet, og han ville vite hvor jeg kom fra. Han sa at han kunne se at jeg ikke var britisk og at jeg, ut fra klær og sekk, måtte være vandt til fjell og dårlig vær. De fleste andre som var der gikk i lette joggesko og tynne sommerklær. Været var ufyselig på toppen og mens flertallet stod og frøs og delte en sjokolade, satt jeg med gode varme klær og spiste matpakken min og drakk varm te fra termosen. Den skotske guiden kunne fortelle at det hvert år var flere redningsaksjoner her på grunn av at folk skadet seg, ikke alvorlig, men nok til at de ikke kunne komme ned for egen maskin. I slikt vær kan ikke helikopteret fly helt til toppen og da blir det en del ekstra tid før folk får hjelp. Det tar også fort 3 - 4 timer å komme ned for å varsle, og når hjelpen endelig kommer er ofte hypotermien (nedkjølingen) en større trussel enn den opprinnelige skaden. (Det er kanskje noe enklere nå når de aller fleste har mobiltelefoner.) Været på vestkysten av Scotland kan sammenlignes med været på vestkysten av Norge, men kanskje med et par grader varmere gjennomsnittstemperatur. Fort William er en koselig liten by og turen opp til Ben Nevis og ned igjen tar ca. 8 timer, matpause på toppen innkludert. Store deler av turen går på steinete løst underlag og gode fjellsko anbefales. Et besøk kan anbefales på det varmeste.

Kanskje en litt for lokal debatt for dette forumet, men det kunne være interessant å vite hvordan situasjonen er andre steder i landet. En tur rundt Store Stokkavann, like utenfor Stavanger, gir inrykk av at alle som er der hater hverandre. Fotgjengere hater syklister, syklister hater barnevognene, barnevognene hater joggerne, joggerne hater pensjonistene, pensjonistene hater nesten alle og alle hater visst hester som det for ordensskyld er innført forbud mot. Likevel ligger det hauer med hestemøkk langs veien. Jeg sykkler halve Stokkavann på tur til og fra jobb, og har aldri hatt problemer, men jeg ser tydelig at det er mange fotgjengere, ofte eldre folk som skvetter til når de hører klokka på sykkelen min. Andre reagerer ikke i det hele tatt siden de går eller løper med ørene fulle av musikk eller med hodet langt inne i en mobiltelefon. Ingen tenker visst på at veitrafikkloven også gjelder her, og at trafikkreglene sier at kjørende skal kjøre på høyre side av veien og gående skal gå på venstre side. Men enklest er det vel å bruke sunn fornuft og hvis alle kunne ta litt hensyn til hverandre så hadde det kanskje ikke vert noe problem. Men dette er altså resultatet. http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/Vil-ha-fartsgrense-for-syklister-rundt-Store-Stokkavatn-2884793.html

Takk for gode tips. Ja lettvektstur er nok ikke så dumt. Det var en tid da jeg dro på skitur med telt og klarte meg med ca. 15 kg, men nå velger jeg nok både mer utstyr og bedre mat. Gikk en 5 dagers tur fra haukeliseter, for noen år siden, med 22 kg i sekken. dagsetapper på 8 - 10 timer. Litt i meste laget for en kropp på under 70 kg. Det var første gangen jeg fikk problemer med knærne. Jeg har en slik kontorpult som kan heises opp i ståhøyde og nå har jeg fått anbefalt å stå og jobbe på et slikt ballansebrett (vinglebrett). Det skal visst være bra for musklene rundt kneet. Eller vil jeg prøve noen av de tipsene som er kommet her og så får vi se hvordan det går.

Nå er jo ikke dette noe medisinsk forum, men som overskriften antyder så sliter jeg litt med knærne og begynner å bli redd for at det skal kome til å legge en demper på friluftslivet mitt. (Endeligt tebage te fjellsko og sekk igjen og så dette! Nå syns eg pigede atte eg har våre syge nok for ei stunn ) Jeg sykler ganske mye og det går vanligvis helt fint, men etter et par dager med sekk i ulent terreng så begynner spesielt det ene kneet å verke noe helt jæ....... . Det er verst etter at jeg har sittet i ro en stund, men blir litt bedre når det beveges uten belstning. "Sikkert bare betendelse". Legen pøser på med piller uten at det har julpet. Fikk til slutt overtalt ham til å sende meg til "fotografen", og røntkenbildene viste at det var noen løse deler inne i kneet. Sansynligvis noe løs brusk eller noe slikt. Som sakt er jeg nå litt nervøs for friluftslivet i fremtiden, og det hadde vert interessant å høre om det er noen andre som har erfaring med noe lignende. Det er ikke primært medisinske råd jeg trenger, for det har jeg tro på at helsevesenet har nok av, men hvis noen har vert borte i noe tilsvarende så blir spørsmålet: Ble du bra igjen, går det over av seg selv og tar det lang tid? Kanskje det hjelper med slike gåstaver, det har jeg ikke prøvd før?

Jeg mener dette har blitt diskutert før, men ellers passer den fint i en slik litt avlang isboks i plast. Lokket sitter ikke så bra så du bør kanskje sikre det med en strikk eller litt tape. Ellers finnes det forskjellige matbokser med små kroker som holder lokket på plass. Disse burde også egne seg bra.

Mine to sønner, 11 og 16 år har også hatt denne vanen. Eldstemann sov ute på verandaen utenfor loftstua i 2. etg flere somre på rad, men for 6 år siden kjøpte vi nytt hus og da sluttet han. Det nye huset har valmet tak og da blir det ikke slik loftveranda, men en veranda utenfor stua i 2. etg. med stort takutstikk og uten trapp ned til hagen. Det er også en stor terrasse i andre enden av huset, men denne ligger i plan med hagen og virket visst litt mindre trygg. Minstemann på 11 har funnet ut at verandaen utenfor stua egner seg bra til å sove på og jeg har bare spent opp presending mot regnet et par ganger i sommer. Jeg har foreslått telt i hagen, men det var ikke så spennende. Han har også hatt kammerater på overnattingsbesøk på verandaen og det var tydelig at ikke alle hadde like stor erfaring som uteliggere før de kom. En del netter har det blitt, men langt fra 100 som denne gutten i avisoppslaget. Dette kan være en enkel og spennende overnattingsform for barn hvis man ikke har plass til eller ikke orker å styre med telt i hagen.

Naturen går visst i 7 års syklusser så det kan være fare for at sommeren 2012 blir en onsdag.

"Jeg er ikke enig i det du sier, men jeg vil forsvare retten din til å si det". Godt at folk er forskjellige og mener forskjellige ting. Kunsten er jo ofte ment å skulle skape debat og det gjør den jo ganske ofte. Men hva er kunst? Ikke for å starte en kunstdebatt, men bare en liten kommentar. Etter min mening kan kunst deles inn i tre kategorier: Kunst: Et arbeid som krever spesielle kvalifikasjoner og som ikke hvem som helst vil være i stand til å lage. F.eks. Odd Nærdrum, Rafael, Salvador Dali etc etc. (Noen mener jo også et Storm Juliussen er en stor kunstner.) "Kolumbi egg": Noe som hvem som helst kunne ha laget, "men det var jeg som gjorde det". "Keiserens nye klær": Arbeider som kunne vert laget av hvem som helst og som ikke krever verken kvalifikasjoner eller fantasi, men ingen tør å kritisere verket eller påstå at det ikke er kunst, for da blir de bare beskyldt for å være kunskapsløse og ikke ha greie på det som de uttaler seg om. Med fare for å tråkke noen på tærne, men likevel. -En bekjent av meg var en personlig venn av en meget kjent Stavangerkunstner. Denne kunstneren fortalte en gang at han kunne male hva som helst og selge det. Folk kjøpte det uansett og dette gjorde han ofte når han trengte noen ekstra penger. Etterpå satt han og lo av kjøperens kommentarer og forsøk på å forstå bildene hans. En gang i USA fikk noen apekatter i en dyrehage lov til å leke seg med maling og papir. Noen av resultatene ble rammet inn og henft opp på en utstilling. Annerkjente og respekterte kunstkritikkere roste bildene opp i skyene, men når sannheten kom frem ble det nesten søksmål mot utstillerne. Selv kjente jeg en gang en mann som arbeidet som smed på en hærværende plogfabrikk. En dag med litt ekstra fritid sveiste han sammen noen plogdeler til en artig liten skulptur. Denne ble fotografert av hans søster og i løpet va kort tid så var han antatt som utstiller på vestlandsutstillingen. Her ble han stående å prate med to velutdannede og annerkjente kunstnere som roste arbeidet hans opp i skyene. Kreativt, nyskapende og genialt. Men så kom det frem at han ikke hadde kunstutdanning og bare var en vanlig arbeidsmann, og plutselig var ikke arbeidet hans verd en krone. Ja ja, kunst kan være så mangt, men på "Bolten" hører den i hvert fall ikke hjemme.

Det er utrolig hvordan noen mennesker ser på naturen og i noen tilfeller så er visst hva som helt tillatt bare det blir kaldt kunst. Noen ville en gang plassere en stor rød klump oppe i fjellveggen i lysefjorden. Dette ble det heldigvis ingen ting av. Bildet viser denne tingen plassert på Tivolifjellet like ved Hotell Atlantik i Stavanger. Den endte sine dager på en kontorbyggfasade i Forusområdet, og der henger den enda. Menneskefigurer i støpejern plassert på Solastranden. Noen kaller det kunst, jeg kaller det forurensning og et unødvendig inngrep i en ellers perfekt natur. Heldig vis var dette bare en midlertidig installasjon, men det verste var vel da Pia Myrvold dekorerte stranden med plastposer og annet søppel og kaldte det kunst. Heldig vis måtte også hun rydde opp etter seg. Dette skal visst også være kunst, på veien opp til Dalsnuten utenfor Sandnes, men denne installasjonen blir grønn om sommeren og tåler at barn leker i den. Da blir det litt lettere å akseptere synes nå jeg da. http://www.aftenbladet.no/kultur/2008/article629226.ece

Bra jeg ikke var der da det skjedde for da hadde den stakkaren blitt nødt til å spise det som var igjen i boksen.

En rask rundspørring blant bekjente, kollega på jobben og skolebarn ved min sønns skole viser at nesten ingen vet forskjell på bier veps og blomsterfluer. De fleste kjente igjen humla. Mange voksne mente også at bier var et problem om sommeren. De svermet rundt spisebordet når de satt ute og spiste og de surret rundt små barn som spiste is eller andre søte ting. De anså faren for å bli stukket som stor. Sannheten er at de aller fleste aldri får nærkontakt med bier, men veps er et langt større problem. Hvert år dør en til to personer av vepsestikk her i landet, mens dødsfall på grunn av huggormbitt er svært skjeldent. Likevel er folk reddere for huggorm enn for veps. Veps: http://www.norskskadedyrkontroll.as/veps.html Vepsen er et rovinnsekt, bygger bol av papir og spiser stort sett alt den kommer over. Søte ting, kjøtt, fisk og andre innsekter. Andre innsekter blir ofte angrepet i luften, stukket, drept og partert. Deretter tar vepsen offeret med seg tilbake til bolet som mat for seg og avkommet. Vepsen kan stikke så mye den vil. Alle vepser untatt dronnigen dør om høsten. Dronningen overvintrer og starter et nytt bol neste vår. Bier: http://en.wikipedia.org/wiki/Western_honey_bee Bier eller honningbier er små, oftest brune, lever i store samfunn på opp til femti tusen individer, er vegeterianere, bygger ikke bol, men store vokskaker som ofte hjemmes inne i hule trær, husvegger eller bikuber. De lever av pollen og plantenektar som de omdanner til honning. Biene styres av en dronning som bestemmer alt i bisamfunnet. Biens liv går gjennom flere faser. Rett etter fødselen har den noen døgn som ryddebie, så noen døgn som "barnepleier", så noen døyn som vaktbie (militærtjeneste) og til slutt resten av sitt liv som trekkbie (honningsamler). Alle arbeidsbiene er hunnkjønn og har både en far og en mor. Dronene er hannkjønn og er født fra et ubefruktet egg. De har altså ingen far, bare en mor. Litt ut på høsten når det ikke lenger er bruk for dronene til paring av nye dronninger blir alle dronene kastet ut av bikuba for å dø. Det er stort sett bare vaktbiene som stikker og det gjør de kun for å beskytte bikuba. De stikker bare en gang og så dør de. Biene oppsøker ikke frokostbordet eller iskremen din, men konsentrerer seg bare om å finne blomster. De flyr ut og samler nektar helt til vingene er utslitt og da faller de ned og dør. Biene overvintrer i kuba hvor de sitter tett sammen i en klase, spiser honning, eller sukker hvis birøkteren har høstet all honningen, og holder varmen så godt de kan. Hvis det blir for trangt i kuba så tar dronninga med seg ca. halvparten av biene og flyr ut på leting etter et nytt sted å slå seg ned. Da kan du oppleve å finne en stor klase med bier hengende i en busk i hagen.¨Dette kalles sverming. En slik sverm er helt ufarlig siden den ikke har med seg vaktbier. De biene som er igjen i kuba lager seg bare en ny dronning og så er alt som før. Bier kan kanskje sammenlignes med en sau, og vepsen med en ulv. Honningbier finner ikke i naturlig vill tilstand nord for Skagerak. I Norge finnes det også villbier, men disse lever bare enkeltvis og legger ofte eggene sine enkeltvis i huller i jorden. Disse villbiene kan ikke stikke. Humle: http://www.veps-info.no/generelt-om-humler-bombus-sp.html Humla kan vel betegnes som insektverdens bombefly. Stor og tung. Derav navnet "Bombus bombus". Den er vegeterianer og lager bol i hule trær, husvegger eller hull i jorda. De lager en veldig søt honning som i vikingetiden ble brukt til å lage mjød av. Humla er en godmodig skapning som ofte dyrkes frem i fangenskap og brukes til å bestøve grønnsaksplanter i drivhus. Humla lever og overvintrer som vepsen, bortsett fra at den ikke er et rovinnsekt. Humla stikker stort sett bare hvis du begynner å grave i humlebolet. Blomsterfluer: http://no.wikipedia.org/wiki/Blomsterfluer Blomsterfluer er nektarspisende fluer som har fargemønster som minner om veps. Dette er bare kamuflasje. Dette er bare fluer og de kan derfor ikke stikke. En liten leksjon i folkeopplysningens navn for de som hadde tålmodighet nok til å lese hele greia.

Fant ikke innslaget på nettet, men forstår av innleggene at det handlet om innvandrere som lærer om jakt i Norge. Jeg har alltid hevdet at hvis vi skal mene noe med integrering av mennesker fra andre land og kulturer så burde vi lære dem ekte norsk friluftsliv. Her kunne f.eks. speideren gjøre en kjempejobb blant innvandrerbarna, men på grunn av speiderens kristne profil så stenger de elegant døra for de fleste med en annen religion. Når det gjelder jakt så er ikke dette noe særnorsk fenomen. I f.eks. Pakistan, India, Afganistan osv. osv. så har de en like gammel og like utbredt jakttradisjon som vi har, og mange av vår nye landsmenn som kommer tilbake til sine hjemland og viser bilder fra jakt i Norge opplever faktisk at deres landsmenn tror at det er de som har tatt sine jakttradisjoner med seg til Norge. Jeg tok en gang en afrikaner (oppvokst i Italia) med opp til Preikestolen, og det ga meg en venn for livet.

Da jeg var liten fikk jeg ofte høre at hvis jeg rørte fugleegg eller unger så ville ikke fuglemora ha dem lenger. Hvilken mor ville vel forlate ungen sin bare fordi den luktet litt mistenkelig? Sannheten er at fugler som hekker i trær ikke passer like godt på eggene sine som fugler som hekker på bakken. Legger du f.eks. et trosteegg på kanten av reiret så vil trostemora sansynligvis skubbe egget utfor kanten, men hvis du legger et egg ved siden av et andereir så vil andemora forsøke å hente egget inn i reiret igjen. Til og med en pingpongball, eller en eggelignende gjenstand med fine farger, vil høyst sansynlig havne i reiret. Legger du f.eks. et gråmåkeegg like ved siden av et hettemåkereir så vil hettemåken hente egget inn i reiret sitt, og skulle det bli for trangt så vil den prioritere det største egget og gjerne la et av sine egne havne på utsiden. Afrika: Hos strutsen er det hunnen som legger eggene, men hannen som ruger dem ut og passer på ungene. Hvis en struts med en ungeflokk møter en annen struts med sin ungeflokk så vil de to strutsehannene slost om ungene og seierherren tar med seg alle sammen. Det er derfor ikke uvanlig å se struts med en ungeflokk på over 100 kyllinger. Overlevelsesmulighetene er kanskje større i en stor flokk enn i en liten.

Kom over denne utstyrstesten og syntes den kunne være betegnende for mine egne opplevelser med utstyr fra samme butikk. http://www.klikk.no/helse/dinkropp/friluft/article354131.ece

Jeg har kjøpt futeral til alle snellene mine. En liten "veske" til oppbevaring av snelle og ekstraspole. Disse er ofte myke og beskytter ikke snella mot de helt store påkjenningene, men en vanlig plastboks, en matboks eller lignende burde vel gjøre susen. Disse boksene kommer ofte med små klips som holder lokket på plass. Jeg bruker vanlige små plastbokser til det meste. Til og med primusen har jeg plassert i en plastboks.

Visste du at: - Kjøttmeishunnen velger den hannen som er best til å synge og til å forsvare reviret sitt, men parrer seg villig med de fleste hannene i nabolaget. - Sommerfuglen Admiral ruser seg på gjæret nedfallsfrukt og blir så ruset at den nesten ikke klarer å fly. Den kan, i følge diverse literatur i min bokhylle, ikke overvintre i Norge. Jeg fant en gang et eksemplar i en gammel tysk bunker ved Lindesnes, i april, og den hadde overvintret her. Den levde så på mitt gutterom, fóret på honningvann, fra april til slutten av mai da den ble sluppet ut i sommersolen.

Hva med en Wiglo med innertelt fra Bergans? Litt dyr kanskje, men ser ut til å være et veldig bra telt. http://www.bergans.no/produkter/default.asp?page=TeltWiglo&liste=telt_liste&MenyID=136000&ml1=7&t=Telt - Wiglo

Min kjære Bross sonic hybrid nermer seg 10 år og har vert, og er frmdeles, en veldig god sykkel, men ønsket om noe "raskere" har etter vert sneket seg inn, og etter å ha lånt en sykkel fra en kollega på jobben er det klart at en VIPERA Cyclo-Cross har fått plass pøverst på ønskelista. Hadde tenkt å kjøpe en i år, men etter å ha snakket litt privat med en som jobber i sykkelbutikken så ble det klart at det nok kan lønne seg å vente til våren. Til våren kommer de nye 2012 modellene og da sitter ofte butikkene igjen med noen av 2011 modellene. Disse er det da ofte mulig å få kjøpt med en prisreduksjon på mellom 40 og 50%. Men man må spørre etter disse sykklene. De selges ofte til venner og kjente så det kan nok være en fordel med litt "innside information". Dette bare til informasjon for de som måtte tenke på å kjøpe ny sykkel. http://www.spinn.no/newsread/products.aspx?nodeid=5425

Interessant. Så hva gjøres nå da. Finnes det behandling på et så sent stadie eller er det bare å "heve vrakpanten"?

Uken som gikk pluss første halvdel av helgen må vel sies å være et lite plaster på såret etter en ganske våt sommer. Gradestokken krøp over 20 tallet flere steder i distriktet (Rogaland) og i helgen ble det sansynligvis årets siste overnatting ute. Under åpen himmel med en fantastisk stjernehimmel og lyden av brunstig hjort og hubro i bakgrunnen. Det er mye god "valium" i en slik tur selv om ørreten var litt liten. Det eneste negative var vel at minstemann fjernet en flått på låret og i dag var bittstedet rødt og hissig i en diameter av ca. 10 cm. Det får vel bli en telefon til en medisinmann og så får vi se hva som skjer.

Ja ja, det er jo et kjent fenomen at når mann slipper opp for argumenter så blir man enten usaklig eller så angriper man parsonen i stedet for saken. Eller for å bruke fotballspråket: Når man ikke får tak i ballen så tar man spilleren. Men jeg tåler både en trøkk og en sklitakling så det går nok bra.